SVAAP II - Flikking og stell av en 40 fot seilskøyte

[Svaap]

Heisann,

 

 

En stund siden jeg har oppdatert her inne.

 

Fishermidas - vi sees vel snart tenker jeg :)

Zeyang - jeg kjenner ikke til det er jeg redd. Mange er skeptiske til varme prosesser i en båthavn, så det bør vel være en industrikai eller lignende.

 

Det går sakte fremover under duken på Svaap II. Jeg har vært syk nesten to uker, men er på bena igjen nå. Har lagt ferdig finèrplater og fått limt første laget med glassfiberduk. Alle rekkestøttene har fått spesiell behandling, med duk som omslutter vertikal/horisontal flate for sikker vanntetting. Det tar tid, er klissete og lite hyggelig arbeid. Resultatet blir nå i alle fall et helt tett dekk og eliminering av den høydeforskjellen som var mellom dekk/dollbord.

 

Jeg gleder meg til å bli ferdig, slik at jeg kan kaste burkaen og komme meg ut igjen.

 

Noen forslag til god UV-beskyttelse (i form av maling) som jeg kan bruke som toppstrøk? Pris er ikke uten betydning, men kvaliteten veier tyngst.

 

 

/Ole

[Bartesam]

Veldig trist lesning da skøytene dine tok fyr, men ser jo at tiden leger de fleste sår. Hadde vel ikke våget å tro at du gikk på ennå en skøyte, men du lider vel kanskje litt av Alzheimer som de fleste trebåteiere får når det kommer til traumatiske opplevelser. Flott båt dette, men jeg reagerte på tettheten av spantene her. Ikke som gamle Colin Archere der med dobbelt spantetømmer. Gleder meg til å følge denne tråden videre

[Svaap]

Hei Bartesam,

 

Interessen for båt er nesten den samme, men jeg kommer nok ikke tilbake til tilsvarende prosjekter som jeg har sysslet med til før brannen.

Båten jeg har nå er grei nok, men jeg er enig med deg i at det er ikke mye tømmer i konstruksjonen. Så skal det også nevnes at det er laminerte konstruksjoner, som er langt sterkere enn den samlingen av tømmer som ligger i en tradisjonelt bygget skøyte. Huden på den nye båten er 2" og jeg syntes av den grunn av spantene kunne vært litt feitere. Nå er huden også laminert, i tillegg til finerdekk som gir en svært stiv helhet.

[gon]

Vet noen hvor det har blitt av Svaap? Jeg  - og sikkert flere med meg  -  savner prosjekttrådene hans.

[Svaap]

Jeg er her jeg Gon :-)

 

Jeg skrev i forrige innlegg at huden er laminert - jeg mente luset (som jo er noe helt annet).

 

Siden forrige innlegg så har endel skjedd.

Ble ferdig med dekket, og fikk tatt båten i bruk i sommer. Har vært på småturer i Karmsundet og Boknafjorden, med både motorduring og seiling. Å seile en 40 fots gaffelrigget skøyte aleine, er ingen spøk. Det skal aller helst være et par sett til  med armer før det blir skikkelig greie på det. Fordelen er at man lærer å være smartere, siden samspillet mellom elementene og kreftene i rigg og båt må tas hensyn til. 

 

Galvanisk tæring:

Et stort tema (har jeg skjønt), som mange kan mye om men som jeg forstår det ikke er så lett å bli klok på, som en opplest sannhet og fasit.

Jeg har nå fått kjenne litt på denne problematikken, og får en jobb i å både forstå hva som forårsaker problemet jeg nå har, og i det å utbedre/reparere ombord.

 

I vår skiftet jeg pakkboks innvendig - den gamle var tæret i filler, og tetningselementene hadde ikke mothold = det dryppet inn endel vann.

Båten ble tett og fin, med unntak i noe småsvetting jeg kunne se i forskipet nær vannlinjen.

Hmmmmmm......

På samme slippsetting så monterte jeg ny ishud i hekken, slik at jeg kunne bakke ut fra plassen min også de få dagene det er is der inne.

Denne ble montert med asfaltkitt bak platene, og slått på plass med kobberstift. 

I løpet av ukene som fulgte så fikk platene sine karakteristiske grønnaktige overflate som følge av oksideringen som oppstår. Alt bare vel.

Etter en stund så registrerer jeg at platene som vender mot nabobåten blir blanke igjen (?).

Bare denne siden, og bare under vann. 

