Optimal langtur seilbåt for jorda rundt - utstyr, tips, diskusjon, og reiseskildringer på turen

[Krimart]

SVinge innom ja - det er jo ikke så langt fra Falkelandsøyene - vil du anslå tur retur distansen ?

 

Avstand Falklandsøyene - Sør-Georgia er ca 800 Nm (Stanley - Gryteviken) så det tar vel noen dager å "svinge innom".

[Fiskmåsen]

Avstand Falklandsøyene - Sør-Georgia er ca 800 Nm (Stanley - Gryteviken) så det tar vel noen dager å "svinge innom".

Skal du innom Sør-Georgia kanskje denne passer bedre. Hardhudet!!

 

http://www.knapemarin.se/boatlist_details.asp?BoatId=2939&Boatname=L%E5ngedrag+45+%2D+St%E5l

[tuffff]

He, he.... du kan låne draft av meg

Jeg har draftet over Sør-Georgia etter "Massa" Bøe, som bestyrte slappen i Grytviken i 25-30 år.

 

mvh tuffff

Redigert 21.Desember.2010 av tuffff (see edit history)

[Bitteliten]

Jolle er et ganske interessant tema pålangtur. At man trenger det er utvilsomt for man ligger mye på svai. Men spørsmålet er hva som er OK å ha med. Jeg tenker på å ha faste daviter på båten slik at jolla ikke må stues bort. det handler om tilgjengelighet og at jeg ser for meg at stuerom blir fulle av mye annet som må være med.

 

Så da er spørsmålet hva er den beste jolla? gummibåt, rib eller kanskje en steady - dvs RIB fasong i rotasjonsstøpt plast? Motor er vel så mye som praktisk mulig - antakelig en Yamaha 6 hester eller deromkring? Eller bør vi satse på en jolle som planer?

[Krimart]

Kjekt med daviter, men for det første mener jeg at jolla helst ikke bør henge i daviter på lengre overfarter. Den er i så fall utsatt for brytende bølger, så jeg ville hatt mulghet til å stue den skikkelig på eller helst under dekk. For det andre må du passe på at du med daviter ikke ødelegger muligheten for å legge til med hekken inn.

 

Jeg ville satset på en oppblåsbar gummibåt. Rib ville jeg uansett ikke hatt, slik jeg ser den har den alle ulempene til en gummibåt m.h.t punktering etc. men uten fordelen m.h.t. stuing. Jeg kjøper argumentet til Jan Holvik hans bok m.h.t en jolle som er god å ro og som kan seiles, men da må du ha en plass å surre den skikkelig på dekk uten at den er i veien. Motor er litt avhengig av jollestørrelsen men blir den for stor er det jo heller ikke så lett å bære den.

 

Flott med en jolle som planer, men viktig er det vel ikke.

Redigert 3.Januar.2011 av Krimart (see edit history)

[adeneo]

Kanskje denne kan brukes??? Walker Bay RID(Rigid Inflatable Dinghy)

275 veier 40 kilo, mens 310 veier 68 kilo, men de er opgitt med mindre motor enn Steady!

 

 

 

Redigert 3.Januar.2011 av adeneo (see edit history)

[Bitteliten]

Mitt utgangspunkt er basert på Yaghans erfaringer. De startet med en vanlig gummibåt - ble kastet rundt da de skulle inn på en strand pga brytende sjø - og endte med en RIB med god motor- i fast davit. God motor fordi de ville utvide muligheten til å dra på litt lengre turer med jolla.

 

Steady ser jeg veier 100 kg for en 320 - og det er for tungt.

 

Jeg ser poenget med brytende sjø og jolle i daviter. Spørsmålet er om den da i 90% av tilfellene vil henge i davitene - og at vi vha et fall kan legge den på dekk og stroppe den fast om det trengs.

Redigert 3.Januar.2011 av Bitteliten (see edit history)

[lasmarquezas]

Yaghans erfaringer. De startet med en vanlig gummibåt - ble kastet rundt da de skulle inn på en strand pga brytende sjø - og endte med en RIB med god motor- i fast davit. God motor fordi de ville utvide muligheten til å dra på litt lengre turer med jolla.

 

 

I tillegg var vel valget av RIB også delvis et sikkerhetspoeng for Yaghan: "Vi uppgraderar också jollen till en med hård botten och permanenta dävertar. Man behöver hård botten för att klara korallreven." (fra bloggen deres).

[lasmarquezas]

Interessant tråd!

