Jump to content

Min verste båt-tabbe...


Batdilla

Recommended Posts

Blant alle trådene her på baatplassen er "Båten min, hvordan er din" en av favorittene. Daglig viser mange at de er både kunnskapsrike og villige til å dele erfaringer med andre. Hva med å dele litt tabber med andre - så kan vi sammen både humre litt av hverandre og kanskje lese litt til ettertanke?

 

Min fartstid er foreløpig begrenset til tiden fra jeg kjøpte min første båt Snømannen den 8. september til den ble satt på land 6. oktober. I løpet av denne tiden rakk jeg vel ikke med de helt store bragder, men her er et par episoder jeg godt kunne vært foruten:

 

På telefonen til Gjensidige når jeg skulle forsikre Snømannen dagen før jeg hentet den:

 

Den hyggelige stemmen i andre enden: Har du hekkaggregat?

Fersk båtkjøper: Huh??

Den hyggelige stemmen i andre enden: Er det hekkaggregat på båten din?

Fersk båtkjøper: Vet ikke - hva er et hekkaggregat...

 

Ikke gjør som båtselger sier!

 

Snømannen er utrustet med smørekopp for smøring av simmerringer rundt akslingen. Selger kunne ikke få sagt mange nok ganger: "- Glem nå ikke å fylle etter smørekoppen - glemmer du det ryker simmerringene og båten tar inn vann. Simmerringene er nettopp skiftet." Selvfølgelig kom jeg ikke til å glemme en slik naturlig ting, "- Hva tar han meg for", tenkte jeg for meg selv. Det er da helt ny motor i båten og det eneste jeg trenger å huske på er å fylle diesel og fylle etter koppen. "- Hvorfor driver han til stadighet og maser om dette?", tenkte jeg for meg selv der jeg trippet og kunne nesten ikke vente på å legge fra kai og ta fatt på hjemturen. Endelig kom øyeblikket og jeg kunne stolt legge ivei på hjemturen. Alt var timet og tilrettelagt. Nærradioen var stillt inn på radioen og fersk suppe stod klar på termosen. Hjemturen? Den gikk bra den. Hadde du ventet noe annet?

 

Tiden gikk og det begynte å nærme seg tid for opplag. Selger var veldig hyggelig og tilbød seg å være med og hjelpe til med vinterkonservering av motoren. Dagen opprant og selger kom. Dørkeplater ble fjernet for å komme til motoren. Jeg kom akkurat tilbake fra vannkanten med ei bøtte med Mjøsvann da selger utbrøt: "- Hvorfor er det så mye vann i kjølsvinet?". Hvorpå jeg satte fra meg bøtta og svarte bastant: "- Det er da ikke mye vann i kjølsvinet!". Selger "forsvant" ned i kjølsvinet og dukket opp igjen med en finger som ikke bare dryppet av vann, det var noen annet på fingeren også... Og det var ikke rester etter ankerdrammen (Hadde det enda vært så vel...). Styrket av beviset på fingeren røsket selgeren av lokket på smørekoppen og tittet deretter oppgitt på meg. "- Hva var det jeg sa?". Jammen, jammen, det er da ikke lenge siden jeg fyllte etter prøvde jeg meg med. Jeg så med en gang at han ikke trodde meg, men faktum er at jeg hadde fyllt etter, men kanskje ikke ofte nok... Så til våren er smørekoppen flyttet fra under dørken til en lett synlig plass ved dashbordet, og i tillegg utført i gjennomsiktig materiale.

 

Sender herved stafettpinnen videre til førstemann som leser denne tråden.  :smiley:

Link to post

Hmm....gikk på grunn en gang. Ved innseilingen til Tregde Feriesenter like øst for Mandal.

 

På vei ut derfra kan man velge flere løp. I det ene løpet kan man velge å gå på venstre eller høyre side av en øy. Høyre side er bred og fin, venstre ville bare en tosk prøve å gå.

 

Jeg gikk venstre.....

 

Det skal sies til mitt forsvar at jeg var ukjent i området og var 100% sikker på at møtende båt var kommet inn den veien jeg gikk ut. Var 16 år og kjørte en 22 fots snekke i ca. 6 knop.

 

Følelse av å se tangen nærme seg, rive gasspaken i fri og så kjenne smellet var ikke helt bra. Ble trukket løs av en båt som kom bak selv om snekken stod godt på høykant.

 

Har hørt av de lokale at jeg ikke er førstemann på der. I sommer så jeg også at noen hadde merket med rød boye, men jeg skjønner ikke helt hva jeg tenkte på som gikk der.

 

Vel, vel...før dere ler må dere huske at det finnes to typer båtfolk:

1. De som har gått på grunn

2. De som skal gå på grunn

 

Båten ble heldigvis ikke mer skadet enn at jeg kjørte på med litt epoxysparkel under kjølen ved neste bunnstoffing. Utrolig hva plast tåler...

Link to post

Hmm.....Hmm.... Holdt også på å gå på grunn ved Tregde Marina der baat-Guru gikk på , klarte heldigvis å stoppe før det smalt. :lol:

 

:cool: Så på min høye hest der jeg satt ved roret på vei inn til Tjømstranda ved Lindesnes (hvor jeg kommer fra) sier jeg til min bedre halvdel at her må mann passe på fordi at det ligger noen steiner her i området.