 

Min umiddelbare tanke var at det måtte være en jordfeil et sted som førte til fanteriet, men skulle ikke det da føre til at hele undervannsskroget fikk samme utfordring?

Hmmmmm igjen.....

 

Enkleste løsning for å sjekke hypotesen om at det var et eksternt problem, var å flytte båten til en annen havn for å se om platene etter en stund igjen ble grønne.

Så gjorde jeg, og etter et par uker så jeg igjen at platene fikk den karakteristiske fargen tilbake.

Ok, da har vi et problem i havna.

Hmmmmm igjen.....

 

Nå hører det også med til historien at jeg ble liggende longside en flytende betongbrygge (egentlig en bølgebryter), med det jeg hadde av kulefendre ute i ganske heftig vær.

Kulefendrene fikk juling, og noen av dem hoppet oppå bryggen, mens andre havnet under en 6 x 6" tresvill montert i toppen av betongen. Resultatet ble at båten lå og slo imot treverket så flisene føyk.

De fleste av disse tilhørte gudskjelov brygga (sorry eier av bryggeanlegg, men den er lettere å reparere). Vantene på skroget tok det meste av direkte kontakt.

Båten fikk en lekkasje som har fanget min oppmerksomhet i tiden siden.

 

Etter å ha flyttet litt bevegelige vekter ombord, samt svingt bommen ut med blylodd bundet til nokken, så fikk jeg lekkasjepunktet over vannlinjen.

Demontering av kobberplater, telling av bordganger fra dekk og jeg fant et område hvor det lakk som treverket var merkelig mykt.

Det viste seg at selve kobberspikeren har spist opp treverket på et lokalt område. (Lokalt og lokalt, mer om det seinere).

Selve spikeren var like hel, platene var kanskje noe tynnere enn de var den dagen de ble spikret på, men treverket hadde fått merke det.

 

Lut råte?

Jeg hadde sett utslag av lut på innsiden, der jeg kunne se fukten sive gjennom hudbordene.

Testet ved å sprøyte på konsentrert eddik (35%), og det freste godt = det er lut.

Eddiken nøytraliserer luten, men løser ikke problemet på sikt.

Utfordringen med denne type tæring er at ligninet i treverket (bindemiddelet mellom trecellene) løses opp, og plankens styrke blir ødelagt.

Kjempestort Hmmmmmmmm.......

 

Dette måtte utforskes skikkelig.

 

Bestilte landsetting for vinteren for å kunne kle av all kobberhud og få oversikt over situasjonen.

Ble løftet på land, og har nå fått av alle platene på babord side. (Så var jeg der igjen.... :-) )

 

Hva fant jeg?

Jo - det viser seg at de har lagt kobberhud i to omganger. Første gangen ble det gjort skikkelig med tjærefilt på mot huden før platene ble slått på plass. Disse platene ble imidlertid satt for lavt ift vannlinjen, og på ett eller annet tidspunkt senere så har et nytt lag kommet på plass noe høyere på skroget, men med overlapp til det opprinnelige. Disse platene hadde ikke noe mellom plater og skrog.

De spikerne som er festet over vann har ikke gjort skade.

De spikerne som overlapper de opprinnelige platene (hvor det er filt) har ikke gjort skade.

MEN så er det en rekke med spiker som går i vann og over de opprinnelige platene, og her er det lut-skader i hullene.

Det er mange huller... og selv om alle ikke er like preget av problemet så har jeg uansett en jobb å gjøre for å løse dette.

 

I et treskrog så skyter plankene ganske kraftig fra endene mot midten av skroget, ettersom volumet rundt midten er vesentlig mye større og plankene er bredest her.

I praksis vil dette føre til at det er temmelig mange planker som bryter vannlinjens rette horisontale linje. Faktisk nesten 2/3 av alle hudbord...

Det er med andre ord ikke bare å skifte ut "den planken som ligger i vannlinja", så er alt ok. Det vil si; det er egentlig så enkelt, bare forferdelig mye mer omfattende!

 

Ettersom SVAAP II er luset (alle bordgangene er limt sammen med en list lagt i epoxy), så kommer jeg noe lettere ifra det.

Det er på grunn av denne konstruksjons-metoden at spantene kan tillates å være slankere, uten at den samlede styrken fra konstruksjonen kompromitteres.

 

Jeg har noen løsningsforslag på blokka, men skal tygge litt på de før jeg skriver noe mer om det.

 

 

Jaja...så var jeg tilbake da :-)

 

/Ole.

