Byggingen av Hulda, på oppfordring

[På svai]

Fantastisk lesning Huldra! Dine bragder vekker åtgaum.

[Hulda]

Båten til tyskeren heter forresten 'Alte Liebe', fikk med en 'r' for mye. Her ligger den i solskinn:

Det var for et par timer siden da Admiralen og jeg gikk rundt bukten for å handle mat. Da vi kom tilbake, ønsket Admiralen en is. 100 meter borte på bensintappen. Grønn diesel til SEK 13,85. Da vi kom ut, hørtes det ut som en stor presenning som blafret i vinden. "Det kommer skikkelig drittvær", sa jeg. Admiralen tygget i seg isen i rekordfart. En vegg vokste opp over horisonten. Nåsituasjon:

 

Vinden dreide 90 grade, regnet høytrykkspyler båten og det røsker i riggen. Glad vi ble liggende i dag. Vi har ingenting vi må bevise. 

 

Hadde det vært mulig å få en definisjon på ordet 'åtgaum'? Jeg har aldri hørt det ordet før. 

 

Og så er det plutselig nesten vindstille. Flaggene henger og regnet så vidt sildrer. Dett var dett, bare å vente på neste front. Lysner ute i horisonten, men det har det gjort et par ganger tidligere i dag. Lar oss ikke lure så lett. Tenker jeg spretter en rødvin. Admiralen sitter tross alt og pimper Pepsi Max.

Redigert 17.Juni.2018 av Hulda (see edit history)

[På svai]

@Hulda Den beste definisjonen av ordet Åtgaum blir vel oppsikt eller oppmerksomhet. Det er i utgangspunktet et gammelt ord mye brukt i nynorsk (...) og er en gjenganger i gamle vikingsagaer.

Syntes forøvrig det hadde en god schwung for å beskrive hvordan dine betraktninger oppfattes.

[Hulda]

Ahh, takker. Nå er det forresten blå himmel nedi skymda.

[janet]

åtgaum er vel i utgangspunktet positivt ladet

 

alter er OK det

 

iskrem smaker OK i dårlig være også

 

[Guest Thostr]

https://www.dinordbok.no/nynorsk-norsk/?q=åtgaum

[Hulda]

Når jeg allikevel sitter her inne og klikker, har nettopp kjøpt mer Gb for NOK 199. Da jeg gikk ut fra Anholt og kom inn i renna som går NW-over, forsvant GPS-signalene. Garmin ble totalt forvirret. Det ble jeg også, har aldri hendt tidligere. Dypgående båt i det området der er ikke ok, en tidlig gråværsmorgen, gedigen skalpesjø, og null navigasjon. Og rett uti der ligger en grunne på 1,6 meter til BB og på SB side et gruntvannsområde som er definert til 'mellom 2- og 4 meter dyp'. Hulda stikker 2,2 meter. Holdt meg til kompasskursen og etter hvert kom signalet tilbake.

 

Lurer på om det kunne være strålingen fra radarene på toppen over havnen som var skyld i det. Om de som skulle komme dit og oppleve det samme. Ikke få panikk, det fikser seg. 

[DieselDahl]

Det kan høres sannsynlig ut. På helikopterne har vi switch mellom antenneutganger på forskjellig utstyr som for eksempel inhiberer GPS mottak når annet utstyr sender. Uten dette hadde det blitt mye krøll. Våre nye redningshelikoptere ser ut som pinnsvin under og det kreves litt timing..... Navigering er basert på IRS (inertia Reference system), altså g-sensorer i hver akse. GPS'en gir oppretting men det funker lenge uten signal

[Hulda]

En liten oppdatering. Slik ligger vi på Donsö:

Vestover er omtrent i linje fra fotografen, over Hulda og ut i horisonten. Kanten på Styrsö helt til høyre i bildet. Vinga ligger skjult bak knatten i linje med sjøbodene. Omtrent slik. I natt har det blåst så jeg har vært holdt våken i perioder. Nå har det løyet litt, kl. 07:30, og Vinga melder om 17 m/s i kastene. Det er kastene som interesserer meg. Vinden i mellom er bare der. Kastene krenger båten og uler i riggen. Akkurat nå kom morsan i en danskebåt opp av forluka, sikkert noe som bråker. Høysåtan sto rett opp, her var det gjennomtrekk :-) I dag var også første dagen vi har fyrt opp Eber'n på turen. Loggen: 'Opp kl. 06:30. W kuling, skyet, 13 grader. Inne 19,0 grader og RF= 61 %. Start Eber.' Vi fortøyer alltid for storm. De kan se litt vanvittig ut med tamper og spring, når det er vindstille. Nå blåser det kuling, og jeg har ikke justert på et eneste tau, ikke rørt en fender. Men det har bråka så forferdelig i natt at jeg har blitt holdt våken. Første urolige natten på turen. Men unntak av Anholt, med båt inneholdene 7 tyskere med 40 liter septiktank fortøyd på utsiden. Det var et renn hele døgnet. 