Jeg hadde ikke mer enn sakt det så smalt  :smash::lol: det kraftig , den 30f store trebåten min reiste seg opp og ristet å skalv , la seg over på siden ca 25% slagside  :lol:

samtidig som den svingte kraftig til styrbord. Med alt hell så red båten seg av steinene , da kom min bedre halvdel opp fra salongen (som hun var så uheldig å bli kastet ned i da det smalt :smash: ) hvor følgende komentar  :smiley: hva i H------ Holder du på med .

Kunne da svare at vi hadde funnet de steinene som vi måtte passe oss for.

Heldig vis gikk det godt med båten , den fikk ikke en skramme  :sleep:.

 

PS: Det gjore heller ikke min bedre halvdel  :wink::lol: :lol:

 

Så moralen må være at det kan skje den beste :smash:

 

M.v.h.

Captain

Link to post

Jeg har flere tabber, men i ånden av tidligere innlegg i tråden her så skal jeg nøye meg med en.

Denne historien begynner året før jeg gjorde min tabbe grande. Vi var to båter nedover svenskekysten og rett utenfor Gøteborg ligger Långedrag det er havnen til GKSS (Gøteborgs Kungliga Segel Selskap). I naturlig linje fra der du kommer nordfra og inn til havnen ligger det to holmer, mellom disse holmene er det noen steiner..................... I hvertfall vi kommer to båter etter hverandre mellom disse holmene og første mann går på noe så jæ........, men vi gikk klar.

Samme sted ett år senere, vi var alene, på vei inn samme sted. Så sier tidl. Admiralinne hvorfor seiler vi her, husker du ikke hva som skjedde ifjor? Svaret var: Slapp av jeg har kontroll for nå ligger vi mye mer midt i sundet så dette går bra, jeg vet hva jeg gjør. Med overlegen mine stevnet jeg frem. Så    Smalt det noe så inn i aller mørkeste Hel..........

Da sa tidligere nevnte Adm. Jeg hørte at du har kontroll ja, tonefallet lå på ca. - 25 gr. C. Det var istapper på alle vokaler.

Da var det at jeg kikket ned i salongen!!! Dørkteppet var mørkt, så jeg sa hold kjeft kjerring, vi tar inn vann, vi lekker. Stupte ned for å sjekke og oppdaget den største av alle katastrofer, det mørke var ikke sjøvann, men skotsk fiiin ankerdram. Det sto en hel liter uåpnet Whisky i salongbordet og den hadde knust. Da gråt nesten skipperen.

Til alt hell så gikk det bra med båt og mannskap etter at ting hadde roet seg, så idag er det en god historie. Forøvrig ble jeg senere fortalt at steinen vi gikk på heter Lindstrøm grundet etter en mann av samme navn. Han gikk på steinen så hardt en gang på 20 tallet, og så hardt at riggen gikk overbord.

Link to post

Ja ja siden alle har eller skal på grunn så er jeg bare nesten.  Jeg har kjørt båt i 30 år på sørlandet men i fjor kjøpte jeg min første båt her oppe i nord, og jeg vil fortelle at det er to forskjellige ting. Den ene er å kose mellom holmer og skjær, opplært fra barnsben av hvor undervannskjær ligger og vant til å lese draft ( som det ble kalt den gangen) MEN som sagt kjøpte min 1 store båt her oppe i Trondheim og skulle kjøre den hjem i totalt ukjent farvann.  Jeg tok med meg en kjentmann som kom med sjøkart og GPS og redningsvest :yesnod:

han navigerte og jeg kjørte.. Skulle inn for å overnatte på Brekstad ( kom fra hitra) Tussemørket hadde senket seg og vi lette etter innkjøringen til havnen som skulle være merket med rødt lys..  Vel springflo og tussemørket gjorde at vi bommet med "en vik"

Kjentmannen og jeg så brenningenen men forstod ikke helt hva det var, han gikk opp på flybrigden for bedre utsyn mens jeg ble sittenede og se..  la over så det holdt( Kjentmannen også fra "toppen") når vi så de stakkars meterene det var igjen før breningene tok oss. :puke:

Vel vi berget og i etterkant er det blitt en morsom historie. og ikke minst om hvem av oss som egentlig berget båten.. :smiley:

Link to post

Tabber til sjøs er har vi vel alle noen av. For min del har jeg jo hatt en del grunnkjenninger opp gjennom tidene uten at det har fått de store følgene.

 

Det mest pinlige for tiden er når jeg skal inn i båsen min i båthavna og ikke treffer riktig. Et lite dunk i den ene utliggeren, båten setter seg på tvers , et dunk i den andre...... og etterhvert er jeg nå greit fortøyd. Jeg tar meg ikke tid til å se hvem som står og ler på andre siden. Prøver heller å gjøre meg så liten som mulig.......

