SVAAP II - Flikking og stell av en 40 fot seilskøyte

[Svaap]

Av en eller annen grunn så har jeg logget meg ut av BP på pc'n min.

Kontoen ble etablert på en e-post jeg ikke lenger har, og jeg husker ikke passordet for pålogging.

 

What to do??

[Anjuma]

Ingar kan endre e-postadressen din. Send ham en im.

[LALUNA II]

Husker ikke passordet.
På innloggings-siden finner du linken "Jeg har glemt passordet.". Oppgi epostadresse så får du epost som løser problemet.
NB: Vi kan ikke se passordet, du må benyttet nevnte funksjon. Har du ikke lenger tilgang til registreringsadressen så kontakt oss og oppgi gammel og ny adresse, samt ønsket passord, så vi kan legge det inn manuelt.

Har glemt epostadressen
De som har glemt epost-adressen vil kunne finne den i epost fra baatplassen serveren, f.eks. ifm registrering eller varsling av nye innlegg etc. Da vil man se hvilken adresse den er sendt til. Søk i innboksen etter post fra @baatplassen.no.
Når du er innlogget kan du sjekke og evnt. endre epostadressen i kontrollpanelet.

[Svaap]

Takker :))

 

 

Jeg har sendt en IM til Ingar.

 

 

/Ole

[Svaap]

Litt hjelp av Ingar, så er jeg på igjen :-)

 

 

 

Tenkte jeg skulle dele litt av opplevelsene siste uke har gitt - både i forhold til forberedelser, og til selve seilasen - en seilas som inneholdt litt dramatikk underveis.

 

 

Jeg ville montere Lowrance-plotteren på en bjelke som skiller styrebrønnen fra cockpit. Denne er boltet ned i dekket for å kunne ta kreftene fra eventuelle kryssholt til forseils-skjøtene.

 

 

 

 

 

 

 

Og plotterens brakett skrudd fast:

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne skal gjøre det lett å holde oversikten på vår ferd ;-)

 

 

 

 

 

 

 

Stålfundamentet til mastekragen ble montert ned i dekket med en solid klase med fugemasse imellom:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hull til skruer var forhåndsboret før det hele ble skrudd ned med syrefaste skruer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ble litt klin med fugemassen, men jeg hadde én prioritering - få dette tett! (og det ble det)

 

 

 

Mette fra Sybra Sail kom ned søndag kveld med sysakene sine, og sydde kragen på plass rundt mast og brakett.

Fantastisk service!!

 

 

 

 

 

 

En fuge ble senere lagt i overgangen mellom mast og krage.

 

 

 

En tur i masten var også nødvendig for å få koblet topplanternen samt å feste blokk til bomløftet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tirsdag kveld var vi klare, og bunkret opp på andre siden av elva, før det bar avgårde.

 

 

 

 

 

 

 

To be continued......

[Framtia]

spennende :-)

[Svaap]

Æsj....

 

Satt en time og skrev om turen mot Karmøy, for å så gjøre den generaltabben at jeg søkte opp en ny nettside i den tro at jeg hadde åpnet en ny fane...

Innlegget borte :(

 

Jaja...

 

Begynner på nytt :-)

[Hulda]

Du er ikke den første som har gjort den blemma. Velkommen til det gode selskap. Bare å tygge på igjen, vi venter!

[Svaap]

Tirsdag 11. november satte vi ut elva fra Isegran, Fredrikstad.

 

 

Øst for Strømtangen så satte vi seil (storseil, fokk og klyver), og det bar med gode 7 knop ut fjorden med første destinasjon Kristiansand.

Med litt varm mat innabords, var det en sann nytelse å stå til rors på egen skute for seil for første gang!

 

Vinden var på gode 10 sekundmeter, fra nordøst, og båten hadde godt driv.

Veien fra idyll til helvete er ikke alltid så lang.... Med et smell så røk kryssholtet i skjøteblokka til storseilet, og skjøtet løp helt ut (vi hadde ikke sikret enden i et fastpunkt), og med ett var det slett ikke så hyggelig å være i cockpit lenger.

 

Vi har senere fått vite at det ikke ville vært så vanskelig å få kontroll på dette, men vi er uerfarne og kreftene som rådde satte respekt i oss.

