Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Hulda]

Såhh, dahhh er jeg her. Med en Glen Grant Single Malt. Som skal være god for helsen, i følge en ukjent grunnarbeider på Systembolaget i Grebbestad. Slike må man naturligvis bare tro på. 

 

Vi startet i forrigårs på turen fra Grebbestad til Hunnebostrand. I og med at vi trikset litt med datoene, ble havneleien i Gribbestad ikke dyrere enn i Sotenes kommun (Hunnebostrand, Smögen, Kungshamn, Bovallstrand osv). Som en tidligere bekjent fra Braskreidfoss uttrykte, 'det er flere måter å flå en katt på, man kan rive skinnet a'n også'. Hva han enn mente med det. Det kom i forbindelse med at hønene til svigerfaren hans hadde stikki av. Høl i gjerdet. Mannen var en fryktet kjempe. Han løp rundt på gården i sokkelesten og nappet hue av hønene. Som på sin side sprang hodeløse rundt med blodspruten rett opp. Hva har dette med seiling å gjøre? Ingenting. Men man legger ikke godviljen til når man kommer til Gribbestad. I hvert fall ikke jeg.

 

Vi gikk ut fra Gribbestad i grålysningen, som på denne tiden er ved åtte-tiden. Kaldt, vått, uggent. Ut forbi de siste fiskebøyene og satte seil. Eber'n gikk, fint inne. 3 knop. Altså seil ned og start motor, kun genoa. Rorgjengeren trakk inn.

En ring på radaren er et par hundre meter. Garmin kjører informativt brøkdeler av nautisk mil for klart å informere om avstander. Default. Kalkulatorøvelse. Man venner seg. Altså, et par hundre meter. Radaren er med vilje montert lavt for å kunne plukke objekter rett foran båten. Plutselig dukket det opp et objekt ut av ingenting rett foran båten. Det var en skarv som landet. Ellers pleier vi å gå leden mellom Hamburgö og lillesøsteren til vest. Gjennom tranga og Danemark. Deretter ut på:

Riktig: Humparna. Dette er ett av de mer utfordrende strekkene i dårlig vær. Det er trang, og sjøene kan vokse til gigantiske brått. Nå var det vind fra østlig kant og smult vann. For å unngå fiskebruk, som er parkert de mest utrolige plasser, velger jeg mest mulig å gå leden. Ligger stort sett på ledstreken. Midt i bildet er cursoren til Garmin ved en rød stake. Midt på ledstreken 30 meter ut for staken lå en kork, halvmeter tau og en forvokst tennisball i enden som markør. Den var merket med to bokstaver og tre siffer. Altså en svensk yrkesfisker. Så kan man jo tenke seg at man kommer der i mørket, dårlig vær. Følger ledstreken og får bruket til denne lobotomerte fiskeren i propellen. Da tar det ikke mange sekundene før havariet er et faktum. Samme fiskeren hadde korker hele veien syd til Ulleberghamn. Flere steder midt i leden på trange passasjer.

 

Noe av charmen med Norra Bohuslän er den røde granitten. Dagen vi gikk sydover ble det liksom ikke helt dagslys. Men på dager med solskinn og lys, er både form og farger fraperende. 

Her er blant annet markeringer for leden. Firkanter nordover og rundinger sydover. Bare å runde holmen, så ser man neste merke borti der. Mylderet av holmer gjør det utfordrende å stokke seg riktig frem om man bare har papirkart. 

 

Etter hvert, uten videre spenning, ankom vi Hunnebostrand i dagslys. Fortøyd kl. 13:00. Havnen hadde låst opp ett strømskap på hver av flytebryggene. På langsetterplassene hadde det naturligvis parkert seg båter som ikke hadde behov for strøm. Som 14 fot påhengsmotorbåter med slik avstand at de tok plassen til en Hulda i hver ende. Følgelig bakket vi inn mellom to utriggere. De rekker ikke lenger enn til masten, men der er ikke meldt vind av betydning. Så her ligger vi nå:

Så kan man hevde, hvorfor la du deg ikke langsetter på motsatt side av brygga? Hva er det du griner for? Der lå det midt på en 20 fot snekke, uten landstrøm. El.skapet er den grå greie rett til høyre for Hulda.

