Lekkasje fra dieseltank ombord på "Mon Bijou". Årets julemareritt

[sap_2000]

58 minutes ago, Komodo said:

 

 

@Solbris II, 

 

Til orientering; det er motorer og tanker som er tatt ut, akslinger og propeller står fremdeles på båten. For å få av akslene må kanskje rorene av også?

 

Nå må SAP svare for seg selv, men uansett. Skipsrederen og undertegnede diskuterte akkurat dette under befaringen i går. Det hele dreier seg vel mest om tid. Men hadde jeg først trekt ut akslene for å bytte cutlesslager, så hadde jeg i alle fall klokket akslene. Det er selvfølgelig nærliggende å tenke at propellene burde vært sendt til avballansering samtidig, men de kan man jo nappe av når som helst når båten er på land, uavhengig av den jobben som gjøres nå med motorene. Det spesielle nå er jo at motorene er ute, og alt tyder på at i alle fall den ene akselflensen må av for å bytte slange på pakkboksen (det kan se ut som om det er lekkasje på den blå tykke slangen på pakkboksen). Og når flensen først er av er det jo nærliggende å tenke at man burde trekke ut aksel for å sjekke den med måleur. Jeg har tilbudt meg å hjelpe til med akkurat det, jeg har nemlig vogge for kontroll av slike aksler samt måleur. I tillegg er det jo greit å være to, samt at det også er greit å ha brukt et måleur før. For å gjøre kontrollen med å klokke akslingene er det ikke noen grunn til å trekke av propellene. Lar man propellene stå på får man samtidig en indikasjon på om det er vektubalanse i propellen. 

 

I tillegg til å demontere ror for å trekke ut akslene må de også rengjøres. Det partiet som går i vann har vært stoffet, og har litt rester av rur. Så her er det en liten skrape og pussejobb før man kan trekke dem ut. De kan jo heller ikke klokkes uten å være rene.

 

 

Var litt rask og ser nå enden av akslingen i bildekanten .

 

Ang rorene. Princess harhvertfall tradisjonelt plassert rorene en aning offset til akslingene. Det kombinert med buen i nedre fremkant av roret gjør at bare propell må av og ror settes på skrå før aksel kan trekkes ut. Jeg vet ikke spesifikt på P42, men dette har vært vanlig praksis hos P, F og SS med flere i "alle år", så ville forundret meg stort om det var annerledes her.

 

12 hours ago, Solbris II said:

Ville du sendt akslinger og propeller til balanseringer også når du først var i gang @sap_2000?

 

Kommer an på. Hvis jeg ikke hadde registrert noe vibrasjoner i forant og aldri kjørt på eller subbet borti noe så ville jeg vært fristet til å erklært de for rette. I mitt hode bør ikke en 50mm stålstang bli skjev av å rotere rundt noen omdreinger i vann.

Samtidig er det jo fristende å få et papir som erklærer "stanga" for frisk og strak  når man først er igang. Men et sted må man sette grensen, hvis ikke blir det fryktelig mange bekker..

 

Cutlesslagerene hadde jeg sterkt vurdert uansett. De har tross alt ligget 13 år i sjøvann og snurret innpå 2000 timer. Hvis båten har vært vibrasjonsfri og oppretting 100% hele tiden trenger de ikke være mye slitt, men labbene har garantert seget litt fra nye, så om det ikke har vært opprettet siden båten var ny ville det vært rart om ikke cutlesslageren, og spesielt de fremre ikke var noe ovale eller romslige. 

Man kan jo begynne med å kjenne på akslingene inne i båten, om det kan kjennes noe slark horisontalt eller vertikalt. Så prøve det samme bak ved propellen for å sjekke lagrene i P-braketten. Gummien kan svelle med årene også, slik at det ikke er lett å kjenne slark selvom gummien er sliten.

 

 

 

Redigert 19.Januar.2022 av sap_2000 (see edit history)

[Hulda]

Vibrasjoner og balansering. 

Legg akslingen over V-bukker og klokk. Standarder/anbefalinger for run out kan googles. Den biten er nærmest gratis og tilnærmet idiotsikker. Personlig ville jeg kjørt den sjekken. Samtidig kontrollere akslingene for slitasje ved tetninger og lagre. Og så ville jeg klokket radiell og aksiell run out på navnene. Er dette innenfor, så er akslingene gode. 