 

Jeg syns Bestewind 50 (www.bestewind.nl) er et interessant bekjentskap, ikke minst for seiling utenfor melkeruta. Mener at jeg så noen bilder hvor babord akterkabin var gjort om til verksted. Vil tro denne båten er et interessant, om enn kostbart, alternativ (dog rimeligere enn HR 48). Norske sider her.

 

 

 

 

 

 

[Enzo]

Bestewind ser ut som en fantastisk båt, hadde den enda vært i alu slik som bestevaer 2 som den er basert på så hadde den vært en drøm

[lasmarquezas]

Bestewind ser ut som en fantastisk båt, hadde den enda vært i alu slik som bestevaer 2 som den er basert på så hadde den vært en drøm

 

Ingen tvil om slektskapet, nei... Bestevaer 2 må vel nærme seg den ultimate båten for dem som ferdes langt utenfor allfarvei. Slik sett er kanskje Bestewind 50 et alternativ med appell for et noe bredere publikum. Er vel strengt tatt ikke så altfor mange av den gjengse norske langturseiler som velger seg aluminium. Men for all del, er man hardcore har det trolig mye for seg. Her er en bra kandidat.

 

Ellers har vel Steve & Linda Dashew vært forkjempere for aluminiumsbåter for langtursseiling. Husker at de reklamerte heftig for bøker og videoer i blader som Yachting World og Cruising World på 90-tallet. Ellers er det litt morsomt at de er blant de få (?) som har tatt veien fra seil til motor.

 

Yachting hadde en interessant artikkel om Dashews nye båt, som de kalte The Unsailboat.

[volfro]

Har du GZ kurven for denne båten?

Nei det har eg ikke, men kan ikke forstå at den er så veldig mye dårligere enn snittet. Det er vel bare å innsjå at de aller fleste seilbåter kan flyte med kjølen rett til værs uten å rette seg opp.

Det er klart man kan bli tippa rundt av bølgene igjen, men noen garanti har man ikke i mine øyne. Skal man få bedre rettende moment så vil en høyere overbygning fks. hjelpe på. Skader selvfølgelig ikke med tung dyp kjøl i tillegg. Og ikke minst at båten er tett når man går rundt er vel kanskje det viktigste, og her er det vel også de fleste får problem? Så er det jo allt som er løst inne i båten når allt står på hodet.

Får håpe eg slipper å oppleve dette. Har kurven på min båt men ikke for hånden og trur eg var i 0 på 115-125 grader sånn ca. Kombinert med lavt overbygg og kun 1.7m dybde så er ikke eg av de sikreste.

 

Ang. jolle så meiner eg at man må få den i plan med 2-3 personer så man får litt rekkevidde.

Eg hadde en 3m karibe i hypalon med glassfiberdørker og den vart litt stor på akterspeilet på min båt. Sette på 15 hk og det virka fint opp til 12-14 knop, med mer fart så limte den seg fast til vannet og dørkene begynnte å gå om hverandre så eg måtte slakke ned. Var egentlig ubrukelig (eg hadde rikelse med lufttrykk)

Nå har eg en liten aquaquick 265 med samme motor og eg får den i plan med 2 voksne og 2 ungdommer. Det er kryssfinerdørker men de to bakerste er ihopsatt med to alu.bjelker og dette hjelper mye. Er jo ikke like god som steady 265 som eg hadde på forrige båt. PE er jo ett sterkt matrial men det var travelt å måtte holde på med fendring mot moderskipet og så videre, steady har lav baug og slår mye i motsjø.

Såg en som under havstrekkene hadde riben sin på fordekket uten luft i pontongene med en spesialsydd pressenning over og det såg jo profft ut.

Når det gjelder daviter/bøyle så er det jo så mange som bruker dette at helt feil kan det jo ikke være??

Det beste er jo å ha gode værvarslinger/utstyr så man kan slippe å komme i dårleg vær.

Misunner deg planleggingen, eg har dårlig tru på at eg noengang kommer meg avgårde.

[Bitteliten]

Har kurven på min båt men ikke for hånden og trur eg var i 0 på 115-125 grader sånn ca. Kombinert med lavt overbygg og kun 1.7m dybde så er ikke eg av de sikreste.

 

Såg en som under havstrekkene hadde riben sin på fordekket uten luft i pontongene med en spesialsydd pressenning over og det såg jo profft ut.

Når det gjelder daviter/bøyle så er det jo så mange som bruker dette at helt feil kan det jo ikke være??