 

Sett rett forfra:

Her ligger den tidligere omtalte 'Alte Liebe' på motsatt side av brygga. Og det er en artig historie. Gjengitt uten tillatelse. Av grunner som kommer nå. Jeg kan fem ord på tysk: "Das ist nur alles scheize". Og det er ikke noe man går og preiker i sobert selskap. Tyskeren på sin side kan ikke et plukk annet enn tysk. Vi forstår hverandre helt utmerket. Han bor på en plass som heter Wesel. I Tyskland, nær den hollandske grense. For å komme ut i Kattegat må han motre 556 kilometer på kanaler, og komme ut ved Lübeck. Da starter ferieturen. Han har seilt våre farvann siden 1995. Mesteparten av tiden i en 7 meter lang seilbåt. 'Alte Liebe' kjøpte han som et vrak i 2003 og brukte tre år på å bygge opp. Og han skal seile nordover mot Fjällbacka/Strömstad, må være tilbake i Wesel ca. 20. august. Ikke nok med det. Han har rundet 80 år! Og seiler alene. Skulle noen møte ham, gi en hånd og slå av en prat. Nå har autopiloten hans konka, en Raymarine 4000+. Jeg skal sjekke ut kompasset og kablingen i dag. Så får vi se om vi greier å diagnostisere et eller annet. Kompasset sitter poppet på masten. Og når han går kanalene, må masten ned. Er jeg heldig, finner jeg et kabelbrudd som kan fikses. Og i min uforstand, trodde jeg at han kanskje hadde behov for å få litt informasjon om de forskjellige plassene nordover kysten. Han kjenner hver eneste ankring, hvert eneste smutthull, avmerket i karet. Sånn er det. 

 

Heiste flagget i morges. Det var som å trekke opp en tre kilos sei, bare den gale veien. Nå er klokken 08:00. Folk begynner å stabbe rundt på dekkene for å fikse fortøyninger, fendere, løse tamper som slår i riggen. Vanlig kulingaktivitet i en hver havn.

 

Ellers er Donsö som en hver annen liten, svensk, vestkustplass. Her er det ikke biler, kun elektriske kjøretøyer av typen golfbiler. I alle tenkelige konfigurasjoner. Felles er at de blir kjørt med dødsforakt, og de er nokså lydløse. Hold inntil kanten om du vil overleve.

 

 

Kommunikasjonen herfra går stort sett med diverse ferger. De trafikkerer øyene her og går inn til Saltö på fastlandet. Fra Saltö går det trikk og buss inn til Göteborg sentrum (sentralstasjonen). Relativt smidig å komme til og fra. Om man ser bort fra betaling for transporten. Dette har vi ikke funnet ut av enda. Det kan være slik at bussen ikke tar kontanter, ikke tar vanlig kort. Så kommer du på toget, blir straffet for å ikke ha betalt over internett, de tar ikke kort, mottar ikke unnskyldninger, men tar bare kontanter. Det er en jungel.

Redigert 19.Juni.2018 av Hulda (see edit history)

[Svensk]

Du åker till o från alla öar i Göteborgs södra skärgård på Västtrafikkord om inget är ändrat.

Detta kort åker du även trick Göteborg, Buss i hela Västra Götaland. Går även på Kosterbåtarna.

Köpes på Resecentrum, tågstationer, Pressbyrån och vissa lokala butiker (Donsö??)

Kostar 50 kr för kortet och kan laddas med minst 100 kr upp till flera 1000 kr. Kortet kan laddas hur många gånger som helst.

Detta blir oftast ca 1/2 prisen eller under mot att köpa lös biljett.

[JRK]

Ref. GPS signaler. Mågerø radaren på Tjøme slo ut GPS signalet på min Garmin 45 for 15-20 år siden.

[Hulda]

Da melder Donsö om nok en regntung dag. Vinden er imidlertid ikke som meldt. Om den da ikke skulle øke noe helt vanvittig i løpet av ti minutters tid. Dog, noget skuespill forårsaker været. Den tyske kolonien fant ut at de skulle snu båtene sine for å få baugen mot vind og regn. Regnet tømmer seg velvillig ned. En time etter at skuespillet med snuing av båter var avsluttet, snudde vinden. Så nå får den tyske kolonien vinden inn aktenfor tvers, og regnet inn. Som ikke planlagt. Som en boktittel fra en seiler i forrige årtusen 'Vinden er en svikefull venn'. Greit å ha en Hulda, spiller ingen rolle hvilken vei vinden kommer. Nu-bilde:

Det er med en viss skadefryd. Må innrømme det. Skamfull er jeg.