 

I går kakket det på skroget, Utenfor sto @Cascade og sa hei! De har hus mellom Hunnebostrand og Bovallstrand. Med båtplass i Hunnebostrand. Noe tilsvarende forhold vi har til Strömstad. Vi hadde en meget hyggelig prat. I dag var det også en som kakket på. Jeg var ute og gikk tur, Admiralen så bare ryggen på personen innen hun fikk opp luken. Hulda er godt isolert. Og når vifteovnen går, er det ikke lett og høre. Utriggerne er ikke gangbare, og salongen er nokså langt unna hekken. 

 

Hunnebostrand i seg selv er et elendig navn. Plassen er derimot en perle. Det er en COOP-butikk oppi bakken. Det er alt. Et par absolutt brukbare serveringssteder. Stedet må ha blitt fullstendig glemt under rive-bonansa'en på 50- og 60tallet. Nedi sentrum er det stort sett ikke noe som er bygget etter 1940. Mesteparten er fra 30-tallet eller tidligere. Brostein i rød granitt. Sum og trange passasjer. Velholdte hus og hager. Hunnebostrand er rett og slett en idyll. Strömstad er et høl til sammenligning. Selv om Strömstad er en perle sammenlignet med Son, som mange finner charmant. Vi skulle egentlig til Kungshamn. Tre ting vi skulle gjøre der:

1) Gå monstertrappen, fra sjøen og opp til broen over til Smögen

2) Spise middag på Thai'en

3) Sjekke båten til en bekjent som tilbringer året med å seile finnjolle på Tampa Bay (beskrevet lenger foran, en plass)

Hva gjør man så? Offentlig kommunikasjon. Buss. Tur/retur SEK 88. Hver annen time hver vei. Akkurat passe. Er det redusert pris for pensjonister? To priser, over och under tjuge år! Bussdamen så på trynet mitt og fant at jeg ikke kvalifiserte til redusert pris. 

 

I morgen går turen tilbake til Strömstad i en smell. Vind fra øst, rundt 3 m/s og 4 varmegrader, yr i luften. Det blir Eber og motor.

 

[Lars H.]

Hulda skrev 45 minutter siden:

 

Her er blant annet markeringer for leden. Firkanter nordover og rundinger sydover. Bare å runde holmen, så ser man neste merke borti der. Mylderet av holmer gjør det utfordrende å stokke seg riktig frem om man bare har papirkart.

 

 

Den merkingen er utrolig fin, den hadde vi ekstra mye glede av de første årene vi var nedover Svenskekysten med kun papirkart og spritkompass. Og svenskene er flinke til å friske opp malingen på disse store, gjerne 2 - 3 meter i diameter. Men at systemet er firkanter nordover og rundinger sydover, har jeg aldri tenkt på. Jeg har vel egentlig bare sett på dette som merking med svart felt på hvitt felt. Så der lærte jeg noe nytt.

 

Da er det bare å ønske dere fin slalomtur mellom tennisballene hjem til Strömstad.

[Hakkannen]

Hulda skrev for 1 time siden:

 

For første gang la jeg merke til at det er brukt glassfiberstrie inni Hulda, det må være første gang jeg har sett slikt i en båt? Men det passer godt inn, så ikke noe i veien med det. Har forstått det slik at Hulda er isolert godt, så interiøret blir vel tilnærmet som et hus i klima. Må være greit å kunne sitte inne i varmen underveis, her uten dekksalong/styrehus blir båtlivet fort en kald og våt affære. Med mindre man pakker seg inn i masse klær og blir seende ut som Michelinmannen

 

Ellers, takk for underholdende og gode beskrivelser og betraktninger av Huldas ferd og virke. Interessant å få et innblikk av forholdene på svenskekysten, for så langt øst har jeg aldri vært med båt selv. Enig med Lars H; den merkingen var fin. Slikt skulle vi også hatt her på vestlandet.

 

God tur videre!

[Hulda]

Lars H. skrev 1 time siden:

 

Ble feil, skulle vært Hakkanen. 