 

Hvis cutless i T-braketten ikke er slitt, kan systemet regnes for å være i balanse. Man merker fort om det er for mye ubalanse under kjøring. Ubalanse kan fort sette av meget merkbare vibrasjoner under kritiske turtall. Antall driftstimer er ikke et godt mål i seg selv. Hva som teller er periferihastighet, smøring/kjøling og oppretting. Huldas propell har gått 1200 timer for motor, og flere tusen for seil. Fremdeles null slakk og null lekkasjer etter 20 år. Det ene CV-lageret begynner å vise tegn til slakk. Men jeg mekker ikke før jeg må. 

 

Om penger ikke er noe problem, send det bort og få sertifikater.

 

Tanker.

Det er ikke sikkert at det koster så forbannet mye mer å lage nye tanker som å reparere de gamle. Da jeg fikset septiktanken til Hulda, telte jeg på knappene om jeg skulle sveise meg en ny tank. Hadde jeg hatt knekkebenk, ville det helt klart blitt ny tank. Nå ble det kun nye endebunder. Og jeg er fornøyd om levetiden blir mellom fem- og 10 år. 

 

 

 

[Tom Rør]

Det var vesentlig mer kostbart å lage nye enn å reparere, men med den vanvittige jobben det er å demontere halve båten, og deretter løfte ut småbeistene i kjeller’n, mener jeg det hadde vært galematias å sjanse på at  det ikke skulle være flere dårlige sveiseskjøter på disse to tankene. Jeg er fornøyd med prisen jeg skal betale, og forskjellen betyr mer enn kroner og øre. Nattesøvn har også en pris 😊

[JonnyBoy]

Smart trekk å skifte tankene når de først er ute. Sure penger, men absolutt verdt det for å få ro i sjelen.

 

Komodo skrev for 20 timer siden:

... aldri godt å vite hvor neste overraskelse dukker opp på de tankene der. Må jo også si at det var mildt sagt interessant å se hvordan de i plateverkstedet på Princess går fram når de lager tanker. Tipper du ikke er alene om å ha disse problemene. 

@Komodo - Kan du utdype litt? Hvordan er disse tankene bygd opp, er det dårlig konstruksjon eller slurv i produksjonen som er problemet? Greit å vite i tilfelle man blir Prinsesse eier en gang i fremtiden 

[Tom Rør]

Som Komodo sier, er nok ikke jeg alene om å ha dette problemet. Hvorvidt dette er et generelt problem, eller at den personen som sveiset mine tanker, er umulig å si.

Jeg vil tro at det ikke bare er Princess som har tanker med lekkasje, men vi har ofte en tendens til å ikke gå høyt ut hvis det vi har investert mye penger i har feil eller mangler. Derfor er det nok et mørketall vi aldri får se om dette problemet.

[ebonita]

Nu vet ju inte jag om Princess har haft mycket problem med tankar. men jag kan bara säga att mina /alu/ bränsletankar har hållit tätt i 22 år och även septitanken har varit problemfri så här långt.

 

Dom är tillverkade av Marine Projects i Plymouth.

 

Vattentankarna har jag bytt, inte för att dom läckte utan för att göra nya (rostfria) som bättre utnyttjar utrymmet längs sidorna bak i båten. Jag flyttade då även batterierna till mellan motorerna och under galley. På så sätt har jag fått betydligt renare ytor i lastrummet.

 

Jag följer med intresse ditt projekt Tom, det blir säkert bra som vanligt.

Lycka till!

 

 

 

 

 

[Komodo]

JonnyBoy skrev for 2 timer siden:

@Komodo - Kan du utdype litt? Hvordan er disse tankene bygd opp, er det dårlig konstruksjon eller slurv i produksjonen som er problemet? 

Jeg har ikke lyst til å utdype for mye, det må bli opp til rederen. Men i korte trekk var det begge deler. Som jeg antok var det sveisefeil på tankene, men de har også valgt å gjøre platearbeidet før oppnesting på en måte som ikke er helt gangbar i min verden. 

