Min verste båt-tabbe...

[avsluttet]

for en masse år siden lånte jeg min fars båt for å fiske sammen med noen venner. Et par stykker av disse var nederlendere, og ikke vant til fisking. En av disse satt på fordekket, og ropte nervøs. Han hadde fått en stor sei på kroken. Jeg løp frem for å hjelpe til, men snudde med en gang jeg så fisken - måtte ha kleppen! - og løp akterover for å hente den.

 

Det jeg ikke hørte var en livredd nederlender med pipende stemme hadde spurt meg; "is it poison?" Han dro sine konklusjoner da han så meg løpe tilbake for å hente dette våpenet jeg skulle forsvare båtens mannskap med, slik at han heiv fra seg dorga og fikk kastet seg i dekning og reddet livet.

 

jeg lo slik at jeg bare såvidt berget bruk og fisk...

[Kjell E]

Dette skjedde før jeg fikk egen båt, mens jeg ennå bodde og bedrev livskvalitet i fødebyen Bodø. Men det handler om båt, og tabber er der i fleng. Heng med:

 

En kollega hadde kjøpt båt, en Rana 18 foter med ett eller annet rakkelverk hengende på hekken, husker ikke riktig hva sort det var – men tørst var`n.

 

Nok om det, vi snakker om desember. Desember 1984. 4. desember 1984. Får telefon fra kollegaen, en som drev og brøytet på damskipskaien hadde tipset han om at båten var sunket, den lå bare med baugen over vann. Om jeg kunne ta en tur ned i småbåthavna og se etter? Sjølsagt, en hver unnskylding for å komme seg ut, må vite.

 

Småbåthavna den gang var langt fra det den er i dag. Det var lagt ut noen flytebrygger langs moloen, der lå ranværingen i en bås. Her presenterte første problem seg: det jeg ikke visste var at vinterstid var landgangene til flytebryggene fjernet. Denne oppdagelsen gjorde jeg selvsagt etter at jeg hadde sklidd og skøytet meg på glatta utover moloen, det var da som fanden? Mørkt var det og, kunne ikke avgjøre med noen slags sikkerhet om båten fløt, fløt delvis, fløt litt eller ikke i det hele tatt.

 

Okei, snakk med havnevesenet, de har jo kontor i molofoten. De må da kunne hjelpe, kanskje jeg kan få låne en båt hos de? Nånei, men godt råd: ”du finner sikkert en robåt som har årer, bare ta den…” Ja vel, trøstig i vei utover moloen igjen. Nei, skulle du sett… der ligger jo ei kunta. Med årer! (Her må jeg vel forklare hva ei kunta er? Altså, dere har sikkert sett disse små jollene, bygget i tre. De er tverre i begge endene, og jevnt buet i bånn. Ikke antydning til kjøl i mils omkrets. Velter for et godt ord. Også kalt ferge i Gildeskål).

 

Altså, ei kunta. Den lå med en eller annen slags akterfortøyning og en tamp i land. Grei skuring, det er bare å hale den inn, borde og away we are. Trodde jeg. Problem nummer to viser sitt stygge åsikt. Det var fjære sjø. Det nærmeste jeg kom denne fjære sjøen var å stå på en stein, ca meteren (+/- noen cm) over vannflaten. Sa jeg det var fjære sjø? Dere kan tenke dere en stein inni ei havn, som ligger under flomålet? Sleip? Yepp.

 

Men, det skulle ikke være noen hindring, man kan jo ta tyngdekraften til hjelp? Hoppe om bord? Sjølsagt, sjølsagt. Hils pent på problem nummer tre. Kunta ville ikke ligge inntil, djævelskapen drev av. Altså, her måtte man sørge for at tampen ble holdt tott så lenge som overhodet mulig. Tråkke på den, og så hoppe? Jeg tenker vi har løsningen ja.