Redigert 24.November.2019 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Hakkannen skrev 16 minutter siden:

For første gang la jeg merke til at det er brukt glassfiberstrie inni Hulda, det må være første gang jeg har sett slikt i en båt? Men det passer godt inn, så ikke noe i veien med det. Har forstått det slik at Hulda er isolert godt, så interiøret blir vel tilnærmet som et hus i klima. Må være greit å kunne sitte inne i varmen underveis, her uten dekksalong/styrehus blir båtlivet fort en kald og våt affære. Med mindre man pakker seg inn i masse klær og blir seende ut som Michelinmannen

Isolert med skum til minst 30 cm under vannlinjen. 3- til 5 cm i sidene og 10 cm i hyttetaket. 1000 W gir 15 grader over utetemp. med 3 grader i vannet (slik er det nå). Kan vel sammenlignes mef 20 cm Glava iflg. reklamen. Glassfiber etter våtromspec. Vil ha lys båt med mørke detaljer. Ikke sigarkasse.

[Hakkannen]

Godt nok isolert det ja Og enig med deg når det gjelder interiøret. Hos meg var interiøret i teak, men siden jeg bor i båten ble det for mørkt. Så malte de store flatene med silkematt oljemaling for å lysne litt opp, men beholdt hjørnestolper og slikt i teak. 

[Guest Avmønstret#]

Hakkannen skrev for 2 timer siden:

 Så malte de store flatene med silkematt oljemaling for å lysne litt opp, men beholdt hjørnestolper og slikt i teak. 

 

Det syns jeg veldig ofte blir svært pent. 

 

Har også sett noen varianter hvor en kun maler skottene hvite, eks lister og trim, syns også det kan lyse godt opp i "sigarkasser", som Hulda beskriver det som ;-) 

 

Alt for mange som er redde for å "ta tak" og male i sine masse/serieproduserte båter, eller forøvrig tilpasse de som de selv vil ha de. Skal en ha en båt lenge så er det bare å kline til syns jeg. Serieprodusert er serieprodusert, de har også potensiale for forbedringer og modernisering. Litt rart egentlig, hjemme pusser vi opp "hele tiden", når en ser annonser på bruktbåter så er de gjerne holdt originale i mange tiår i strekk. 

[Hakkannen]

Pinkvin skrev for 2 timer siden:

Alt for mange som er redde for å "ta tak" og male i sine masse/serieproduserte båter, eller forøvrig tilpasse de som de selv vil ha de. Skal en ha en båt lenge så er det bare å kline til syns jeg. Serieprodusert er serieprodusert, de har også potensiale for forbedringer og modernisering.

 

Enig. For min del tenkte jeg slik at båten var gammel fra før, så tror ikke en potensiell framtidig kjøper vil henge seg så veldig opp i om ikke interiørfargen er som original. Som nevnt, hjørnelister og slikt er som før, og skutesidene over sofa og benk er fremdeles i den originale teakutførelsen, det samme med dørene. I tillegg har jo dørkplatene teakfarge, enn om det ikke er ekte teak. Så har fått spart litt av den serieproduserte båtfølelsen, men samtidig tilført noe eget, etter mitt syn; en forbedring, i alle fall om man skal tilbringe mye tid nedi "kjelleren"

[BØstrøm]

Jeg har også gjort interiøret i dekksalongen lysere med maling, men beholdt mahognilistene. Disse har vært utsatt for mye sollys, og er gule og mindre pene. Men det ser ut som ett evighetsprosjekt å pusse disse. Men nå varer jo vinteren en evighet, så vi får se.... 

[Hulda]

Ble liggende i Hunnebostrand. Vi var på Thai'en i går. Glemte å si at jeg tåler ikke løk, hvitløk og en hel masse andre greier. Til nå har jeg vært på dass og produsert lim 7 ganger. Tarmsystemet er omfattende, ta mitt ord for det. Jeg har et eller annet tre-bokstavers-syndrom. I kveld er det ikke whisky, ikke rødvin, kun ekte Coca Cola og Farris. Tåler heller ikke kunstige søtstoffer. For et par måneder siden tok jeg meg en Vodka med Pepsi Max, gikk rett i kjeller'n. Så, liggedag i dag. Født slik. Fant ut av det etter 68 år. 

 

Da vi dro på tur, oppdaget jeg litt fukt i den ene vinduskarmen. Jeg har det nokså enkelt. Oppholdsvær ett døgn, i går. Fant frem tapetkniv, støvsuger, Aceton, Biltema Multibond Rapid, sandpapir og fille. Et kvarters jobb, og vinduet er tett. Regner i dag, tett. Mesteparten av jobben er å rydde utstyr frem og tilbake. Nedsiden med å ha det slik, er at det holder ikke tett i 20 år. Det holder i tre år på frontvinduene. Eller fem år. Noen slikt. 

