Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Lars H.]

Og så klarte de svenske myndighetene endelig å sumle seg til å følge 'Folkhälsomydigheten' sitt råd om innreise til Sverige.

 

Sitat

 

Sverige fjerner testkrav ved innreise

Fra og med fredag trenger ikke lenger vaksinerte negativ koronatest for å slippe inn i Sverige. Dette er de nye innreisereglene.

 

Regjeringen i Sverige bestemte tirsdag å innføre lettelser på grensa. Kravet om at utenlandske statsborgere må vise frem negativ koronatest fjernes. I stedet må reisende vise frem gyldig koronapass.

Endringene trer i kraft fredag 21. januar.

 

 

Redigert 18.Januar.2022 av Lars H. (see edit history)

[Hulda]

Jepp, hadde registrert det før Strömstads Tidning hadde fått det ut på nett. Driver og setter opp høvelen nå.

[Knude]

Noe snekker saker på gang? Blir sikkert fint å komme til skuta igjen.

[Hulda]

Knude skrev 11 minutter siden:

Noe snekker saker på gang? Blir sikkert fint å komme til skuta igjen.

Begynner å rigge i stand kjelleren i dag. Nå blir det bare lister/hulkiler og diverse. Det er så lenge siden jeg har jobbet at jeg ikke husker hvor jeg har saker og ting. En del ligger i Hulda, noe har jeg her og noe er i garasjen. Bare kaos. Og temperaturen ute i kjelleren er nå 11,5 plussgrader. Selv om utetemperaturen i dag kruser rundt 5 plussgrader. Ren vårstemning!

[Hulda]

Ikke noe særlig nytt, men satt og funderte i en 'limepause', mekker en liten dørkbit. Hulda er innmari tung, men seiler forbausende bra. Tenkte på disse båtene med svingkjøl og greier, Alubat og disse forskjellige. De har bare en finne ned i sjøen som veier et par hundre kilo. Resten er innvendig ballast, som ligger forholdsvis høyt i vannet. Så, om jeg skulle regne Hulda etter samme prinsipp, altså vekt som ligger under vannlinjen. (I tillegg kommer alt mulig annet som ligger nedi der. Tømmer jeg lageret i bunnen, vil nok vannlinjen krabbe litt opp). Det blir et interessant regnestykke. Nå har jeg hele båten nedtegnet i Excel. Så når jeg plukker litt i regnearket:

 

Materiale	Antall	Lengde	Bredde	Tykkels	Vekt
Bunnplate	5	3000	1500	5	877,50
Bunnplate	3	3000	1250	5	438,75
Bunnforsterkning	2	2500	1250	10	487,50
Bly i kjøl					4000,00
Stål i kjøl					500,00
Stål i ror, skeg					200,00
Diesel i kjøl					400,00
Motor					500,00
Aggregat					100,00
Ballast, betong, bly					1000,00
				Sum	8503,75

 

Det blir litt stavefeil, innlimingen fra Excel går ikke helt sømløst. Men 8,5 tonn er ganske korrekt. Derav er ca. 5 tonn i snitt minst 1,5 meter under vannlinjen. Hulda stikker 2,2 meter. Igjen gir dette at over halve båtens depl. er under vannlinjen. Dette er i sum en fordel, og en ulempe. Det skal krefter til for å presse båten ned. Resultanten havner i riggen, i form av at den må motstå rettende moment. En annen ulempe er at båten er brå i sideveis bevegelser. Så brå at ved en anledning tapetserte Admiralen dørken mellom sofaen og vasken da vi gikk for motor, rakk ikke bort. Fordelen er at jo krappere sjøene blir, dess relativt roligere blir båten. Sjøene ruller heller over- enn at båten går fullstendig jo-jo. På tross av dette er båten forholdsvis tørr, pussig nok. Jeg oppdaget ganske tidlig disse resultantkreftene. Første gangen da jeg fikk brannsår i en hånd da jeg hold igjen skjøtet til genoaen. Et lite vindblaff var nok. Deretter tittet jeg opp på bommen en gang vi seilte litt friskt. Og bommen bøyde seg som en banan. Så kom jeg i kontakt med en rigger nede på Orust. Luftet problematikken. "Du hörer inne blant de stora killarna". Det betyr i sum dyrere greier. Ny bom kom på SEK 60 000, om jeg ikke husker feil. "Anten kjöper du det jag anbefalar, annars vil jag inte leverera". Så den var grei. Gubben ville ikke ha reklamasjoner.