[Framtia]

det gleder oss :-)

[Grimme Elling]

Synes det er alle tiders at du lufter noen av dine betraktninger her, men det er synd at du har fått så mye grubling og alvorlig krøll igjen, nå som du endelig var på sjøen og hadde fått vind i håret.

Det hørtes da ut som den ishuden har kostet langt mer enn den smaker? Det er da ikke ofte det er is på vannet på dine kanter, og det skal da jammen litt til at det å bakke ut av båsen hvis det skulle være litt is, gjør så mye skade som du har fått her? Måtte da være bedre å droppe platene, og ta sjansen med bart treverk?? Eller vil det elektriske problemet i hjemhavna da bare vise seg på andre måter?

Dersom det er helt lokale skader rundt stiftene, er det tilstrekkelig å borre opp litt å sette i plugger, eller er hele planken så medtatt at det ikke er noen vei utenom å skifte mye treverk?

Du har det jo verre enn når jeg skal skifte hjul på bilen, bare for å finne at eksosanlegget er sprekt på langs og bremser er utslitt. Det som man trodde skulle bli en liten times lett plystrende bilfix med sola i ryggen, ble flere lange kvelder liggende på garasjegulvet, flere tusen kr i deler og ufattelige mengder med unevnelige gloser. Det er ikke bare, bare.... :)

[Svaap]

Hehe - ikke bare bare å skifte hjul på bil heller med dine erfaringer.... Sånn går 'no dagan!

 

 

Ishuden skal vekk. Det er sjeldent behov for det her borte (selv om bukta jeg har plass i faktisk frøs noen ganger i løpet av vinteren som gikk).

De dagene det eventuelt skjer heretter så holder jeg meg på land. 

 

Artig sak som løftet båten ut av vannet.

Den kunne nesten løftet to stk SVAAP II med sine 40 tonns kapasitet.

Vektcellen viste rett over 20 tonn på balja mi.

 

 

 

 

 

 

 

 

For de som syntes det ser ut som den fremre stroppen er vel langt frem, så har dere rett....

Det ville nok vært tryggere å bakke inn for å få stroppene vekk fra kurven til forstevnen. 

Av hensyn til forstaget så kom ikke båten lengre frem slik den ble løftet. (Jeg stolte på de som jobber med dette, og det gikk bra).

Redigert 26.Oktober.2015 av Svaap (see edit history)

[gon]

Se det, endelig er mesteren tilbake. Jeg har fulgt mange fine trebåttråder her inne på Båtplassen, men Svaaps prosjekter tilhører en klasse for seg selv. Hans pågangsmot og håndverksmessige virtuositet har vært en sann fryd å følge med på. Jeg gleder meg til høstens og vinterens rapporter.

[Hulda]

Nå er det en del artikler om luting som du sikkert har lest. Og selv var jeg ikke klar over at en slik effekt kunne kjøres av kopper og kopperspiker. Den må være en form for krets et eller annet sted. Slik at det går en galvanisk strøm mellom metaller. Og trolig kan det være, om det ikke ligger en elektrisk pådriver, et annet metall som ofrer seg. Men vær på jakt etter elektriske lekkasjer, på en eller annen måte.

 

Før i tiden, den gangen jeg var ung, som det heter- spikret man ishud som følger: Der ishuden skulle legges på skroget ble det først påført varm kølatjære. Deretter ble det klasket på et lag med eksempelvis filt, som var kokt i kølatjære. Så kom kopperplatene. Men nå har jeg sett mange båter som ikke fikk denne behandlingen, og som har greid seg helt utmerket. Og i riktig gamle dager, ble enkelte skuter belagt med kopper på hele undervannsskroget for å beskytte mot pelemark og generell groe. Før man fikk vanlig bunnstoff. Så det er et eller annet som foregår hos deg.

 

Story, når det gjelder rensing av kopper: For mange år siden med trebåten Caroline. Vi fikk et himla tordenvær, må ha vært i Grebbestad eller rundt der. Vi lå i uthavn. Jeg hengte ut lynavledere fra vantene. Disse lynavlederene var kopper startkabler der jeg i den ene enden hadde loddet på kopperplater. Da jeg trakk dem opp av sjøen morgenen etter, var alle platene som nye. Fullstendig fri for irr. Og de var temmelig grønne da de ble senket uti ettermiddagen før. Så i dette tilfellet må det ha gått en strøm av elektroner mellom atmosfæren/riggen og sjøen.