 

Har mer lyst å fortelle om en søndagstur til en kjenning: Han hadde lånt farens daycruiser til en søndagstur med familien. Jentungen på 12 hadde lyst å styre og fikk lov. Pappa holdt seg i nærheten og fulgte med på ekkoloddet. Etterhvert ble det grunnere og grunnere. Veldig mye grunnere og pappa kastet seg over spakene og rev den i revers. Det han plutselig oppdaget var at skjæret var passert uten problem og nå rygget han på det i stedet, med hekkaggregat..... Pappa fortvilte ikke, man er da båtmekaniker og reserve Duo-Prop sett ligger i båten. Det var sommer så han hoppet i sjøen med nødvendig verktøy..... og mobiltelefon av den dyre sorten i baklomma.....

 

Mamma mente at med den timeprisen denne turen kostet, kunne de like godt dra på cruise i Karibien neste gang......  :yesnod:

Link to post

Vel alle sammen, jeg har en til som jeg kom på.

For et par år siden. Jeg var sammen med svigefar som hadde kjøpt seg ny båt og nytt ekkolodd/plotter. Fungerte flott. så fikk jeg overta roret ( Jeg har jo kjørt båt siden jeg var en knyttneve stor) i Trondheimsfjorden.  Jeg kjente ikke fjorden i det hele tatt, og for dere som leste mitt siste innlegg ser dere at jeg er vant til undervannskjær, båer osv..  Vel vi cruset i 10 knop mens jeg fulgte ekkoloddet og det var dypt og fint hele veien. men plutselig hopper ekkoloddet til 1 meter og så null.......   Jeg vrenger båten rundt så både kone, svigerfar og gjester :yesnod: ombord nesten falt overbord.  Svigerfar stormer frem og spurte hva som var galt, og jeg forklarer så godt jeg kunne.   da ler svigerfar godt og lenge  :lol:og kan fortelle meg at ekkoloddet ikke viser dypere en 250 meter.. da går den i null......    litt pinlig spør du meg.. ikke minst etter å ha framstillt meg selv som en dreven båtfører...   :lol:heheh

 

Jaja  man lærer heldigvis så lenge man lever

 

Pjolter

Link to post

I hine haarde dager....

 

Med den først seilbåten var vi innom den nordligste molo-havnen i Larkollen.... Et blikk på kartet før vi gikk ut, - dreier mot nord like utenfor molo-åpningen .- PANG! Båten kneler i bråstoppet med bauen ned... I all verden, her i molo-åpningen - kartet viser alt OK? Bakker og tar svingen noe mere utenom .... PANG! igjen!

 

Da båten ble tatt opp om høsten så jeg to merker i forkant av kjølen ca. 1,2 m dybde.

 

Hva ble man minnet om? Jo kartet viser ikke alt - en fyrstikkbredde i kartet tilsvarer 50 meter i virkeligheten. Dernest: Husk at de som passerer ut og inn slike steder "hver dag" trenger ikke noen stake som viser hindringen! :yesnod:

 

Kanskje også noe å tenke på når man får seg en kartplotter "og kan zoome inn på den minste detalj..."?

 

Mvh Jan

Link to post

Hadde denne historien på gamle Båtplassen i fjor vår, men kan gjenta den her dette var i hvertfall en grusom opplevelse:

 

Satte inn helt ny motor i vinter, Forventningen var stor ved sjøsetting, alt fungerte perfekt på de første prøveturene.

Etter 8 timers kjøring fant jeg en liten disel lekasje fra filteret, ingen stor sak. Tetter lekasjen og tar med dassrullen for å tørke grundig rent mens motoren går på tomgang, ser etter så alt er tett. Da skjer det, enden på dassrullen forsvinner inn i innsuget på motoren, diseldyret forsyner seg grådig av papiret harker og hoster og stopper. Hva nå, hvit i ansiktet og tørr i halsen tenker jeg på krokete ventiler og hull i stempler.

Fatter etter en stund håp om at dette kansje har gått bra, demonterer toppdeksel og innsug, fjerner en halv dassrull rundt ventil stenger ca 3timers arbeid. Monterer sammen og ber til de høyere makter om at dette må gå bra. Motoren starter på første forsøk og går som en klokke- Etter dette ser en veldig lyst på livet og satser på flott problemfri båtsesong. Ses på fjorden.

 

 

Grøsser på ryggen enda etter den opplevelsen.

Link to post

Til Brumle..   Hadde det vært meg hadde jeg nok drevet til sjøs enda..  :smiley:  Er vel omtrent like motorkyndig som katta mi som døde for 10 år siden

 

Skal snart skifte olje (Og filter da)og diesel filter men har ingen peiling hvor pumpa er som skal pumpe opp oljen,.,.2704 motor.  og jeg vet det er en pumpe der..jeg finner den nok når jeg begynner å lete tenker jeg  hehe :yesnod:

Link to post

Husker for ikke så veldig lenge siden,da jeg som landkrabbe i alle år kjøpte min første båt..en 18 foter med påhenger.Gleden var stor da jeg og min fam..pakka sammen mat og solkrem..etc.for å nyte skjærgårdens gleder..vi kjørte ut..men skjønte etterhvert at det ikke var såå lett å få parkert denne tuppevaredingsen inn mellom båter og holmer..ikke var det bremser ikke var det hanbrekk :smiley:..skjønner?var fersk ja..endte til slutt ganske nær båtplassen vår der ingen andre båter lå,og ingen som så oss når jeg endelig fikk manuverert inn til ett lite svaberg som ikke akkurat er mest besøkt..vi var ihvertfall i godt humør...så var det å fortøye da!!!fikk da bindt ett tau i land..tok tak i paraplydreggen,slo den ut,den lå oppå kveilen av tau med en kjetting på toppen,tenkte at her var det best å få kasta den laaangt til havs,tok sats og heeiv til..deeer forsvant den,som ett prsjektil,dreggen,kjettingen,men ikke noe tau!!!!!!!!ler..kom tilfeldigvis ei snekke forbi,da det kom en kald komentar,at har du flere dregger er det like godt han fikk den istedet for å hive de til sjøs!!ungene og kona hadde fått latterkrampe for lengst og var ikke til stor hjelp..for stakkars far :yesnod:....Ingen stor sak dette ,men vi har ledd mye av det..uansett vi fikk mersmak på båtliv og det gikk bedre og bedre..så når vi nå ser noen som knoter litt,skjønner vi hvilken stress situasjon det kan medføre..viktigste av alt GODT HUMØR

Link to post

Hei.

 

Som fersk båteier skulle jeg fortøye langs en "fjellside". Hadde hørt at en skulle fortøye "for storm", så jeg satte igang med alt jeg hadde lest, spring, brest osv. osv. osv selv om jeg lå i fullstendig skjermet farvann.

 

Etter siste "knuten" reiste jeg meg stolt opp og beskuet verket. Da kom det fra nabobåten: "Så du er ferdig med å BINDE FAST båten nå?

 

Lars H.

Link to post

Det er oppbyggende lese om andres tabber. Jeg vet jeg kommer til å gjøre mange selv, men da er jeg ihvertfall ikke alene.

 

Jeg gikk  på en skikkelig smell da jeg var 16-17 år. Jeg og en kompis var ute med en nyervervet GH14 m/ 15hk Yamaha. Vi kjørte rundt i Vauerkilen på Hvaler en fredag kveld da vi la merke til et festlig lag på en holme. De fleste på holmen virket ganske beruset, og det virket som de på død og liv ville ha kontakt med oss der vi føyk forbi i anslagsvis 18 knop.

"Jeg gidder ikke å være taxibåt for fulle folk" husker jeg at jeg tenkte. 1 sekund senere smalt vi rett på et undervannsskjær som jeg aldri har sett i noe kart, og som heller ikke er merket. Følelsen var omtrent som å kjøre på en flytemine (av den store runde sorten, men pigger som stikker ut). Yamahaen ble "bøyd", men merkelig nok ikke ødelagt viste det seg senere. Vi rodde bort til holmen med de fulle folkene, som kunne opplyse oss om at de hadde forsøkt å varsle oss om skjæret...

 

Denne episoden er den mest lærerike jeg har hatt på sjøen.

 

 

PS

Hvis noen skulle rote seg inn i Vauverkilen (det er veldig fint der, men ankomsten fra vest er for grunn for store båter. fra nord går det ihvertfall greit med opptil 25 fot) er det altså et umerket skjær med følgende posisjon:59° 6,211' 10° 51,387'.

Link to post

Om dette er min verste vet jeg ikke, det har jo blitt noen tabber i løpet av 30 år i båt, men den dras frem av alle de andre når vi mimrer om tidligere turer:

Det hendte i ferien, vi var 3 båter i følge og lette etter en grei plass å legge til for kvelden.

Men det var  relativt sent på ettermiddagen, i fellesferien, på Sørlandet så mange av favoritt plassene i området var opptatt. I tillegg sto solgangsbrisen ganske stiv, dette begrenset mulige plasser ytterligere. Vi var ’lederbåt’ og skulle finne plass (stikker dypest), men etter at mine utpekte mulige fortøyningsplasser 3 ganger ble forkastet av fruene i kameratbåtene begynte min tålmodighet å bli tynnslitt.  

Vi nærmet oss en ny odde som var sånn passe, greit mht. vind og ankringsdybde men jeg skjønte at fruene, både min og de andres ikke syntes landforholdene var helt etter deres ønske. Men jeg visste at etter denne odden var det ikke mange muligheter. I tillegg var jeg alvorlig sulten og passe trøtt, både fordi det ble lite søvn natten før (en god bok) og fordi dagens rortørn ble lenger en vanlig, hverken poden eller fruen ’gadd’ å løse av.  

Så tenningspunktet mitt var nok mye lavere enn vanlig i det jeg begynte å sige inn mot land, bestemt for ”her blir det, uansett”. Imens hadde ungene (3 stykk på 4, 9 og 12) startet en voldsom krangel nedenunder, masse skrik og skrål som (i mine ører) hørtes over hele bukta .

Poden overhører overlegent mine anmodninger om komme opp å gi en hånd, mye gøyer å tyne sine småsøstre, til høylytte protester fra dem,  så etter at ankeret med kjetting er droppet (for hånd) eksplodere jeg, dundrer nedenunder og kommanderer brølende ungeflokken til å holde kjeft, styrter opp for å slå bakk, kaster meg over kjettingen før alle 30m er rast ut og får etter at skuta ligger rolig beskjed fra fruen som hele tiden har sittet forut og nå står helt i vannkanten på det glatte svaberget og tviholder i rekka at ”Jeg glemte fortøyningstauet”.