 

Så vår egen tyske venn i 'Alte Liebe'. I går plukket vi opp kompasset, at det ikke funker sømløst er ingen overdrivelse. Tok av lokket for å titte på mekanikken. 'Alte Liebe' fumla med lokket til kompasset så det datt i bukta. Fløt i 15 sekunder før det forsvant. Mora mi sa: "Du skal ikke stille ditt lys under sjeppe", i klartekst betyr det at om du er glup, la det ikke være noen hemmelighet. Alte, får kalle ham det nå, snakker ikke ett eneste pling annet enn tysk. Så jeg måtte finne nærmeste Raymarine. Lokalisert, ved hjelp av Donsö Havnekontor, til holdeplass Sand-et-eller-annet i utkanten av Göteborg. Ringte inn, kompasset var på lager, 1680 svenske lire. Reservert og greit. Den rimeligste billetten er enveis, 30 kroner pro pers, og varer i to timer, over alt med Västtrafikk, absolutt smidig. Så Admiralen, Alte og jeg duret inn med fergen til Saltö. Rett på trikk nr. 11. Huffamei i lomma og smartmobil i hånden. Fra holdeplassen og rett til Raymarine inngangsdør. Tilbake til Saltö. Billetten vår gitt ut kl. 12:28. fergen gikk kl. 12:30. 'Søla vi', fransk for 'Sånn er Livet'. Ny billett og 90 lire til, ikke galt for tre personer på sightseeing gjennom den Göteborgske skjærgården. Været kunne vært bedre. 

 

Så, den virkelig intelligente nyvinningen til Hulda for å ivareta kjenslig elektronikk:

Dette er, mine damer og herrer, er intet mindre enn halvparten av et halvliters kjøkken-målebeger fastlimt med Biltema Multibond Rapid. Grå farge, matcher masten. Inni ligger et före detta defekt Raymarine kompass. Nå oversprøytet med W 40 (eller noe slikt). Og det funker. Etter å ha sittet pal fast. Uansett hvordan båten ble snudd og vendt. Og Alte har nå nytt kompass i eske. Ikke min feil. Men han er himla imponert over Biltema Superbond Rapid, Huffameien og Smarttelefon. Selv har han en av disse sammenklappa 'rundstykktelefonene', typen etter dem der du måtte dra ut antenna. Han har kommet så langt innenfor data at han stiller med papirblokk og nyspisset blyant. Men i båten hans sitter en av ham marinisert kliss ny Mitsubishi industrimotor. Baugpropell, dritkraftig. Mast som kan legges ned av ham selv, eget design. Diverse finurligheter. Og papirkart, med streker, kryss og anmerkninger. Steder han har funnet etter flere år på disse kyster, og han vil besøke igjen. Hjemme i Tyskland står en egenbygget 'Autocamper' parkert i oppkjørselen, vises på GoogleMap. Man skal ikke flire av folk som ikke skjønner/fatter data, de får det til like vel. 80 år, han manøvrerer, ordner og står i. Jeg er mektig imponert. 

 

Så det var dagens fra Donsö. Eber'n går, luftavfukteren går på full spiker for å tørke søkkvått tøy og støvler. Hulda rapporterer nå om innvendig 24,1 grader og RF= 52 %. Utvendig: Møkakkavær. Det lysner i vest. 

[DieselDahl]

Herlig! Været der er tydeligvis ikke ødeleggende for opplevelsene, Takk for at du deler 

[Hulda]

Takk for det, når man sitter her og hakker, så er det veldig hyggelig å få tilbakemeldinger. De må gjerne være av den negative sorten, for da kutter jeg ut. Men jeg skal ikke stikke under en stol at jeg liker å hakke på tastaturet. Og det går forbausende fort unna. Selv om St. Hans-promillen har gjort sitt inntog. Akkurat nå. 

 