 

Så da blir det snekring, og litt sveising. Må sveise eksosrøret til aggregatet, har lagt en dårlig sveis. Hender i de beste familier.

[Hulda]

Da har årets snekring startet:

Jeg har laget et trinn foran ved køyene i baugen:

Dette skal bli et trinn for å komme opp i køyene, samtidig som det skal bli et lite rom for å samle alt det man ikke finner igjen. Så her er lokket på trinnet i produksjon:

Bruker tape for at kantene ikke skal flise seg så mye. Litt flising blir det uansett. Tegner runde hjørner med en bindersboks. Binders er slike greier man hadde for å holde papirer sammen. Før både papir og binders ble digitalisert. 

Utskjært blir det slik:

 

Der finneren ikke dekker, kommer det en kanting: 

Denne er av iroko. Et afrikansk løvtre. Kvaliteten varierer svært mye etter hvor på treet veden er hentet ut. Dette stykket her er sprøtt som knekkebrød, og så fet i veden at man blir fet på fingrene. Spon fra teak detter liksom rett ned. Iroko gir fra seg voldsomt med fint støv. Må bruke maske når jeg jobber med det. For mange år siden fikk jeg kjøpt en del 50 mm tykke planker fra en dørfabrikk. Nå er det bare noen småstykker tilbake.

 

Nå blir det ring med låsetunge. Kjøpte en del slike fra Kina i fjor. Dette er en som jeg har liggende i Son, det var ikke alle som virket. Men fra og med nå blir alle luker konstruert slik at de ikke utilsiktet kan åpne seg. På undersiden blir det slik:

Midt på den ene labanken går det et trestykke på tvers. Dette stykket er festet til luken, og hekter inn under rammen. Låsen sitter på motsatt side. Jeg synes det er greit å kunne fjerne selve luken. Derfor blir det ikke hengsler på en del av lukene. 

 

Det siste bildet i denne omgangen er en hulkil som skal hit:

Hulkilen blir produsert på Makita'en i bakgrunnen:

Helt bakerst skimtes kombinasjonshøvelen, italiener, Zinken21, kjøpt for den gigantiske sum av kr. 13 000 i 1979. Det var et beløp som svei skikkelig den gangen. Maskinen har vært unøyaktig og raklete helt fra fødselen. Men bortsett fra startbryter/motorvern, har den kaklet og gått siden 1981 uten annet enn skifte av høvelstål og sagblad. Så i morgen kveld prøver jeg meg på Svinesund grenseovergang. 

[Hulda]

Jeg har over et par/tre år tittet en del på en Youtuber som kaller seg Emerald Steel. Dette er et ektepar som bygde en stålbåt, kompositt, for 40 år siden. Flyttet om bord og ble der. Ligger i San Diego. Har seilt rundt om i Stillehavet fra Alaska til Hawaii, og rundt om. De presenterer seg om spesialister på det ene og det andre. Og mange tror at det som blir presentert på plattformer som Youtube er sant, eller i det minste har et snev av sannhet. Så i denne siste episoden presenterte de sin filosofi over hvordan en stålbåt bør konstrueres. Det de sitter der og predikerer er Bullshit fra ende til annen. Så dere som har til hensikt eksempelvis å isolere båten, ikke hør på det tøvet der. De som har lyst til å kjøpe seg en komposittbåt der dekket er av tre og resten i aluminium eller stål, gjør det kun etter nøye vurdering. Og de som tror at om man mister en sjakkel på et ståldekk vil avstedkomme større reparasjoner, så kan jeg bekrefte at det er fullstendig tatt ut av luften. Og de som tror at alt som ventiler/vinduer/gjennomføringer i dekk/overbygg vil avstedkomme uoverkommelige reparasjoner og kontinuerlig  vedlikehold, slapp av, det er blank løgn. I forrige episode fortalte Emerald Steel hvordan man enkelt reparerte lekkasje gjennom dekket og inn i båten. Bare å fjerne dekksplankene, hakke ut den gamle glassfiberen og legge nytt. Ren rutinejobb. Så her er det gjennomrustede forskipet til Hulda:

