Byggingen av Hulda, på oppfordring

[leopard]

Noen har lagd vei for deg @Hulda😀😀

 

[Hulda]

Ja, det er muligens Dagny, reketråleren til Hans. Flott bilde fra Laholmen :-)

Ellers så kunne jeg tenkt meg den isen selv for å rense opp langs vannlinjen. Han kan jo ikke vente på meg, han må på jobb. Nå ser jeg ikke masten til Ironia heller, så det kan være Jonas og familien som har tatt seg en tur. De har en stålseiler på noenogfemti fot. Også et hjemmebygge av en kar i Göteborg, rå båt. Jonas & Co er båtboere. 

[leopard]

Det var en motor seiler som kjørte ut, ligna på avstand litt på en nauticat type. 

 

[Hulda]

Da er det en gjest. Det ligger ingen slike båter fast inni der. 

[Hulda]

Kokeplass. Hulda har ikke gass. Koking går på 220 V. Slik er det bare. Og vi har ikke apparat i kardangoppheng. Slik er det også bare. Har for så vidt aldri savnet det. Hadde gass og kardangoppheng av komfyr på forrige båten. Greier oss utmerket uten. Så da ble hele greia av det bestående revet ut. Jeg har bygget Hulda minst to ganger. Det eneste som  er foretatt av oppbygging på bildet her, er at vinduet er rammet inn:

Den store pølsen til venstre er varmluften fra Eber. 

 

Vi satset på å benytte den gamle hybelkomfyren videre. I tillegg vil vi ha en mikrobølgeovn. Det er et nytt, og absolutt krav. Har noe med den dietten jeg er avhengig av å gjøre.

Så da skal komfyren stå på øverste hylle, som bildet over, og mikro'en på hyllen under. Det var greit helt til jeg begynte å lese monteringsinstruksen for mikro'en. Krav: Minst 30 cm klaring over mikroen. Null prutningsmonn. Det betyr at hybelkomfyren må heves 27 cm. Da blir det slik at man må stå på gardintrapp for å kunne speile et egg. Det går ikke. Men mikro skal jeg ha!

 

Hybelkomfyren kan få nytt liv på hytta i Valdres. Vi kan kjøpe en innfellbar kokeplate. Hahhh, genialt. Det som buttet, var at alle slike dingser av typen induksjon koster fra snaue tretusen og opp til over tjue. Dessuten var det lørdag ettermiddag i Strömstad. IKEA har en greie til drøye SEK 1700, to kokesoner, og greier. Bingo, avdeling Uddevalla oppe på søndag, sammen for Biltema! 10 mil hver vei. Greit. Søndag morgen hos IKEA. Finne inngangen, på andre siden av et bygg på størrelse med en fotballbane. Faen. Fant inngangen, fant 'hvitevarer' oppe i annen etasjen. Labyrint gjennom sengeavdeling, barneavdeling, dritt og faen. Der fant vi 'kokstället'. Tok bilde, prøvde å finne en ansatt. Trekk nummer. Ei kjærring som prøvde å lage kjøkkeninredning på data til to andre kjerringer og vi var nummer tre i køen. Vi skal bare ha ei kokeplate!! Fikk huket fatt i en gjøk som skrev ut et utleveringsseddel. Ned i første for å scanne seddelen, betale med kort, ikke en IKEA å se noe sted. Tok et kvarter. Deretter et par hundre meter bortover til ny kølapp for å vente på at 'kokstället' skulle materialisere seg, vi var nummer fire i køen. En dame fløy som et piska skinn inni der og kom med den ene kjøkkeninredningen etter den andre. Og vi skal bare ha ei forbanna kokeplate!! Til slutt kom kartongen vår. Det tok en drøy time for å kjøpe noe som hadde tatt 10 minutter hos Power på Vestby.

Deretter bort på Biltema for å kjøpe litt Multibond Rapid. Min butikk! Den har mye mer enn hva eksempelvis Biltema i Moss har. Så jeg kom ut med engangshansker og epoxylim i tillegg. 

 

Så da ble det å rive og ominnrede en gang til. 

 

Så da ble det slik. 30 cm er imøtekommet. Ledningene henger ikke å dingler, de er klipset fast. Mikro'en står alene i dét gigahølet, må fikse noe der. Nå ser kjøkkenavdelingen slik ut:

Det er nesten så det kan se ut som et møblert hjem. 

 

Neste post på programmet var å sveise eksosbendet til Agg (Mase 8000 Mariner) med motor fra Ruggerini. Der det ikke har vært en del å oppdrive de siste 15 årene. 

Det som er greia med slike bend, er at de ruster i overkant. Kondens etter motorstans blir hengende i 'taket' og er surt som F. Forvarmet, sveiset innmari forsiktig. Blåste et megahøl. Sveiset det tett. Se nøye i underkant av sveisen. Sprekk. Godset er tynt som silkepapir. Så da er det to valg:

1) Pælme hele aggregatet

2) Lage nytt bend

Prøver alternativ 2. Får se om ånden kommer lunkende i løpet av uken. Til helgen er det vår igjen. Og jeg skal ned på båten. Hestehoven har tittet frem, og svarttrosten synger om kvelden. Rødvin og ullteppe i cockpit. Jeg har proklamert på brygga at neste frostnatt kommer i slutten av desember 2022. Hvis ikke er det bare å reklamere.

 

Redigert 16.Mars.2022 av Hulda (see edit history)

[Lars H.]

Minn meg på at jeg aldri skal på IKEA, var der en gang for en mannsalder siden, og aldri mer! Jeg lukker øynene når jeg på E6'n passerer IKEA.

[Hulda]

Som en dame på brygga med entusiasme uttrykte: "Åhhh, IKEA i Uddevalla er sååå mye bedre enn den som er i Oslo nord!"