Nå spurte jeg Alte om hvorvidt han hadde sjekket gjennomføringen til kompasset, dekksgjennomføringen. Den gikk han hundre prosent god for. "Vulkaniseringskleber und dinge". Skrudde det fra hverandre. Korrodert til det ugjenkjennelige inni plastikken. Plus'en var knekt og lå nedpå nå og da. Skjermen hang og slang i en tråd. Korrosjonen lå over det hele som et lag leverpostei. Takker faen for at det ikke funka. Ja, ja. Løp bygda rundt for å finne en fem-leder dekkskontakt, finnes ikke. Så det ble fattigmannsløsningen: Rekkeklemme, vaselin, WD-40, plastpose og strips. Funka knall. Plutselig var autopiloten på plass. 'Alte Liebe' har rundet 80 år. Han har motret kanaler i 2 uker for å  komme ut ved Lübeck. Han seilet rundt omkring for 40 år siden. Hadde en 7 meter lang Colombie (seilbåt). Seilte Limfjorden. Hekta båten på en autocamper, to barn og hudstru, 2500 kilometer til Hellas og seilte. Dette er ikke noen hvem-som-helst. Han må ha autopiloten for å kunne heise storseilet på en trygg måte. Han er operert i høyrearmen tre ganger for nerver som kommer i klem. Kan ikke skjære brød uten spesialkniv der skaftet er vinklet 90 grader. Samme problemet i venstren. Seiler lenger, både i distanse og tid, enn de fleste av oss. Han har pysevisp, en sikkerhet for å kunne greie seg med den nåværende stålseileren. Sammen med autopiloten. "Hast du e-mail?" "Bist du vansinnig?" Her går det i papirpenger og null data. I morgen tidlig skiller 'Alte Liebe' og vi lag, er invitert hjem til han når vi laster BMW'en for tur til Tyskland. Jeg tåler ikke brød, men i følge Admiralen, baker han et hinsides godt brød:

Det er et privilegium å bli kjent med slike personligheter. Selv om mitt tysk stort sett begrenser seg til: "Das ist nur alles scheize". 

 

En litt større seiler kom inn til Donsö havn og forsvant morran etter:

Det norske flagget har ingenting med denne båten å gjøre, den er svensk. 

 

Ellers er det en gjeng himla hyggelige folk på denne brygga. Nå ligger 'Alte Liebe' foran baugen på Hulda. Resten av brygga er svensker. Jeg spurte en gubbe i kassakøen på ICA i dag: "Ursjekta (man talar svenska), firar Ni midsommer i kveld eller i morron?" Svar: "Vi firar midsommer i kveld. I morron er det fotbold, forstås. Viktigara enn midtsommar!" Så da har svenskene iført båtene med flaggor och greior. Och så moste man sjunga. Det må alle svensker når man kommer til en viss promille. Nordmenn synger også når promillen når en slags 'dritingsgrense'. Her holder det med et glass rosevin til damerna og et pils eller to til herrerna. Og da blir det med respekt (for gamlelandet og melde) svært mye mer behagelig og kulturelt. For alle oss andre som ikke har promille på 4,5. 

Altså, en liiiiten Tullemor må man kunne unne seg. 

 

Sangbua ytterst på moloen i Donsö, til fri avnyttelse:

Her er det flickor med blommor i håret, og hele pakka. Nå er klokken 20:18 og de går tilbake til båtene. Får håpe de kommer igjen, for den ene killen spiller innmari bra!

 

En ting er dritt med Donsö. De har parkert en jekla tråler foran sepitksugeren. Og det er et problem når vi blir liggende inneblåst i seks dager. Det er plenty plass. Det ser ut til at denne tråleren må ha denne plassen, rett og slett fordi han vil det. Med spyleslangen for septikstasjonen permanent fortøyd om bord. Her er det tydeligvis ikke mye smidighet fra yrkesfiskerene. Og en svak havneadministrasjon. 

 

Må bare legge til fra Hulda Logg:

"22.06.2018

Opp kl. 06:25. N frisk bris, lettskyet sol, 9 grader. Inne 17,0 grader og RF= 57 %. Regnet øste ned ved 4-tiden. Start Eber." Der er midtsommer og 9 grader om morran!!!

Redigert 22.Juni.2018 av Hulda (see edit history)

[godthaab-]

Dine betraktninger om turer med Hulda er like godt lesestoff som dine skriverier om byggingen av Hulda! Har jeg sagt akkuratt det samma en gang før? Godt mulig, men det begynner å bli noen sider å bla i nå for å finne ut av det. Uansett bedre å si det en gang for mye enn å ikke si det i det hele tatt, for det er virkelig trivelig lesning. Håper vi en dag havner i samme havn, har lenge ønsket å se nærmere på denne skuta og møte konstruktøren.

 

God sommer og god tur videre!

[Bitteliten]

Takk for hyggelig lesning Din varme sarkasme er en av dagens høytider ?

[Dinamo]

Bitteliten skrev for 11 timer siden:

Takk for hyggelig lesning Din varme sarkasme er en av dagens høytider ?

Eg kunne ikkje sagt det bedre sjølv

[BØstrøm]

Fin lesestund hadde jeg nå, og kan anbefale Kattegat fremfor Adriaterhavet, røverstater og matforgiftning, som sitter i etter 5 dager på ramma. Har vært i mange av havnene sjøl, og kan bare bekrefte, at hjelpsomme svensker er det i hopetall. Gode erfaringer fra Lysekil, Varberg, Kungshavn og en koselig plass rett sør for Helsingborg, som jeg ikke husker navnet på i farta. Hjelp får man om mulig lettere, og mer profesjonelt i Danmark, men koster fra 10 000;- og oppover. Men profesjonelt er det. 