 

Så det du har opplevd er ikke enestående med at den ene siden av båten ble 'avirret'. Men at kopperspiker alene har avstedkommet luting, har jeg ikke hørt om før. Det må være en 'driver' et eller annet sted.

[Herman]

Selv en connaisseur som Svaap har vel noe ombord som går på strøm. Det er det ikke sikkert de hadde for 100 år siden (da Hulda var ung...)

 

Nå er det ikke et 1:1 forhold mellom strøm ombord og korrosjon/avluting. Men det KAN være en forklaring på forskjellen mellom "nye" og gamle båter.

Redigert 26.Oktober.2015 av Herman (see edit history)

[Svaap]

Heisann,

 

Jeg kan svært lite om korrosjon, galvanisk tæring og lutråte (har bare lest nok til å skjønne at jeg ikke skjønner det).

Jeg har garantert en form for strøm gående et eller annet sted, enten internt i båten min, eller fra omgivelsene.

Resultatet er (så langt) at den ene spiker-rekken har tæret treverket, og kun denne av alle de tusener av hull generert av kobberspiker til ishud.

 

Har nesten ikke ligget med landstrøm, og når jeg har det så går inntatakstrømmen til en Victron skilletrafo som står ombord. (Har også en Victron lader/inverter, men det faller vel utenfor problematikken?).

 

El-anlegget i båten er nok en katastrofe. Etter kortslutning av batteri i fjor sommer og påfølgende motorbrann, så ble det av reparatør konstatert at el-anlegget var bygget på og klippet av = ikke noe å spare på, og tildels farlig!

Det meste er derfor kuttet ut. (Noe lever ennå).

 

Jeg har følgene live strømopplegg (som jeg vet om):

 

Vannpumpe pentry (24v)

Vannpumpe kjølsvin, manuell bryter (24v)

Vannpumpe kjølsvin, automatisk bryter (24v)

Lanterner (24v)

Motorstyring (24v)

Stereo, eget batteri (12v)

Kartplotter (12v)

Et par lamper (24v).

 

Det har vært et problem med tæring i båten tidligere, og jeg mistenker at det var grunnen til at Victron-pakka kom ombord. (Forrige eier bodde en periode i båten, slik at jeg vil tro at landstrøm var tilkoblet over lang tid).

Treverket rundt hylsa var ikke så sprek når jeg tok over båten, og endel måtte skiftes der for å få hel ved.

 

Kleint å ikke skjønne hva som forårsaker fanteriet... 

[Hulda]

Skilletrafo fjerner landstrømproblematikken. Merk at for å kunne kjøre en elektrolyse (galv. tæring etc.), så må det foreligge en likestrøm (eller en 'skeiv' vekselstrøm, likeretterfunksjon etc.). Dette er komplisert å finne ut av.

 

Men ut fra den listen du presenterer over, vil jeg umiddelbart blinke ut lensepumper inkludert nivåbrytere. Dernest kommer ferskvannspumpen. Jeg er så nervøs for krypstrømmer fra slike innretninger at ferskvannstanken hos meg ikke har kontakt med skroget. Vannpumpen er også isolert fra skroget. Vannet går i en plastslange mellom tank og pumpe. Fra pumpen går vannet i plastbelagte kopperrør. Og når jeg forlater båten blir strømmen til pumpen slått av. Jeg har også en lensepumpe om bord. Den står så høyt at den ikke er i forbindelse med eventuelt bunnvann før det er noen galt. Og jeg får fullstendig hetta om jeg finner vann i lensebrønnen. Vannpumpe og nivåbryter er dessuten kun limt fast, og har ikke elektrisk kontakt med skroget. Her blir det naturligvis forskjell på en eldre trebåt. Hos deg er det normalt med bunnvann. Hos deg ville jeg valgt lensepumpen som ikke er av den neddykkbare varianten. Dessuten ville jeg valgt nivåbryter som eksempelvis reagerer på trykk i et nivårør, heller en flotørtypen som ligger neddykket i bunnvannet.

 

Og den strømmen du har på batteriene er mer enn nok til å kjøre en skadelig galvanisk prosess i månedsvis, uten at du egentlig merker det på redusert batterikapasitet. Strømgjennomgang på la oss si 50 mA er nok.