 

Dét sier vel en del.

[Hulda]

Eksosanlegg til Agg. 

Røret kommer herfra:

Ikke innmari trangt, til en forandring. Røret snor seg over og på siden av koblingsboksen i bunnen av bildet. 

Merking før boring:

Slik jeg gjør det. Først risser jeg en senterlinje. Så slår jeg midtmerke, i dette tilfelle det som skal bli senter av eksosrøret. Detter måler jeg ytterkantene av begge bolthullene. Deler målet på 2. Tar innerdia på det gamle eksosrøret. Deler på 2. Trekker det første målet fra det neste. Voila, det blir senter på skruehullene. Merker av og klinker kjørnermerker. Nå har jeg tre kjørnermerker som er senter for de hullene jeg skal bore ut. Har nye bor fra Biltema. Ubrukelig sliping. Har en smergelskive og sliper fornuftig egg. Og da skal jeg ha ut et eksoshull med dia 30 mm:

Borene til Biltema stort sett for hobby. Men hullsagene er egentlig ganske bra. Her har den akkurat gnagd seg gjennom 10 mm AISI316L. Og det er ikke dårlig for noe som er så billig. Borevæsken til Biltema er heller ikke det dårligste jeg har vært borti. Så da ble det slik:

Deretter sveising med 2 mm OK 63.20:

Ikke veldig stolt av den sveisen. Men det er en skranglete snart 76 år gammel hagesveiser som er ute av trim. Nå skal bitene stå og roe seg ned til i morgen før vinkelsliperen kommer og lager det slik som originalen. Grunnen til så stor plate, og alt det der, er at om jeg hadde kuttet ferdig før sveis, ville platen som skal møte eksosmanifolden vridd seg og blitt umulig å få rett. Med det utstyret jeg har tilgjengelig, som er vinkelsliper. Til slutt er det bare en rørsveis for å hekte dette sammen med det som skal brukes videre. Som også er av rustfritt stål. Så langt har jobben tatt et par timer. Merk også at eksosrørets bolter (10 mm unbrako), ble for snart to tiår siden satt inn med Biltema alupasta. Boltene kom ut som smør. Fantastisk stoff, denne aluminiumspastaen. 

[Hulda]

En liten oppdatering på Aggregat eksos, se over.

Noen ganger kjører man inn i problemer når man skal lage noe som fungere i 3D. Da må man lage seg en mal, eksempelvis noe slikt:

Her ser man hvor- og hvordan eksosrøret skal treffe. Noe man gjør før man begynner å kutte, sånn helt i vilska. Uten å plage menigheten, så ble røret montert på Agg. Det passer og det er tett. Etter å ha lastkjørt noen minutter, så luktet det ikke eksos i ventilasjonsluften ut av aggregatet. Kjørte en time på 3 kW last. Det luktet eksos i motorrommet. Men det luktet ikke noe særlig inne i støykassen. Med en nese som er trimmet til å lukte billig rødvin, dro nesen seg oppi en krok det det er montert en Hallyard-dings som skiller vannet ut av eksosen og kjører avkjølt og tørr eksos ut av båten. Det kan virke som en billig Kina-kopi, men er made in US. Her har vi synderen:

Her har produsenten satt igjen en støpekant. Fant en til, som jeg hadde glemt. Som man ser, har det siplet ut noe brunt helt oppe ved toppen. Nå er støpekantene fjernet, og slangene er montert med pakningsguffe (silikon-bastert). Formodentlig tett.

Redigert 24.Mars.2022 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Bare et par bilder for spesielt interesserte. Her blir det etter hvert hylle for krydder og greier;

 

Slik ser det ut nå, kanting ved pentry og greier;

 

Vet ikke hva jeg gjør galt med min FG500 Kina-kopi, men filteret er fullt at diesel helt opp til lokket:

[Hulda]

Et hakk videre med test av mitt 30 kg anker av typen Bruce-kopi. Vi tok turen ut til nordsiden av S. Hällesö (rett syd for Sækken). Legger ved et kartutsnitt der det burde være slettet en del spor. Men der man ser båten, er det en liten 'running' med to små 'utslag' 90 grader på hverandre. Det var testen. Dybde 10 meter og 40 meter kjetting ute:

Nå snur bildene seg opp/ned, men gidder ikke å fikse det når jeg sitter her med laptop'en. Her er det sandbunn, sanden har vel siden siste istid vært fraktet hit med Glomma. Dro til med 1500 rpm:

Hulda flyttet seg ikke. Det er ikke snakk om at båten dregger før ankeret setter seg. Ankeret sitter dønn. Men med de 20 kg'ene jeg har, tok det en del meter før ankeret satte seg. Det er stor forskjell mellom de gamle- og dette nye ankeret. Vi har ankret her ofte, fin badeplass. Og det er ankermerke i kartet, slik sett skal det være god holdebunn. Etter første trekket, kjørte forover og la Hulda 90 grader på første trekket. Ga akterover 1500 rpm. Det ble bråstopp, nesten som å kjøre i brygga, baugen tippet ned. Det er vel slik vi oppfatter vindskift i praksis. Det er sjelden kuling den ene veien, og så er det kuling 180 grader på den første kulingen, slik at båten kjører over ankeret med flere knop fart. Slik så ankeret ut da det kom opp:

Da båten bråstoppet, var det slik at rykkdemperen viklet seg rundt tauet. Demperen er av nest største fra Trelleborg. Bare slik at det ble trukket ganske hardt. 

