Skoleprosjekt - bygging av ti fots båt i kryssfiner

[Hakkannen]

Javel (som vi sier her i området rundt Stavanger), da er vi så smått i gang igjen

 

I år er vi heldigvis tilbake til tre timer i uka. Ikke sammenhengende, men likevel, bedre enn de to timene i uka vi hadde i fjor, det var for lite. Min kollega har gått av med pensjon og jeg er alene med gjengen. Nå er de såpass store (10.klasse) at jeg tenker dette skal kunne fungere greit. Det kan til tider være litt stress å ha oversikten da vi også bruker sløydsalen i en annen etasje en del, men vi prøver så godt vi kan.

 

I fortsettelsen fra før sommeren er elevene godt i gang med å lage til enkle spant. Litt tilpasning blir det jo, spesielt i baug og siste spantet før akterspeilet, men ellers er det ren plankekjøring. Oppgaven er å måle lengde på den delen av spantet man skal lage, sage opp material til dette, høvle materialen på tre sider før finere tilpasning, saging og høvling av den delen av spantet som blir innerst i båten.

 

Her framme i baugen av båten. Et utfordrende spant å få til da flaten er både krummet og vridd. Elevene som har ansvar for spant nummer 1 er nå i gang på tredje forsøk, kravet fra oven (meg) er at spantet må passe skikkelig. Vi skal nå tillate oss å jukse litt med lim, men det finnes grenser for hva jeg takler av unøyaktigheter, så er nok av den strenge sorten når det gjelder slikt

 

Måling før saging av material. En stygg kvist der, blir spennende å se om eleven har fått med seg det jeg har sagt om utvelging av material

 

Siste spantet før akterspeilet har en liten bue, litt mindre enn akterspeilet, men likevel såpass at det vil være synlig at skrogplata ikke ligger beint slik som de fleste andre spantene. Elevene holder nå på å bore og forsenke fra utsiden av skroget for å gjøre klar til endelig montering. Spantene skal bli skrudd i fortykket epoksy for at de skal henge skikkelig og ikke minst for å jevne ut ujevnheter. Det begynner å nærme seg, selv om det ikke virker slik En del av spantedelene fra før sommeren måtte kasseres da det ble gjort feil på enkelte av disse. De skal i tillegg forsterkes med kne i hjørnene for mer styrke. Så får vi se om vi eventuelt lager til noen skott i kryssfiner med isopor som flytemiddel under dørken, hvis vi får tid. Jeg ser at tiden er vår største fiende, dessverre. Skroget er rimelig stabilt, men klart, det kan fint stives av en del mer. Glassfiber på utsiden vil sørge for noe økt styrke og stivhet, men innved må vi ha. Spantedelene skal også freses/rundes litt på hjørnene inn i båten før montering, slik at de ikke blir skarpe å komme borti.

Vi har laget til noen løse støtter som er enkle å justere under båten slik at vi kan vippe den litt over på siden samtidig som den står noenlunde stabilt. Flere støtter lengre bak, men de viser ikke så godt på bildet.

 

Når det gjelder motoren fant vi ut at den ene coilen ikke leverer skikkelig strøm. Motoren har forsåvidt startet (mer eller mindre), men har svevet ujevnt og spyttet en del. Heldigvis har en av elevene en lik delemotor hjemme, så han skal skru av coilene i kveld og ta de med slik at vi får prøvd en av dem. Slik motoren har oppført seg i det siste må man nesten være bodybuilder for å klare å få start på den, slik kan vi ikke ha det. Skulle nok ha hatt en Yamaha, de starter alltid på første draget (ifølge ryktene)

Redigert 6.September.2016 av Hakkannen (see edit history)

[Wallas Service]

Godt å se at prosjektet er i gang igjen. 

 

Stå på gutter og jenter   (for det er vel jenter i sløydgruppa enda?)

[Hakkannen]

Ja, kjekt at vi har fått kommet i gang igjen, nå satser vi på å sette tydelige mål slik at vi får framgang her

 

Det er 30% jenter med, det synes jeg er kjekt og nødvendig

[Hakkannen]

Litt oppdatering.

