Byggingen av Hulda, på oppfordring

[NilsPils]

Gunga Din skrev 1 time siden:

Re mener jeg var maks spenning tillatt i beregning...

 

Det var vel heller referansen for tillatt spenning. Dvs. at tillatt spenning er Re redusert med sikkerhetsfaktor. Dette var vanlig den gangen vi brukte konvensjonelle fasthetsberegninger (og regnestav ) basert på statisk likevekt mellom indre og ytre krefter.

 

I dag benytter man som regel finite element beregninger som viser et detaljert spenningsbilde der man ofte har lokale større spenningsspisser. Det er da flytegrensen kommer til sin fulle rett, slik at man får lokal flyt ved overbelstninger før det oppstår rent brudd.

Redigert 26.November.2020 av NilsPils (see edit history)

[Hulda]

Vi hadde finite element som fag da jeg gikk på skolen på 90-tallet. Sammen med diagrammene over. Det var diagrammene som var pensum. 

 

OK, innser at det sikkert er flere hundre der ute som lurer på hvordan et slikt program ser ut. Og her er et par eksempler:

Over kan man gjenkjenne et nav. Der det er blått, er stresset lavest. Der det er rødt, er stresset høyest. Som man ser er det en rød flekk i et bolthull. På et slikt dataprogram kan man snu og vende, kjøre film osv. 

 

Under er samme av et elastomer under belastning:

Igjen som det første bildet. Om man går noen hakk tilbake og ser på avhandlingen om gjenger, finner man tilsvarende teknologi i et av bildene på gjengebelastning. 

 

Vil vel ikke tro at dette har særlig relevans for andre enn nerder.

Redigert 26.November.2020 av Hulda (see edit history)

[NilsPils]

Hulda skrev 16 minutter siden:

Vi hadde finite element som fag da jeg gikk på skolen på 90-tallet. Sammen med diagrammene over.

 

Jeg gikk på skolen på 50 og 60-tallet . . .

 

Vi hadde utstrakt bruk av finite element på 80 og 90-tallet. Det gjorde at vi fikk et ganske nytt syn på begrepet tillatt spenning og fikk et nytt verktøy til å vurdere utmatningsfasthet.

 

 

[Hulda]

Jeg fikk 1,5 på eksamen i finite. Beste 1,0. Jeg har talldysleksi, ikke noen innertier når man skal bli maskiningeniør. Men jeg var dritbra på kverulering og data.

[NilsPils]

Siden jeg synes temaet er litt interessant og i min gate, håper jeg du tilgir at jeg kupper tråden din litt med et eksempel fra et foredrag jeg holdt på 90-tallet i Kina. Jeg var da teknisk ansvarlig for noen av verdens største reversible pumpeturbiner til Kina med rundt 600 meter trykkhøyde. Det er maskiner som skifter ofte mellom start, stopp og forskjellige driftstilstander. Da var utmatningsfasthet i sveiste konstruksjoner et ganske aktuelt tema.

 

Skissen viser utskrift fra en finite element beregning fra 90-tallet. Det er utsnitt av en trykkbeholder med mannlokk og forsterkning rundt mannloikket utsatt for innvendig overtrykk. Beholderen er i vanlig stål godkjent for trykkbeholdre og forsterkningen er utført i henhold til standardregler for slike beholdere.

 

På grunn av geometrien får en et ujevnt spenningsnivå som er illustrert med forskjellige farger. De røde flekkene illustrerer store spenningskonsentrasjoner inntil mannlokkforsterkningen. Her vil spenningen bli begrenset til flytespenningen når trykket i beholderen øker. I rimelig avstand fra mannlokkforsterkninger er spenningsnivået jevnt og på et moderat nivå.

 

Første spørsmål er da: hvor vil bruddet oppstå dersom en øker det innvendige trykket jevnt inntil bristepumktet?

 

 

[Gunga Din]

NilsPils skrev for 2 timer siden:

 

Det var vel heller referansen for tillatt spenning. Dvs. at tillatt spenning er Re redusert med sikkerhetsfaktor. Dette var vanlig den gangen vi brukte konvensjonelle fasthetsberegninger (og regnestav ) basert på statisk likevekt mellom indre og ytre krefter.