 

Vi hadde forresten det nye nettbrettet, der Navionics er installert, med ut på tur. Må si det imponerer. Lysstyrken er slik at det er ikke noe problem å se kartet utendørs i solskinn. Fullt brukbart etter min vurdering. Avviker litt fra Garmin når det gjelder kursen i kartet. Men fullt brukbart om man legger inn 50 meter feilmargin. Brettet heter Galaxy Tab S7 FE, helt greit og meget bra batteritid. Tror man kan rote rundt mesteparten av dagen uten å lade. På tre timer brukte vi vel 20 % av batteriet.

 

Redigert 3.April.2022 av Hulda (see edit history)

[Haveseiler I]

Flott prosjekttråd! Du er jo tusenkunstner (minst). Her er det mye å lære :-)

[Knude]

Det var en test som jeg liker. Gir meg enda større tiltro til det 50 kg Bruce ankeret ( ikke kopi) vi har i baugen.

 

Forøvrig funnet i et blomsterbed i Kristiansand som hagedekorasjon.

 

Redigert 3.April.2022 av Knude (see edit history)

[Hulda]

En liten oppdatering fra Hulda-fronten:

Da har jeg avsluttet vårens oppdateringer. Noe går på rigg, innredning og så videre. Kontroll av batterier. Her er forbruksbanken, som også er startbatteriet til GM'en:

Som man ser er dette vanlige startbatterier med kork. Det som er avslørende, enten ladingen er på eller ikke, er variasjon i syrevekten. Her er alle cellene >>1300. Altså så helgrønt at det nærmest går ut av skalaen. Etterfylte 1/2 dl demineralisert vann på hver at cellene. Går og funderer på lithium, men det blir ikke enda.

 

Så da funker motor, styring, aggregat, rigg, seil, styring og all elektronikk og elektro. 

 

Det var tid for 'shake down'-tur. Overnatting med test. Tar ikke med Admiralen ut med noe som ikke funker 100 %. Matpakke og kaffe på thermos. Satte ut fra Strömstad frisk W vind, nordover til Tistler i første omgang, for deretter å gå over stag og mot Sydkoster. Var planen. Så, ut av havnen og heiste storseilet ute ved Daniel. Mye navn her som ikke lokalkjente har særlig bruk for. Det blåste stikker og strå, så jeg valgte å gå nord gjennom Norskerenna mot Hvaler. Der vinden fikk tak, fosset Hulda friskt av gårde i godt over 8 knop. Så det er ikke mye groe under båten. Gikk på autopilot. 

 

Feil 1: Alpicool gir feilmelding F1. Det skal være strøm, tror jeg. Men det var det ikke. Kjøleboksen kuttet grunnet krengning. Vi lå over med 25 grader. Når båten roet seg ned, startet boksen igjen. 

 

Feil 2: TMC-dassen hadde vist negative tendenser utover vinteren. Antok at det var kulda, for når dassen ble varmet opp, så kjørte den. Den skal sikres med 15 A sikring. Nå kverket den 30 A sikring pakket inn i aluminiumsfolie. Kommer tilbake til den. 

 

Så da vi kom ut fra Norskerenna og hadde passert N Hällesö, blåste det virkelig friskt. Tok to rev i storseilet, fungerte prikkfritt. Det blåste mer enn 10 m/s fra W, skarp kryss. Revet genoaen. Farten gikk ned til mellom 5- og 6 knop. Sjøene freste over fordekket. Gikk over stag i le av Tistler og samme veien tilbake. 

 

Uten dass, ingen overnatting. Dagen etter, i går, nedplukking av TMC. Det er en ganske grei jobb. Hele faderullan tar bare noen få timer. I og med at motoren trekker mer strøm enn beregnet, plukket jeg den fra hverandre. Regnet med at etter 15 års tjeneste, ville den trenge litt omsorg:

Den ser ut som ny innvendig. Pusset kollektoren. Børstene som nye. Så var det dette med å få børstene på plass igjen. Det var en som plukket opp motoren til en TMC, og hadde problemer med å få børstene på plass igjen. Triks med snører og greier. En slik elektromotor er enkle greier. Hoveddelene er rotor, stator, endelokk, frontlokk. Plukket de fire delen fra hverandre. Satte endelokket med rotorakslingen innpå. Pirket børstene innpå kollektoren med en pirkert. På med stator og frontlokk. Tok et par minutter. 

 

Så nå går TMC'en igjen som en rakett. Et lager hadde forskjøvet seg, det var feilen. Grunnen var at jeg hadde satt kniven feil vei. Jeg vet hvilken vei den skal stå, men noe jeg hadde gjort feil i ett sekunds sindsforvirring.

 

Så da er Hulda 'good to go'. Til uken tar vi bilen til Firenze. I juni drar vi på seiltur. 

[Landcrab]

Hulda skrev 10 minutter siden:

Tar ikke med Admiralen ut med noe som ikke funker 100 %.

Er du mye alene utpå? 

 

 

Sorry, måtte bare..

[Hulda]

Ja, spesielt om vinter'n. Tok ironien :-) Faktum er vel at det som mange ser på som problemer, egentlig lar seg greit fikse.

[JRK]

Vedrørende børster inn på kommutator.

Noen motorer har 2 hull i endelokket. Her kan man stikke inn en ståltråd eller et passende bor som holder børstene vekk fra kommutatoren mens man monterer baklokket på plass. når boret taes vekk presser fjæren børsten på plass.