 

Motoren har som tidligere nevnt vært utfordrende å få til å svive skikkelig. Etter å ha sett litt over den fant vi flere steder der ledninger bare har vært tvinnet sammen, her tenker vi bruke slike klemhylser man klemmer på med tang for å sikre bedre ledeevne. Får skrape av irr ned til ren kobber først og eventuelt ha krympestrømper med lim over.

Her er den "nye" coilen klar for montering. Sammen med gjennomgangen av det elektriske (som vi kan se og finne ut av) håper vi skifting av denne kan gjøre motoren mer lettstartet og få den til å svive fint igjen.

Demontering av den gamle coilen.

Høvling og justering av en del av første spant. Bukkskjeis/bukkshøvel/sponhøvel (kjært barn osv.) fungerer fint til slikt, men kan med fordel holdes litt skrått for lettere høvle fint og jevnt ved varierende buer. Hvis ikke blir det fort hakking om man ikke er rutinert, heldigvis begynner elevene mine bli mer og mer rutinerte nå, så håndtverksmessig sett begynner ting å gå framover

Spantene skal både skrues og limes fast. Underveis i tilpasningen innvendig blir plasseringen merket og det blir målt opp hvor skruene skal være. Så borres hull fra innsiden av skroget i en diameter lik halsen/kragen på skruene vi skal bruke. Her ei som forsenker fra utsiden. Sjekker om forsenkningen er grei ved å sette hodet på en skrue ned i det forsenkede hullet og se om kanten kommer "under" overflaten.

Siste spant før akterspeilet har en bue og må tvinges inn før boring av skruehullene. Nå mangler stort sett kun tilpasningen av siste rest av fremre spant og spant nummer to før de kan freses for avrundet kant. Så montering med alt det medfører av limkliss og skruing

[Hakkannen]

Da kom det endelig gnist også i øvre plugg, enn om noe svak. Vi må nok gå over flere av disse ledningene og se hvordan de leder. Den nedre pluggen gnistrer tydelig, mens den øvre bare såvidt glimter til.

[ivar]

leste nettopp at når det er enkelt coil med 2 uttak så skal helst begge pluggene være koblet til og i kontakt med jord for at strømmen skal gå som den skal..? 

[Hakkannen]

Takk for tipset Det skal vi prøve i morgen den dag! Det er to coiler på denne motoren, men det blir gjerne noe av det samme?

[ivar]

ah, da så jeg feil i forbifarta.  Med 2 coiler så ville jeg forventet ca samme styrke på gnisten ja.  Du får prøve å kryssbytte ledningene til coilene og se om den svake gnisten flytter seg 

[Hakkannen]

Vi prøvde begge pluggene for å se om det var forskjell, den øverste coilen ga svak gnist (både den gamle og den "nye"). Vi har enda en coil liggende, hvis det fremdeles er svak gnist på den øverste kan gjerne dette tyde på at feilen ligger før coilen tro? Kanskje jord? Så langt jeg har sett henger tennpluggledningen fast i coilene, det kan altså virke som ledningene ikke er beregnet for å kunne skiftes. Får se nærmere på det i morgen. Har litt respekt for slik høyspentgreier som coiler, fikk meg en skikkelig karamell da jeg holdt feil sted for noen år siden

[Hakkannen]

Prøvde med begge pluggene i dag. Skiftet også pluggene om hverandre igjen for å se. Det var såvidt eller ikke antydning til gnist på øvre plugg. En eller annen plass stopper strømmen! Det går et par ledninger (utenom jord) til den øvre coilen, disse må sjekkes.

Hadde med et multimeter i dag slik at elevene som jobber med motoren kan ohme ledningene fra tennspolene (heter det det?) fram til coilene for å se om det er ledningsbrudd noe sted. Tenker det må være en god plass å begynne feilsøkingen. Så; svinghjulet måtte av for å komme til endene av ledningene.

Forrige gang var det min nå pensjonerte kollega som var med elevene som jobbet med motoren. Han hadde nok et godt triks for å få av svinghjulet, for nå satt det i alle fall godt fast, ja nesten helt utrolig godt fast! Elevene prøvde å vippe med skruejern under svinghjulet fra flere sider, men måtte samtidig være forsiktige med startkransen så ikke denne ble skadet.