 

I dag benytter man som regel finite element beregninger som viser et detaljert spenningsbilde der man ofte har lokale større spenningsspisser. Det er da flytegrensen kommer til sin fulle rett, slik at man får lokal flyt ved overbelstninger før det oppstår rent brudd.

jeg gikk på høyskolen i sluttet av 70, begynnelsen av 80....så det meste er glemt idag

spes sen jeg ikke jobbet med konstruksjonsberegninger....har vart entreprenør hele livet !

Regnestaven var mye brukt opp i VGS, mini-kalkulatorn kom, men vi fikk ikke bruke den !

først på høyskolen fikk vi bruke kalkulator.

 

NilsPils du har sikkert rett i det du skriver.....mine bøker ligger på loftet, sikkert den gamle regnestaven også, der får de bli........

mener att vi hadde ‘lille Zigma’ for spenning ikke R....men jeg kanskje blander begrepen

 

[NilsPils]

Gunga Din skrev 17 minutter siden:

mener att vi hadde ‘lille Zigma’ for spenning ikke R.

 

 "Lille sigma"  er jo ikke så praktisk anvendelig. Den forsvant etter hvert med innføring av nye normer og standarder.

[Gunga Din]

Okido.....som sagt 40 år siden 

men man lærer så lenge man lever....

jeg holdt på med statikk ikke mekanikk....men det gjør sikkert ingen forskjell

[Hulda]

Gunga Din skrev 41 minutter siden:

 

men man lærer så lenge man lever....

 

 Feil. Man glemmer så lenge man lever.

[Roger jo]

NilsPils skrev for 1 time siden:

Første spørsmål er da: hvor vil bruddet oppstå dersom en øker det innvendige trykket jevnt inntil bristepumktet?

Viste det sikkert på 60 tallet i teorien,  men det er teflonbelagt.

Ut fra resultatet av eksplosjoner jeg har sett i ettertid, så er svaret mannlokket.

 

Blir  da moralen?... 

En bør en lære mer enn en glemmer?

Redigert 26.November.2020 av Roger jo (see edit history)

[Hulda]

Her kan @lassepelle se monteringsinstruksen for Sleipner klemflenser:

 

Klemflensen til Hulda har sittet urørt i rundt 18 år.

[lassepelle]

Da blir det å låne momentnøkkel på jobben. Skal prøve å oppdatere dere når alt er montert.

[KDB]

Du må også ha olje på boltene før tiltrekking, dette er med i nye manualer fra Sleipner. 

[Komodo]

KDB skrev 15 minutter siden:

Du må også ha olje på boltene før tiltrekking, dette er med i nye manualer fra Sleipner. 

Det er vel en generell regel ved tiltrekning, hvis ikke forsvinner mye av momentet i friksjon. Sørg også for at gjengene er rene, hvis ikke bør man trekke over med en tapp, og sette inn nye skruer. 

[NilsPils]

NilsPils skrev On 26.11.2020 at 16.00:

Første spørsmål er da: hvor vil bruddet oppstå dersom en øker det innvendige trykket jevnt inntil bristepumktet?

 

Svaret er at bruddet oppstår i den sylindriske skallplata, der spenningsnivået er lavest . . !

 

Der hvor det er store spenningsspisser inntil mannlokkforsterkningen vil mer og mer av forsterkningen oppta krefter etter som materialet flyter, og flytespenningen vil ikke overskrides. I skalpplata, derimot, vil det ikke kunne opsstå en tilsvarende spenningsutjevning.

 

Det var her forutsatt et jevnt stigende innvendig overtrykk. Det kan forholde seg helt annerledes dersom trykket variere, for eksempel taes av og på tilstrekkelig antall ganger inntil det oppstår utmatningsbrudd. Da vil bruddet starte med sprekkdannelser der spenningen er størst, dvs. ved dden røde flekken inntil mannlokkforsterkningen. Ved utmatning foregår det ingen materialdeformasjon eller spenningsutjevning før materialet er så svekket at det plutselig ryker.

 

[Hulda]

KDB skrev 24 minutter siden:

Du må også ha olje på boltene før tiltrekking, dette er med i nye manualer fra Sleipner. 