 

Til sist, vått og salt treverk er, om ikke en utmerket leder, så leder det strøm. Jo mer vassent treverket blir, dess bedre vil ledningsevnen bli, og dess fortere går luteprosessen. Så det er om å gjøre å få satt en brems på prosessen mens du nå er på land. Og jeg er slett ikke sikker på om kopperhuden er problemet i seg selv, det er et symptom. Du må finne årsaken. For om du river av hele huden, så kan det være at problemet flytter seg til et annet sted. Da jeg var ung, for 100 år siden eller så- før det ble elektrisitet, eksisterte ikke problemet.

Redigert 27.Oktober.2015 av Hulda (see edit history)

[Svaap]

Du er en klok mann Hulda!  - ikke bare på grunn av 100-vis av års erfaring!

 

Lensepumpen har en egen automatisk bryter. Alle ledningsskjøtene er tilsynelatende tette, og et stykke opp på skrogsiden.

Lensepumpen med egen bryter er montert på ei hylle under batteriene, 1,5 meter over bunnen.

Ferskvannspumpen står også tørt på ei hylle.

 

Tror nok du har helt rett i at kobberhuden ikke er årsaken til problemet, snarere ett symptom.

Kan også nevne at det har vært alt for mange anoder på kjølen (6 stk, relativt store). Disse var det en god del igjen av i våres, men nå er alle borte!

Har en på en rorhengsel, men den er nesten ikke tæret.

 

Alle på kjølen ser slik ut:

 

 

 

Den ene på rorhengselen (eller låvedørs-hengselen som er en mer passende betegnelse):

 

[Hulda]

Hvis det er en massiv jernkjøl du har, flekk vekk alle anoder. Hadde vært fint om du kunne sette inn noen bilder av pumpeinstallasjonen din også.

[Svaap]

Kjølen er en kassekonstruksjon, fylt med jern og betong.

Jeg skal ta et par bilder av det elektriske pumpeutstyret.

Kan vel allerede nå si at det er ikke noe vakkert syn...

[Hulda]

Hulda, som er en enste stor jernkasse, har naturligvis noen anoder. Hvorav noen tærer fortere enn andre. Denne anoden står alene nederst på kjølen, og beskytter i prinsippet hele kjølkassen:

 

Kan tenke meg at den opprinnelig var omtrent 1/4 kilo. Og den må være omtrent 10 år gammel. Jeg vil tro at SVAAP II bruker '10 ganger' mer anoder enn Hulda.

[Svaap]

Det som er rart er at forbruket av sink virker å ha akselerert kraftig siden i våres...

 

Hmmmmm... 

[Nero II]

Lærerikt å følge diskusjonen deres. 

Når det gjelder alle hullene du må mekke, og som strekker seg over 2/3 av alle bordene på babord side: 

Trenger du å tenke bord i gammel forstand? 

Når du først har bord som er lusa, kan du ikke bruke ei lita hullsag og så lime inn my ved med epoxy? 

Det vil jo blik like helt og stivt, og så slipper du alt styret med å få ut (og inn) hele bord.

[Ask]

Hei Svaap

 

Du har ikkje fortent meir motgang!

 

Kor er den store krana, og kva kosta kraninga?

 

 

Ask

[Festina_Lente]

Festina Lente er en trebåt fra 1952.

I vårt eie har vi hatt problemer med lutråte 2 ganger:

 

1) da vi byttet den nydelige slanke bronseflyndren ut til roret med en bismarkflyndre i rustfritt - jeg ville ha vekk noen vibrasjoner. Resultatet var at stilken (fra flyndren og oppover - der propellhylsen kommer opp) nærmest gikk i oppløsning i løpet av tre år. Denne er i massiv eik. Problemet forsvant da RF-monsteret ble skrudd av og originalflyndren til Furuholmen fikk sin rettmessige plass. Stilken måtte bygges/støpes opp igjen med epoksy og filler. Det ser helt fint ut idag.

2) Da vi økte fra 0,5 kg sink til 1,0 kg sink fordi den lille ble tæret opp i løpet av en sesong. Gikk tilbake til "så lite som mulig" sink.

[Svaap]

Nero II:

 

Reparasjonen behøver ikke å bli så omfattende - som du sier så er jeg ikke underlagt samme begrensninger som jeg ville ha vært med et drevet skrog.

I prinsippet så kan jeg frese vekk ei stripe langs spikersporene og lime inn ei tørr list i epoxy - forutsatt at jeg har tørr og god ved å lime mot.

Jeg har undersøkt litt nærmere i dag, og det er forskjell på hvor ille det er langs den samme spikerlinjen.

Fra elendig til såpass heft at spikeren ble stående igjen etter at plata ble revet av.