 

Originale tyskere finner man overalt, også her hjemme. Synes ikke du skal kimse av penn og papir. Historien gjentar seg, og ingenting er nytt under solen. Får meg til å tenke på den datainteresserte 13åringen, som for første gang fikk se en skrivemaskin, elektrisk sådan. Himmelfallen konstaterte han at utviklingen var langt kommen. Nå var printeren koplet rett på tastaturet....

[Hulda]

Får nesten runde av denne ferieturen. Resten like udramatisk som den første delen. Takker for øvrig for alle positive tilbakemeldinger. Sitter nå med kink i nakken og hovent kne. Men Hulda har det bra. Nå venter hekker og plener. Allergi og snørr. 

 

Vi gikk videre fra Donsö til Gullholmen Havn. Da slipper jeg kommentarene om at dette verken er Gullholmen eller Hermanö. Men det står 'Gullholmen Havn' på skiltet. Ferden nordover gikk innaskjæres, via Jungfruhålet. Det er trangt og svingete. Garmin kommer ruslende noen sekunder etter at Hulda har svingt. Rosinhjernen til Garmin greier det ikke bedre. Stadig lokalkjente som fant at 5 knop er for langsomt. Må forbi, det være seg om SB eller BB, hekksjø eller ikke. Men helt fra glippa nede ved Klädesholmen la det seg en svensk, engelskbygget 37 fot motorseiler bak oss. I de trange partiene så nær at jeg var redd han skulle kjøre i badeplattformen vår. Jeg kan tenke meg morsan om bord i motorseileren: "Fölg etter honom, han värkar proff., han vet vart han skall og hur han skal komma dit!" Kjerringa skulle bare visst at kaldsvetten rant til tider når Garmin ikke greide å følge med i svingene.

 

Vi kom altså i nærheten av både Gullholmen og Hermanö. Så slik ut:

Der det ligger en husklynge midt i bukta, er det nå brygger over. Sydover, vekk fra holmen, er det nå lagt ut flytebrygge. Der ligger Hulda langsetter.

Vi er på dette tidspunktet to seilere, Sunbeam av Uppsala:

og Hulda. Så der satt vi da, et par dager og hadde panoramautsikt til sundet. Kunne irritere oss over alle dustete seilere som måtte krysse opp gjennom sundet, alle dustemikler som ikke kunne holde 5 knop. Sunbeam, som lakk så det spruta, tutet på noen av de verste. Skippern om bord 'myrade', på norsk mauret, men det hjalp ingen ting. Nå skulle han ligge stille noen dager i håp om at det skulle tette seg. Det lakk inn et eller annet sted rundt motoren. En dag med klar vann, tittet jeg ned på roret i treverk. Kunne telle fire store anoder. Jeg har sluttet å belære folk både om galvaniske strømmer og lutråte. De fleste vet best selv. Gidder ikke, svarer når jeg blir spurt. De fleste liker uansett ikke svaret. 

 

Men der satt vi altså, panoramautsikt. Kjempevær. SEK 160 pr døgn, med egen leilighet trygt fortøyd. Strøm ved siden av båten.

Fikk for øvrig god kontakt med grabbarna som er havnebetjenter. Særlig etter at en seiler måtte forhales (ingen om bord) for å ta inn Sunbeam. Det var i overkant av hva skoleungdommen hadde sett for seg da han tok jobben. Legg for øvrig merke til manglende deksel på koblingsboksen. Elektronikken ligger helt åpen. Bemerket dette. Og det var ikke den eneste plassen. Jeg regner med at det vedlikeholdet ligger inn under kommunen.

 

Det neste man kan sette fingeren på er naturligvis septiktømmingen. Som på andre plasser, disse installasjonene inviterer ikke til bruk om båten er over 35 fot. Så også her:

Båten som ligger på tømmestasjonen er en av de lokale som jobber der ute. Båten med hekken til er søppelbåten. Skal du tømme, må du inn der den hvite båten ligger. Og den lå der hele dagen, ingen om bord. Da man var ferdig med rangering og tømming, hadde containeren ved siden av do-skiltet blitt byttet ut med en skip av typen tett til høyre for søppelbåten. Den ble plassert så langt ut på bryggekanten at tuppen på containeren stakk utenfor. Flott for å hekte rigger. Vi gikk en tur bort for å titte. Selve tømmestasjonen er beskyttet av en rustfri kasse som man må lempe vekk. Kassen er festet i kaidekket med låser, for å holde den på plass når det blåser. Mellom containeren og oppå den ene låsen var det dumpet en komfyr med glass koketopp og glass stekeovnsdør. Den var blitt dumpet så glasset lå strødd. På komfyren var det festet en lapp. "Hvem har dumpat denne spisen her?' Det beste hadde vel vært å fått fjernet komfyren. Så i sum kan man vel si at følgende plasser ikke har fungerende tømmestasjoner:

Donsö (parkeringsplass for trålere og for kort slange.)