 

 

Litt rå makt måtte til.

Svinghjulet kom heldigvis av til slutt Så var det bare å begynne å lete så smått etter eventuelle ledningsbrudd. Elevene rakk bare ohme en av ledningene før klokka ringte, denne viste seg å lede svært dårlig (sjekket ved å følge ledningen fra coilen og inn oppi der tennspolene ligger). Vi får sjekke den ledningen mer ut senere i uka. Har noen fortinnede ledningstumper liggende i båten som vi kan erstatte de gamle med der det kan virke nødvendig. Hadde vært kjekt om det bare var dette som skal til og at det ikke også er andre ting som spiller inn for at øvre coil ikke får det den skal ha.

Redigert 13.September.2016 av Hakkannen (see edit history)

[ivar]

litt overrasket over at dere fikk av svinghjulet med håndmakt.   Korrekt måte er å bruke svinghjulsavdrager , en ters spesielt for formålet.  Kan feks se sånn ut: 
http://www.autoclassic.no/product/svinghjulsavdrager/

[Hakkannen]

Der ser du, elevene mine er ikke bare flinke, de er sterke også Ja, vi snakket faktisk om at vi skulle ha hatt en form for avdrager for å få av svinghjulet, men så sa en av elevene at de ikke hadde brukt det i fjor. Da tenkte vi at vi heller fikk prøve for hånd å se om vi fikk det til Har forsåvidt noen avdragere liggende i garasjen der jeg har Chevellen (bilen på avatarbildet), men den garasjen ligger et godt stykke fra skolen, så var sånn sett greit å slippe å kjøre ekstra bort der for å hente.

[Espen]

Spennende prosjekt, godt dere er igang igjen!!

[Hakkannen]

Takk for det Espen

 

Ja, kjekt å være i gang igjen! Men ser jeg godt kunne ha hatt mer kunnskap om påhengsmotorer, spesielt med tanke på tenningssystemer og slik strømbaserte greier Har nå skrudd både rekkefirere og V8 bensin i biler pluss en del eldre dieselmotorer i båt, men da mer det mekaniske, ikke tenningssystemet. Så får vi det ikke til etter feilsøkinga vi nå holder på med må vi nesten spørre folk med mer peiling om hjelp hvis vi skal få motor på skuta. Elevene har forsåvidt godt av å ro litt, men har inntrykk av at de synes det er langt kjekkere med noe som gir mer fart og lyd

[Campingcruisern]

Hvordan gikk det med dette prosjektet? Ble det noen ferdig båt? Jeg har to tenåringsgutter som nettopp begynte på vgs, TIP og Byggfag. De var møkk lei allmenne fag da de gikk ut av ungdomsskolen i vår, så jeg synes slike prosjekt er kjempeflotte. Burde vært mye mer slikt i ungdomsskolen, så ungdommen kunne fått litt mer praktisk erfaring og kanskje blitt litt klokere på hva de vil og hva som passer for dem før de må ta ett valg om videregående utdanning. Husker i min tid at jeg ikke hadde aning om hva jeg ville bli da jeg gikk ut fra ungdomsskolen. Ikke når jeg gikk ut av allmennfag 3 år senere heller. Noe som har resultert i at jeg har prøvd mye rart av utdanning og fortsatt ikke er så mye klokere, ca 20 år etterpå  Angrer på at jeg ikke valgte noe mer praktisk den gang.

Grunnen til at jeg endte opp med å lese denne tråden, er at jeg er litt gira på starte opp på noe lignende prosjekt selv. Å bygge en båt i tre. Usikker på om det skal bli en fullt brukbar båt i størrelse så man faktisk kan bruke den, eller om det skal bli ett enda mindre prosjekt for moro/pynt/lek/moro.

[Hakkannen]

Campingcruisern skrev On 13.10.2018 at 19.41:

Burde vært mye mer slikt i ungdomsskolen, så ungdommen kunne fått litt mer praktisk erfaring og kanskje blitt litt klokere på hva de vil og hva som passer for dem før de må ta ett valg om videregående utdanning.

...