 

Festina_Lente:

 

Det med for mye sink har jeg forstått er et problem ift lutråte (som jeg har innslag av på innsiden - altså lut).

Tro hvorfor jeg har lokale forskjeller? Noen idé?

 

Ask:

 

Toppen av isfjellet dette her...

Krana står på Husøy, Karmøy.

Jeg betaler for størrelsen på båten - kr 11200,- frem til 1/4-16

 

Redigert 27.Oktober.2015 av Svaap (see edit history)

[Svaap]

Her er et bilde av et begrenset område hvor det er riktig ille!

 

 

 

 

Når spikeren ble fjernet så var denne like fin, mens treverket hadde mistet seg selv (bindemiddelet borte).

Den svarte "gugga" er asfaltlim som jeg brukte for å få tettet en lekkasje som oppsto i et støt i samme, elendige område.

Hele området er ikke mer enn en drøy tomme høyt, og strekker seg ca 1 meter i lengden.

(Det er flere steder jeg har tilsvarende problem, men ikke på langt nær så ille som bildet viser).

 

 

Stort sett så ser det slik ut:

 

 

 

 

Her er det brukt mønje og tjærefilt før platene ble spikret på.

 

Jeg vil si det slik at det er ikke noe stor jobb å fikse skroget igjen, men en større jobb å finne/utbedre årsaken til problemet.

Siden jeg nå først står på land så kommer jeg nok til å skifte alle skroggjennomføringer, og kanskje også borre opp hullet til hylsa tilstrekkelig til å få inn et glassfiberrør for å isolere metallet fra stevnen.

Alle skroggjennomføringer blir også isolert med glassfiberplater mot treverket.

[Ask]

Hei

 

I staden for å isolera skroggjennomføringane med glassfiberplater mot treverket er det kanskje enklare å bruka skifta til gjennomføringar av kompositt?

 

 

Ask

[Hulda]

Vanlige gjennomføringer og ventiler bør byttes til kompositt, helt klart.

 

Når det gjelder anoder, så må man tenke strøm (spenning er ikke interessant i særlig grad i dette tilfellet). Det kan se ut som at SVAAP II har mer anoder på den lille kjølen, enn det Hulda har totalt sett. For å redusere strømgjennomgangen, som skader malingen, har jeg malt anodene inn mot skroget. Og alle anodene, unntatt et par små, har avstand til skroget.

 

Hvorfor skaden skjer på et punkt tror jeg ikke man i dette tilfellet skal fundere så mye over. Det kan være 'sommerfuglvingeeffekten'. Eller et sted må gjennomslaget starte.

 

Jeg kan ikke tenke meg at det er jernkjølens sug etter elektroner som er synderen i dette tilfellet. Anodene vil uansett ofre seg mot alt rundt seg. Enten det er jernkjøl eller kopperhud. Og hvis det er slik at da SVAAP II lå kailangs og kopperhuden på kort tid ble frarøvet oksidskiktet sitt, så vil kopperet sette i gang en himla reaksjon for å bygge opp oksidskiktet sitt igjen. Det kan være en teori, blant mange, at det var her det skjedde. Det vil si at først ryker anodene, deretter vil jernkjølen starte å tære. For kopperhunden ligger suverent høyest i spenningsrekken. Og strømmen av elektroner vil spasere gjennom skroget, via spikrene, til kopperhuden.

 

Om du skal ha noe på roret for å beskytte mot is, hvorfor ikke bruke aluminium som ishud? Da vil du med en gang se om noe er på gang, det vil korrodere hull i aluminiumen. Hvis alt er OK, så vil du ha aluminiumhuden intakt i årevis. Og aluminumhuden må festes med eksempelvis varmgalvaniserte spiker. Da er du kvitt den delen av problematikken. Og et par små anoder (malt på baksiden med noen lag mønje av et eller annet slag) montert med litt avstand til overflaten for å beskytte kjølen. Jeg hadde monterte noe av samme type kjøl på en trebåt jeg hadde en gang i tiden, Caroline. Her var det ingen anoder. Kjølen var malt med blymønje, av den heftige sorten som nå er forbudt. Overhode ikke tegn til rust.

Du får snu på PC'en for å få det riktig. Ikke så veldig stor forskjell på disse båtene i og for seg.

 

Men uansett er reaksjonen såvidt heftig, at muligheten for en elektrisk feil ikke bør glemmes.

Redigert 27.Oktober.2015 av Hulda (see edit history)