Det beste er jo å ha gode værvarslinger/utstyr så man kan slippe å komme i dårleg vær.

Misunner deg planleggingen, eg har dårlig tru på at eg noengang kommer meg avgårde.

GZ kurver er interessant synes jeg. HR 43 og 48 har typisk 0 stabilitet på rundt 125 grader (teoretisk beregnet). Da tåler de i hvertfall en knock down og reiser seg igjen.

 

Denne med RIB på dekk er interessant. På en HR 48 vil det være plass til det, men ikke på en 43.

 

Jeg spekulerer litt i om 43 er neste båten HR skal bytte ut. De pleier å komme med en ny i året og om jeg ser rett er 43 eldste båten de har i sortimentet nå. Hadde ikke vært feil med en 44 foter med litt mer moderne linjer fra dem.

 

Værmelding ser jeg for meg vi skal bruke samme system som Yaghan. Husker ikke i farten hva det heter - men det står angitt tidligere i tråden. Det kreves da satelitt mottakning av internett - men det er overkommelig på en slik båt.

 

Planleggingen vår er jo ekstremt lang. Jeg ser for meg at vi kanskje kan bestille båt om 2-3 år. Men jeg koser meg veldig akkurat med denne delen av prosessen - etter min mening helt klart den morsomste før avreise.

Redigert 4.Januar.2011 av Bitteliten (see edit history)

[Enzo]

HR37 er vel eldre enn HR43 mk2 ?

Redigert 4.Januar.2011 av Enzo (see edit history)

[Bitteliten]

Ja - men MkII er samme skrog som MkI på 43. De endret bare dekket og litt på innredningen.

[bjorngb]

Er det noen som har tanker om katamaran vs monohull for langtur?

[Bitteliten]

Det jeg har lest meg til er at svært mye av de lengre seilasene er på slør/lens. Da seiler vel en katamaran omtrent like fort som en enskrogsbåt. Plassen ombord i en katamaran er jo suverent mye større enn i en enskrogsbåt. Og man ligger antakelig mye for svai som gjør at havneplasser ikke blir så stort problem. Det jeg er usikker på er sjøegenskapene i vind over 20m/s og høye bølger. I båtbladtester av katamaraner fremheves at det er en krengefri seiling. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig i dårlig vær. Det er svært sjelden en båt går rundt pga vinden alene - det er store brytende bølger inn på låringen som slår ned båtene. Vil en katamaran da være selvrettende om den krenger 90 grader eller mer? Og hvordan vil konstruksjonen tåle store mengder grønt vann over dekk om en bølge bryter over båten?

Redigert 5.Januar.2011 av Bitteliten (see edit history)

[adeneo]

En katamaran er normalt raskere enn en enskrogsbåt, men det kommer selvfølgelig an på båtene som sammenlignes også, og bitteliten har nok rett i at de er bare marginalt raskere på lengre overfarter, men på den andre siden så utgjør vel lengre overfarter på en slik tur kanskje 10% av seilingen, mens kortere distanser på alt fra noen timer til ett par dager utgjør mesteparten av seilingen, og i de fleste tilfeller vil en katamaran være en god del raskere på slike strekninger, litt an på hvor vinden kommer fra.

 

Noen bruker mesteparten av tiden på seiling, mens andre bruker mesteparten av tiden på svai eller i havn, og noen liker å sitte i en godt opplyst salong med en kaffekopp mens båten seiler uten krengning i god fart, mens andre liker å stå i cockpiten å styre selv mens båten ligger på skrå, så det er vel opp til hver enkelt hva man vil.

 

Sjøegenskapene til en katamaran i mye vind er ikke noe problem, men man bør enten være forsiktig med seilføringen eller kjenne båten godt før man gir seg ut i stiv kuling.

Vann over båten fra bølger er ikke noe større problem enn på en mono, og sammenlignet med en mono med sentercockpit ville jeg tro det var ett mindre problem, forutsatt at dører og luker er lukket, ettersom vannet forsvinner ut trappene i bakkant på de fleste katamaraner. Jeg har aldri lest noe sted at noen av de som seiler katamaraner har hatt problemer med dette!

 

Dersom en katamaran løftes i bølgene sideveis vil den ofte tåle ganske stor krenging, daggerboards hjelper i slike tilfeller, og drivanker bør en uansett alltid ha med på en slik tur, men dersom en går med baugen først inn i en bølge og kommer over 90 grader kan man nok regne med å tippe over, og en katamaran retter seg ikke hvis den går rundt, men på den andre siden flyter den, slik at den blir til en relativt dyr redningsflåte. Man har også to motorer, som etter min mening er en ekstra sikkerhet, ettersom det er lite sannynslig at begge stopper samtidig i en storm e.l.