 

ebonita skrev 45 minutter siden:

jag kan bara säga att mina /alu/ bränsletankar har hållit tätt i 22 år och även septitanken har varit problemfri så här långt

Nå er det jo ganske mange år mellom når dine tanker ble sveiset, og når Tom sine tanker ble sveiset, så det kan ha skjedd mye på den tiden. Det kan være forskjellige folk som har sveiset, kanskje ikke samme firma en gang, og de kan ha gjort platearbeidet på en annen måte. Princess er ikke Princess 

[Ida Marie III]

Tom Rør skrev for 9 timer siden:

Det var vesentlig mer kostbart å lage nye enn å reparere, men med den vanvittige jobben det er å demontere halve båten, og deretter løfte ut småbeistene i kjeller’n, mener jeg det hadde vært galematias å sjanse på at  det ikke skulle være flere dårlige sveiseskjøter på disse to tankene. Jeg er fornøyd med prisen jeg skal betale, og forskjellen betyr mer enn kroner og øre. Nattesøvn har også en pris 😊

 

Helt enig, jeg hadde også byttet ut tankene når de først var ute av båten...

Jeg har selv 2 aluminiums tanker ombord i min båt, hver på ca 375 liter..

Så langt er de tette, men jeg følger godt med dem...og bare antydning til diesel svetting, og jeg hiver dem rett ut..

De er fra 1993, så sånn sett kan jeg vel ikke klage...eller..?

Men bytter jeg, vil jeg gå for plast tanker, gjerne litt mindre en dem som er der nå...sjelden jeg har behov for 750 liter...

[Hulda]

Jeg er også prinsipielt enig i å skifte tankene, spesielt fordi de ligger så krøkkete til. Så et par fakta:

Det er et antall forskjellige sveisbare aluminiumskvaliteter, noen er sjøvannsbestandige, andre ikke. Hva som er hva greier ikke jeg å se. (Det er en av grunnene til at Hulda er sveiset opp av jern. Og eksempelvis er septiktanken på Hulda parkert slik at det tar fem timer fra første slangeklemmen løsnes til tanken ligger på brygga). 

Dernest kommer det faktum at diesel ikke er et korrosivt medium. Så om en dieseltank er montert på et tørt sted, ikke ligger og skvalper i sjøvann, vil utsiden holde til 'evig tid'. Om det ikke fylles mudder og vann på dieseltanken, vil også innsiden holde til 'evig tid'. Derfor er 'tankvedlikehold', holde møkk og vann unna både utvendig og innvendig, noe som kan svare seg i lengden. Bortsett fra dette, vet jeg tilnærmet null om aluminium. 

[Roger jo]

 

Hulda skrev for 3 timer siden:

Så om en dieseltank er montert på et tørt sted, ikke ligger og skvalper i sjøvann, vil utsiden holde til 'evig tid'. Om det ikke fylles mudder og vann på dieseltanken, vil også innsiden holde til 'evig tid'. Derfor er 'tankvedlikehold', holde møkk og vann unna både utvendig og innvendig, noe som kan svare seg i lengden.

 

Hadde 2 beist av sylindriske tanker på 2 000 mm lange,  eter  ca. 20 år var dieselen i skute bunn.

Det var et bra hull, så hvor lang tid det tok før malingen på utsiden slapp er ikke godt å si rust rosetten inne i tanken var  på ca, 60mm.

Rustet hull i motsatt ende av diesel uttaket, det viste seg at det var et par mm bakfall på den ene tanken.

Mann lokket som en gang hadde hvert der var sveiset igjen.

Plugget inn og ut, og fram med kutte skiven, hver gang det sa poff og brant inne i tanken var det fram med tapen.

Skiltet på tanken viste at den var sertifisert for 30 bar.

[Tom Rør]

Komodo skrev for 6 timer siden:

Jeg har ikke lyst til å utdype for mye, det må bli opp til rederen. Men i korte trekk var det begge deler. Som jeg antok var det sveisefeil på tankene, men de har også valgt å gjøre platearbeidet før oppnesting på en måte som ikke er helt gangbar i min verden. 

 

Nå er det jo ganske mange år mellom når dine tanker ble sveiset, og når Tom sine tanker ble sveiset, så det kan ha skjedd mye på den tiden. Det kan være forskjellige folk som har sveiset, kanskje ikke samme firma en gang, og de kan ha gjort platearbeidet på en annen måte. Princess er ikke Princess 

Her kan du bare legge ut det du ser og opplever, da jeg ikke har laget tankene selv 😂

Det kan sikkert være til nytte for andre her inne også. 👍

[Komodo]

Tom Rør skrev On 20.1.2022 at 17.29:

Her kan du bare legge ut det du ser og opplever, da jeg ikke har laget tankene selv 😂

Det kan sikkert være til nytte for andre her inne også. 👍

Ok, da fyller jeg på med litt mer kjøtt på beina 

 

Jeg tok det egentlig for gitt at Princess kjøpte inn tanker fra et plateverksted, men i følge Tom R. så har de et eget plateverksted der de produserer tanker. Slik var det visst da denne båten ble produsert også.