Hermanö (laste/losseplass der området er tatt opp av annen aktivitet.)

Kungshamn (bilhjulkai, rekkestøtteknekker ved lavvann. Man må være turner for å komme opp på kaia. Ikke for pensjonister.)

Der det fungerer:

Varberg (helt førsteklasses, beskyttet og grei tillegging, den beste av alle.)

Strömstad (men risikosport når det blåser fra vestlig kant, ellers helt toppers.)

 

Hermanö er i seg selv en topp vedlikeholdt perle. Det er altså så flott. Föreningen holder sports- og lekeplasser med utstyr.

 

Ellers treffer man en mengde hyggelige mennesker. Det kom inn en 31 fot seiler, sigende inn bak Hulda. Jeg gikk ut på brygga for å ta imot. Svenske pensjonister. Damen på fordekket. Fortøyningstauet lå i en bunt på dekket foran henne. Hun så fortvilet på meg: "Jag vet inte hva jag skal göra!". Tok fatt i båten. "Bare kom på land og hold båten, så skal jeg fikse det". Damen jumpet ned på brygga, lett som en kork. Jeg tok tauet og fortøyde. Mannen var ikke videre mer bevandret, fant ikke kryssholtet bak. Hjalp til, båten fortøyd for storm. Story: Han hadde seil siste gang for 35 år siden. Hans første kone døde, han ville ikke mer og solgte båten. Så traff han denne damen, som nå var i båt for første gang. Hadde aldri satt sine bein i en lystbåt tidligere i livet. Denne båten hadde de leid for en uke, bare for å prøve. Men helt ukjent med vannet var de ikke. For de hadde padlet kajakk rundt i Bohuslän i 30 år! Dessuten er de ivrige golfere. Så de hadde styrken og spensten. Vi pratet mye, og hyggelig. Samme med skipperen på Sunbeam. Så kom det en artig til:

Daisy fra England. Båten er spesiell. En blanding av seilkano og noe annet. To master som bærer seil. Brønn inne i båten med en Honda påhenger. Det er vel ikke det rareste, men mannskapet. To engelske gentlemen. Jeg er 1,80 høy (etter at jeg ramlet ned fra Hulda da hun var på land for noen år siden, før det var jeg 1,82). Den ene var minst like høy som meg. Den andre raget et god del høyere. De skulle bare innom for å se seg rundt, shoppe litt mat, gå på dass. Deretter skulle de ut til 'Kooo'nm'. 'Hææ??' Etter flere forsøk: "Koön". Oversatt: "Der kan du se hva slags problemer vi har når farvannsbeskrivelsen er på svensk, og vi aner ikke en gang hva disse bokstavene betyr!" Et par dager senere lå vi for anker i Danemark. Da kom de seilende opp gjennom sundet og landet i Hamburgsund. Så de fant veien. Han ene var av typen 'bleik, rød brite'. Frarøvet alt som er av brunende evne. Han var altså så knallrød, jeg har ikke sett noe verre. Han hadde trengt en uke regn.

 

Transporten her ute er i det vesentligste som på Donsö. Men kanskje mer trehjulsmopper med totaktsmotorer. Og noen sykler:

Nå er det riktignok noen år siden denne ble låst opp. Den var parkert på samme måten i fjor. Og den er dekket av spindelvev, som ikke kommer frem på bildet. 

En liten perle til:

 

I tillegg kom jeg i kontakt med seks tyske jolleseilere. En mann og en dame i hver båt. Tre joller med senkekjøl. Etter noen dager med Alte Liebe, var jeg jo blitt en reser med utvidet vokabular på tysk. Ikke bare 'das ist nur alles scheize'. De kom og seilte inn til bryggen der Hulda lå. Det er ikke plassen for joller. Fikk geleidet dem inn til indre havn. De kokte sin mat og sov i jollene. Med diverse finurlige teltanordninger, helt topp. 