 

Planen settes ut i livet, tampen under ene foten, og så klar til liftoff. Four – three – ignition sequence started – one – zero – liftoff. Med en vertikal avgang som var jeg ei romferge bar det til værs. Si pent god dag til problem nummer fire. Foten ble nemlig ikke igjen, tampen hadde atter fritt spillerom. Dette er jeg lykkelig uvitende om, enn så lenge. Wohoooooooo (ser ned for å planlegge landingen…….) faaaaaaaaaaaa – intet dekk å lande på! Om det var da jeg bestemte meg for å begynne med luftfart skal jeg la være usagt, men jeg prøvde alle aerodynamiske øvelser known to man for å justere kursen mot oppskytningsrampen. Altså, armer og bein i ville ukoordinerte bevegelser.

 

Jeg oppdaget da hvorfor isbjørn og hvalross har bein der hvor andre hannkjønn ikke har det.

 

Slukøret og våt til skinnet kommer jeg meg på land, sprinter til Volvoen og kjører hjem (heldigvis ikke langt) med full haverdamping, med kun en tanke. Varm dusj! Veldig varm dusj! Lang, veldig varm dusj!

 

Nybadet og i tørt tøy ringer jeg kameraten, sorry Sam, med dette gikk til helsike. Nietski probliemski, kvitrer han, det var nabobåten som hadde sunket! Han fikk et kort liv.

Redigert 10.Januar.2006 av LA3939 (see edit history)

[Erling A]

God historie, den over!

 

Selv hadde jeg min første sesong med egen båt i fjor (-05), og fikk mange gode og nyttige erfaringer. Siden jeg bare er 15, har jeg riktignok ikke så alt for mange fot å holde styr på enda. Men likevel...

 

Iviterte i høst en kamerat ut på en kjapp fisketur. Jeg pakket ved godt mot med meg ekkolodd og diverse andre nyttige saker, og det hele lå an til å bli en strålende ettermiddag. Men da jeg kom ned til havnen var det eneste jeg kunne se en baug som stakk opp fra plassen min! Det hadde regnet kraftig i et par dager, og jeg hadde naturligvis glemt at kranen til selvlensingen ikke stod åpen. Fikk meg en kraftig støkk der, og vi brukte en stund på å få lenset båten. Gudskjelov hadde ikke motoren kommet ordentlig under, så det ble fisketur til slutt.

 

En stund etter dette hadde jeg båten oppe for vask og lignende. Den ble stående en stund, men ble omsider klar for sjøsetting. Vel ute på vannet kom jeg på at det muligens manglet en vesentlig komponent-BUNNPLUGGEN. Men atter en gang hadde jeg flaks, pluggen hang såvidt igjen i skroget slik at det lett lot seg gjøre å skru den ordentlig på plass. Det hele forløp uten vesentlig dramatikk, selv om jeg ble litt nervøs et øyeblikk. Det er en spesiell følelse å kjøre en båt som tar inn vann!

 

Nå gleder jeg meg virkelig til våren.

[Sira]

For endel år siden , før jeg og fruen bestemte oss for å ha saltvann under båten hadde jeg en sjelden daycruiser av merket Fjord 700 med 190 hk under dørken. Vi bor bare et steinkast unna en fin innsjø og var stort sett utpå hver ledige stund. Det var under en av disse fine turene jeg opplevde min største båttabbe. Fruen og datteren skulle på en tur til Østerike så jeg ba med en kamerat ut på en guttetur. Var først på en pub , hvor det ble noen få halvlitere , før vi bestemte oss for å besøke noen andre båtvenner som lå fortøyd på en fin holme. Fikk fortøyd båten og koste oss sammen med de andre.

