Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Gullfisk]

Det er vel ikke like tungt å kjøre ut anker, som opp, så den ene plussen kan vel hvertfall reduseres. 

[Roger jo]

 

Hulda skrev for 3 timer siden:

Men det er to plusser og en minus som skal frem til motoren

Har du ikke fritt fall ned /ut?

Når jeg tenker meg om kuttet jeg ut  "ned"  kablen kjører jo bare opp, fritt fall  ned.

er det ikke denne du har

 

 

Redigert 28.September.2022 av Roger jo (see edit history)

[Hulda]

Roger jo skrev Just now:

 

Har du ikke fritt fall ned /ut?

Når jeg tenker meg om kuttet jeg ut  "ned"  kablen kjører jo bare opp, fritt fall  ned.

 

Jeg planlegger å også kunne 'vinsje' ut. Greit om jeg skal foreta 'Middelhavs-tillegging'. Da kan jeg allikevel bruke frittfall som i dag.

[Hulda]

Gullfisk skrev 7 minutter siden:

Det er vel ikke like tungt å kjøre ut anker, som opp, så den ene plussen kan vel hvertfall reduseres. 

Det er klart. Egentlig burde motoren produsere strøm. Hadde det ikke vært for snekkevekselen (worm gear).

[Lars H.]

Om motoren ikke får nok strøm, skyldes del lav spenning, gjerne forårsaket av spenningstap i for tynn/lange kabler. Det er jo spenningen som "dytter" strømmen frem gjennom kablene til motoren.

 

For en motor på 1500W vil spenningsfallet ved 8m hver vei og 50mm² kabel bli rundt 0,8volt. Om det var 8m frem og tilbake blir det halvparten, 0,4V. Med 25mm² kabel blir tallene dobbelt så store.

 

En annen ting er hvordan forskjellige motortyper forsøker å trekke mer strøm ved lavere spenning med påfølgende temperaturøking. Men det kan jeg nok ikke nok om, jeg kan litt for lite om el-motorer. Men det er uansett viktig å få god spenning frem til selve motoren for at den skal yte det den er ment for og ha det godt.

Redigert 28.September.2022 av Lars H. (see edit history)

[Hulda]

Jepp, U=R*I og P=R*I*I (cos phi)

Hos meg vil det totale strekket bli 4+4 meter, totalt 8 meter. Så jeg mister 0,4 V. 

 

[Hulda]

Winch, Windlas, Ankerwinch.

Den gamle Vetus Alexander er nå pensjonert.

Den er av konstruksjon ca. 1985 og har tjent oss i 22 år. Med heder. Den har en genial konstruksjon. Lofrans Tigres ser ut til å ha knabbet en del detaljer. Alexander er enkel og grei, er Tigres mer som å mekke Citroen. Men det er greit. Om man titter på motorlokket til Alexander over, så er det malt og helt glatt innvendig. Tigres er umalt og har en grovstøpt overflate som smergel korning 20. Det ga noen utfordringer. Naturligvis stemte ikke hullet for kabelgjennomføring eller bolthullene. Begge kjører M10 bolter. Jeg har fra starten av sveiset inn en stålplate som fundament for winchen. Det eneste faste punktet jeg forlangte er at kjettingen må ned i samme hullet i dekket. Boltene til Tigres havnet på utsiden av denne innsveiste stålplaten. Støpte derfor et fundament av Biltema Glassfibersparkel. For å få det plant, kledde jeg en kryssfinér med gladpack og bruke Tigres som presse:

Deretter var det å fikse et dia. 45 mm hull for kablene. Her har jeg et nokså slitt hullsagsett fra Biltema. Sammen med DeWalt og Cutting Oil gnagde jeg et hull uten dramatikk:

Det funket utmerket. Det rare hullet er kjettinghullet, litt sliping av sparkel, så ble det rundt. Glassfibersparkelen sitter som sveist fast. I dette området er dekket nokså tykt:

Så ble hullet rensket for sagspon:

Og deretter satte jeg inn et 'elektrikerrør' dia 40 mm som jeg limte fast, sett fra undersiden:

Her kommer kablene ned. Det rustfrie røret til høyre er nedføringen for kjettingen. Isolasjonsskummet her er omtrent 10 cm tykt. Etter mye banning og kråling, ble Tigres skrudd fast måtte ut/opp/ned minst en gang for hver bolt:

 

Tigres står litt skjevt, fordi ankerkjettingen ikke sitter midt i baugen, men litt ut på siden. 

Før vi kom så langt, hadde jeg en del moro. Lofrans sier at <25 meter kabelstrekk skal man bruke 50 kvadrat. Fra >25 meter skal man bruke 70 kvadrat. Det skal tre kabler inn til bakkant av elektromotoren. Med tilkobling oppå motoren. Testkjørte, gikk som smør den ene veien, gikk ett sekund den andre veien. 150 A sikring brant rett av.

Plundret. For å teste, satte jeg inn en 350 A sikring. Det ruslet og gikk noen sekunder. Målte mellom utgående terminaler og stålet på Hulda. Plusslekkasje på 10 A, vanvittig. Sikringen og plussterminalene ble varme. Minuslederen uendelig A, altså tett. Sjekket strømtrekket i minuslederen, 520 A ved start! Konklusjon: Korstslutning. Av med motorlokket. Støpepiggene i motordekselet (lokket) hadde gnagd hull i isolasjonen på ledningene. 