Riktignok fra 2016, men det er akkurat maken nå i dag. Fra Vesterø i Danmark. 

 

 

[Buster L Mercury]

Hva skjærte du med når du laget den luka? Ser veldig rett og pent ut her fra lenestolen. 

[Jernbåten]

En vanlig vippesag. Null vipp og nytt kvalitetsblad fra Biltema. Eller nesten nytt, kun litt blått.

[Vidar F.H.]

Kan jo slenge inn et tips fra møbelverdenen, som er mitt domene. For å unngå flising og styggedom, bruk kniv og skjær. Utrolig hvor effektivt det er! Du kan kappe eik uten en eneste flis på den måten. Om du bare setter saga i, da får det "koselig". Tape kan hjelpe, men lager du en "knife wall" er du stort sett sikra.

https://fagerjord.org/woodworking-projects/tips-tricks-and-techniques/4162/

[NilsPils]

Jeg likte høvelbenken din, jeg. Velbrukt benk av klassisk type som ikke lages lenger(?).

Jeg har to stykker . .

[Hulda]

Trikset med å risse med kniv er kjent. Akkurat i dette tilfellet funket det ikke i og med at utskjæringen er midt i en kryssfinérplate. Men, for all del, det er et greit tips.

 

Høvelbenken var noe fatter'n kjøpte på en bondeauksjon da han var yngre enn det jeg er nå. Han var født og oppvokst med kun tommeltotter, slik at høvelbenken hjalp lite på snekkerferdighetene. 

 

Ellers skrev jeg i forrige bolk om dette med jernbåter og vedlikehold. Men nå har bildene begynt å snu seg i hytt og pine igjen, så jeg må trikse litt. Tror jeg må ha meg en mahognybrun. 

 

Får begynne på nytt. Nå får jeg bare en helsides reklame om 'my heritage' når jeg skal lime inn bilder. Dette tar på.

Redigert 28.Januar.2022 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

 

 

 

Milde himmel for noe styr. Nå kan jeg kanskje begynne å skrive. 

 

Kommer tilbake til dette med vanvittig mye vedlikehold på stålbåter. Her er to dager gammelt bilde av Hulda langskips:

Det som er rødt er maling fra juni 2014, opprinnelig en del rødere. Nå er damen falmet tomatfarget og matt. Det hadde sikkert hjulpet med vask og polering et par ganger i løpet av sesongen. Men her ligger det ute hele året, uten verken vask eller polering. Dekk og overbygg ble malt i mai 2016, og er OK. Overdelen blir vasket hver sommer, kraftvask fra bondebutikken og høytrykkspyler. Er fremdeles helt greit. Hadde tenkt og male dekket med noe som gir godt grip om vinteren. Det er noe som heter OwlGrip, men den malingen er 1-komponent, og uaktuelt av den grunn. Funderer videre.

 

Ellers så jeg en danske på YouTube som hadde fått laget seg nedgang og dør fra cockpit i iroko. Treverket minnet av farge mer om ramin. Men han håpet at det skulle mørkne til mahognyfarge etter hvert. Da tror jeg han skal vente forbanna lenge, for skikkelig iroko ser slik ut:

Det avispapiret han brukte, er det ikke håp for.