Utpå kvelden/natten ba jeg kameraten om å hente noe drikkevarer i kjøleboksen som var plassert under kjørestolen. For å komme dit måtte man vippe opp stolen som hadde en lei tendens til å dra med seg gear/gass-spaken i samme slengen. Dette hadde selvfølgelig ikke jeg sagt noe om og man glemmer fort sånn i hyggelig selskap. Utpå natta ville vi dra hjemover og kameraten, som forøvrig er en garvet båtmann og som stort sett er grunnen til at jeg selv er båtgal gjorde seg klar til å dra oss ut med dreggen. Han sto klar på badeplatformen, " fyr opp" sa`n, og dere ser vel kanskje for dere kameraten i det jeg fyrer opp 190 gamper i gear. Han gjorde dobbel salto og ble stående som et spørsmålstegn på halvannen meters dybde. Det var mørkt , han var våt , han var sint, båtfolket lo , jeg var flau . Så moralen blir: Alkohol og båtkjøring hører ikke sammen.

[kapptein]

Vel ute på vannet kom jeg på at det muligens manglet en vesentlig komponent - BUNNPLUGGEN.

Akkurat DEN var det jeg også manglet sist sommer

Hadde lånt en gammel robåt som hadde ligget på land en stund, og var klar over at den var langt fra tett og trutnet. Men jeg rodde og øste og rodde og øste, men lite hjalp det. Jeg satt i vann til opp over anklene - DA først tenkte jeg tanken: er bunnpluggen på plass?

-Neida. Den var ikke en gang om bord.....

[bliss X]

Tar fram denne tabbe tråden igjen. Det sikkert flere enn meg som gjør tabber.

Her kommer årets tabbe:

 

Gikk fra Vasser med destinasjon Strømstad. Nærmet oss innseilingen til Strømstad, og det var på tide å ta ned seil. Rullet inn genoa og skulle starte motor men ... Ikke tegn til liv. Startmotor gikk som den skulle, men motor ville ikke starte. Ikke engang litt hosting var å høre.

 

Forsøkte flere ganger med samme resultat. Hva gjør man i en slik situasjon? Å forsøke å seile helt inn og legge til i Strømstad uten motor var utelukket, og jeg kunne heller ikke komme på andre havner i nærheten som fristet til seiling helt inn.

 

Snudde båten, og rullet ut litt av genoaen igjen for å få en tenkepause.

 

Tok en tur ned i motorrommet, men kunne ikke finne noe unormalt. Hva i all verden kunne problemet være og hva gjør man? Å tilkalle assistanse ble for dumt.

 

Bestemte meg til slutt for å forsøke seile hjem og avbryte hele turen.

 

Etter en times seiling oppdaget jeg plutselig årsaken: Jeg hadde glemt å dytte inn stopp spaken til motoren

[tuffff]

Etter en times seiling oppdaget jeg plutselig årsaken: Jeg hadde glemt å dytte inn stopp spaken til motoren

Hups! Det samme skjedde meg i sommer. Jeg forstod ingenting, men heldigvis så er Gaia den våkne av oss og tok problemet på strak arm, så vi var i gang etter 35 sekunder.

 

mvh tuffff

[SF]

Skiftet diesel filter for litt siden før retur fra helgetur i Hebnes, hadde ca 30nm foran meg så jeg ville ikke gå på det gamle som begynte å krangle litt på vei ut.

 

Luftet dieselsystemet, startet men helt dødt. Klødde meg en del i hode, luftet igjen men fortsatt helt dødt. Tok et raskt overblikk over slanger filter m.m og ganske riktig stoppen stod ute, skudde denne diskret inn (hadde begynt å samle seg litt tilskuere nå) og startet opp motoren som om ingenting var skjedd

Redigert 3.August.2006 av SF (see edit history)

[rogerfo]

En liten men pinlig historie fra sjøsetting av hyttebåten i år. Jeg skulle gjøre alt etter boken og skifte girolje og plugger på Suzukien. Girolje gikk greit men pluggene var verre - jeg fant ikke pluggnøkkel som passet - lette i kjelleren, på låven og i naustet men måtte bare gi opp.

 

Motoren ble montert på båten, batteri og alt annet koblet til og båten i sitt rette element.