 

Så hva gjør man når toalettet ikke må være langt unna? Går tur. Over Hunnebostrand kneiser en kolle i rød granitt. Det går en gangvei opp fra sydsiden. Den er bratt, blir nesten som monstertrappen i Kungshamn. Deretter videre klatring på sleipe trapper. 

Det var surt og kaldt, med yr i luften. Og langt der nede ligger Hulda på borterste flytebrygge:

Vi gikk ned på nordsiden. Det er en rute passende for pensjonister. Opp til kirken og så gangveier opp til venstre, følg skiltingen. Men de sleipe trappene og hønsestigene slipper man ikke unna. Enkelte steder er det som våt holke. Vær obs når det er vått. Se på bildet i forgrunnen. Slik var havnen. Grunn, ingen brygger. Båtene lå fortøyd til påler rundt omkring i bukten. Hovednæringen var fiske. Oppsvinget kom da man startet å myrde hummer i stor skala, eksporterte granitt i store kvanta og til sist kom utskipingen av trelast. Så sovnet man et par år rundt 1980. Da kom turistene som man oppdaget kunne plyndres. Flytebrygger og DockSpot. I all ærlighetens navn, Sotenes kommun er serviceminded. Her er det greit. Nå koster det SEK 150 inkl. strøm for Hulda. Det er greit. Automaten kan ikke skrive ut kvittering, så havnen får ikke sjekket om vi betaler. Vi betaler allikevel. Om ikke med glede, men vi kjører 2 kW varme så vi holder på å smelte inni her. Uansett greier vi ikke å få valuta for pengene når strømmen koster SEK 60/døgn. Vi har adgang til servicehuset med flere faciliteter. Det frister ikke å dusje. Men resten er greit. Vannet på bryggene er tappet ned for vinteren, men vi fyller kanner inne i servicehuset.

 

Nå ligger vi her på en hverdags kveld. Tydeligvis er det ikke boplikt. På parkeringsplassen er det tre biler og en varehenger med punktert hjul. Rundt havna er det mørkt i minst 25 hus, og det er flere enn halvparten. Det er heldødt. Tiggerdamen utenfor COOP drar ikke inn mange kronene, der hun sitter våt, kald og bånnfrossen. Hun må trekke inn i forgangen til butikken for å få opp varmen. Det er ingen som holder på slik om ikke nøden driver dem. Ikke på denne tide av året. Det var null penger i begeret, det er ingen som betaler med penger.

 

I ettermiddag kom det en svensk kjellerbåt glidende inn, IW 40. Båten ble bygget på Orust av IW-varvet fra 1975 og en tiårs-periode framover. Den gangen en uoppnåelig drøm. Den er fremdeles uoppnåelig, men ikke lenger en drøm. Vil heller ha Hulda. 

 

I morgen tidlig  går ferden nordover. Admiralen har avtale med frissan i overimorgen. Den skal holdes. Noen avtaler er ufravikelige. Været i morgen blir silregn, 4 plussgrader og lett vind fra SE. Det blir motorkjøring. Åtte timer fra Hunnebostrand til Strömstad. 6,5 liter diesel i timen med Eber på full spiker. Vi håper å unngå fiskeredskaper. 

[Hulda]

BØstrøm skrev 3 minutter siden:

Jeg har også gjort interiøret i dekksalongen lysere med maling, men beholdt mahognilistene. Disse har vært utsatt for mye sollys, og er gule og mindre pene. Men det ser ut som ett evighetsprosjekt å pusse disse. Men nå varer jo vinteren en evighet, så vi får se.... 

 

Argo er det ja, skjønner ikke hvor jeg har fått 'Cargo' fra. Nå er BØstrøm profesjonell innen malerfaget. Hvis han sliter, er det umulig for oss andre. Hulda har stort sett brunbeiset eik. Det ser ut til å holde ganske bra, har ikke sett misfarging enda.