 

Så har vi et lite triks for fylling av diesel fra kanne. Problemet mitt har alltid vært at om vinteren er plastslangen jeg bruker stiv som armeringsjern. Her er trikset:

Inne i slangen har jeg stukket et kobberrør. Da holder slangen seg i bunnen av kannen. 

Jeg får ut tilnærmet alt. Kun noen få centiliter igjen i kannene. Uten søl og minimalt med banning. 

 

Snekringen rusler videre. De som tror at det jeg gjør skjer uten besvergelser, svette, feilskjær og ukvemsord, må tro en gang til. Det er en av grunnene til at jeg ikke kan legge ut på YouTube. Det ville blitt utstedt fatwa og inkvisisjon. Men her kom endelisten på plass som avslutting på trinnet i forpiggen. Blir ferdig i morgen. Limt og skrudd med messingskruer:

Et lite dypp med vaselin, så sklir skruene glatt inn. Plugger (heter 'kapuner') er laget med verktøy fra Biltema. De selger kapunbor i millimeter og ditto bor i tommer. Det går ikke i hopes uten pussing og banning. Det er så få slike jeg trenger nå, at jeg gidder ikke å bale med det. Fikses med sandpapir. Har et annet sett hjemme der sakene matcher.

 

Neste post på programmet er diverse kanting. Etter grovtilpassing:

Så skal etter en del besvergelser det rette biten møte den buede biten. Og det skal se ut som hel ved. Tro det den som kan.

 

Men følg med, følg med. Her skjer det saker og ting. Skal til Son på søndag kveld. Tilbake til Strömstad tirsdag. Da kommer datteren innom for overnatting og videre på jobb. Der er hun den eneste på jobben som ikke har grøfta med Covid de siste fire ukene. Slik sett er det lovbrudd å omgås med damen. Hun fikk først Covid da viruset kom (og ble skikkelig syk), har deretter fått to doser med Pfitzer (er det vel det heter). Slik sett har hun greid seg bra så langt. Men hun jobber innen 'omsorgstjenesten' og blir viktigere og viktigere, inntil regjeringen slipper opp. Og lar oss alle bli smittet.

 

Redigert 28.Januar.2022 av Hulda (see edit history)

[Knude]

Litt banning må til. Jeg har stussa litt på ordet "kapun" (kastrert unghane i følge nett) må være et lokalt utrykk da jeg ikke har hørt det fra trebåtbyggere?

Godt å være igang med båten vil jeg tro 

[Hulda]

Knude skrev 37 minutter siden:

Litt banning må til. Jeg har stussa litt på ordet "kapun" (kastrert unghane i følge nett) må være et lokalt utrykk da jeg ikke har hørt det fra trebåtbyggere?

Godt å være igang med båten vil jeg tro 

 

Ordet 'kapun' ble brukt av gutta fra Djupevåg Båtbyggeri, Tørvikbygd, Hardanger. Vet ikke hvor de hadde plukket opp ordet, men en del av betegnelsene de brukte var hardangervarianter av engelsk. I Oslo brukte man ordet 'propp', altså man 'proppet et dekk', slo i plugger for å dekke over skruer/spiker. Djupevåg brukte også ordet 'kjæising'. Trolig avledet av 'chasing', tømmeret som er ramma man setter dekkshus på. Jeg har blitt en fonetisk blanding av Oslo/Hardanger/svensk med islag av engelsk. Litt av en suppe.

 

Men nå har det lysnet her i nord. Skal ut og plukke plast i fjæra. Fin trim. Deretter snekring.

Redigert 29.Januar.2022 av Hulda (see edit history)

[Lars H.]

NilsPils skrev On 26.1.2022 at 14.27:

Jeg likte høvelbenken din, jeg. Velbrukt benk av klassisk type som ikke lages lenger(?).