Min ekplosjon antennes igjen ”forbanka kjerring” osv. tenker jeg, gjør fast kjettingen, triver en fortøyningstamp, styrter opp av cocpiten for å redde kjerringa, trør litt feil og går rett på sjøen.

Dukker omsider opp, passende avkjølt, med brillene i den ene handa og blir møtt med gapskratt fra ”kjerringa”, alle i kameratbåtene, alle andre i bukta som bivånet opptrinnet samt egne unger som på dette tidspunkt turte å tusle ut for å se hva som plasket så kraftig. Minste jenta avslutter det hele med ”Pappa, du mista capsen” og peker på den blå capsen som nå holder på å forsvinne i dypet.

Resten av kvelden ble riktig hyggelig. :cheers:

Link to post

Jeg er litt usikker på hva min verste båt-tabbe er, men en av dem er denne: Jeg var 20år og hadde vært ute med en GH 14 med 15 hk påhenger og skulle kjøre inn og fortøye i båsen(flytebrygge). Jeg hadde ikke rattstyring og styrte med motoren. Motoren var en ny Yahama som gikk rolig og fint på tomgang. Jeg pleide derfor å hå ha den i gir på tomgang til jeg hadde fortøyd. Da jeg skulle reise meg opp og gå foran å ta i mot(jeg hadde tatt av meg snora fra dødsmannsknappen for å kunne gå frem i båten) var jeg antagelig litt ustø og hva skjer? Jeg holdt i det jeg hadde og det var rorkulten på motoren. Dermed vred jeg gassen i bånn og båten skjøt fart rett frem, mens jeg falt bak og i sjøen. Da jeg stakk hodet opp av vannet sto båten halveis opp på brygga og gikk på full gass. Jeg svømte bort og slo av motoren. Skyndte meg å løfte båten ned igjen og kikket meg rundt. Jeg var glad ingen hadde sett meg. Skadene på båten var små. Lærdom: Det er når man slurver og er sløv at tabbene kommer.

Link to post


Brumle: Da skjer det, enden på dassrullen forsvinner inn i innsuget på motoren, diseldyret forsyner seg grådig av papiret harker og hoster...............

 

!!!:lol: !!!

 

Denne strengen fortjener å komme på topp igjen, selv om mitt bidrag blir beskjedent i forhold til Brumle og for så vidt Rolfs, som fikk meg til å brøle av latter til tårene rant !! Kan levende se for meg ansiktsutrykket når dassrullen begynner å opparbeide speed og ......:lol: Og "kokeover" følelsen til Rolf er vel noe de fleste kan kjenne seg igjen i  :wink:

 

Husker jeg gikk og kjøpte båtsportkart over Arendal når jeg fikk meg båt der, og studerte flittig på kveldstid for å bli sånn noenlunde kjent i området. For, som jeg tidligere hadde sagt til en venn derfra, "åssen i allverden dere finner frem rundtomkring her ute på sjøen, det er jo ingen skilt ?" Så etter en del memoering av kartene, finner jeg noen fine fiskesymboler, og sier til den samme vennen at det var noen aldeles kjekke kart jeg hadde fått tak i, hvor tilmed de gode fiskeplassene i området var avmerket ! Dette frembrakte naturligvis voldsom latter hos de blide sørlendinger, at joda, oppdretts mærer er fine å fiske i de.........

 

Få flere bidrag her, beste tråden jeg har sett her inne på lenge ! :cheers:

 

:confused:

Link to post

Jeg slenger innpå et lite bidrag til - for å løfte tråden til forsiden igjen. Håper det kommer flere bidrag alá Brumle's. Det er ikke ofte jeg ler høyt når jeg er alene, men det var ikke noe vanskelig da jeg begynte å lese om dieseldyret som forsyner seg grådig av papiret.... Flere andre bidrag er også skikkelige klassikere. Grunnet min korte fartstid er min tabbesamling forholdsvis liten - får heller komme sterkere tilbake til høsten. Er både distre og glemsom så jeg tror ikke det blir noe problem...

 

Alle tau har 2 ender...

 

Dette hendte på første turen med Sjømannen etter at den var brakt hjem. Batdillerinnen stod ved roret mens jeg var høyt og lavt for å teste ulike finesser og få litt oversikt over skuta.

 

Etter hvert kom jeg ikke på mer å teste. Hmmm... Jo! Dreggen har jeg ikke testet ennå. Hvorpå Batdilla hev seg oppå dekket akterut for å sjekke ut paraplydreggen...

 

Ved siden av badetrappa sitter det montert en sylindrisk beholder hvor dreggen er stappet nedi. Rundt og under dreggen var det surret kjetting og tau som var festet i dreggen. Jeg tok tak og begynte å løfte dreggen opp av beholderen. @!xw*! Det var da som sva.. hvor tung den var da!. Lykkelig over å endelig ha fått den ut, slengte jeg hele greia på sjøen for å se om den nådde bunnen. Ekkoloddet viste at det var temmelig dypt der vi var, så jeg hadde ikke store forhåpninger om at den ville nå bunnen.