 

Men motoren ville ikke starte, choke på og av , mye og lite gass, sjekket dødmannsledningen Hmmm!!! Like før jeg skulle hente frem det Utvidete Ordforrådet kom det forsiktig fra fruen: Husket du på pluggledningene...???

 

Av med deksel - på med pluggledningene.... - og STARTER.

 

Merkelig...

[Bitteliten]

Har vel ikke hatt så mange store tabber, men en tabbe jeg gjorde i sommer som jeg er glad jeg gjorde uten tilskuere er denne:

 

Sjøsatte gummibåten for første gang og satte på vår nyinnkjøpte Yamaha 2,5 hk. Enkelt og greit å sette den på og med yngstemann ombord skulle jeg starte og kjøre en tur i havna. En 1/2 time dro og dro jeg i den snora. Scenene fra Göta Kanal passerte som i revy forbi mine indre øyne, for vi har også stokkender i havna vår. Etter 1/2 time tok jeg opp telefonen for å ringe den he..... forhandleren som hadde solgt meg en forb..... dr..... motor. Da kom jeg på - BENSINKRANA! Bakpå motoren er det en liten spak som man stenger bensintilførselen med. Åpnet den jeg og DA startet motoren på første forsøk

 

Hilsen Bitteliten -fortsatt medlem av SWOYFC

[Suzuki]

Det burde du ha forstått Bitteliten.

En Yamaha starter. Alltid.

 

Suzuki

[Bitteliten]

Nei, ikke når den ikke får bensin

Men får den sine livsnødvendige eliksirdråper da starter den - hver gang

[Skipper Worse]

En Yamaha starter. Alltid.

Korrekt. Som regel på første draget.

 

Anekdote: I 1975 var det en fremmelig 11-åring som sto i butikk og solgte en YAMAHA 5-hester til en lett vimsete middelaldrende dame. Hun kjøpte på den etterttrykkelige forutsetning om at motoren skulle starte på første draget. Hun kom tilbake etter få dager og klaget på at den ikke startet. Den fremmelige 11-åring satte på choken, litt gass og sleit i startsnoren som skulle selveste Fanden holde igjen på innsiden av lokket. Motoren startet med et brøl og røykla hele halve butikken ... Hvorpå fruen uttalte; "Åhh, skal den draes så hardt ...?"

[avmønstret5]

Sommer 1975 - ny fin og grønn kalesje over den nyoppussa sørlandsnekka på 21 fot av ukjent årgang med 4hk Alda - på langfart med unger, katt og kona. Det regnet - første etappe fra Stord til Bergen for å få med resten av flotiljen med. En langsmal 20-tallsbåt. Her sov far krøllet rundt i en bilmotor av merket Ford i motorrommet dvs halve båten. Hvor mor og to barn lå husker jeg ikke for i salongen var det fastmontert 4 busseter. Den tredje båten ,flaggskipet, en tilnærmet normal snekke på ca 28 fot, under bygging. For skipper hadde med seg full verktøykasse og mange finerplater, og det ble saga, hamra og spikra under fart og under land.

Fortalte jeg at det regna? Hele tiden. Vi satte derfor kurs mot Sørlandet for der skulle det vist ikke regne så mye.

Tabbe 1. Grønn kalesje: - Vi ble alle grønn i fjeste, all maten vi spiste var grønn (muggel?) Katta ble sjøsyk og spydde grønt. Vi fisket og spiste grønn pale. Av og til stakk vi hodet ut i regnet for bare å skifte farge.

Tabbe 2. Ser ikke bakover: Nei det var ikke vindu i bak i kalesjen. Vi rusler ut Bømlofjorden, kompisene ligger på min b/b side og vinker muntert til oss. Vinker tilbake. De vinker igjen, vinker tilbake, he he svært så de vinker i dag.

En merkelig lyd som fra et fossefall fyller lufta - og et øredøvende brøl bak, ramler av stolen i forskrekkelsen - og bak - ett fjell av en skibsbaug minst 10000 tonn, med vøringfossen foran.

