SVAAP II - Flikking og stell av en 40 fot seilskøyte

[Brumm]

Hei Svaap:)

 

Please meld deg opp på neste sesong FARMEN :::!!!

[Disisel]

For meg kan det høres ut som at strømlekkasjen kan skyldes omgivelsene. F.eks. En båt ved siden av med krypstrøm. Hvis det er tilfelle og du i tillegg ha din minus på batteriet tilkoblet ditt el.system kan denne krypstrømmen føre til terning hos deg, selv om du ikke ligger med landstrøm selv. Det kan være en av nabobåtene som har strømlekkasje. Har sett mange eksempler på at plastikkledninger blir brukt til landstrøm, desse har delvis ligget i sjøen mellom båt og brygge. Desse trekke vann og kan skape krypstrømm. Hvis det er tilfelle så er eneste mulighet før du finner kilden er koble fra pluss og minuspolen, gjerne montere batteribryter på både pluss og minus, da det er minusstrømmen fra batteriet ditt som skaper fuck up for deg.

Som tidligere nevnt så skal det det bare noen titalls milliamper til før elendigheten kan oppstå.

[Svaap]

Hei igjen,

 

Jeg har tilgang til standard ventiler og isolasjonsmaterialer i bedriften jeg jobber i, slik at det er for meg den enkleste løsningen. 

Det var en kar (skipselektriker) som jeg traff på Avaldsnes, som kom inn på at med en jernkjøl i bunn og kobberhud i vannlinjen, så kunne det sammenlignes med et batteri (i sjøvann)?

 

Ishud er ikke så nødvendig her borte i vest, så den kommer ikke på igjen. Det viktigste for meg blir å finne ut hvordan dette har skjedd, slik at jeg kan gjøre noe med det.

Nå er jo båten satt på land, og det vil vel gjøre feilsøking vanskeligere ettersom sjøvannet ikke lenger er tilstede?

Vil en skipselektriker allikevel kunne diagnostisere/måle seg frem til problemet?

 

En annen løsning er å begynne å bruke kajakken (av plast) og padle fornøyd ut i horisonten 

[Hulda]

Det korrekt som elektrikeren hevder, men det er ikke hele sannheten. Som jeg skrev over, anodene går først. Dog har man i årtier brukt jernspiker, kopperklink og ishud i et eneste sammensurium. Og det har ikke gått til helvete hver gang, så lenge sink etc. ikke er en del av ligningen. Så det ligger muligens noe mer inne i systemet hos deg. Man skal være klar over at en hver sammenblanding av metalliske materialer, inkludert karbon ©, vil avstedkomme en reaksjon når de ligger i felles elektrolytt. Ofte er det snakk om hvor lang tid det tar å få en åpenbar skade, 6 måneder eller 50 år. Tidsspennet er det vanskelig å ha kontroll på. Mye vil avhenge av empiriske verdier (les: praktiske forsøk i tilsvarende miljø).

 

En skipselektriker burde ha kompetanse til å sjekke ut det elektriske anlegget ditt. Men en skipselektriker er ikke en korrosjonsingeniør. Vi har skipselektrikere i bøtter og spann offshore. Og de har i sannhet lansert mange obskure teorier som jeg med største forlystelse har torpedert. Stort sett i all vennskapelighet.

[Ask]

Hei

 

Ved nærare ettertanke er vel ikkje komposittgjennomføringar så bra på trebåtar. Gjennomføringane kan kanskje sprekka dersom treverket trutnar.

 

Ask

[Svaap]

Hva du kan Hulda.  

 

Dog deprimerende at dette er såpass komplisert.

Høres ut som om jeg nå må ha både skipselektriker og korrosjonsingeniør ombord  (Detta blir dyrt!)

-Godt jeg kan ta trearbeidene selv da-

[Hulda]

Nå, ja, det er vel ikke alle som er like imponert over pensjonisten ;-) Noe du kanskje kunne vurdere er å slipe ned/sandblåse kjølen og gi den noen omganger med primer (2-komp epoxy). Det vil bremse ned elekronstrømmen. Greia er at galvanisk tæring er avhengig av elektrolytt (her saltvann) og dings for elektrontransport. Vått og salt treverk funker dessverre som leder. Og så er det ett forhold til, og det er areal. Jo større del av kjølen som er aktiv, dess flere elektroner går det. Nå får du ikke gjort noe med kjølens anlegg mot kjølplanken, uten et noe større inngrep. Men jeg har vært med å restaurere en over 100 år gammel båt bygget av Colin Archer. Den hadde utvendig jernkjøl, bolter av 'Admirality Bronze (sjøvannsbestandig messing), og den var grei. Motor hadde den hatt montert en 80 års tid også (Detroit steinknuser da jeg var om bord). På Caroline (bildet over) mener jeg å huske at jeg la et par lag tjærepapp mellom kjøl og kjølplank. Dette var før jeg hev meg på studiene, sikkert noe William fisker gå råd om. Lokal fisker i 70-årene, andre generasjon, hvis ikke tredje generasjon fisker i Son. Han hadde en del ideer som han ikke kunne verifisere, men stort sett viste det seg å være vettugt. Men Caroline hadde angrep av luting allerede da jeg kjøpte damen. Og den lutingen vil jeg i dag vedde ganske mye på at kom fra lensepumpen og nivåbryteren til denne. Så jeg byttet kjølplanke og tre- fire bordganger på hver side. Og så mekket jeg jernkjølen. Den båten tjente jeg faktisk penger på. Jeg hadde sikkert 50 øre timen for jobben. Og det var maaange timer.

 

Skal se om jeg har et bilde av damen slik den var da jeg kjøpte henne. Hun var da en overtung motorbåt. Og ble konvertert til en helt grei seiler:

Redigert 28.Oktober.2015 av Hulda (see edit history)

[Svaap]

.

Redigert 27.Oktober.2016 av Svaap (see edit history)

[Grimme Elling]

Åssen ser det ut, Svaap, blir det noe skikk på strømopplegg og skroggjennomføringer i skøyta. Det hadde vært moro å høre om du har fått litt oversikt over problematikken, og fått skøyta på sjøen igjen. :)

[Svaap]

....Var litt uheldig med redigeringen av forrige innlegg...

Ble bare et punktum igjen.

:-)  

[adeneo]

Etter så lang tid har jeg jammen lurt på hvor det ble av deg, og et punktum blir litt tynt etter ett år ?

[Hulda]

Hmm, ja, det er på tide med et lite livstegn :-) Redigere et punktum er noe tynt, gir ikke den store sammenhengen.

[trixie2]

Ett notat fra loggen min:

 

SWAAP II ble observert i Karmsundet i går ettermiddag.

Skøyta har vært på land for restaurering i flere år.

 

Hyggelig å se at den er havnet i sitt rette element.

(Dessverre har jeg ikke mer informasjon enn dette)