Løsningen ville vært å gått opp mot vinden, få en halende part bak løygangen og frem til vinsjen, for å vinsje inn bommen igjen.

For oss var det viktigste å holde oss unna skjøtet som for frem og tilbake med voldsom kraft.

En av rekkesepterene fanget skjøtet, med det resultat at rekka ble røsket i filler når septeren fikk strekket fra skjøtet.

Vi vet ikke helt hvordan det neste skjedde, med på et eller annet vis har antakelig skjøtet kommet rundt toppen på roret, og røsket skikkelig tak bak der...

Når vi etter en stund fikk kontroll på skjøtet, og situasjonen var under kontroll, så merket jeg at roret ikke var som det skulle være:

 

Brudd i rorflaket!

 

Vi besluttet raskt at dette ikke var noe vi kunne gå videre med - roret tok fortsatt styring, men det var ikke mye som skulle til før rorkult og ror var uten forbindelse ned i vannet. Seilene ble berget, og motor startet. Vi ville gå inn til Kragerø som var nærmeste havn.

En ting er å miste roret på havet - da har man god tid til å få hjelp. En annen situasjon er det å skulle få problemer under innseiling mot land - da er marginene mye mindre, og situasjonen kan bli alvorlig.

Vi kalte derfor opp Tjøme Radio og forklarte situasjonen.

De ville at vi skulle møtes av redningsskøyta før innseilingen til Kragerø, og at de skulle ligge stand-by for å kunne bistå hvis situasjonen krevde det.

 

Vi kom oss trygt i havn tidlig på morgenen, og fikk takket mannskapet for assistansen før vi tørnet inn. Glad for at jeg er totalmedlem i redningsselskapet!

 

Morgenen etter kunne vi se at det var bare tilfeldig at ikke roret ble satt helt ut av spill - det hang såvidt sammen i toppen!

 

 

Mannskapet på redningsskøyta anbefalte oss å ta kontakt med Helle Jernindustri AS, på spørsmål om mekaniske bedrifter i området.

Der ble vi møtt av verdens hyggeligste kar som selvfølgelig skulle hjelpe oss med det vi måtte trenge, og 10 minutter senere sto en av hans hyggelige ansatte (Stig) på dekk for å ta mål av to plater som vi ville spjelke rorstammen med.

 

-Om hvor lang tid arbeidet ville ta? Tja - et par timer tenker jeg (!)

Wow! Man blir takknemlig av slik service!

To timer senere var Stig tilbake, og denne gangen bar han tungt. To formskårede stålplater i 10mm tykkelse, ferdig borret til 10mm tykke bolter etter plassering vi fant hensiktsmessig når vi laget malene.

 

 

 

 

Stig:

 

 

 

 

 

 

For å spare tid så brukte vi den kvaliteten de hadde tilgjengelig på lager - svart stål.

Dette blir uansett ikke en varig løsning.

 

 

Rorstilken ble høvlet ned i tykkelse fra 10 cm til 8 cm, slik at det fortsatt skulle være mulig å tre på plass rorkulten med platene på plass.

 

 

 

 

 

 

 

Utstyrt med tausikring i både plater og verktøy så ble det hele boltet sammen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Roret har aldri vært så sterkt som nå - dog ikke like vakkert.....

 

 

 

Geir (medseilende kompis) hadde i mellomtiden surret rekka sammen igjen med merling, og septeren og manntauet var igjen på plass.

 

Nå kunne vi konsentrere oss om årsaken til hele situasjonen - kryssholtet på skjøteblokka til storseilet.

Den ene 'armen' var brukket og vi trengte et nytt.

 

Ingen av butikkene hadde noe vi kunne bruke, og et besøk til en lokal antikvitetsbutikk var utrolig spennende, men like resultatløs.

 

"-Kan dere ikke bare ringe til Glenn da? - han lager et nytt til dere!"

 

Glenn driver Marigård Trebåtservice & Opplag, og en telefon dit fikk humøret opp et par hakk til.

Han var ute hele dagen (på reise), men ville se på det når han kom tilbake utpå tidlig-kvelden.