Jo, det gikk bra, men sjokket var så stort at selv i dag ser jeg like mye bak som fram når jeg er på sjøen

Men vi kom aldri til Sørlandet, heldigvis. Vi kom til Haugesund.

[Taucher]

har fortsatt ikke gått PÅ et skjær, men jeg har hoppet OVER et! jeg var ute og kjørte stedyen en liten tur da det kom noe stort i båtform, med store hekk bølger så jeg så ikke skvalpesjærtet tenkte at jeg skulle hoppe i bølgene hans for å unngå å drukne, så jeg ga på alt båten hadde og hoppet, og så så jeg ned der var et skjær, hjelp , men det gikk greit, for da jeg landet var skjæret bak meg, tror ikke jeg har vært så redd før...

[Fendersjef]

Morsom tråd dette, jeg slenger like godt inn tre historier, da noen av oss drar opp gjennomsnittet for antall tabber. Riktignok er bare to av tabbene mine, mens den tredje er bevitnet på nært hold med en kald i hånda...

 

1: Vi hadde fått ny båt, og som kronen på verket i mine ti år gamle øyne fulgte det med jolle og 4-hesters yamaha. Vidunderet skulle selvsagt testes ut, og motoren startet og gikk som en nysmurt klokke...det varte imidlertid ikke lenge. Jeg padlet de 50 metrene tilbake til land, og sammen med min far startet den og gikk på nytt 50 meter før den stoppet. Dette gjentok seg noen ganger før min far sier: "Bensinkrana er jo igjen!"

"Bensinkran???" Jeg hadde aldri hørt om noe sånt før...

"Ja, denne knotten med en bensinkran på"

"Åja den ja, den har jeg stengt hver gang. Vi skal jo ikke fylle bensin nå!"

 

2: Vi lå i Litauen med marinen, og skulle tømme div slamtanker, spilloljetanker osv. Da Kværner ikke hadde montert gode nok pumper, og vi manglet div ventilhåndtak, hadde vi for lengst sluttet å prøve å få tømt tankene med de dertil uegnede pumpene. Slamsugerbåt var bestilt, mannlokk var demontert, og en av oss hadde tatt med slangen og klatret ned i tørrtank 7, bedre kjent som lille helvete...Vi syntes slangen så litt sovjetisk og gammel ut, flat som den var, men vi hadde skjønt at mye var nedslitt og gammelt i Litauen, så vi regnet med det gikk bra. Ingen på slambåten kunne noe særlig engelsk, men med ivrig gestikulering og fingerspråk blandet med engelsk fikk vi gitt beskjed om at de kunne starte pumpingen. Til slutt kom kapteinen deres på dekk, og sa "no pump!"...Vi sto som spørsmålstegn på dekk, men da vi så på den tidligere omtalte slangen skjønte vi det vi burde skjønt lenge før: Hvordan skulle de få slamsugd en desiliter med en myk slange som ville klappet sammen når de startet pumpene? Svaret: De hadde ikke pumpe, de trodde vi hadde det! Så da lå vi der, to båter med slange mellom, men ingen av oss hadde pumpe...det endte med at de fikk en kasse øl for bryet med å stille opp, en løsning de var svært fornøyd med, da de straks begynte konsumeringen av ølet

 

3: Vi skulle på hyttetur sammen med en kompis, og da vi var rundt 16 alle sammen hadde vel de fleste av oss gitt inntrykk hjemme av at vi ikke kom til å konsumere alkohol. (Regner i dag med at de fleste hjemme skjønte at dette ikke var i nærheten av å være sant). Vi var kommet til hytta i div båter, og hadde kommet et stykke ned i ølbeholdningen da to venninner ankom i seilbåt, med faren til den ene ved roret. Han turte ikke gå helt inn, pga grunt vann, så han som eide hytta tok båten ut for å hente dem. Ansiktsuttrykket til foreldregenerasjonen ombord i seilbåten var ubetalelig da en GH11 med en full 16-åring ombord ankom, tok jentene med bagasje ombord i GH-en, og begynte ferden mot havets bunn! GH-en gikk greit uten bunnplugg så lenge han var alene ombord, men med tre personer ombord + bagasje, var saken en helt annen. I edru tilstand hadde han nok sendt jentene tilbake i seilbåten, men i stedet ga han beskjed om at "Dette går FIIINT!" Da de ankom hytta hadde de vann til over toftene, og seilbåten gikk ut fjorden med to svært så bekymrede foreldre ombord Det hører med til historien at det til dags dato går gjetord om denne festen...