[Hulda]

En liten oppdatering, til ekte Trøndere, Skaptrøndere og andre nord for Sinsenkrysset. Hulda er nå på tur. Biltur. Som offisielt startet fra Strömstad i forrigårs. Været var: Skyet, yr i luften, pluss 9 grader og SSE 8 m/s. Surt. Ikke BMW denne gangen, men Ford Kuga. Første stopp var Tarp, nord i Tyskland. Grunnen er at beliggenheten er kloss i A7. Hjemme i Son er det nå såpass at bjerken har små blader, eiken truer med å springe ut. Her blomstrer kastanjene, og kirsebærtrærne blomstrer av. De tyske motorveier er under stadig utbygging/endring. De som var helt greie for fem år siden blir gravd opp, kun for å lage trafikkork. Det er så tett med trailere, at man like gjerne kunne hektet dem sammen. Og latt den første dra resten. Kuga'en er grei. Farten er ikke all verden, den liker seg best rett rundt 140 km/t. Da går motoren på ca. 2500 rpm. I 180 km/t begynner bilen å voble og bli ustabil. 

 

Første rast etter Tarp var her:

Plutselig var det 20 grader! Blåste en del, men det var varmt. 

 

Vi trøkker videre sydover og nærmer oss dagens destinasjon, Rotenburg ob der Tauber. Nå er vi rett ved:

Sjekk øverst i bildet, klokkeslett og .... riktig, 30 plussgrader. Vi har tatt inn her:

Og bilen står parkert tvers over veien. 

Story 1:

Vi satt utenfor og hadde en forfriskning. På bordet ved siden av, satt det en yngre mann, unnskyldte seg og spurte på engelsk hvor vi kom fra, språket vårt virket 'interessant'. Vi preika litt, og så lurte han på hvordan vi hadde kommet til Rotenburg? 'Med bil, vi pleier å stoppe her på tur til Firenze. Den grå bilen der borte'. Pekte på Kuga'en. Ikke den sølvgråe vel? Spurte mannen. 'Nei, den mørkegråe parkert foran'. 'Det er godt', sa mannen, 'for den sølvgråe er min':

Mercedes 500 SL. 'Vi kan bytte likt', foreslo jeg. Mannen mente det ville være en særdeles dårlig butikk. 

 

Story 2:

Rotenburg o.d. Tauber er en middelalderby, der den eldste biten er fra 1100-tallet. Byporten på bildet under ble påbegynt på 1200-tallet. Og var fangetårn/fengsel frem til 1844:

Rotenburg hadde sin storhetstid fra 1200-tallet og frem til utpå 1600-tallet. Grunnen til storheten var handel og handelsruter som gikk den veien. Så endret handelen seg, handelsrutene tok andre veier. Rotenburg gikk inn i en tornerosesøvn. Mens andre byer utviklet seg, ble revet, brant ned, bygget opp igjen, lå bare Rotenburg der. Helt frem til 1960-tallet. Wowww, her er alt som originalt. Her var Christian IV og spiste middag, her har både det ene og det andre skjedd. Dansken var på innsiden av byporten på bildet over. Det er også noen andre intakte byporter i en ringmur som er intakt rundt hele byen, på utsiden av denne gamle på bildet over. Og denne store muren er av et annet kaliber enn den gamle:

Denne muren er rett og slett enorm. 

 

I morgen går turen via Insbruck til Brixen. Det er på grensen til Italia. Så over Brenner og ned gjennom Dolomittene til Firenze.

 

Frys med måte, dere vikinger.

 

 

Redigert 11.Mai.2022 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Forsetter litt på denne turen. Skal ikke plage dere så mye. Men det er fritt å la være å lese. Etter Rothenburg var neste stopp  Hotel Jarolim i Bressanone. Hotellet kan anbefales for dem som skal den veien, fri parkering hos hotellet. Men sørg for å få et rom motsatt av jernbanestasjonen. Det går tog der. Og, om dere skal ned i byen, ha med navigatør. En av mine damer la en rute tilbake til hotellet som ville ledet oss via Insbruck. Det er langt. Om man skal til Firenze. Veien fra Tyskland til Bressanone (Brixen) går via Østerrike og Insbruck. Deretter over Brennerpasset. Når grensene passeres, er ikke greit å vite. Grensen mellom Norge og Sverige merkes. Grensen mellom Danmark og resten merkes. Ellers kan man se et UE-skilt, endrede fartsgrenser. Man merker Italia med at autovern og rekkverk ikke er galvanisert, men naturlig rustet. Veien Tyskland/Østerrike og til Insbruck  går via noe som minner om Trollstigen. Her snor det seg vogntog rundt hårnålssvinger så bratte og krappe at sjåføren trolig ser sin egen henger om han titter ut av sidevinduet. Veien er krydret med sykkelister som med dødsforakt tror de sykler Giro d'Italia. Iblandet noen motorsykkelister som tror de er på Isle of Man. Vi så ikke en eneste dødsulyke.

 

Neste dag startet med å tråkle oss ned gjennom Dolomittene. Dette er en tur som anbefales. To felter nedover. Til høyre trailere, fanger mot fanger. Til venstre, klemt opp mot et rustent rekkverk, personbiler. Kugaen raset og gikk nedover. Plutselig var det kun oss og en Mercheds sportsbil i venstre felt. Det var såpass trangt at Kugaen varslet om trang passasje både til høyre og venstre. 

 

Litt om en av mine favoritter, Dolomittene. Dette var en gang i tiden et stort korallrev. Etter hvert la det seg sand innimellom armene på revet. Så Dolomittene er kalk, som under høyt trykk og varme, over tid har dannet Dolomitt. Starten var for så der 250 mill. år siden. Sanden ble erodert vekk. Vegger av dolomitt tilbake. Flere tusen meter tykt lag. På resepsjonsbenken til Jarolim er det en bit dolomitt. Med fossiler av rur og kamskjell. De var en plage den gangen også.

Innimellom der er det vinmarker og landsbyer. 32 varmegrader. Det var ikke mer enn snaue fem timer fra Bressanone til Firenze. Ellers drar vi strekk mellom 8- og 10 timer, rundt 80 mil. Det er gøy og sitte på motorveiene og beundre landskapet i 160 km/t.