 

Svish - slusssshh! låt det mens den forsvant nedover i en rasende fart. Fornøyd med meg selv tittet jeg litt rundt meg for å se hvor dreggen var festet. Hmm - kan ikke huske å ha sett at den er festet noe som helst sted, tenkte jeg for meg selv. Slusssh! ÅH DÆV.! - Den er ikke festet! Samtidig fikk jeg se enden av tauet som var festet til kjettingen i dreggen. Da var det igjen anslagsvis en meter før alt forsvant nedi dypet.  :eek:

 

Jeg snappet etter tauet og fikk tak i det når det lå igjen om lag 15 cm på dekket. Og gjett om det var en som holdt på å miste balansen og bli med dreggen nedover! Det gikk akkurat på håret. Lesson learned: Selv om alle tau kan festes i begge ender, er det ikke dermed sagt at de er det...

 

Høres dette kjent ut, Jan?

 

Takker alle som har delt sine erfaringer så langt og oppfordrer flere til å dele sine 'erfaringer'!

Link to post

Hei alle sammen!

Etter å ha kost meg med å lest andres tabber og lest dem høyt for kona,(som på sin side heller vil ha steike fine gardiner og duker i båten istedet for flotørbryter på lensepumpa)

sier plutselig: Sitt ikke der å le, fortell heller om da vi dreit skikkelig på draget.....

 

:lol: Ok. Det var slik:

Etter å ha kavet å plundret med å få skiftet den pluttselig så oljetom-kjørte blokka på B-20`n

i balja, ventet en sårt etterlengtet sjøsetting.

Dette var da fortalt til omtrent alt som kan krype å gå i Måløy.

Spesielt til de som på en skyfri og varm maidag som gjerne setter seg på uteresturangen for å ta seg en "duggfrisk" en.

Ble i ettertid fortalt at det summet rundt på bordene som en bisverm: "nå kommer snart Roger`n og kona i fullt pådrag forbi her å smiler og vinker" og "skal bli kjekt å se om han har fått til den derre gamle dritten av en Amasonmotor" osv.

:lol: :lol: :eek: Slik følte jeg meg da vi ga full throttle for å ha toppfart forbi resturangen!!

Det som deretter hendte vil jeg som mange andre helst glemme.

Motoren gikk på sine 5100rpm, og vi hadde i overkant av 20 knop,

hvorpå motoren RETT UTENFOR resturangen gikk over fra å si Rrrrrrrrrrrrrrrrr,

til noe i denne dur: Rrrrrrrrrrrrr--------BBBBBBåååååååååå.........

For senere å ikke gi fra seg en eneste lyd...

Reiv opp motorlokket for så å bli møtt av en sky som tåkela "halve" havna!

Og et motorrom med vannstand på nesten en meter!!!

Heldigvis var vi såpass langt fra land at vi ikke hørte en eneste komentar..

Men har hørt mange i senere tid. Årsaken derimot var: Man må flytte temperaturføleren frem på motoren ved marinisering og sjøvannskjøling på B-20.

Det gamle hullet blendes med en plugg som har samme gjengene som i hullet.......

 

Mvh Roger

 

 

 

Link to post

Jeg får prøve meg jeg også, dog på vegne av min sønn.

 

Guttungen var vel 8 år gammel, og vi hadde kjøpt den berømmelige Zodiacen som alle barn ønsker seg. Min datter på 13, hennes veninnde og guttungen skulle ta jolla inn til land å kjøpe is, gutten var skipper og visst det meste, stolt som en hane på den aller første turen, og avgårde dro de.  Etter 20 - 30 meter gikk det opp for han at han hadde glemt penger, så de returnerte til snekka, la pent til, jentene fikk beskjed om å holde båten, og gutten nermest stupte inn i akterkabinen for å hente penger.  Etter litt leting kom han for full maskin ut igjen, ropte "ha det" idet han slang seg over rekka på snekka og ned i ....  Da oppdaget han at jentene hadde flyttet jolla 2 meter fremover......

Link to post

Kom på enda en jeg da. Selv om det var kona mi og ikke meg ( men det er jo jeg som har lært henne opp så da så ) ( lurer på hvorfor det er bare jeg som skriver inn flere ganger heheheh :smiley: kan det være at jeg har mange flere tabber å skrive om kanskje?)

Vel min kone skulle ut å hente min svigerfar som skulle komme å besøke oss på hytta på sørlandet.  der har vi en liten GH14 med en 35 HK på med fjerstyring og el tenning.

Kona hadde kjørt båten en god del den sommeren og følte seg ganske trygg på farkosten.