[BØstrøm]

Hulda skrev 6 minutter siden:

 

Argo er det ja, skjønner ikke hvor jeg har fått 'Cargo' fra. Nå er BØstrøm profesjonell innen malerfaget. Hvis han sliter, er det umulig for oss andre. Hulda har stort sett brunbeiset eik. Det ser ut til å holde ganske bra, har ikke sett misfarging enda.

Når man tidvis har bodd i båten, blir det fort litt Cargo av det.

[Hulda]

Tar den.

[Hulda]

Først et flaut dementi til @Lars H. Firkantene er firkanta både nord- og sydover. Husker ikke hvem som fortalte meg det. Men jeg sjekket i dag. Firkanta. Uansett, bra greier. 

 

Ellers så opplever vi underlige saker. Hver eneste dag, og natt. I går ettermiddag landet en IW 40 i båsen ved siden av oss. (Dette er en båt som ble produsert av IW-varvet på Orust fra 1975 og utover. Virkelig en klassiker, flott båt). Han kom sent, og var ikke mer på land enn at han fikk plugget inn landstrømmen. Av en eller annen grunn slo han på dekkslyset i masten. Jeg regnet med at han skulle slå det av. Neida, lyset lyste opp sovekammeret vårt gjennom forluken hele natten. Så kommer det artige. Litt over kl. 04:00 så Admiralen et kraftig lysglimt. Da vi sto opp kl. 06:45, var Hunnebostrand kølamørk. Det eneste lyset var dekkslyset til naboen. Nå lyste det ikke opp dekket i særlig grad lenger. Pæra hadde mer gløden til en overmoden mandarin. Oppi der. Håper tullingen ikke har startbatteri. Kanskje blir han til og med ferska og må betale havneavgift. Ha, ha.

Grunnen til fadesen var en bever som hadde felt et tre over høyspenten inn til områdetrafoen. På nettet opplyste man at det er ikke første gangen man har problemer med denne beveren. Hadde det vært opp til meg, burde beveren fått medalje for god felling. Det eneste problemet vi fikk, var at temperaturen i salongen hadde falt fra 22- til 18 grader. Startet Eber.

 

Kl. 08:00 seg Hulda stille ut fra plassen. Om å gjøre at mandarinen mistet så mye glød som mulig. Ikke baugpropell, ikke gassing med V8'ern. Stille. Været i dag var meldt løy vind rundt øst. Yr og regn. Det stemte. Denne dagen var også en av de da det ikke ble helt lyst. Selv ikke her nede på solkysten.

 

Hulda trives for motor best i 5'ish knop. Det oppnås ved 1600 rpm. Det er slik at 1400 rpm gir 4,5 knop. Og 2000 rpm gir drøye 6 knop. Dieselforbruket stiger eksponensielt. 1400 rpm ca. 4 liter i timen. 2000 rpm øgger unna 9 liter i timen. Jeg kan guffe helt borti 9 knop. Så derfor blir det ca. 5 knop til rundt 5 liter i timen. Mange teorier rundt dette med å daukjøre motorer. Så det er greit.

 

Lenger opp, og tidligere, har jeg utbrodert hvor fint det er å sitte inne og styre. Varmt og godt. Her er et eksempel:

Her er et fyr på BB baug. Den gule 'bloppen' på radaren er dette fyret. Og slik er den krystallklare utsikten fra et av vinduene:

Problemet er at når det er litt skvalp og regn, må man justere for forstyrrelsene. Og da blir det helt umulig å oppdage slike:

De kommer i alle former og fasonger. Vanligvis er de halve størrelsen av disse. Den ene har ett tau ned til et fiskeredskap. Deretter et flytetau bort til den andre. Da kan fiskeren kjøre borttil, ta tauet med båtshaken og dra sakene om bord. Rett bortenfor disse, var det en grå og overgrodd blåse. Til denne var det festet en melkekartong pakket inn i en garnbit, overgrodd med grønske. Det er ikke bare en og annen. Det er haugevis av dem. De beste fiskeplassene er innenfor 10 meter av ledestreken. På bildet er Hulda på ledestreken rett ved Väcker fyr. Neste store prosjekt blir taukutter. Nå går laptopen tom for strøm. Fortsettelse følger i morgen. Nå sitter jeg i Son og ser på snøen som daler. Vi kom inn tidlig på ettermiddagen i dag.

[Lars H.]