 

Det som er tilfelle med disse tankene er at Princess har tatt en rekke snarveier i produksjonen. Det første jeg reagerte på var mannlokkene. Der har de bare satt inn M10 skruer fra undersiden (ser ut som om de er limt med epoxylim, Araldide e.l.) rett i plata. Platene er 3mm tykke. Styrkemessig er 3mm alu nok for slike tanker, men det forutsetter at de er fornuftig konstruert og sveiset. Lokket til mannlukene var ei 5mm plate med hull i, ferdig med det. Det var brukt en korkpakning på ca 2mm. Dersom disse mannlukene holder tett er det jo mest flaks. Det blir ikke noe klem på pakningen når du har 3mm gods i tanken, ca 50-60mm mellom skruene, og plata i tanken er buklete fra sveising. 

 

Men det var ikke her problemet lå. Problemet lå i lekkasjer, og det var ikke bare en! Det var ingen lekkasjer i platene, alle lekkasjene var i sammenføyninger. Mitt utgangspunkt var at tankene burde kunne repareres, men etter å ha sett litt nærmere på tankene sammen med Tom og han som skal utføre jobben ble det fort klart at det er vanskelig å reparere disse tankene med et fullgodt resultat. Årsaken ligger ikke først og fremst i sveisene, men i platearbeidet. Den løsningen de har gjort i sammenføyningene er å knekke alle platene i skjøtene slik at det blir en flens på ca 25mm som danner en overlapp for neste plate (se skisse).

 

 

Denne løsningen gir et stivt hjørne, som også gjør det lett å neste sammen tanken før sveising, men gir et katastrofalt dårlig resultat i forhold til tankens bruksområde.

 

Det som skjer her er to ting. For det første blir det en spalte under flensen og møtende plate. I denne spalten vil det legge seg vann. Ideelt sett skal det jo ikke være vann i en dieseltank, men det skal ikke mange dråpene til før denne spalten fyller seg med vann, og da er prosessen med spaltkorrosjon i gang. Det andre er at man får dårlig kontroll på a-målet på sveisen, altså hvor tykt sveisegods som blir lagt igjen. Dersom det blir veldig tynt sveisegods, vil det ta kortere tid før det tærer gjennom sveisen. Med denne konstruksjonen blir det umulig å inspisere tanken innvendig for gjennombrenning av sveisen. Er det ikke gjennombrenning er det en sveisefeil. Og det blir heller aldri mulig å rengjøre tanken innvendig helt ut mot sveisen. 

 

Denne løsningen var også brukt i tanktopp. Her er det ikke så utsatt for at det samler seg vann som nede, men det kan fremdeles danne seg kondens som fyller seg i en tilsvarende spalte oppe. Ikke veldig mye bedre det altså.

 

De fleste lekkasjene som var oppdaget var i avtappingsjurene i bunn, de som feller ut vann, men en av lekkasjene var i selve tanken. Den var lokalisert i nedre hjørne, der vann i tanken naturlig vil samle seg da dette var laveste punkt. Dette var like ved juret, men det var en liten "hylle" av gjenstående tankbunn der en liten vannskvett kunne få lov til å legge seg. Med inspeksjonskamera klarte vi å komme oss forbi skvalpeskottet og få en liten titt på skaden fra innsiden. Her var det en kort skjøt hvor det ikke var knekt flens som på skissen over, men vi oppdaget fort at det var en liten flekk hvor det var mangelfull gjennomsveis. Her har det da lagt seg fukt, og det har tæret gjennom sveisen. Inspeksjon fra utsiden viste at de hadde lagt platene på en uheldig måte mot hverandre, slik at det ikke ble plass til en god sveis. Flere feil på samme plass her altså. 

 

Sammenføyningen på akkurat denne plassen var av denne sorten. Dårlig tilpassing av platene, og lite sveisegods. 