 

Fra Hermanö utaskjærs til Kungshamn. Det krydde av folk og båter på Hermanö. For så vidt også en del båter i Kungshamn. Men da ettermiddagen kom, var vi tre som overnattet i indre havn. Kungshamn virker på nedadgående. Stengte restauranter. Det ene toalettet var møkkete og grisete. Det var i den offentlige delen. Såpedispenseren var tom. I betal-delen lakk dassen. Vannet rant ned mot sluket. Dorullen hadde kilt seg i holderen, umulig å få ut så mye som et frimerke av papir. Pris for Hulda SEK 290 pluss strøm SEK 50. Dette begynner å nærme seg Gribbestad. Det eneste positive er ICA på brygga, en meget bra butikk. Og hyggelige folk på Systembolaget. Så båter var innom og handlet, fant seg andre overnattingsplasser. Det var heller langt fra fullt i Smögen. Var innom og tittet. Da vi var på vei ut, kom Daisy fra Hermanö motrende inn.

 

Så skal jeg gi en vurdering av de forskjellige plassene, etter pris og kvalitet:

 

Vinneren er Gullholmen: SEK 160. Praktfull plass, hyggelig betjening, topp personell. Minus for septik

Nummer to, og meget nær er Varberg: SEK 250. Noe høyere pris oppveies av service og tilgjengelighet. Her kan man til og med vaske klær og kjøre tørketrommel, inkludert i prisen. Dusje til du går opp i liminga. Råbra betjening. Flott by og meget sentralt. 4 timer med tog til Oslo.

Donsö: SEK 270. Bra. ekstra for tøyvask, men ellers fritt. Bra butikk rundt bukten. Ikke mulig for Hulda å tømme septik når trålerene er inne. 

Sist kommer Kungshamn: SEK 290 og pluss SEK 50 for el, som er inkludert hos de øvrige. Da jeg betalte for forbrukt strøm på Anholt, brukte jeg for DKK 11,00 på to døgn. En ting til er bra med Kungshamn. Det går en trapp fra sjøen og opp på Smögen-broen. Den trappen må jeg gå minst en gang hver dag. Trappen er inkludert i prisen. Utsikt mot W fra broen. 

 

Da vi lå for anker i Danemark, dykket jeg ned og rensket propellen for rur. Det var da jeg fikk kinket i nakken. Farten for motor økte med 1 knop på gitt turtall. 

 

Vi gikk for motor fra Kungshamn til Havstensund. Dog en del fra Fjällbacka til Gribbestad for seil. Kun genoa. Hulda går som et tog for bare genoaen. Vinden døde ved leden til Gribbestad. Slapp ankeret rett N for Havstensund. Fikk problemer med tømming av toalettet. Dagen etter skulle vi gå opp til hjemmehavn Strömstad. Seilte for genoaen. SW til W opp til 14 m/s, maks fart 8 knop. Det gikk unna så det peip. Septiktanken like tett. Tenkte at seiling og bølger skulle løsne proppen. Nix. Gikk inn til sugestasjonen i Strömstad havn. Uten fendere, kaien er ikke pr. kasse, og det blåste rett inn mot kaien. Den er vel kanskje fem meter lang, Hulda er 13 meter. Og man har anlagt flytebrygge for tanking av små fiskebåter ved en flytebrygge fortøyd til septikbryggen, der lå det en jäkel. Dessuten kom det inn et av skipene til Kustvärket som tok halve løpet. Hulda fikk manøvrert seg parallelt med septikbryggen. Men sideveis går det ikke å bremse. Så Hulda gikk i kaia med et par knop. Ikke så mye. Men når 17 ufendrede tonn treffer i to knop, er det så brygga krøllet seg. 

 

Sugemekanismen er annerledes enn de fleste andre plassene. Les bruksanvisningen, da jeg holdt på kom en svenske å lurte på hvordan sakene fungerte. Det er ikke alle som noen gang har prøvd. Tror mye bæsj går i sjøen fremdeles. Lite trafikk på disse stasjonene. Opp med skrulokket. Satte i gang sugingen. Kom bare litt vann, og litt brunt. Satte vannslangen ned i sugehullet. Vann og  septik strømmet ut av luftingen. Etter et par runder løsnet flaket som tydeligvis hadde parkert seg i tanken over tømmehullet. Da ble det fart i sakene. Fylte ferskvann og sugde opp et par ganger. Helt rent. 

 

Hadde jeg bruk for baugpropell da jeg skulle ut? Definitivt. Ikke kommer jeg akterover, fiskebrygge og grunt. Ikke kommer jeg særlig forover, vil gå på land med pålandsvind. Kunne jeg brukt spring og bakket ut? Ville krasjet både kaia, fiskebåten og Kustvärket. Kulefender på akterskipet, full rulle på baugpropellen, Hulda svingte rundt. Da vi lå med hekken mot do-brygga, var det vel et par meter fra Hulda og bort til båtene som lå i gjestehavnen. Hadde det ligget to utenpå hverandre, hadde vi ikke kommet rundt. Men det er slikt vi vurderer før vi går inn på slike plasser. 