 

I Firenze bruker vi Hotel Villa Royal. Har vært der noen ganger tidligere. Denne gangen var det familiesammenkomst med 15 av oss på samme hotellet. Hotellet er en residens bygget på 1700-tallet av en riking. Egen parkering inne på hotellets område. Pietetisk renovert med airconditioning som kan gi kuldegrader inne ved +40 ute. Helt rått. Stor hage med springvann, bord og stoler, flott pool. Vi hadde med fem barn som plasket rundt halve dagen. 

Grunnen til av vi var så mange der nede, var at den ene av den italienske grenen stod til konfirmasjon. Det er viktig når du er katolikk. Partayet ble avholdt på en noen-hundre-år-gammel vingård utenfor byen. Fantastisk mat. Pizza er et skjeldsord der. Veien ut dit er en støv-vei som er fra romertiden:

Møter du noen midt på strekket, blir det noen kilometer å rygge. Maten blir laget over åpen varme, dårlig med strøm. Vinen fikser de selv. 

Vinmarkene har de selv:

Nå orker jeg ikke mer i dag. Vi får se om det kommer mer i morgen. 

 

 

 

[Hulda]

Italia virker på mange måter charmerende uflidd, på andre måter high tech. Når vi kommer ned fra Dolomittene, ender vi ut på et slettelandskap. Her stirrer hundrevis av forlatte bondegårder på deg med tomme vindusåpninger, raste tak og skeive TV-antenner. Så over en høyde på vei mot Firenze. Bang: Kliss nye motorveier med tunneler som får tunnelene i Norge til å se ut som møkkete 150 år gamle sjakter.

 

Det som virkelig suger, er systemet for veiprising i Italia. Man kjører inn på en motorvei. Man kommer til en rad bommer som kanskje teller 15 kjørefelt. Da skal man vite at her og der må man helt til høyre for å trykke på en rød knapp. Det preiker på italiensk inni boksen med knappen. Ut kommer en billett. Når man er ferdig med motorveien, kommer en ny rad bommer. Her kan man ikke bruke Telepass, det er bare for italienere. Man kan ikke bruke de med kort, fordi funker ikke. Man må bruke de som er merket med billett og kort, for de skal funke. Første gangen funket det for oss. Så kom neste gang. Inn med billetten, 69 euro å betale. Kortet funket ikke, verken Visa eller kredittkort. Ikke hadde vi 69 euro i skillemynt, for en boks åpnet seg. Ikke hadde vi 69 euro i sedler. Så der stod vi, mens køen bak oss grodde, boksen preika på italiensk. Det var knapper for tysk og engelsk, men de funka ikke, det fortsatte å preike på italiensk. Til slutt hadde jeg knotta så mye at en papirstrimmel tøyt ut av boksen. Den fortalte at vi ikke hadde betalt, hadde registrert bilnummeret og bommen åpnet seg. Det kommer vel regning i posten. Det å reise over broen mellom Malmö og Kjøben er ren barnehage i forhold. 

 

Det hevdes at italienere kjører som svin. Det er i og for seg riktig. Men når er rattramp fra Norge entrer scenen, så går det forbausende bra. De har ikke noe mer lyst til å bulke enn meg. Og er jeg i tvil, brems tråkkes inn og der står jeg. Til opponenten har tatt til vettet. Mitt vett.  "Åhhh, kjørte du den veien! Det er det mest berykta krysset i hele Firenze!" Og det er kanskje sant. Der vi fra siviliserte samfunn oppfatter fire filer inn i krysset fra en kant, presser italienerene inn seks biler i bredden. Sperrefelt og striper er noe man forholder seg til hvis det passer sånn. Så jeg parkerte meg mitt uti, og ventet til trafikken fra høyre hadde funnet ut at om dem ikke slapp meg frem, ville de bli stående der. De også, og alle bak meg. Man må ha nerver av stål. Det artige er at på motorveiene, der man virkelig kan gasse på, ligger de fleste og putler i litt over 100 km/t. Ute på landsbygda, og dette er ikke noe man opplever om man tar fly, er alle småveier og artigheter langs veiene, dette er det mye av:

Kors, altere med blomster, trær med skader etter treff av et eller annet. Jeg antar at Italia ikke engang filosoferer rundt nulltoleranse for skader- og veidød.

 

Det er kultur over alt. I en travel sidegate i Firenze stilte det seg opp en yngre mann, rigget til en oppladbar høytaler. Og ut kom 'Nesto Dorma' og andre så salige Pavarotti ville smilt fra øre til øre. Han fikk det jeg hadde av skillemynt. Og han tjente bra. Ved et torg, der vi spiste, hadde vi disse dixie-gutta:

Disse gutta fikk en seddel. De gamlingene var helt rå! Pengene lå nedi en instrumentkasse og flagret. De vurderte, med et glis, å investere i betalingsterminal.

 

Så var tiden komme til å forlate Hotel Villa Royal:

Ferden gikk mot Belgia, var meningen. Men jeg hadde to co-piloter. En ved siden og en i baksetet. Datteren skulle oppdatert kartet i Kuga'en sin. Det hadde hun glemt. Morsan satt med NAF veibok på nett og fortalte steder jeg skulle kjøre til, avkjøringer som skulle tas. Faktum er at veiboka til 'NAF på nett' er minst like på jordet som kartet i Kuga'en. Avkjøringer var ikke der, skilter hadde ikke de navnene som NAF hevdet at de skulle ha. Dette gjaldt i Tyskland, Italia, Luxemburg, Belgia, Sveits og Holland. Så da ble det en del ukvemsord utvekslet. "Du skulle svingt av her!!!" "Hvor??" "Dit jeg pekte!!" Greit i 140 km/t når pekinga foregår i baksetet. Altså, det ble utvekslet ukvemsord. Men det gikk over. 