Lars H. skrev On 24.11.2019 at 18.21:

Og svenskene er flinke til å friske opp malingen på disse store, gjerne 2 - 3 meter i diameter. Men at systemet er firkanter nordover og rundinger sydover, har jeg aldri tenkt på. Jeg har vel egentlig bare sett på dette som merking med svart felt på hvitt felt. Så der lærte jeg noe nytt.

 

Hulda skrev 37 minutter siden:

Først et flaut dementi til @Lars H. Firkantene er firkanta både nord- og sydover. Husker ikke hvem som fortalte meg det. Men jeg sjekket i dag. Firkanta. Uansett, bra greier. 

 

He he he. Og jeg som trodde jeg hadde lært noe nytt. Det hadde uansett tatt tid for en gammel kaill. Men å glemme noe går mye raskere. Så hva var det noe du sa om utformingen på disse merkingene? Det husker jeg ikke helt, men at det var digre hvite felter med noe svart i midten, glemmer jeg ikke etter 30 år.

[Hulda]

Lars H. skrev for 10 timer siden:

 

 

He he he. Og jeg som trodde jeg hadde lært noe nytt. Det hadde uansett tatt tid for en gammel kaill. Men å glemme noe går mye raskere. Så hva var det noe du sa om utformingen på disse merkingene? Det husker jeg ikke helt, men at det var digre hvite felter med noe svart i midten, glemmer jeg ikke etter 30 år.

Hvis du har glemt det, så er det greit. Da behøver jeg ikke å gjenta blemma mi. Det er nok av andre blemmer jeg helst vil glemme.

 

Så da kan jeg fortsette resten av turen. Slik at det som ikke er pensjonister har noe å bruke jobb-formiddagen på. Vi andre har uansett nok oppdrag. Vi har passert Fjällbacka, hytta til Ingrid Bergmann og Gribbestad. Neste landemerke, som hos noen bringer frem abstinensen er dette:

Ta med litt mer av landskapet:

Mange kaller dette Gula Humpen, hvilket er feil. Der berget går ned i sjøen på baksiden av fyret, er det et par grunne bukter. Det er hva svenskene har gitt navnet Gule Humpen. Uten 'a'. Vi nordmenn sier 'gula' fordi vi tror det er mer svensk. Og det kan vel være noe i den filosofien. Men for noen hundre år siden var dette norsk land. Noen navn henger kanskje igjen. Som lenger syd der man finner 'Bringebærholmen'. Det heter ikke bringebær på svensk. De har ikke det ordet, så vidt jeg vet. Sier du 'bingebær' til en Göteborgare, vil vedkommende forlange nærmere forklaring. Navnet på bæret bringebær heter hallon på svensk. Men fyret jeg har tatt bilde av heter Väcker og markerer innseilingen til Havstensund. På sydsiden av Havstensund var det for noen år siden noen få 'stugor'. Nå er det slik:

Jeg vet ikke om slik utbygging hadde blitt tillatt i Norge. Forholdsvis store bygg som bryter landskapsprofilen, og massiv utbygging der ingen bor. Det er stort sett mørkt om vinteren. For 40 år siden var det butikk i Havstensund og liv hele året. Nå er butikken lagt ned og det har blitt kafé.

Den totale aktiviteten var fire biler og en scooter. Her, og lenger nord er det gjestebrygger. Man er fremdeles i Tanums kommun, og prisen for å ligge å skrangle langs denne kaien midt på vinteren er for Hulda SEK 360. Uten vann. Et eller annet sted er det kanskje en dass. Toalettsug er på plass:

 

Eller rettere, var på plass. Om du greier å fortøye. Og ikke går på grunn. Hulda ville stått på for en halvmeter siden. Dessuten er hele greia demontert. Teoretisk sett er loven for å kunne ta betalt havneavgift oppfylt. Anlegget er der. Selv om det ikke kan brukes. Ett skritt tilbake, innseilingen til Hamburgsund fra syd:

Her er det charmerende trangt. Da er det farvel til Hamburgsund for i år:

Men i januar er vi der igjen. Hvis Hulda ikke er frosset inne. Til helgen kommer forsmak på vinteren med 7 blå i Strömstad. Og 9 blå i Son. Og snø. Det er bare å gå i hi og vente på mars 2020.