 

Jeg vil tro at katamaraner går rundt langt sjeldnere enn enskrogsbåter, men når en katamaran går rundt så har man havarert, mens i mange tilfeller når en enskrogsbåt går rundt så vil den rette seg, men de fleste forsøker vel å unngå å gå rundt i det store hele, og ofte med en enskrogsbåt så risikerer man å ende opp uten mast når båten går rundt, så det var ikke noe jeg hadde lagt vekt på ved valg av båt

Jeg hadde kjøpt katamaran av den grunn at jeg ikke hadde orket å bo på skrå i flere år, og på grunn av den store plassen i en katamaran, mens andre har andre kriterier for å kjøpe båt, og ønsker en mono nettop fordi de vil bo på skrå, og mener det er eneste rette måten å seile på, i tilegg til at de mener en mono er tryggere.

 

Plass i gjestehavner er normalt heller ikke noe problem med en katamaran de fleste steder i utlandet, ettersom svært mange slike båter er på tur, og er langt mer vanlig i havner langseilere besøker, enn de er i Norge.

Redigert 5.Januar.2011 av adeneo (see edit history)

[Mulligan]

Jeg trodde uttrykket "ferie på skrå" kun eksisterte i syklubber i disse tider, men det er tydeligvis andre også som har misforstått dette.

 

Nå er det sånn at moderne seilbåter skal seiles rimelig flatt. Eldre typer fra 30 tallet skal seiles med en viss krenging.

Tilogmed min utrangerte, trange og illeluktende båt (ifølge pålitekige kilder her på forumet)skal seiles relativt flatt. Mellom 10 og 15 grader på kryss. Krenger den mer har jeg gjort en feil.

Og så er det sånn at båter på langtur skjelden seiler kryss. Det går som regel utfor. Krenger båten min plagsomt på slør eller romt seiler jeg feil. Da omsettes kraften til krenging og ikke til fart.

[avmønstret5]

Enig med Mulligan, å ligge på skrå må heller ha med for langt havneopphold å gjøre. Vi ligger kun på skrå når vi har gjester ombord som ønsker å seile bidevind, eller som vi ønsker å skremme på land

For øvrig kunne jeg godt tenke meg en katamaran, men avhenig av det området en seiler i.

[adeneo]

International Multihull Meeting Stockholm 2011

[Mulligan]

Og til et slikt møte dukker kanskje denne opp.

Tar transportstrekkene dobbelt så fort som andre.

[adeneo]

Tar transportstrekkene dobbelt så fort som andre.

 

Noe den må gjøre med bare 1500kg lastekapasitet inkludert mannskapet og de store tankene på 80l diesel og 140l vann (på DF35, 1200 har noe mer).

[Catlina]

Dersom en katamaran løftes i bølgene sideveis vil den ofte tåle ganske stor krenging, daggerboards hjelper i slike tilfeller (sitat Adeno)

 

Daggerboards skal være oppe i ekstremvær med bølger sidelengs inn mot en katamaran - båten vil da "skli" sidelengs nedover mot bølgedalen - det er ABC i hardtværseiling med katamaran. Ellers er det fordelaktig med baug eller akterende mot vinden i tøft vær- hanefot og et solid drivanker er godt å ha.

Hadde ikke vært i tvil om å velge katamaran for langtur, både for plass,komfort og sikkerhet.

Mye sikrere med en 7 meter bred arbeidsplass på dekk i dårlig vær enn en smalnende baug på en blysvinger. Dessuten er det enkelt å komme seg opp igjen på "sugarscoopene" som ligger nesten i vannflaten ved mannoverbord situasjoner.

Etter 20 000 nautiske i katamaran har jeg ligget i havn ca halvparten av gangene jeg hadde gjort i en kjølbåt grunnet at uthavner og tørre områder p.g.a fjære gjør at det er bare å ligge på bunn og vente på flo - akkurat som en Ovni. Dette gjør at man kan unngå slippsetting på langtur - timene mellom flo og fjære er fine til småreparasjoner og rengjøring av undervannskrog..

Eneste bakdelen ved en katamaran på langtur er at man kan bli fristet til å laste opp alt for mye kjektåha utstyr.

[Mulligan]

tankene på 80l diesel og 140l vann

 

Not so.

165 l diesel og 180 l. vann.