Skisse ble sendt på sms, og så skulle vi snakkes (dagen etter trodde vi)

 

 

Syndebukk og skisse:

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden vi nå først var i vakre Kragerø, så fikk vi på oss "gå på land" klær og inntok en smakfull pizza og tilhørende kaldt øl, og gjorde opp status på hva vi hadde lært av nattens erfaringer. Så ringer telefonen utpå kvelden og Glenn lurer på hvor vi er, så han får overlevert kryssholtet :-)

"OK - da kommer jeg ned en tur.."

 

Hva er det folk i Kragerø er laget av? Makan til vennlighet vi opplevde!

 

 

 

 

 

 

Morgenen etter ble kryssholtet forsenket inn i kjakene til skjøteblokka, og limt/boltet fast.

 

 

 

 

 

 

Vi gjorde atter igjen sjøklart ombord, og satte ut igjen.

 

 

En herlig seilas gjennom dagen og ettermiddagen mot kveld og natt, i friske forhold (stiv kuling).

Et rev i storseilet, fokk og liten klyver sørget for bra trøkk i båten!

 

 

 

 

 

 

Så kom natten og neste hendelse......

 

 

 

...fortsettes....

[Framtia]

[Søringen]

Spennende! Finnes litt vikingblod i deg, du kommer nok til å trives på Karmøy.

[Svaap]

Når natten kom ble det nødvendig å stikke godt i storseilskjøte for å holde kursen mot Kristiansand, ettersom vi var godt til havs, nesten 20 mil av land.

 

Et 18mm tau ble forankret i puller på fordekket, og den ene revetaljen ble anbrakt på bomnokken og frem til ei løkke i førstenevnte tau, før alt ble satt stramt.

Dette forhindrer bommen i å slå over uønsket (ufrivillig jibb). Vi dundra videre gjennom natten og gjorde gode 7-8 mil fart.

Jeg lå nede under dekk idet jeg hører et brak fra dekk. Nok en gang var bommen på vill ferd over dekk - denne gangen med tillegg av ei 4-skåren revetalje!

 

Med nykjøpte erfaringer og handlingsplan for hvordan en slik situasjon skulle håndteres, så gikk det noe greiere for oss å få kontroll på situasjonen.

Bommen slo helt inn i vantet på babord side, og slo løs lanternekassen slik at denne lå og slepte i sjøen en stund før vi fikk berget den.

 

Hva hadde skjedd? Vi hadde jo solid preventer rigget til.

Her kom altså neste erfaring.... Når man vekker en båt til live som har ligget flere år i dvale, så kan tau og utstyr som ser ok ut, være redusert av elde.

Forankringen i baugen hadde røket tvers av....Bare fliser igjen av 18 mm tykt spunnflex-tau. Det skal bare ikke skje med et friskt tau!

Nok en gang fikk rekka unngjelde - denne gangen på babord side...

 

 

Vi seilte videre.

 

 

Etter et par timer så blir jeg purret igjen - noe stemmer ikke med riggen - vantene er slakke!

 

Jeg er raskt på dekk og kan se at noe ikke er som det skal være.

Det bakre vantet (riggen har to vanter på hver side), var slakt. Bendslingene (wire-surringer) hadde sluppet taket, og wiren var blitt strukket ut i lengde, slik at det fremre vantet hadde fått hele belastningen fra seilpresset, og det var mer enn det tålte. Akkurat som på actionfilmer - hvor kordelene i tauet er i ferd med å ryke, mens helten henger febrilsk over et bunnløst stup, så var kordelene i taljerepet i ferd med å ryke! (Taljerepet er det tauet som forbinder vantet til skroget, via øvre og nedre jomfru).

 

Her var det bare å handle raskt! Alle surringene til å beslå storseilet ble umiddelbart satt inn som sikring på det fremre vantet, og en solid wireklemme ble satt på det bakre vantet for å gjenvinne styrken. Dette var ikke noe hyggelig opplevelse - og vi var faktisk nær ved å miste riggen.

Alle vantene ble forsynt med solide wireklemmer før vi belastet riggen videre.

 

Det er nok sannsynlig at skaden på det bakre vantet er en direkte konsekvens av at bommen slo inn i vantet tidligere.