Grunnen til at jeg endte opp med å lese denne tråden, er at jeg er litt gira på starte opp på noe lignende prosjekt selv. Å bygge en båt i tre. Usikker på om det skal bli en fullt brukbar båt i størrelse så man faktisk kan bruke den, eller om det skal bli ett enda mindre prosjekt for moro/pynt/lek/moro.

 

Prosjektet er endelig i gang igjen etter det ble lagt dødt et par år da elevene som holdt på med det gikk ut av ungdomsskolen. Nå er det kommet nye 8. klassinger til og jeg har med meg en fin liten gruppe på sju elever Dessverre har jeg vært svært dårlig til å ta bilder og følge opp denne tråden underveis, nesten så jeg skjemmes, men får se om det ikke kan bli litt flere postinger etter hvert. Slik ståa er nå har de nye elevene fortsatt på det de forrige gjorde. Nå er noen i gang med å lage halvdekk framme, andre lager forsterkninger til tollepinnene og et par styrer med motoren. Merker godt at disse elevene er yngre og mer uerfarne enn de som gikk ut for et par år siden, men likevel er pågangsmotet og læreviljen såpass stor at det fremdeles er framdrift i prosjektet og vi kan se lyst på tiden framover.

 

Enig med deg, det burde absolutt vært rom for flere slike prosjekter av praktisk karakter i ungdomsskolen (i barneskolen også). Gjelder ikke bare for dem som er skoleleie, slik det ofte blir fremmet, men også for andre som kunne trengt et praktisk pusterom og en annen innfallsvinkel for teorien bak ting. Så vi er svært heldige her som har fått anledning til å drive på med dette i skoletiden, all ære til rektor! Synd guttene dine ikke fikk anledning til mer praktiske timer på ungdomsskolen, det kunne ha gjort teoritunge skoledager lettere!

 

For din del finnes det masse tegninger og beskrivelser på nettet for bygging av kryssfinerbåter. Både gratistegninger og slike du må betale for. Når det gjelder selve byggemetoden er det flere måter å gjøre den på. Alt fra den svært enkle metoden stich and glue til mer avanserte metoder som krever spantemaler for at båten skal kunne få sin endelige form. En god del av gratistegningene på nettet er beregnet for metoden stich and glue, men du finner også en del tegninger beregnet for bruk til spantemaler og jigg om du søker litt.

 

Hvor nøyaktig du må være er litt opp til deg selv, men betaler du for tegninger kan du i flere tilfeller velge om du ønsker få tilsendt spanteriss i full størrelse som bare er å klyppe ut, legge over ei plate for merking og så skjære til ønsket form. I disse dager kommer også flere tegninger digitalt slik at du må printe dem ut selv, da har du jo og mulighet for å skalere ned og opp skrogstørrelse hvis ønskelig. Eller kanskje du ønsker å konstruere et skrog selv? Det kan være spennende å ta ting litt mer på øyemål, la materialen få være med å bestemme formen og lage noe helt eget og unikt. Bakdelen er faren for at du kan ende opp med noe som ikke fungerer i sjøen, ja, kanskje er direkte farlig i bruk og som gjerne ikke ser ut i måneskinn. Men har du et godt øye for fin linjeføring og har studert en del båter og skrog vil du nok selv kunne skille hva som er fint eller ikke. Gjentakende øving på å tegne egne design, gjerne diskutere det med andre for konstruktiv kritikk underveis føre til at utvikling og bedre estetisk sans. Likevel er det en fordel å sikre seg litt og kopiere bunnen av skrog du vet fungerer godt, gjerne ta en tur i havna og sjekke skrogvinkler, variasjoner i stigning, osv. på båter som ligger på land. Det er ikke uten grunn at båtkonstruktører og båtbyggere har lang utdannelse og/eller erfaring med slikt fra før når de tegner båter som viser seg være bra konstruksjoner. Fordelen med å følge en kjøpt tegning er at tegningen (i de fleste tilfeller) er kvalitetssikret, båten har blitt bygget flere ganger før og man har bygget seg opp erfaring om konstruksjonen og hva som eventuelt bør endres om man tenker andre bruksformål enn originaltegningen.

Redigert 19.Oktober.2018 av Hakkannen (see edit history)