På fjernkontrollen er den en spake innenfor gasshåntaket som vi bruker avogtil for å legge litt høyere turtall så lenge motoren står i fri.   Denne ha en sperre som gjør at man ikke kan dra ned gassen mens denne er i bruk..  Vel det hadde seg slik at denne sperren ikke virket lengre.  Vel kona hentet svigerfar alene og kom utover til øya i god fart , rundt 25 knop og slik vi pleier å gjøre siden vi er så kjent der kom hun inn mellom skjærne.  Vel gassen hang seg opp og der kommer hun da for full fart inn i mot brygga.  Svigerfar ( som forøvrig har jobbet på sjøen for ca 100 år siden) sitter med ryggen mot brygga og aner fred og ingen fare.. Kona drar og drar i spaken men det hjelper ingen ting.. vel . det ender med at hun tar ut nøkklen  ( snarrådig) og båten "legger" seg rimelig fort ned i vannet med svigerfar som selvfølgelig ramler ned i båten med et brak..  Vel.. alt gikk jo bra. og kona fortalte etterpå at hun var glad svigerfar var med, for han var jo vant til å være på sjøen og kunne trø til hvis det ble noen krise.. hvorpå svigerfar svarer:  Jeg??  jeg har jo aldri brukt eller vært i en slik båt før---- :lol:

Det hører med til historien at kona dro ut med båten igjen et par dager senere for å være sikker på at hun ikke fikk skrekken....

 

 

Pjolter

Link to post

hehe....ble stående med gasshåndtaket i neven en gang jeg! GH 14 med 9.9 tohatsu og rattstyring.Gasspake var nylig montert av verksted, men fjortisen som hadde gjort jobben hadde selvsagt glemt å teite umbracoskruen som holder selve gasshåndtaket fast i gassmekanismen.

 

 

Følte meg rimelig dum når jeg var på vei inn et trangt sund, skulle slakke av og plutsellig stod med hele saken i neven  :smiley:

Link to post

Hei.

 

Får vel komme med en historie til jeg og da. Det var tid for sjøsetting og Trudelutt var allerede låret ned langs bryggen og godt fortøyd. Stedet er ved utløpet av Hølen elven i Son, og jeg lå med baugen mot strømme som var ganske stri.

 

Planen var å løsne fortøyingen fremme slik at forskipet svingte ut og videre i strømretningen før jeg løsnnet akterfortøyningen og kunne gi gass for å komme meg ut og forbi de utstikkende flytebryggene, se bildet under, båten merket med rødt.

 

Vel, så langt gikk alt etter planen. Med alle fortøyninger kastet, hev jeg meg på ratt og gass. Men uansett hvor mye jeg svingte eller ga gass skjedde ingenting (bortsett fra motorbrølet). Dermed gikk det sideveis mot nærmeste flytebrygge.

 

Det gikk imidlertid bra, hadde fendere ute og båtshaken klar. Men tørr i munnen ble jeg da! Hva som hadde hendt? Jo under den siste inspeksjonen av motor hadde jeg sparket løs splinten som fester gassoverføringen til gearkassen. Og med motoren i fri er ikke Trudelutt lett å manøvrere.  :smiley:

 

Lars H.

(som har fått eget domene for hjemmesidene,

http://trudelutt.com)

 

Bilde

Link to post

Skal jeg driste meg til å fortelle en historie eller to? Småtabber gjør jeg hele tiden, men det er sikkert ikke så mange som legger merke til det.

 

Men det var altså det at det er to typer båtfolk - de som har gått på grunn og de som skal gå på grunn. Jeg har egentlig tilhørt den første kategorien hele tiden. For min første båt Hannah I var bare én dag gammel i juni 1996 da min gode venn Dagfinn skulle være kjentmann og vise meg rundt i Kragerøskjærgården. Vi hadde vært innom Skutevikskilen og skulle i retning Kragerø da vi forvillet oss inn i området mellom Gumøy og Oterøy. Farvannet er veldig urent, og med 150 år gamle kartmålinger blir det ikke bedre. Vi trodde vi var gjennom det verste, og Dagfinn akkurat tilbake fra utkikken i baugen da det smalt.... Heldigvis hørtes det verre ut enn det var, farten var bare 2-3 knop og jeg fant aldri noen skade. Tanken på å fumle seg tilbake den veien vi hadde kommet var ikke fristende, men fortsette torde vi ikke. Så kom "redningen" i form av en taxi-båt i 30 knop. Vi var raske med å legge oss rett bak, midt i kjølvannsstripen, så jeg vet de finnes en led gjennom området, men har aldri turt å gå der siden.

 

Dagfinn og jeg er fortsatt gode venner, og det bringer meg til den egentlige historien. Det er sommeren 2001, og båten er Hannah II. Ikke én dag gammel, men i det minste i sin første sesong med oss. Dagfinn og jeg har som regel en tur eller to i løpet av sommeren hvor vi "går opp" nye leder. Vi har gjerne lest, hørt om eller sett et fint område, studerer kartet og farvannsbeskrivelser, og så legger vi avgårde. På de vanskelige stedene har Dagfinn sin plass i baugen, og vi sniker oss frem, forsiktig, gjerne bare på en motor - det er så vidt vi har styringsfart. På den måten har vi funnet mange fine steder som venner senere får gleden av å oppleve når de besøker oss.

 

Tidligere på sommeren hadde vi gått opp leden mellom Oterøy og Røssholmen, på vei SV-over mot Schweigaardsholmen. Et veldig idyllisk område, men grunt mange steder, og en privat "stake" (dunk) som det ikke er godt å vite hvordan man skal passere. Men leden var "memorert" i hjernebarken, og allerede gått 2-3 ganger da min båtvante svoger m/familie skulle være med. Før vi kom til det trangeste omårdet passerte vi en Windy 40 Bora, som kort etter tok oss igjen og passerte oss i relativt god fart. Går dette bra, tenkte jeg og forsøkte å varsle vedkommende om at her var det grunt. Men han var tydeligvis langt bedre kjent enn oss, og dro etter hvert i fra. Går han over går også vi over, tenkte jeg, og fulgte litt dårligere med enn jeg burde. Og så var jo også vi kjent her....