Jeg har to stykker . .

 

Selvfølgelig må man ha en ordentlig god gammel høvelbenk, selv om den ikke alltid er like tilgjengelig. Jeg fikk min ny for over 50 år siden.

 

[Andora]

Hamran lager fortsatt høvelbenker, men om de lager de store er jeg ikke sikker på. 

[NilsPils]

Andora skrev for 10 timer siden:

Hamran lager fortsatt høvelbenker, men om de lager de store er jeg ikke sikker på. 

 

Hamran sine er så langt jeg kan se desverre ikke av gammel klassisk design og utførelse. Hjemmesiden deres viser en forenklet utgave som blant annet mangle den midtre kjeften, den som er kraftigst og som vi gamle bruker mest.

 

Den ene av mine kjøpte min far ny i 1948. Den andre kjøpte jeg godt brukt for rundt 25 år siden.

Redigert 31.Januar.2022 av NilsPils (see edit history)

[Andora]

Ok, jeg har også en stor gammel en, produsent vet jeg ikke muligens hjemmelaget, men veldig solid. 

[Hulda]

Pysevisp, baugpropell og alt det der. Tenker spesielt på innlegget til @NilsPils Ikke noe galt i det innlegget, men det er feil konklusjon. Og jeg gidder ikke mer 'pysevisp' og alle teoriene der. Så her er fasit, kanskje litt rart. Men det handler om lateralplanet og dets konfigurasjon. Igjen så er det snakk om hva man foretrekker, og alt er og blir kompromisser. Så, skrog nr. 1, salige Caroline, ombygget fra vadbåt til langkjølet seiler:

Noe mer langkjølet blir det neppe. Etter husken stakk båten 1,7 meter akter. Damen seilte slett ikke dårlig.

 

Båt nr. 2, høyst levende Hulda

Her er det 'fritthengende kjøl'. 

Men faktum er at Caroline og Hulda styrer akkurat like elendig på bakk. Får å få den minste rorvirkning akterover, trengte begge minst 50 meter fritt vann og god fart, propellen i fri, så kunne man ane en viss virkning. 

 

Båt nr. 3, Sylfiden:

Fritthengende kjøl. Ror med 'halvskeg'. Sylfiden kunne styres med fart akterover, men var litt treg. Men noe fart, så kunne hun kjøre slalom akterover. 

 

Så hva er forskjellen? Størrelsen på lateralplanet i forkant av roret. Hulda har skeg helt ned til under roret. Her trumfer beskyttelsen av rorbladet alle andre fordeler. Båter som har fritthengende ror, styrer tilnærmet like bra 'forover som bakover'. I tillegg kommer hvor flatt undervannsskroget er. Men rorbladet og lagringen er mer sårbar. Jeg har også seilt båt med fritthengende ror, så jeg er ikke helt novise der heller. Men de tre båtene avbildet over, var i mitt eie mer enn 10 år hver seg. 

 

Dette er ikke et innlegg om hva som er bedre enn det andre. Det er kun en forklaring på styreegenskapene under bakking.

 

[Mulligan]

Hulda skrev On 29.1.2022 at 8.19:

Djupevåg brukte også ordet 'kjæising'. Trolig avledet av 'chasing',

Mer trolig "casing". Brukes også idag om rommet hvor eksosrøra går opp til skorstein.

 

Til diskusjon om bakkegenskaper. Båter med drev bakker bedre enn de med aksel. Propellen er plassert lengre fram og de er svært lite utsatt for propwalk. 

My 2x5 cents.

[Hulda]

La ikke dette bli en diskusjon, kjære @Mulligan.  Hvis du leser nøye det jeg mener å hevde, må Caroline og Hulda ha propellen koblet fri. Altså propellwalk blir nærmest eliminert. Med propellen koblet inn, har rorene på Caroline og Hulda tilnærmet null effekt. Save your money. Les en gang til :-)

 

Ordet 'kjæising' var den nærmeste fonetiske gjengivelsen jeg kan komme opp med. Min 'shipwright' og læremester kunne ikke et ord engelsk. Garantert.