Her inne i le, var det null vind og flatt vann:

Såhh, fra Hunenbostrand til Strömstad er det ca. 35 nm, denne gangen for motor hele veien. Med flaks hektet vi ikke en eneste fiskebøye. Hvite og grå bøyer, i regnvær og småskvalp, umulig å se fra rorposisjonen på Hulda. Da er vi allerede 12 meter aktefor baugen. Og man får ikke øye på dem før man er på 10 meters avstand.

 

Har man varme om bord, og en båt der dugget ikke regner innvendig, det er ingen grunn til ikke å strekke sesongen til 11 måneder i året. Jeg må gjøre noe med aluminiumsrammene våre. Vi har tre stykker, de drypper. Dessuten har vi et lite prosjekt. Det ene eksosrøret ser ut til å ha fått en liten vannlekkasje. På 10 timer lekker det et par desiliter. Regner med at det er en liten sveisejobb.

 

Det var alt for denne gang.

[godthaab-]

Takk for fine reisebrev! Alltid en glede å få følge med på Hulda og besetning på tur.

[Kaskazi]

Takk for ineressant og underholdende lesning! Du er flink til å observere og filosofere!

[Gunga Din]

Hulda skrev On 24.11.2019 at 17.25:

 

 

Her er blant annet markeringer for leden.......

 

Lars H. skrev On 24.11.2019 at 18.21:

 

Den merkingen er utrolig fin, den hadde vi ekstra mye glede av de første årene vi var nedover Svenskekysten med kun papirkart og spritkompass.

merkingen kalles ”Fläck” eller Flekk på norsk.......

for i tiden stod det «Fl» i kartet for Flekk

Kl for Kummel (varde på norsk)

Stg for Stång (stang)

Bk for Båk (? på norsk)

Tvl for Tavla (Tavle)

 

idag etter att vi har int. sjøkart......så står det «Mk»

i de digitale karten en ring med en pkt i eller ett litet kryss

 

den mest kjente Flekken er vel Risørflekken !

 

 

 

 

 

 

 

 

[Arvid_A]

Takk for underholdende og velskrevet reisebrev, Hulda!

 

[Hulda]

 

Føler du deg strandet, og alt håp er ute?

 

Fortvil ikke! Tenk heller på oss som fremdeles nyter et tilnærmet flytende hav.

Fra Hulda i dag.

OK, den var ondskapsfull. I dag 6 blå, men solen varmer gjennom dongeribuksen. Skulle riste ut et rev og pakke seilet. Tauene var som armeringsjern. Skulle også hatt service på winchene. Får vente på røde grader.

[arkmarin]

Jeg har brukt helga til å lese meg opp i din tråd. Tidligere har jeg lest ca de 10 første sidene. Vi er begge, sammen med Lars H, født på riktig side av 50-tallet. Jeg føler oss tre som fullbefarne sjøfolk. Jeg syns det har vært morsomt å følge deg med bygging og siden turer sørover til våre naboland. Setter stor pris på dine anbefalinger om havner. Du skriver lett og ledig og du fanger leseren.

 

Jeg har to kommentarer. De fleste strammer kilreimen til vannpumpa like hardt som dynamoreimen. Dette er unødvendig, da det fører til slitasje på tetningsringer mm. Det klarer seg med moderat stramming.

 

Du seiler mye i svensk og dansk farvann. En svensk sjömil er 1852 m, en dansk sømil er 1852 m, men en norsk sjømil er 7408 m! Jeg tror du mener nautisk mil, når du skriver sjømil.

 

Jeg håper at helsen din holder og du vil forsette med å dele dine tur beretninger og tekniske utfordringer med oss på baatplassen. Tusen takk, Hulda!

Redigert 1.Desember.2019 av arkmarin (see edit history)

[Hulda]

En liten epistel om genoawichene på Hulda. For en del år siden var det en svenske fra Lewmar som skulle selge meg flere wincher enn den jeg hadde bestilt. Tyngde på båten, seilareal og alt det der ble matet inn. 'Och hva anvendar du för nävarande?" Han var sikker på at Hulda hadde noe underdimensjonerte pinglegreier, som er mer normalen enn unntaket for hjemmesnekrede båter. "Lewmar 650". "Hva!!! En sekstifemma på den båten?" Nei, jeg har en som heter Lewmar 650. Jeg hørte det raklet på tastaturet i andre enden, så kom det: "Men det er ju en racingwinch!" Så hva skal man si da, at Hulda er en regattamaskin? Det trodde i hvert fall representanten hos Lewmar. En rik nordmann med regattamaskin.