 

Sommerturen ble avsluttet 28.06.2018 kl. 14:03. Ferien var på 486 nm. Snitt fart har vel vært på rundt 4,5 knop. Hulda er en typisk fem-knoper. Dieselforbruket datt med 2 liter/time (minst) etter at jeg var nede og fikk kink i nakken sammen med propellen. Dett var dett. 

 

Redigert 1.Juli.2018 av Hulda (see edit history)

[Kaskazi]

Morsom og hyggelig lesing Hulda!  Du skriver veldig bra. 

[Gullfisk]

Takk for at vi fikk være med på turen.

[Hulda]

Bare en kort en. Den engelske båten heter Gladys, ikke Daisy. Vet ikke hvordan jeg kunne plukke opp den feilen:

Noen ukommenterte stemningsbilder. Sikkert noen som sliter kontorkrakken en uke til:

Alle tatt fra Gullholmen Havn.

[Wallas Service]

En av mange tråder jeg følger og storkoser meg med. Elsker din ironien i innleggene og er til stor underholdning, fortsett med det 

[Hulda]

Ikke noe mer tur, men kanskje noe teknisk som for enkelte kan være av interesse. Jeg har montert Gobius-dings på sepitken. Innkjøpt for omgående montering våren 2016. Sensorene krever minimum 20 varmegrader for montering. Så de ble montert for en ukes tid siden. Naturligvis provisorisk. Skal du bygge båt, så gjør en seriøs bygger det minst tre ganger før man kommer frem til et resultat som ser hjemmegjort ut.

Og slik ser det ut. Alt kommer i løpet av en eller annen vinter å bli kledd inn. Tapebitene er for å holde ledningene på plass inntil Biltema Multibond Rapid herder. Halve tanken ligger inne i motorrommet. Dette er ikke motorrommet. Vasket tanken med Aceton. Tørkegreiene fra Gobius hadde for lengst tørket ut. Kontrollen limt opp på skottet med medfølgende borrelås. Ett trykk for kalibrering. Og det funker. Gobius er ikke noe som kjører permanent hos oss. Sensorene gir fra seg låt som om det ligger en påhenger og kjører ved siden av båten fire ganger i timen. Det blir for slitsomt. Fylte opp med vann, og sensorene lyser opp som beskrevet i bruksanvisningen. Topp- og ikke innmari billig produkt. Men for septik helt toppers. Har ennå ikke opplevd noen som ikke har problemer med leamikk som ligger inni tanken. Når den røde sensoren tenner hos oss, er tanken ca. 90 % full. Og det er på tide å komme seg ut i rom sjø.

[Hulda]

Litt foregår i varmen. Tror ingen gidder å lese det i varmen uansett, dette har ingenting med ferie å gjøre, kun hobbyjobbing.

 

Kutting og bøying av mykglødde kopperrør. De behøver ikke å bli misdannet:

 

Verktøyene som er brukt er rørkutter fra Biltema og ditto rørbøyer. Røret er OD 10 mm. Det er slik det ser ut i det nye dieselanlegget.

 

Hulda har montert en sjøvannstrainer kjøpt hos Strøm for 10 års tid siden. Jeg har den ofte oppe for å rense for sjøgress og maneter. Originalt er det en tappeplugg, og det søler og renner uansett hvordan jeg enn beter meg. Fikk en 1/2 inch ventil til overs fra Separ dieselfiltere. Om denne ikke tåler sjøvann, har jeg noen messing slusekraner som kan brukes:

Denne løsningen funker uten søl.

 

Så var det den siste, med delvis adresse til @Bitteliten. Slik ser ferskvannet ut på Hulda:

Vannet på Hulda er lagt opp med OD 12 millimeter kopperrør. Filterholderen har sittet der i nokså mange år. Til sammen er det ca. 1 meter plastslange. Den er ikke misfarget verken ned- eller oppstrøms filteret. Nå har det med styrke blitt hevdet at vann i kopperrør har gått ut på dato. Brukes ikke engang i nybygde hus. Oppsiden er imidlertid at kopper virker desinfiserende og hemmer bakterievekst i rørene. Og med en liten rens en gang i blant, blir det heller ikke flagge-greier ( @Hakkannen ). En annen ting er at vannet i Strömstad er lett kloret. Nå skal dette filteret kunne rense 4500 liter vann, eller byttes årlig. grunnet min egen slapphet, har filterpatronen nå kjørt 2 år. Jeg formoder at renseeffekten har noe med hvor forurenset vannet er. Systemet er lagt opp slik at vannet til kaldtvannskranen går inn på akkumulatoren (mørk blå) til filteret og deretter til kaldtvannskranen. Så langt har vi bare en vannkran om bord. Det kommer til å bli en kran til.