 

Ut av Firenze og retning NW, omtrent:

Og utetemperaturen, svale 33 grader. 21 grader inne i bilen. 

 

"Hør nå damer, jeg vil ikke innom Sveits, Frankrike eller Luxemburg! Det blir bare corona og dritt, dessuten husker vi de forbanna veiskatten i Sveits som skulle betales med mynt. Der vi måtte tråkke rundt og finne en betalingsautomat fordi de ikke hadde terminal!" "Jaaddda..."

 

Vi tråkla og kjørte. På en plass så vi et EU-skilt. Nå må vi da snart være i Tyskland?? Men det er så trangt og bratt her??

Dette ser ut som Tyrol??

Burg-et-eller- annet:

Og oppi der vaiet et flagg med rødt kors på hvit bunn! "Faen, vi er i Sveits!!??" Dit skulle vi jo ikke! Bondegårder som klorer seg fast oppigjennom. Det norske programmet "Der du ikke ante at du ville bu", blir latterlig. Her er det så bratt at de må spikre gressmattene fast. Og dette har jeg fra kompetent hold, Baron von Münchausen, him self: Kuene her har utviklet lengre bein på utsiden enn innsiden for å kunne gå i water i bratta. Når de har gresset seg fra den ene siden av enga til den andre, må de rygge tilbake til start. Ellers velter de. Bratt, riktignok fra Østerrike, samme landskapet:

Oppi fjellet en rad 'luker'. Inni lukene går jernbanen. Bildet tatt gjennom takluken i Kuga'en. Mens vi kjørte, passerte et tog inni der. 

 

Vi oppdaget ikke at vi kjørte gjennom Luxemburg. Vi oppdaget ikke at vi entret Belgia. Grensene er visket ut. Destinasjon Brugge. Som vi kaller Brügge. Som de avanserte kaller 'Bryssccch'. Som alt er feil. For en venninne av datteren som bor i Antwerpen, og snakker flytende tysk, fransk, flamsk og alt det der, kunne fortelle at det uttales 'Bråggche' av de lokale og 'Brågke' av de som ikke bor der. Skal man snakke flamsk eller hollandsk, pass på å stille med betent og hoven drøvel. 

 

Mer i morgen: Turens desidert verste hotell kommer opp... Kirker som kan ha Nidarosdomen i davitene. 

[NilsPils]

Enig i at motorveiavgiftene i Italia er en sann plage. Men de har som prinsipp at avgiften kun gjelder motorvei og at det skal være gratis alternative parallelveier. Ellers er jeg enig i at en gjerne unngår Sveits. Jeg har aldri møtt mer ufoskammete, arrogante og byråkratiske tollere . . .

 

God tur videre . . .

[Hulda]

Da blir det nok den siste i denne omgang. Vi pløyde gjennom Sveits og Luxemburg og inn i Belgia uten at vi egentlig merket noe til det. Hva som er å merke med alle de åtte landene vi var innom, er Tyskland det eneste landet som greier å blokkere motorveier med veiarbeide, uten å skilte omkjøring. Google er svært godt oppdatert og merker av motorveiarbeider. Så på siste strekket gjennom Tyskland brukte vi Google Maps brakk vi av motorveien og kjørte gjennom en del landsbyer. Enkelte plasser kunne vi se over på A7, der bilene sto i sju stein. 

 

Ved ankomst til Brugge skulle vi parkere i anlegget til City Park. Hotel Radisson ligger på taket av parkeringshuset. Bommet på innkjøringen. Rushtid. Havnet i en kork foran et trafikklys. Med opplæring i italiensk bykjøring, tittet jeg etter politi, blinket til venstre og tok en U-sving over et dobbelt sperrefelt. Gikk så bra atte.

 

Hotel Radisson får god omtale. Ikke av oss. Frokost skal være utmerket, til en pris av 20 Euro pr. person. Jeg spiser et rundstykke med gulost. Vi bestilte middag. I spisesalen var det oss tre, et ektepar og en enkeltperson. Vi bestilte hereford beef, med grønnsaker. Etter 40 minutter kom retten. Biffen var fire munnfuller og grønnsakene en munnfull. Det suverent dårligste og dyreste på hele turen. Klokken 08:30 ble vi vekket av en larm fra borhammere:

Dette var støyen fra én borhammer. Når begge kjørte, var støybildet så vi ikke kunne kommunisere med vanlig stemmebruk. Hotellet hadde ikke noe med det å gjøre og kunne ikke gjøre og i det heletatt. De fikk beskjed om at hotellet burde blitt evakuert, fordi støyen er over grenseverdien for skade. Plutselig hadde kjerringa problemer med engelsk. Madrassene er noen jævla hengekøyer. Skal du til Brugge, ikke velg Radisson eller Iris. Det er 150 andre hoteller i Brugge. Og det går fint å parkere i City Park, ta trillekofferten over gata og inn i gamle Brugge. Det blir ikke dårligere enn Radisson. Helt umulig. 

 

Brugge er gamle hus og kirker:

Enorme kirker for en bitte liten by. Minst tre av katedralstørrelse. Plutselig plasket regnet ned. Vi stakk inn i en liten kaffé. Tre omeletter, tilbredt i lokalet, tre drikker, 40 Euro. Koselig plass, med munter innehaver. Det er ikke billig noen plasser etter covid. Det er hestedrosjer i Brugge, en søkkvåt gamp passerte mens vi satt ved bordet. 