 

Bare for å legge til: Hulda har relativt stor propell og sterk motor. Propwalk brukes aktivt ved tillegging. Jeg kan få båten til å gå et par meter sidelengs med bruk av propellen. Selv når jeg fortøyer i egen bås brukes propellen for å slenge hekken fra side til side for å få fatt i akterfortøyningene. V8'ern i Hulda reagerer hurtig på gassen. Mye hurtigere enn Merchedes'en i Caroline og Yanmar'en i Sylfiden.

Redigert 31.Januar.2022 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Jeg skal ikke plage med så mange bilder denne gangen. 

Trinnet mellom køyene i baugen ble slik:

Ikke lakkert enda, måtelig fornøyd med resultatet. Nede i trinnet, som ikke åpner seg om Hulda tar en 'barel roll', kan det lagres sko og den slags. Eiken er beiset med Herdins lakkbeis nr. 713.

 

Neste delprosjekt var avsluttingen på halvveggen ved sittebenken:

Rimelig, sånn passe, fornøyd. Det er her noe av problematikken med selvbygg kommer. Et proffverft ville laget en annen bue. Tatt en plank, skåret til hele listen i ett stykke. Slengt stykket gjennom bordfresen og hele greia hadde vært ferdig til lunch. Dette her er tre dagers jobb. Halvveggen er omtrent 15 mm tykk, og avslutningsbitene gjør veggen så stiv at den ikke flekser. Selv ved høy last. Dette er solide greier. Kun Herdins lakkbeis så langt. Beisen bør herde minst 48 timer før lakkering. Ellers blir overflaten klissete i flere år fremover. 

 

Avdelingen for kondens på tanken:

@Lars H., @Sydvesten, Hulda m.fl. har hårdnakket prosedert at 'kondens på tanken' er tullball. Vi tre er av utdanning ingeniører. Uansett presenterte nomogrammer, utregninger og hva f&%¤&, er det mange som får kondens/vann i dieselen om dieseltanken ikke er smekkfull. Nå er det vel en del år siden Sydvesten var innom her. 

Dette er sv Hulda over noen år: Juli 2019, tanken fylt full i Son (BLM Transport, Sonskilen Båthavn). Dieseltanken rommer 500 liter. Deretter dro vi på tur, men brukte ikke mer enn et par hundre liter diesel. I løpet av 2019 gikk dieselvolumet ned til ca. 200 liter. I og med at båten stort sett befinner seg i Sverige, har restriksjoner på grensen begrenset bruken av båten. Så i årene 2020/2021 har forbruket vært 150 liter diesel. Hele tiden har tanken blitt fylt med kanner, slik at av et volum på 500 liter, er kun 200 liter fylt opp. I dag er tankvolumet fylt med 230 liter diesel. Hele veien fylt via kanner tappet hos BLM Transport i Son. I og med at 'poleringsfilteret' aldri har vært skiftet, vannutskilleren aldri har vist vann, tok jeg i dag dieselprøve fra tankens laveste nivå. Tappet over på en tørr 1,5 liter plastflaske. Prøven viser dønn ren diesel. Ikke spor av rusk. Til min forbløffelse ca. to gram vann iblandet grums. Jeg kunne se grammene som en liten klump i plastslangen under oppsugningen. Trodde det var et malingflak. Derfor straks tre vintre med rundt 200 liter på tanken. Og 2 gram vann. 

 

Så til de som produserer vann på tanken, finn en annen teori enn kondensering. Tror det vil hjelpe dere til å finne vannlekkasjer inn på tanken. Eller luke ut mindre seriøse dieselleverandører. 