 

De lekkasjene som var i jurene fikk vi ikke helt svar på, men jeg antar at det er manglende gjennomsveis, samt at det antagelig har stått vann over lengre tid og tæret. En kombinasjon av dårlig sveising, og manglende vedlikehold (avtapping av vann) av forrige eier altså. 

 

Summa summarum er jeg veldig tilfreds med @Tom Rørs konklusjon om å lage nye tanker. Det hadde blitt utfordrende og omfattende å reparere disse tankene og oppnå et fullgodt resultat. Ikke noe problem å skjære ut og sveise opp der der er lekkasjer, men rett og slett umulig å vite hvor neste feil kommer uten å kappe ut alle sveisene. Men nå er nye tanker bestilt, og siden eier av båten bor langt unna kommer jeg til å kjøre innom å gjøre litt produksjonskontroll underveis. Jeg kjenner ikke karen som skal lage tankene, men etter å ha sjekket litt referanser virker det som om det er en meget dyktig kar. Godt voksen, og av den typen som setter faglig stolthet høyere enn fakturering. Har laget mye tanker, små aluminiumsbåter, sveiset et utall av undervannshus osv.

 

--------------

 

Vi tok også en titt oppi båten når vi først var der. Når det gjelder drivlinja er jeg vel enig med de som skriver over her om å kontrollere for retthet/kast, samt bytte cutlesslager. Nå har det seg jo slik at flere av motorlabbene er gåene, og det har vært problemer med vibrasjoner i hele båten på visse turtall. Nå er det jo alltid lett å si hva andre bør gjøre, men her er det tross alt en gylden anledning til adkomst nå som motorene er ute. Propellene kan egentlig tas når som helst, men alt det andre bør egentlig tas nå. Når det også er observert sannsynlig lekkasje på slangen til den ene pakkboksen, må jo uansett den akselflensen av også. 

 

Det jeg ville gjort er følgende.

• Nappe av begge propellene, og levert de til kontroll. Rederen tenker å levere dem til Skjærdens mek, er det noen som har erfaring med dem på propell?
• Av med begge akselflensene. Fort gjort å ta av begge når motorene er ute, og man først rigger seg til med alt man trenger av verktøy til dette. Det er svære dimensjoner på dette, så det må tungt verktøy til. I enden av akselen sitter det en mutter med 46mm nøkkelvidde. Det er kile i aksel/flens, og så vidt jeg har funnet ut sitter den på en sylindrisk pasning, ikke konus.
• Av med babord pakkboks, og finne ut hva som er defekt + nye tetninger på begge aksler. 
• Ut med begge akslene.
• Rengjøre akslene for primer, bunnstoff og rur, til en slik overflatebeskaffenhet at man kan klokke opp med måleur (nøye altså).
• Bytte alle fire cutlesslager. Alle lager er kanskje ikke utslitt, men det blir mange år til neste anledning å få gjort dette. Cutlesslagrene er uansett ikke veldig dyre, og som en bonus må det være et stort pluss å få nullstilt hele drivlinja på denne måten. Med nye motorlabber og skikkelig oppretting av motorer burde det borge for en problemfri bruk av båten i mange år framover. 

Men det var nå min mening. Under ser man bilde av den typen flens disse båtene er utstyrt med. Ikke klemflens på disse altså. 

 

[navid]

Komodo skrev 46 minutter siden:

 

Denne løsningen gir et stivt hjørne, som også gjør det lett å neste sammen tanken før sveising, men gir et katastrofalt dårlig resultat i forhold til tankens bruksområde.

Veldig bra redegjørelse Komodo!  Jeg har selv fått sveiset inn nye bunnplater i mine to tanker. Kan du skissere hvordan sammenføyningene i hjørnet egentlig burde være for at reparasjonen skal være optimal?

[Tom Rør]

Som dere ser av Komodos innlegg, skjønner dere at jeg er glad for at han har kommet inn i bildet. Denslags  kompetanse finner man ikke rundt hvert hjørne 😊

[Førstefender]

Komodo skrev for 2 timer siden:

 

Under ser man bilde av den typen flens disse båtene er utstyrt med. Ikke klemflens på disse altså. 

 

Svarte i min egen tråd også, men denne  er konisk med kile, brukte toarmet avdrager og litt varme fra liten håndholdt propanbrenner, kom med et lite smell, så greit å holde kleptomanpølsene litt unna.