 

 

Vi kom oss inn til Kristiansand kl 0700 på morgenen, slitne og møre i kroppen.

 

 

 

 

 

 

Rust er allerede synlig på svartstålet på roret.

 

 

Værmeldingene meldte økende vind gjennom helgen og uken etter (20 sekundmeter på Lindesnes), og det er mer enn vi ville gå i.

Vi gikk derfor for motor til Mandal, og la igjen båten der.

 

 

Leia innaskjærs er flott å gå, med mange flotte plasser.

Enkelte steder åpner fjorden seg, og vi fikk smake stiv kuling og frisk sjø.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Påfølgende onsdag ga lovende værmeldinger for den videre ferden rundt Lindesnes og videre nordover....

[Skudenes]

Gleder meg til å lese fortsettelsen

[Komodo]

Hvem trenger actionfilmer med slike reiseskildringer! Gikk resten av ferden for seg i mer kontrollerte former?

[Sjeldenutpå]

phuh

[Antilia]

Skal si dere får prøvd dere!!! Huff!!! Spent på fortsettelsen!!!

[Svaap]

Ja, det ble en håndfull for oss.

 

Fikk en melding av en venn om at vi har en bratt kurve fordi vi kjører på, og mye skjer,

men at det er bedre det enn å dra det ut i årevis og ende opp som bryggeseiler...

 

 

 

Skjøteblokka ble ikke helt som jeg ville ha den, så jeg laget et nytt kryssholt som jeg forsenket, limte og boltet til den øvre skjøteblokka fra Minde. En av de få tingene som ikke ble ødelagt i brannen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Onsdag ettermiddag var vi tilbake i Mandal, og gjorde sjøklart til å kaste loss kl 0600 dagen etter.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi satte seil så fort vi var ute av havnen, og kurset mot Lindesnes i fine forhold.

 

 

Storseil uten rev og fokka var oppe. Når vi skulle sette klyveren så kunne vi konstatere at waterstaget var brukket (16mm wire).

Enden avslørte store korrosjonsskader - noe jeg burde ha sett når båten sto på slipp. Dette ligger under vannlinjen, og var overmalt av bunnstoff og har derfor passert uten at vi så omfanget.

 

Vel....så ble det ikke satt klyver den dagen. Vi skulle så sårt hatt den store klyveren oppe med de forholdene vi hadde.

 

Etter oppmåling av lenden på waterstaget så tok jeg en telefon til Egersund Trål AS, med spørsmål om de kunne få laget ny wire til oss.

No problem. Vi legger den på kaien så kan dere hente den når dere ankommer i kveld ;-)

(Igjen - fantastisk service).

 

 

Seilasen gikk smertefritt, men på tidlig ettermiddag løyet vinden såpass at vi valgte å motorseile det siste strekket.

 

 

 

Egersund Trål AS:

 

 

 

 

 

Vi gikk inn til gjestehavna i Egersund, og la oss longside foran redningsskøyta.

 

 

Kvelden var ikke over ennå - waterstaget måtte sjakles inn på klyverbom og nede mot stevnen.

Det var jo en perfekt anledning til å få testet redningsdrakten, og undertegnede fikk selvsagt oppdraget.....

 

 

 

 

 

 

 

Ankerdrammen den kvelden smakte spesielt godt!

 

 

 

Kl 0600 morgenen etter så tørnet vi ut igjen, etter å ha heist full duk før vi slapp fortøyningene.

 

 

 

En stund senere kom sola frem, og vi hadde det helt topp ombord!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En nydelig dag på vei mot Stavanger.

 

 

Vinden tiltok noe utover dagen, og vi lå på ca 7 mils fart over det hele.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Under min lille fotosession, så så jeg at pinnen som holder trinsen i den øverste piggfallsblokka var på vei ut....

 

Jaja... Den når man ikke uten å komme opp i masten - noe som kun er aktuelt når båten ligger stille for min del.

 

 

 

Ankom Stavanger kl 18, etter en herlig dag på havet.

 

 

 

Lørdag formiddag laget jeg et lite kobber-blikk som spikres inn i blokken for å hindre pinnen i å jobbe seg ut.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er ikke særlig glad i høyder, og SVAAP II's mast er 15,5 meter høy.