[Hulda]

Den gangen jeg var "stoffegutt", den som lå på ryggen i dritten under flate båter og skrapte og stoffet, avanserte jeg etter hvert til lakkering. Det var trebåter på starten av 60-tallet. Det var på Killingen utenfor Bygdø jeg hjalp til. Som kompensasjon kunne jeg få et utblåst bomullsseil eller redusert pris på opplag. Det var for meg et flott miljø der jeg mottok  en del rettferdig kjeft. Og lærte en hel del. For unge Johansen var båtbygger i 3. generasjon på denne plassen. Jeg jobbet for Johansen den eldre, han var ikke så sprek lenger. Så til lakkering. De som betalte ekstra, fikk jobben utført med en engelsk lakk som het 'Spinnaker'. Det var pussing med grad 80 sandpapir, kosting og klaske på lakk. Såpass tynt at det verken rant eller rynketørket. Det var der kjeften kom inn, når jeg bommet. Hvilket skjedde en del ganger. Gamle-Fritjof (Johansen) var det nærmeste man kunne tenke seg en pirat fra guttebøkene. Røff, rettferdig og lettantennelig. 

 

Spinnaker ligner i konsistens på Biltema 30-552 til kr. 119 for en boks. Pensel er viktig, der bruker jeg på denne jobben Biltema 25 mm pensel 88-971 til kr. 22,90. Så da blir det slik:

Over er en overflate med masse rugler. Denne har i etterkant blitt pusset over med sandpapir korning 80. Det er grove greier som gir vei i vellinga. Jeg er ikke flink til å lakkere, og har ikke tålmodighet til å være veldig flink. Mange mener muligens at det er støv i lakken, alle disse nuppene. Men det er ikke alltid sant. Under kommer en annen teknikk:

Over er det ikke en eneste nupp og se. Og overflaten ser ut som den er våt, men lakken er tørr. Klar for neste strøk. Trikset er vannbeising. Man tar en tøyfille, godt fuktet med vann og 'beiser' treverket som første del av prosessen. Ulempen er at man må vente til treverket er helt tørt. Så pusser man over med sandpapir korning 100- til 120. Noe der omkring. Jeg har to ruller med sandpapir, den ene er 80, og den andre er hakket finere. Så da pusses alt treverket som har reist seg vekk. Så tørker jeg av med en fille, eller jeg kjører over med støvsugeren. Her, i dette tilfellet, er eiken etter vannbeisen, beiset med Herdins lakkbeis 213 (etter husken). Denne MÅ tørke i 48 timer, uansett hva det står på boksen. Deretter er det bare å kjøre på med 30-552 hver åttende time v/20 grader C. 

 

Blir så fint atte:

 

Siste strøket blir Biltema halvmatt 30-554. Tidligere hadde de helmatt lakk. Jeg ville helst brukt den. På plasser hvor det skal tråkkes, er den blanke lakken sterkest. 

 

Det går an å få slik en-komponent lakk til firehundre kroner boksen. Jeg vet ikke om det er verdt pengene til innvendig lakkering. Jeg gidder ikke å sjekke. Fornøyd med lakk til 120 kroner boksen. 

[Hulda]

Litt mer om lakkering, alminnelig lakk på white spirit.

Større flater kan med suksess lakkes med rulle. Det er lettere å få pent enn ved bruk av pensel. Ett lite triks før start:

Fest en maskeringstape opp/ned på plant underlag og rull noen ganger frem og tilbake over limsiden. Da vil løs ull feste seg til limet, og ikke havne i lakken. Så er det bare å kjøre igang:

For at rulle og pensel skal holde seg 'fersk' et par døgn:

Trekk rullen eller penselen inn i fingeren på to engangshansker utenpå hverandre og tape rundt med elektrotape. 

 

Neste delprosjekt blir pentryet, her er hele greia revet ut:

Den tykke greia til venstre er varmluft fra Eber. Det hvite røret er ledning for 220 V. Den orange slangen nederst er for 12 V ledninger. 

 

Moroa er ikke over enda.