[Hulda]

Tror ikke jeg noen gang har sett slikt platearbeid/sveiseprosedyre. Ingen hensikt å prøve å fikse de tankvrakene. Drivlinjene sier jo seg selv i dette tilfellet. Bare å plukke det fra hverandre om det er typisk 'kritiske turtall'. Om ting er på stell, burde første kritiske ligge på rundt dobbelte av maks. på en slik drift.

[Tom Rør]

Den vibrasjonen jeg har opplevd, og som gradvis har blitt forsterket, er nok hovedsaklig kommet pga. ødelagte motorlabber, for det har vært verst på tomgang. 

[Chiefengineer]

Utfyllende og god beskrivelse. Samtidig et tankekors for alle som eier Princess fartøyer med tanker produserte på samme måte. Fairline benyttet til samme tid outsourcing av tankproduksjonen, husker ikke helt hvem som produserte disse. Men nedre vegger (mot bunn) var valset runde slik at man hadde begrenset antall utvendige sveiser i tanken til et minimum, iallefall på den båten jeg hadde av tilsvarende generasjon/størrelse.

 

Dette blir nok en ettertraktet båt i ettermarkedet når den en gang skal selges og alt dette kan dokumenteres. Og motsvarende for de som ikke har utført tilsvarende tiltak da dette synes å kunne være en tikkende bombe med potensielt betydelige økonomiske konsekvenser.

[Hulda]

Tom Rør skrev for 9 timer siden:

Den vibrasjonen jeg har opplevd, og som gradvis har blitt forsterket, er nok hovedsaklig kommet pga. ødelagte motorlabber, for det har vært verst på tomgang. 

Det er nok en sober antakelse. Når motorene allikevel er ute, og det er godt med plass, ville jeg uansett trukket akslingene, overhalt tetninger, byttet lagre og klokket akslinger. Slik jeg har forstått, har Princess konstruert en 3-lagret drivlinje. Hvilket ikke er 'good engineering practice', da det setter ekstra krav til oppretting. Og opprettingen antas ikke tilstrekkelig når fundamentene synker sammen. Jeg har selv 3-lagret roraksling på Hulda, der det midterste lageret er et glidelager maskinert med innerdia. 41 mm mot 40 mm aksling. Vet ikke om det er tatt slike hensyn hos deg.

 

Nå er mine tidligere kommentarer om rep.sveising av tanker naturligvis tøvete. Jeg har rotet gjennom hjernekassa. Den måten Princess har laget tanker på, har jeg aldri sett foreslått på noen av de prosjektene jeg har vært. Kunne ikke tenke meg muligheten av at noen kunne lage noe slikt. Najad fikk laget noen diieseltanker med samme config. på inspeksjonsluken. Det lakk så det sprutet der også. Dagtanken til Hulda er en slik Najad-tank, kraftig omarbeidet og tett.

[Tom Rør]

Når man ser bort fra selve oppbyggingen av tanken, så kan det hende at den som sveiset min tank var den personen som fikk fyken pga. dårlig jobb, og at det ikke er like ille på alle tankene de har laget. Tatt i betraktning at jeg fikk den første lekkasjen da båten var mellom 5 og 6 år gammel, så burde vesentlig fler ha lekkasjer på tankene sine.

Antallet lekkasjer jeg har hatt vitner vel også om at det er stusselig sveisejobb som er utført.

I mitt eie har jeg vært veldig nøye på hva slags og hvor jeg fyller diesel, og jeg har tømt begge tankene et par ganger da jeg har reparert dem. Det utelukker jo ikke at de som eide båten før  kan ha fylt dårlig dies3l oppigjennom.

Da jeg hentet båten, rakk jeg ikke å komme ut av moldefjorden før  jeg fikk tett dieselfilter, så det har nok vært noe møkk der på den tiden ihvertfall.

Det forandrer ikke det faktum at det ser ut som at det har vært utført venstrehåndsarbeid på mine tanker, men det kan også være andre medvirkende årsaker.

[Hulda]

Tom Rør skrev 3 minutter siden:

Da jeg hentet båten, rakk jeg ikke å komme ut av moldefjorden før  jeg fikk tett dieselfilter, så det har nok vært noe møkk der på den tiden ihvertfall.

Det forandrer ikke det faktum at det ser ut som at det har vært utført venstrehåndsarbeid på mine tanker, men det kan også være andre medvirkende årsaker.