 

Winchene fant jeg for 15 år siden på Finn.no. Det var en kar som hadde et skøyteprosjekt der winchene ikke fant sin plass. Lewmarene og 10 000 kroner byttet plass på Lysaker. De var tunge som et helvete. Men OK, de var dyrere enn hva jeg hadde råd til. Så kom historikken fra selger. Disse winchene hadde blitt demontert fra NZ Endeavour. De har vært med på 1993/1994 Withbread. To ganger Sidney-Hobart. Før det ble dumpet av en nordmann som kjøpte båten. Antakelig ansett for utslitte. Hva vet jeg. Så i dag ble den girpakken på den første winchen plukket opp for service. For første gang på mer enn 20 år, garantert. Antar jeg. Litt løs på garantien. Men han som solgte dem til meg hadde ikke skrudd på dem. Slik ser girpakken ut før demontering:

Det ser ut som kvalitet. Lagrene er stemplet med 'Lewmar England', og er sikkert svindyre. Men de viser ingen tegn på defekter. De er som nye. Det er disse fire lagrene som holder selve winch-trumman. Eller-hva-det-nå-heter på norsk. Det er disse lagrene som tar sidetrykket fra skjøtene. Helt perfekt. Akkurat denne delen har jeg hatt oppe tidligere, må demonteres for å kunne montere winchen. Så var det girhuset. Braketten som holder innmaten sitter på tre 'søyler' som er sentrert ved hjelp av hule 'dowles', eller-hva-det-nå-heter. Alså hylser for sentrering. Gjennom disse hylsene går det 5/8" unbrakoskruer. Skrudde opp, piece og cacke. Trodde jeg:

Ut eksploderte det tannhjul, lagre, shims og en hel masse greier. Omtrent som å miste innmaten til en C4 automatkasse i gulvet, for dem som har prøvd det. Mye av fettet hadde harsknet. Tok et par timer med filler for å gjøre det rent. Vil ikke bruke løsemidler, mye plast som sikkert tåler saker som fett. Men etter hvert som detaljene åpenbarte seg. For en kvalitet! Trodde ikke engelskmennene kunne lage noe slikt. Det var en imponerende overflatefinish. Jorden rundt halvannen gang. Ikke antydning til tæring noe sted, Noen av tennene hadde blitt litt blanke i kontaktflatene. Jeg har en Andersen ST 58 EL, matcher ikke kvaliteten til Lewmar 650. Ikke i det hele tatt. Og disse winchene har seilt flere tusen sjömil, zeemeile, sømil, nm, nautical miles. 

 

Sammenmonteringen var som å sette sammen et gammelt gevær. Etter beste engelske tradisjon, var det ikke rett frem. Tannhjul måtte lirkes på plass deretter akslingen og så måtte lagrene dyttes ned til slutt. De gikk trangt som om alt skulle vært nytt. Og jeg var en tilnærmet ung mann den gangen winchene ble laget. I hvert fall i en alder der jeg ikke hadde begynt å forberede pensjonisttilværelsen. Disse winchene er også forberedt for elektrisk eller hydraulisk drift. Ingen deler tilgjengelig.  

Redigert 5.Desember.2019 av Hulda (see edit history)

[BØstrøm]

Inspirerende. Den jobben står på fikselista mi for vinteren. Jeg tenker imidlertid å ta latmannsvarianten, med minimalt av demontering. Smurte opp alle vinsjene på forrige båten min, og demonterte litt for mye. En av winsjene mistet bremsen for all fremtid, og jeg klarte ikke å fatte hva jeg hadde gjort galt?!

 

Senker innmaten i en bøtte med diesel, og gjør rent med en litt stiv malekost. Smører opp, og monterer. Det er planen. Tross alt har jeg 8 winsjer ombord, og veldig lav timebetaling når jeg brenner dagslystimer i båten. Sant og si, så skorter det vel litt på mekanisk innsikt også.

[Lars H.]

Har Hulda fått ny hjemmehavn?