 

Da vi nærmet oss Schweigaardsholmen så vi en utenlandsk seilbåt som var i ferd med å drive på en stor grunne. Båtfolk på land stod og ropte og forsøkte å veilede seileren ut i trygt farvann. Dette var jo spennende, og jeg måtte følge med. Det var da det skjedde. Mens den store Windyen foran gikk der han skulle gå, drev vi litt for langt mot babord, og traff den ene store steinen som ligger på 0,5m. Det smalt ikke direkte, og farten var ikke stor. Men jeg kommer aldri til å glemme den rumlende lyden samtidig som hele baugen reiste seg.

 

Instinktivt dro jeg motorene i revers, og vi gled av steinen. Nå hadde jeg gjort det store, tenkte jeg, og stormet ned i kabinen, rev opp luka foran for så se etter lekkasje. men der var det like tørt som det alltid har vært. Etter hvert fikk vi roet oss, og jeg skjønte at det neppe var noen stor skade. Tiden var inne til å se seg rundt - hadde noen sett fadesen? Med 10-15 båter fortøyd i uthavnen var nok seansen ikke gått upåaktet hen, men vi hørte ingen si noe.

 

Noe slukøret, og med selvtilliten redusert noen hakk gikk vi konsentrert og forsiktig videre på innsiden av Schweigaardsholmen, og fortsatte leden inn mot Kragerø.

 

Historien fikk heldigvis en lykkelig slutt. Da jeg dagen etter fikk løftet båten på land hos Sandtangen i Kilsfjorden fant vi ikke en skramme. Forstå det den som kan.

:wink:

Link to post

Dette er ikke min værste båt-tabbe men jeg har en misstanke om at det kan være en annens værste eller flaueste..

 

Vi hadde vært innom Sandefjord og tanket opp kjøleskapet og drivstofftanken. Vi gikk utover igjen langs med Granholmen. Når man kommer ut av "tranga" ytterst i granholmsundet er det et umerket skjær rett på innsiden. Har kjørt her mange ganger og kjenner godt til dette skjæret. Men det gjorde tydligvis ikke en familie på 5 i en Baltic bak meg som kom i 7-8 knop. Så tidlig at de kom til å gå på.. Jeg fløytet med hornet og alle som var ombord i vår båt vinket og skrek. Familien i baltic'n reiste seg opp og kikket på oss over alle tumultene. De så oss stå å vinke og skrike og skjønte sikkert ingen ting..... Så de vinket rolig, nesten kongelig tilbake og satte seg rolig ned.. også.. PANG !!! Der gikk dem på skjæret så ølbokser, kaffekannene og smukkene sprutet.

 

Snudde så og spurte dem hvordan det gikk og om han tok inn vann. Men han ble så flau at han bare kikket ned mens han sa at dette gikk greit.

 

Så hvis dere kjører i ukjent farvann i sommer og en annen båt står å hoier og skriker så stopp båten og se på draftet en gang til. Det kan hende at det ikke bare er "gærninger" på tur.

Link to post

Viktigheten av dødmannsline !

 

Siden veteranene har smelt til med ihvertfall 2 hver her så får jeg komme med en til jeg og da... Den sitter dypt, det var rimelig flaut :smiley:

 

Flott sommerdag, og jeg tauer en kompis i en "tube", en slik taubar badering, etter jolla. Nå var jolla med 40hk, som oppførte seg slik at de første 5 millimeterene på gassen var rimelig bra pådrag, og treg styrekabel..... Det gikk tøft for seg, vi var tross alt voksne karer, og fart og spenning gikk vi ikke til siden for. Etter en god yttersving med tilhørende fart og sprett blir det selvfølgelig slakk på tauelina, som jeg skulle stramme opp, det var bare det at jeg ikke hadde fått rettet opp svingen, og gassen kom litt for fort. Så når lina strammet seg sto jolla nesten på høykant, og ut skjøt det et prosjektil og havnet i sjøen 5-6 meter bortenfor. Prosjektilet var meg, og dødmanslina, som ikke var festet til hånda, var igjen ombord....

 

Heldigvis hadde jeg hånda på gassspaken, så idet jeg forsvant overbord holdt jeg meg i denne med det resultat at jeg dro den i fri. En lynrask svømmetur, og rett til land med en kompis som ikke lenger satt, men lå, tvekroket dobbelt av latter i tuben. :wink:

 

Morsomt idag, men jeg fryser ennå litt på ryggen over hva som kunne ha skjedd om jeg ikke fikk dratt den i fri. Idag bruker jeg dødmannslina i jolle gitt...

Link to post

Create an account or sign in to comment

For Norwegians: Hvis du leser dette så er engelsk forumspråk aktivt, du kan endre dette til norsk med "System Language" knappen nederst på alle sider

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...