[blueline]

Jeg lurer på når jeg skal slutte å gjøre dumme ting. Var nede i båten i går for å finne ut hvordan jeg skal montere en ankervinsj. Jeg slurva da jeg sikra luka til stuerummet og vips da jeg var nede i rommet kom et vinkast og luka smalt igjen. I cockpiten sto 3 åringen min og gråt jeg var fanget i stuerummet. Etter etpar minutters fumling i mørket med det eneste verktøyet jeg hadde, et nøkkelknippe klarte jeg å få dratt opp låsen og kommet meg ut. Jeg kommer til å montere et håndtak/Større skive på innsiden av låsen slik at den går å åpnes innenifra. Det var faktisk en meget ubehagelig opplevelse både for meg og sønnen min.

[roaldbj]

Jeg har hvert eneste år gjennom mange år gjort store tabber ombord -

 

og er inneforstått med at dette kommer til å vedvare båtlivet ut.

[Kosmix]

Det skulle du filma! :lol:

Sorry, jeg finner sånt morsomt. Ikke bare når det skjer med andre, men når det skjer med meg selv også (men da spesielt i ettertid).

 

I går mista jeg festeklipsen til rorkultforlengeren oppi dreneringshullet i cocpiten, og selvfølgelig kilte den seg fast. Kjipt akkurat der og da, men morsomt i ettertid. ...Her om dagen satt jeg foran pc-en og skulle illustrere hvordan en båt beveget seg i bølgene, og deiset til vinglasset som sto foran meg så det fløy i veggen...

[roaldbj]

Det kan være kostbart når kaffen ender oppå pc-tastaturet.

 

For endel år siden - tror det var omlag 1993 - hadde jeg PC med kartplotter plassert på styrekonsollen i en Scand Baltic uten hard top.

 

Utenfor Koster var det et ganske stort hav. og vi fikk saltvann gjennom kalesjen og noen få "drypp" på PC tastaturret - dermed var den PCen uten videre liv.

[Mouche]

Når, eller hvis, Blucher blir hevet i Drøbaksundet så vil nok spribommen til seilbåten dukke opp! Alltid lurt å feste denne (spribommen) til både seilet og masten før man lar naturkrefene "ta tak"!

 

[Suzuki]

Noen ganger lurer jeg på om den største tabben så langt har vært å kjøpe båt

 

Suzuki

[roaldbj]

Det må i så fall vært tabbe nr 2 etter å ha blitt født.

[TideRace]

"Left to themselves,

things tend to go from bad to worse."

[Gunga Din]

ja mindre eller större tabber gör vi hele livet...........

 

 

häromåret jobbe jag i "maskinrommet" då använder jag ofte mitt sökelys...ger bra lys för arbete o går på 12V....

 

under arbetet så behövde jag vila litt....la undan sökelyset i pentryt...med lampan ner (o på) ......o satte mig i sittbrunn

 

när jag kommer tilbaks så ryker det o oser.......varmen gjorde litt bobbler i benkmaterialet......

 

o varje gang jag ser dessa bobbler blir jag påminnd om denne lille tabbe som kunde blitt stor

 

 

men kul tabber finns det också (när man ikke gjör dom själv ) häromåret skrev noen her på BP

som oxo jobbe i maskin......hur dopapir fra en rulle följde med in i luftintaget på motorn.....husker ikke vem det

var.......men som sagt lite kul när man ikke själv gör det själv