Med det designet som @Komodoskisserer, er det komplett umulig å rense vekk møkk og vann som legger seg langs kantene og inn i overlappingene. Det ville uansett blitt 'crevice corrosion' og 'pitting' som er en av aluminiumets desidert største svakheter. Godt du fikk tankene ut og fikk belyst designet. Og det kan være læring for andre som sliter med samme problematikken. Man kan lappe og tukle med smålekkasjer i årevis, og plutselig detter det ut en bit av tanken. 

[Komodo]

navid skrev for 16 timer siden:

Veldig bra redegjørelse Komodo!  Jeg har selv fått sveiset inn nye bunnplater i mine to tanker.

 

Takk for det navid 👍 normalt vil nok utskifting av plate i bunn være en god reparasjon, og også en løsning jeg tenkte at burde være bra for Tom. Men etter å ha sett hvordan tankene var konstruert måtte jeg ombestemme meg der. På det tidspunktet hadde uansett Tom allerede slått fra seg å reparere, noe jeg er veldig fornøyd med. 

 

navid skrev for 16 timer siden:

Kan du skissere hvordan sammenføyningene i hjørnet egentlig burde være for at reparasjonen skal være optimal?

 

Fant noen illustrasjoner i ei eldgammel lærebok. Figur d på dette bildet er den måten platene bør legges opp når tanken nestes. Etter sveising skal det være full gjennombrenning i hele sveisesømmens lengde. Presist platearbeid og oppnesting før sveising er en forutsetning for god sluttkvalitet.

 

Ved å knekke platene på den måten Princess har gjort blir det mye enklere og vesentlig raskere å sveise. Man får da en fuge omtrent som på figur f på dette bildet. En annen fuge det advares mot i denne boka er figur d, og den tilsvarer til en viss grad det ene stedet Tom hadde lekkasje. Ved en slik fuge mister man kontroll på sveisens tykkelse. 

 

Litt artig med den boka. Fant den i ei bokhylle i går kveld og ble sittende og bla litt. Den ble gitt ut i ny revidert utgave i 1963, og første utgave ca 30 år tidligere!!! God gammel lærebok altså  Må innrømme at jeg sliter med å legge fra meg slike bøker når jeg først begynner å bla i dem, mye artig som ikke står i nyere bøker.

Her er forsiden og litt av innledningen. 

 

 

 

Boka begynner med å omtale autogen sveising med hydrogen, lystgass, og bensin, og fortsetter med hvordan man kan kjøpe karbid og lage acetylen hjemme!!!! (Obs, husk å kun bruke tørr gass 😨)

 

Her er et illustrasjonsbilde som ser ut til å ha overlevd fra første utgave i 1933. Sveising av kobbertank til lokomotiv av 16mm plater!!

 

Det er også et interessant kapittel om sveising, hardlodding og sveiselodding av bronse. Mye av denne gode gamle kunnskapen har nok gått tapt i dag. Her er det pålegging av bronse på en messingpropell ved sveiselodding. (Var vel @Roger og Olina som hadde noen utfordringer rundt dette?)

 

 

Førstefender skrev for 14 timer siden:

Svarte i min egen tråd også, men denne  er konisk med kile, brukte toarmet avdrager og litt varme fra liten håndholdt propanbrenner, 

Takk for det Førstefender! Sikkert nyttige tips for Tom som skulle prøve seg på disse i dag 👍

 

Men nå skal @Tom Rør få tilbake tråden sin. Beklager avsporing 😊

[Tom Rør]

Det er bare bra at tråden kan brukes til noe som andre kan ha nytte av @Komodo👍😊

[navid]

Takk til både @Tom Rør og @Komodo for en interessant og lærerik tråd! 

[Tom Rør]

Jeg har vært ombord i dag , og fikk demontert  akselflenser og pakkbokser.

Som jeg ble fortalt, er det kraft som skal til. Jeg strammet avdragene skikkelig, og med litt oppvarming, og et rapp med slageren på bolten som lå an mot akslingene, spratt de  bokstavelig talt av.

Det var på høy tid å bytte slanger på pakkboksene, da disse var sprukket.

Det kunne fort blitt spennende om disse hadde sprukket skikkelig i litt guffent vær.

Av skal denDer kom denEn god del avleiringer AvleiringerSaltutslag utenpå Moden for søplekassaDen andre var ikke noe bedreSånn så den ut under slangeklemma