 

Uansett, benytt instruksjonen for den delen som skal monteres. Har du en del med f.eks. et Volvo delenummer, finnes det sannsynligvis instruks for den delen. Hva som ble beskrevet for tilsvarende del fra et annet århundre er ikke sikkert at stemmer lenger. Innenfor det jeg har referert til over, er den generelle anbefalingen 'light coating, thin lube oil'. Andre plasser 'if use of Molycote XX, torque to be redused by 20 %'. Vi var nødt til å forholde oss til et ras av forskjellige instrukser. 'Use of lube oil SA 15 with no addetives' . Så fant operatørene ut at det var samme som mineral 15W-40, det gikk rett til helvete.

[Hulda]

Dette blir jo mindre og mindre om byggingen av Hulda. Og mer og mer om alt mulig annet. Nå som jeg sitter i corona-karantene, detter de forskjellige prosjektene fra hverandre. Datteren min, som overnatter her i jobbsammenheng, har fått corona. Ligger og har det vondt. Mens Admiralen og jeg har testet grovrengjører to ganger. Så til lørdag er vi frie igjen. Nok om det. 

 

Det kan tenkes at noen har prosjekter i vinter som omhandler oppretting av motoren mot propellakslingen. Det er egentlig plundrete å grovrette med propellakslingen i veien. Så her serveres en metode uten at propellakslingen er i båten. Det man trenger er i hovedsak et snøre, en pinne, en plankestump/list med innskrudd krok/skrue/etc., målebånd, vinkelhake, blokk og blyant, kalkulator. Det holder. Så må man vite forskjellen på opp og ned. Da er alt duket for suksess. Her er skissen:

 

Man fester plankestumpen til girflensen slik at snøret er akkurat i senter av giraksling. Og senter av plankestumpen rett opp, bruk water. Snøret tres gjennom cutlesslageret og bindes fast til pinnen på utsiden. Da er apparaturen satt. Man tar målebåndet og måler avstanden fra utsiden av cutlesslageret og til senter av bakre fundamentbolt. Det blir en liten vinkelfeil, drit i det. Da har man lengden 'Pinne til B'. Så måler man lengden på cutlesslageret. Da har man mål 'Hylse'. Så måler man avstanden snøre til midten av hylsen inne i båten. Da har man 'CL til snøre'. 

 

Se på 'diagrammet' helt til høyre: XYZ. Dette er ISO i praksis. Så kommer problem 1: hvis snøret er av typen '+Y', og motoren er så lavt på fundamentene som mulig, da har du et problem. Da må et eller annet finnes på for å få motoren lengre ned. Mange skjønner ikke det. Sånn er det bare.

 

Punkt 1 er kontrollmåle.

Punkt 2 er å sette opp den enkle ligningen, der produktet av innerleddene er lik produktet av ytterleddene. Dette var, i hht. læreren på Wangs Handelsskole i 1964, idiotenes måte å sette opp en ligning. Og jeg har siden holdt meg til det. Når du har gjort dette, vet du hvor mye motoren skal heves parallelt opp. 

Punkt 3. Du har fremdeles vinkelfeilen, vinkel a. Den kan måles med en gradeskive. Plastikk. 5 kroner. Skrev vinkel i bildet. Lettere med en gradeskive. Så er det bare å heve/senke ene enden av motoren til gradeskiven viser 0 (null). Eller 90, 180 eller 270, alt etter som. Men en av de fire.

Tilbake til punkt 1: Målet 'CL til snøre' har endret seg. Rett litt på motoren hvis nødvendig. 

Punkt 4. Drei girflens med plankestump 90 grader, den ene eller andre veien. IKKE LØSNE PLANKESUMPEN FRA GIRET. Plankestumpen skal sitte der den sitter gjennom hele prosessen. Så er det tilbake til hylserøret og måle 'CL- men denne gangen til Z'. Du befinner deg nå langs Z-aksen. Pluss eller minus. Uansett, samme ligningen. Samme gradeskiven.

Punkt 5. Sjekk at X er innenfor toleranseområdet til propell etc. Slik at motoren har kommet så lang akterover at du ikke får på roret, etc.

Punkt 7. Fornøyd med resultatet, skru fast motoren, lett. Du er ikke ferdig enda.

Punkt 8. Kontrollmål at du er fornøyd med Y og Z. Snøret skal stå i senter av hylseåpningen, uansett snurr på girflensen. 