Det gikk fint, men jeg liker det dårlig -veldig dårlig!!!

 

 

Stevnet ut av indre havn, og heiste duk for siste etappe opp mot Karmøy.

Vinden tiltok litt utover dagen, og vi hadde ca 10 sekundmeter når vi krysset mot Skudeneshavn og Karmsundet.

Logget over 9 mils fart flere ganger - og det var en flott opplevelse å seile.

Vi kunne seile helt opp til Avaldsnes - hvor båten ble fortøyd.

 

Jeg har en video som viser siste etappe, men jeg vet ikke hvordan man laster opp disse hit til Båtplassen...

Anyone?

 

 

Et par bilder:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fantastisk erfaring for oss å gjennomføre denne seilasen.

 

Blitt kjent med båten på en noe vel dramatisk måte, men det har vært utrolig verdifullt for oss.

Rutinene har blitt bedre og bedre, og lista over ting som jeg skal utbedre/endre er blitt omfangsrik.

 

 

Båten har virkelig innfridd! Virkelig en god sjøbåt.

 

 

 

 

/Ole

[Knude]

Fantastisk spenende lesning både i bilder og tekst ! Takk for "turen" !

Lykke til med skuta og ny hjemmehavn !

[Hakkannen]

Henger meg på her, spennende lesning! Kjekt at ting ordnet seg for dere, på tross av uhell underveis

[Janniz]

Dette var spennende lesing Ole!...Da benytter jeg anledningen til å ønske lykke til med ny bopel...og ikke minst takk for en flott seilas :-)

 

Mvh Jan-Roger.

[adeneo]

Du er gær'n Ole, men spennende lesing er det !

[Antilia]

Fantastisk fine bilder Ole!!! Takk for en spennende tur. .

[Festina_Lente]

Så flott beskrivelse!

Det er som å lese den beste sjømannsroman - om hvor herlig det er på sjøen, men også nådeløst i dårlig vær når utstyr blir skadet og ikke fungerer.

 

Kjekt å være på sjøen selv om båten som ikke er gjennomgått fra kjøl til mastetopp Ole?

Velkommen til Vestlandet, landsdelen med fjordene og flotteste kysten, der du kan seile året rundt

 

Mvh, Even

[Dorsken]

Ikke nok med at du er en alsidig handyman som ordner det meste - og også gjør det meste. Du har også taket på stabling av bokstaver - slik at det blir en sann fryd å lese.

Men, når du skriver sekundmeter rykker det litt i pedanten min. Det er i beste fall folkelig uttrykt - og ikke noen egnet "målenhet for vindhastigheten". For det riktige begrepet; meter sekund = hvor mange meter vinden blåser i sekundet. Mens sekundmeter = hvor mange sekund det tar for vinden å blåse en meter.

Okke som, dine prosjekter med SVAAP, Minde og nå SVAPP II er svært vadedannende lesing - og å regne som "manna fra himmelen". Lykke til på vestlandet - og måtte dine postinger bli mange

[Svaap]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :-)

 

 

Det er ubeskrivelig godt å endelig få oppleve seilingen jeg har drømt om i alle årene jeg har høvlet og spikket. Ikke minst å være på skikkelig tur over flere dager - på havet!

 

Jeg har jo en forkjærlighet for tradisjonelt bygde båter, og for museale teknikker og prinsipper.

SVAAP II er jo ikke i denne kategorien, men jeg må si jeg har blitt veldig glad i båten! Den er enkel og ukomplisert

Det blir artig å få noen erfarne seilere til å få ut potensiale i båten - hun virker å være veldig rask. Selv vi fikk lett fart i båten - også i moderat vind.

(Det er vel ikke største utfordringen å få båten til å gå når det blåser småspiker....).

 

I vinter skal jeg bygge innredning i forpiggen, samt bad/toalett på styrbord side ved nedgangen ++++

 

Største utfordringen blir at jeg ikke har så enkel tilgang til materialer (eik) og mangler alle maskinene mine.

 

Hvis det er noen som kjenner til kilder til eikeplanker, eller et verksted som man kan få låne/leie litt maskintid hos i området rundt Karmøy, så hadde det vært supert!

 

 

 

Ole