 

Må bare legge til, vi spiste en sen middag inne i Brugge. Da vi skulle dra kortet, lurte kelneren på om vi ikke ville legge til litt for å støtte en verdig sak. Var ikke uvillig til det, hvilken sak støttes?? "My ex wife, mother in law". Den var så munter og frekk at han fikk 4,5 Euro ekstra.

 

Så, i og med at Brugge ikke var noen happening, tok vi dagen etter toget til Antwerpen. Det var andre boller! Den gangen jeg jobbet offshore på 80-tallet, jobbet jeg sammen med tidligere sjøfolk som hadde blitt robbet og akterutseilt i Antwerpen. Nå er havneområdets utstrekning ganske enormt. Der vi var, var det helt greit. Toget er greit, prisen for pensjonister er forbausende lav, tur retur- 7,2 Euro;

To-etasjes tog, slikt vi ikke får til i Norge. Satt i Annen Etg. med flott utsikt. Jernbanestasjonen i Antwerpen er et palass. De måtte øke kapasiteten kraftig for noen år siden. I stede for den norske varianten, der man river en bydel eller to for å få plass tok man her en annen tilnærming:

Man la skinner i tre etasjer. Og beholdt den gamle hallen:

 Ankomsten fra gaten er ikke verst, den heller:

Snur man seg rundt:

Det er flere som har oppdaget stasjonen, sjekk denne her.

De selger øl i Belgia:

De har mengder av restauranter:

Sånne hvitingfigurer er vel forbudt i Norge. Vi ble etter hvert sultne. En innkaster fikk oss på kroken. Sjefen skal aldri sitte der jeg foreslår. Men denne gangen fikk jeg viljen min. For jeg hadde observert en skyrull over himmelen, og det kom varme- og hissige vindkast. I løpet av et kvarter var det kontinuerlig torden, som om tunge kjerrer med jernhjul rullet over brosteinene. Det var ikke opphold mellom lyn og torden, i ett sett. En skikkelig kaldfront. For det hadde vært 29 varmegrader. Og temperaturen datt 10 grader. Vi satt tørt og fint under en markise, som tålte vind- og regntykk. De som satt nærmest gaten hadde det slik:

Ser man nøye etter, så fosser vannet rundt stolbeina. Det regna oppover:

Plutselig var gaten tom for folk. Så da ble det pizza og desert hos:

 

Og så kan jeg legge ut bilder av havna og alt det der. 6 meter tidevannsforskjell. Lektere:

Og alt det der. Men jeg gidder ikke. Denne hadde RIB og bil parkert bak styrhuset. Mann og kone båt. 

Turen fra Brugge gikk  til Tarp, der vi overnattet på nedturen. Helt utmerket, og maten absolutt førsteklasses. Der vi overnattet i Ulm var også helt prima. 

 

Men nå blir det jobbing:

Ting skal monteres, bannes over og konfigureres.

Redigert 25.Mai.2022 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Så da sitter jeg her:

Beklager de blå feltene over venstre skjerm. Det er diverse passord for systemet her på kontoret. Selv om jeg stoler ubetinget på dere, ser jeg ingen grunn til at noen skal kunne logge seg på nettet her. Det man ser til venstre over, er litt av hvert, og en tp-link switch, Ethernett-kabler og et glass rødvin. Dette er slik jeg ikke har greie på. Men vi starter med begynnelsen. Og den er at jeg fikk fullstendig noja av Garmin GPSMAP 4012. Så, i og med at jeg har Garmin radar, ble den nye en Garmin GPSMAP 1022. Den er langsmal som en brevsprekk og bare ræva, til 20 000 kroner. Men starten var, etter at 4012 hadde blitt fjernet, å lage til en ny bakvegg:

Lime inn en bit eik. Bak 4012 materialiserer det seg noen ledninger:

De gamle Garminene kom med en eske ledninger, antenner og stæsj:

Dette er nesten alt som var til overs den gangen vi monterte 4012 i 2012. Så gammel er den. På den nye 1022 følger det med en kombinert strøm- og NMEA 0138. Og en snutt for NMEA 2000. Resten er å få kjøpt til rimelige priser. Kommer tilbake til det. Jeg hater Garmin. Men det gjelder produktet. Kommer tilbake til det også. Så slik ser det ut nå:

Over kjører nå et Samsung nettbrett med Navionics og GPSMAP 1022, over med radartest. Det blir nokså smått sammenlignet med tidligere 'dashbord'. 

Jeg selger ikke 4012 riktig enda. Men å kjøpe noe tilsvarende i dag, passerer 35 000 kroner. Men 4012 er treg som vintersirup.  Så treg at det er farlig i trange farvann. Så jeg får se om jeg venner meg til frimerkene som er montert nå. Det er vel mye en vanesak. For 1022'en er lynrask. Det skal den ha. GPSMAP 1022 ble handlet hos Seatronic. De skal ha all mulig ros for service. Gidder ikke å handle andre plasser, om jeg kan få dingsene hos Seatronic. 

 