 

Nå kan du dytte inn akslingen, montere akselnavet og måle med måleblikk mellom flensene. Hvis det nå er langt ute, så kan du ha:

Aksling som banan, skjeve flenser, eller du har gjort feil tidligere.

 

Så, det var 'Alignement for Dummies'. Oversatt: Profesjonell Oppretting for Glupinger.

Slik jeg ser det, er dette en enklere måte å se hvordan verdiene endrer seg enn når man har en sæggende propellaksling, slakt cutlesslager og flensespor å ta hensyn til. For oppretting er i all enkelhet at senterlinjen gjennom lagerhylsen skal falle sammen med senterlinjen til utgående giraksling. Intet mindre. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Hulda]

Jeg kommer lenger og lenger unna byggingen av Hulda. Her er en bit om selvslående fokk. Så interessen for motorbåtfolket er vel heller fragmentarisk. En fokk er et stykke tøy som henger fast foran masten, den pinnen som stikker opp fra dekket, henger i noen snorer og greier. Informativt bilde:

Og derfor er det sånn. Det var Stella 2 som lurte på hvorfor denne snublegreia måtte være slik den er. Nå leser vel kanskje ikke Stella 2 denne evighetstråden her. Men for forannevnte, og alle andre som ønsker å finne opp kruttet en gang til, dette er en av grunnene til hvorfor skjøteskinnen er vinklet og endene peker ut i ville horisonten. Og lager snublefelle for en stresset fordekksgast i kuling og mørke. Jeg har gått på trynet i skinnen til Hulda flere ganger, på grensen av benbrudd. Har planer om å gjøre noe med det. Prioriteten kommer vel ikke opp på 'plan for gjennomføring' før jeg har et bein i gips. Jeg fikk en idé om hvordan jeg skal fikse det akkurat nå. Hahhh, takk til Stella 2!

 

 

 

 

[Hulda]

Slutt på opplæring, i denne omgangen. 

 

Hulda har en del prosjekter som skal gjennomføres. 90 % av dem har strandet pga Covid-19. Men det er et par til. Hulda skal ha ny lazybag. I den forbindelse har jeg hatt førsteklasses kommunikasjon med Gran Seil. De syr den slags. De har idéer om hvordan saker bør se ut. Man kan kommunisere med dem. Man virker til å ha forståelse for at for noen er en utgift på 10 000 kroner noe som er et beløp av størrelse for enkelte. Som Hulda. Så et seriøst tilbud ble mottatt der hva jeg hadde skrevet ble diskutert og motforestillinger mot det jeg trodde var smart, blir i klare ordelag forklart hvor lite smart det er. Slikt setter jeg personlig umåtelig stor pris på. Jeg må ikke ha rett (kan virke slik), men jeg setter pris på å blir forklart 'hvorfor ikke'.

 

Hulda skal på land i sommer. Det er også noe som passerer titusenkronersgrensen. En plass tok ikke bryet med å svare meg. Men, til min noe forundring, Strömstad Marina kom opp med et tilbud. Igjen, ikke det rimeligste, men evnen til å diskutere pro og kontra, med 'dette fikser vi', og 'prisen er fast som spesifisert'. De får jobben. Også ut fra det kriterium at vi har ferieleilighet fem minutter spasertur unna opplaget. 

 

Så langt topp service, virkelig.

 

Neste post på programmet er septiktank. Vi kunne tenkt oss en ny tank. Tegning og forklaring ble sendt:

Etter en stund, men helt greit med hensyn på tid, fikk jeg e-mail om at tilbudsavdelingen hadde mye og gjøre, men de tok det så snart som mulig. For meg er dette helt greit. Så kom tilbudet:

Her blir det tilbudt 12 mm PEHD. Inkludert stusser. Etter mottatt skisse. Da skjærer det seg for meg. For på tegningen står det uttrykkelig 4 mm tykkelse. Og 'tankmåling fra enden med Gobi frekvensmåler'. I og med at Gobi i sin instruks ikke går god for mer enn plasttykkelse 10 mm, sier det meg at tilbyder ikke har lest tegningen. Dette med Gobi og tykkelse ble også understreket i forespørselen. Så, om man ikke har tid til å lese tegningen, vet jeg heller ikke om det ferdige, forhåndsbetalte produkt, vil ankomme med stusser i korrekt størrelse plassert der tegningen viser at de skal plasseres. Om jeg gidder å forklare 'ingeniørene på tilbudsavdelingen' hvordan man skal lese en så vidt komplisert tegning? Nix. De viser null forståelse for at for meg er 10 000 kroner et beløp som jeg ikke bare kan strø ut på sjøen og si 'spist er spist', om tanken ikke passer. Ikke heller tar jeg risiko/kostnad på å transportere en eventuell reklamasjon tilbake til produsenten. Tilbudet mangler leveringstid fra bestilling, tilbudet mangler ev. 'ex works' etc. Gjennomført uprofesjonelt.

 

Sånn er det med det. Jeg kjøper meg heller en pakke 1,6 mm OK 63.30 eller 67.70 og fikser tanken jeg allerede har. Det blir en utgift på ca. en god tusing til sveisepinner, og så har jeg 3/4 pakke elektroder til overs. Til andre prosjekter. For prosjekter er det nok av. 

 

 

 

 

[Hulda]

Båten til en kompis, dato 28.12.2002 kl. 12:15

Nå kan han senke skuldrene og ta seg et glass rødt. Etter å ha luftet bikkja for andre gang i dag. Vil ikke røpe hvem det er.

[Lars H.]

Hulda skrev 1 time siden:

Båten til en kompis, dato 28.12.2002 kl. 12:15

 

Kan det stemme? I 2002 hadde den samme båten blå festestropper for kalesjen og ikke hvite. Og så var det solskinn!

 

Redigert 28.Desember.2020 av Lars H. (see edit history)

[Lars H.]

Hulda skrev 1 time siden:

 

 

Det strømopplegget fungerer forresten helt utmerket. En må registre seg og kan ha en hengelås på uttaket, og så kan en slå av og på strømmen når en måtte ønsker det. Med så mye mildvær er det jo ikke behov for varme i båten hele tiden. Men å sette på strøm for lading noen ganger i løpet av vinteren er jo greit. Pris?  Kr.2,- pr. kWh.

[Hulda]

Prosjekt septiktank har begynt å rulle. Før man sett i gang med et slikt prosjekt, er korrekt verneutstyr viktig:

Kjeledress, vernesko, hansker og:

Vernehjelm av typen verneombud, with courtesy from BP. Jeg var ikke verneombud hos BP, men det var den eneste hjelmen med visir de hadde på lager da jeg ankom plattformen. Og, naturligvis, pustemaske med kombinasjonsfilter. Jeg har jobbet offshore som rørlegger, kloakkstank er ikke noe ukjent duft. Den gangen ble vi utstyrt med papirmasker, lignende det man bruker mot covid nå. Noen spøy, jeg greide meg med et nødskrik. De som hevder at septik slett ikke lukter vondt, har ikke luktet på min septik. Heller ikke de septik- og kloakksystemer jeg jobbet med offshore. Det lukter helt ille. Etter min målestokk. Det er like før jeg spyr i masken, bare av synet.

 

En av de tingene jeg så, da tanken var ankommet garasjen, var slike rustmerker på den ene endebunden:

Noe som spesielt interesserte kan merke seg. Og det som er interessant, er at senteret på rustmerket kan tørkes vekk. Flekken vil alltid være våt. Og stålet, der man har tørket vekk, er sølvfarget, med en litt ru/matt overflate. Det er tegn på at angrepspunktet for rustangrepet ikke er på denne-, men på andre siden av platen. Rusten, eller korrosjonsangrepet, går interkrystalinsk tvers gjennom platen. Jeg har nulltolleranse for slike angrep. Jeg kan bore ut og sveise. Hel ved. Men det er sannsynligvis titusen andre slike angrep i mikrokosmos på vei gjennom stålet. Her er platen fra andre siden:

Nederst til høyre på platen er det et grått felt med en brun stripe midt i. Der er inngangen på noen av flekkene på andre siden av platen. Denne endebunden vender inn mot en lugar. Tanken går gjennom et skott, der andre delen av tanken ligger inne i motorrommet. Man kan jo filosofere over det faktum at det ikke er et eneste slik rustangrep på endebunden i motorrommet. Tatt i betraktning at varme er noe som virkelig gir energi til korrosjonsprogresjonen. Jeg har også tittet litt nøyere på sveisen på den avkuttede endebunden. Forsiden av sveisen ser grei ut. Baksiden av sveisen ser mer ut som 'sukker'. Det er noe man kan oppnå når det anvendes for lav lengdeenergi. Sveisen 'flyter' ikke riktig. På tykkere materialer, der man sveiser inn bunnstreng, vil en slik sveis vises på røntgen, og bli underkjent som bindefeil. Som man ser i overkant av platens bakside, er det ikke antydning til oksidasjonsfarging (HAZ). Man kan kalle dette en systematisk sveisefeil. Holder til ferskvann, men ikke til septik. At det korroderer tvers gjennom denne platen, tyder på at den ikke er AISI 316L, men muligens 304. Det blir en del synsing her, er klar over det. Neste bilde:

Her ser vi innover i tanken. Borte i høyre nedre hjørne skimtes tømmehullet (falltank), helt opp i høyre hjørne er luftingen, og til venstre for disse kommer septikrøret fra toalettet. Neste underlige observasjon: Tømmerøret ruster tvers gjennom, lufterøret ruster (store rustknoller), septikrøret inn i tanken ser ut som det kom fra rørfabrikken i går. Igjen, her er ikke alt i AISI 316L. Garantert noe AISI 304. De brune toppene på bunnplaten er bæsj. Belegget er rundt 5 mm tykt og konsistens som våt pasta. På undersiden må det være surt som faen. Altså burde platen være sterkt rustangrepet. Når jeg skraper vekk møkka, er platen som ny. Jeg skal gjøre det skikkelig rent før jeg kommer med bombastiske konklusjoner. Men jeg vil vel tro at tanklekkasjene er en blanding av material- og produksjonsfeil. Nå skal jeg gjøre skikkelig rent, da vil eventuelle korrosjonsangrep avsløres. Jeg vil bli nokså forbauset om jeg finner noe. Og da kommer prosessen for om jeg skal mekke den tanken jeg har, eller sette produksjon av tank bort til kvalifisert verksted. Tilbudet fra Plastinvent er ikke interessant å forfølge videre. Jeg kan ikke sette noe bort til noen som ikke tar seg tid til å lese forespørselen. 

 

Såhhh, følg med på denne møkkatråden videre, blir sikker mye interessant etter hvert :-)

 

[Hulda]

Dere må bare si fra om jeg skal slutte. Det blir kanskje litt mye av slikt som er for spesielt interesserte. På den andre siden, man kan jo bare la være å klikke på tråden. 

 

Jeg har hatt en time til med tanken i dag. Jeg snekret også en liten 'måke' for å skrape ut møkk. Til slikt arbeide må man ikke bruke noe av jern, det vil lage rustangrep i fremtiden. 

 

Slik ser bunnen av tanken ut:

Ta en nøye titt i enden av pilen. Der er det en flekk. Jeg kan ikke kjenne den med neglen, men det er et mulig merke etter et verktøy. Uansett blir det sveiset over og passivert (syrebeiset). Det er det eneste jeg kan finne i bunnen av tanken. Resten er helt perfekt. 

 

Det eneste jeg kan finne, er som over feil materialer et par steder, og så dette:

 

Som nevnt i forrige innlegg, mistenkte jeg 'sukkersveis'. Og det har jeg nå funnet i hver eneste sveis. Den gropen og sukkeret vil bli liggende som et svært surt område. Oksygenet blir brukt opp, og korrosjonsangrepet starter. Dette er egentlig en brøler av de som har produsert tanken. Det holder for ferskvann, men ikke for septik, gråvann og andre mer aggresive medier. 

 

Jeg sitter igjen med 22 kg utmerket stål. Tenker jeg prøver meg på å pinnesveise sakene på plass igjen. Nå må jeg til Biltema og kjøpe kappeskiver, og til Ahlsell for sveisepinner. Må nok ha både 1,6- og 2,0 mm pinner.

 

 

[Hakkannen]

Hulda skrev 48 minutter siden:

Dere må bare si fra om jeg skal slutte.

Nei! Du må ikke slutte, det er alltid interessant å svinge innom denne tråden, selv om jeg gjerne ikke har så mye å komme med selv i farten😊