Plugge inn Garmin GPSMAP 1022 er plankekjøring. Så var det å få på plass Ethernetpluggene til ekkolodd, AIS og radar. Faen, 1022 har bare to innganger. 4000-serien har video, og tre Ethernet. 1022 kun to Ethernet. Ringte Garmin Support. Startet med 'hør nå her'. 'Ikke noe problem, du kjøper bare en splitter, Garmin delenummer xxxxx'. Googlet dingsen, pris i snitt drøye 4 500 kroner. Den svei. Så var det å installere 'Garmin Active Skipper'. For uten at programmet skal vite hva du spiste til frokost, og skal selge deg en masse dritt, gikk det greit. Programmet var oppe og gikk. Dagen etter, var det ikke oppe og gikk, null respons. Hadde noen timer med Garmin Support. Vi gravde oss ned i under- under undermenyer til det var rett før vi kom ut av bakveggen på 1022. 'Jeg har programmet på telefonen min, det kjører så det piper. Fatter ikke hvorfor det ikke funker hos deg!' 'OK, jeg må i tenkeboksen', sa jeg. Satt og resonerte midt oppe i kabelherva noen timer. Jeg får mark av 10 tynne ledninger med forskjellige farger, der du kanskje har bruk for to. Tenke, tenke. Hva er det der forbannede Garmin Active Skipper egentlig gjør. Jo det ber om tilgang til absolutt alt som er installert på Samsung nettbrett. Så, jeg avinstallerte Garmin Active Skipper. Slo av F-Secure virusprogram. Reinstallerte og kjørte i gang Garmin Active Skipper, PLING! oppe og gikk. Aktiverte F-Secure, bingo! Dett var dett. Og den fixen hadde bragt både Garmin Support og meg på gråtens rand. Det Garmin Active Skipper blant annet gjør, er å speile det som vises på skjermen til 1022. Og man kan kjøre menyene på 1022 fra nettbrettet. Litt dårlig oppløsning, men det går. Jeg ringte tilbake til Garmin Support og forklarte til en ny fyr hva jeg hadde funnet ut. 'Du Jonas, det du sleit med på den 1022'en, osv...' ''Hahh, å faen, he hehe' hørte jeg i bakgrunnen. Detta var nye saker, som 'de skal ta med seg videre'. Dette er kortversjonen. Og den rosen skal Garmin Support ha, det forteller når de er på gyngende grunn. De konsulterer kolleger, mens du henger på tråden. De yter en fantastisk service. Bare den supporten, er en grunn til å tåle Garmin. 

 

Jeg filosoferte videre, og kom til at cockpit'ens Garmin 4008 ikke skal kjøre i nett med 1022. For det vil uansett ikke fungere. 4008 er bekreftet for gammel. Det kan deles ut funksjoner via NMEA 0183. Så da kan 4008 være en 'stand alone unit'. Det betyr egen GPS-antenne. Superantennen om bord er Trimble M750 (noe slikt). Den får håndtere sakene inne. Har ikke kommet så langt enda. Nettbrettet og 1022 har innebyggete antenner, som funker omtrentlig inne i et jernskrog. De får vel noen signaler gjennom vinduene. 

 

Da kom kampen med NMEA 2000 og antenne GPS 17X fra Garmin. Og det skal Garmin ha, de greier å levere ut monteringsinstrukser som ikke matcher utstyret de leverer. Menyene på utstyret fra Garmin, skal i følge samme, være enkelt og selvforklarende. I så fall for alle med IQ over 140. Jeg har IQ på størrelse med skonummeret, rundt 43. Det tok borti en lang dag og finne at strømmen jeg lånte fra en ledning ute i styrekonsollen er feed til en bryter. Hver gang bryteren slutter, greit. Akkurat det å komme på riktig side av disse bryterne var en utfordring, viste det seg. Min sterke side er ikke å merke kabler. Plutselig plinget 4008 inn og fortalte at den hadde konfigurert antennen. Og jeg som så spøkelser på høylys dag. Og 4008 skal, i hht. Garmin, ikke være i stand til å konfigurere en GPS-antenne, det må gjøres manuelt. Nå er antennen limt fast i cockpit og plukker ned 10 satelitter, hvorav minst tre får topp score. Det gir en nøyaktighet innen rundt 20 meter. Godt nok. Både 4012 og 4008 ble levert med eksterne antenner av god kvalitet. Og en kasse kabler, kabler for flere tusen, etter dagens priser hos Garmin.

 

Switch. Garmin til rundt 4 500 kroner, eller noe annet. Skulle plukke opp datteren på Ski Storsenter. Der har vi Kjell & Company. 'Du', sa jeg til damen bak disken, 'jeg trenger en Ethernetsplitter, en inn og to ut. Dere har en til kr. 59,90'. Damen visste noe, 'skal det være telefon eller data'. 'Data, Ethernet'. 'Den du refererer til er kun telefon, vil ikke fungere på data. Den rimeligste er denne'. Og boksen klasket i disken. 'Den skal på en seilbåt for å fordele navigasjonsdata'. 'Den kjører', sa damen bak disken. Topp service. Prøvde det samme hos Clas O noen minutter tidligere, de så bare forvirret på meg og pekte på hylla for mobiltelefondeksler.

 

Så da kom jeg lykkelig hjem med en TL-SG105E gigabitswitch. Leste på boksen, 'power adaptor'. Grrrr. Jeg seiler ikke rundt med 220 V. Kr. 399,90 og retur til Ski Storsenter. Fant ut at jeg kunne jo, før jeg klipper av plasten, kontakte Kjell Support på chat. Det tok litt tid, men så:

 

Så da blir det en tur til Clas O for å kjøpe en spenningstransformer. De har en stillbar til kr. 199 som kan justeres til 5 V. Jeg har allerede en av disse montert om bord som kjører en laptop. Men vil la den være dedikert til laptop'en. Problem solved. Til onsdagen skal vi ned til båten igjen. Med flaks går alt greit denne gangen. Jeg er ingen datamann. Jeg har en høyskoleutdannet sønn innen 'elektronikk med data', han husker ingenting.

 

Så er det noen dagers ferie på sjøen. Før Hallinghovda Arbeidsleir kaller med fluer, mygg og sauemøkk. Jepp. Sånn er det. 

Redigert 3.Juni.2022 av Hulda (see edit history)

[Lars H.]

Tenker det gjorde godt å få blåst ut litt? På tide med et stort glass rødt?

[Hulda]

Frustrasjonen blir høy hos en mekaniker som ikke skjønner elektronikk. Et glass rødt gikk med under skrivingen.