Så ga jeg egentlig faen. Når 35 kvadrat ledninger tåler 520 A (for jeg hadde foretatt modifikasjoner, umulig å få på lokket med to 50 A parallelt) uten å gå varme, så er det greit for meg. Da ble det slik:

35-kvadratene som kommer ned gjennom dekket har lengde ca 1 meter hver. De sorte horisontale kablene er en 70 kvadrat og to 50 kvadrat. Minuslederen er rundt 80 kvadrat.

Sikringsskap alá Alexander:

Her satt det to trege 80 A sikringer, og et gammelt 'industrirelé, til høyre. Dette har kjørt siden dag 1. Det andre som er inni skapet er SB/BB lanterne og lyskastere.

Samme skap alá Tigres:

Alexander på 1000 W greide seg med ca. 10 kvadrat husledninger, stive og 'få-trådet'.

 

Så da er 98 meter kjetting kjørt ut, og 98 meter kjetting kjørt inn igjen. Tigres går som fløte. Kjettingen spoler pent ned i hullet og blir borte. Malte også kjettingboksen mens kjettingen lå på brygga. Og hele stasen ligger bak denne veggen her:

Geriatrikeren har holdt på å sette seg fast et antall ganger. 

Det er to grunner til at Alexander ble skiftet ut:

Alexander trenger overhaling. Det er enkelt å få til, ett lager og en tetningsring.

Alexander sliter tungt med det nye ankeret på 30 kg ved ankring på, la oss si, 20 meter vann og vind når kjettingen skal inn.

Men, igjen, Alexander er virkelig et flott produkt. Nå havner'n på hylla i påvente at jeg skal bli arbeidsledig. 

Forresten:

Monteringsanvisningen som fulgte med Tigres. De observante finner at anvisningen ikke er Tigres. Og merkingen med M1 og M2 er ikke stemplet inn på motoren til Tigres. Men det funker allikevel. Kontrolleren min er den trådløse kontrolleren til Sleipner baugpropell. Den kjører helt fint. Jeg skulle montere fotbryter fra Quick kjøpt hos Seatronic. Den var så frøkenaktig at den var umulig å montere på et ståldekk av Huldas kaliber. Fikk byttet den uten problemer med en kontroll med ledning fra Quick. Seatronic er meget bra. Så har jeg vel også snart kjøpt utstyr for en halv årslønn der. Ledningene/kablene hadde jeg på hylla i garasjen. Jeg har fremdeles rundt 50 kg liggende for fremtidige høy-A prosjekter. 

 

Måtte forresten kjøpet uisolerte ringkabelsko 70 kvadrat hos Elfa. De har DHL Express som eneste transportalternativ. Ekspressen bruker 1 uke fra Kolbotn til Son, kr. 186. Det er imponerende.

 

Uttak av høyamp + strøm tok jeg fra oppstrøms 400 A sikring til Sleipner baugpropell. Minusen tok jeg fra minuskoblingen på motoren til baugpropellen. Og veien til batteriet er en snau meter, og 70 A kabler.

Redigert 12.Oktober.2022 av Hulda (see edit history)

[Grufolf]

Er det en ostehøvel jeg ser på det ene bilde? Som alltid ellers herlige skildringer av "vanlige" utfordringer i båt😂😂✌️✌️✌️

[Hulda]

Byssa måtte donere da jeg hadde glemt å ta med sparkelspade.

[Hulda]

Så var det Quick. Og jeg har ikke peiling på elektro. Derfor leser jeg bruksanvisninger.

Jeg kjøpte den minste av utgavene over. Brun leder, står det, er 'common'. For meg er rød leder pluss. Sort leder minus. 'Common' er å betrakte som felles minus, spesielt når den er brun, og ikke rød. Men den sorte lederen burde egentlig vært minus, hvilket den etter skjemaet ikke er. Dritten fra Quick til NOK 999 funket ikke. En ting å gjøre, plukke Quick'en opp for å se om det skjulte seg noe avansert elektronikk inne i herligheten:

Nix, kun to mikrobrytere til NOK 1,50/stk.

Så da koblet jeg brun til rød+ blå til blå og sort til brun. Helt i tråd med at dette må gå til helvete. Og jeg ryker en 5 A sikring.

Koblet til Quick'en og satte på styre- og driftsstrøm. Jaggu faen gikk winchen som gull!

Da var det bare å stenge skapdøra

Rydde og ferdig:

[Hulda]

En liten knotte-oppdatering. Bilde i formiddag fra Palmekyste (Strömstad). 8 blå og NE rundt 7 m/s:

Så til Hulda.

Vi kjøpte en Lewmar skjøtewinch og monterte den, skrudde den fast i dekket for noen år siden:

Det mangler nær 10 år, og nå mente jeg det var på tide å montere det elektriske. Slik at den kan snurre ved å trykke på en knott. Man skal ikke forhaste seg. Men det er for ille å ikke ta i bruk en slik funksjon på en dings til SEK 30000++, for 10 år siden. Vet ikke hva vidunderet koster i dag. Så, da henger motoren oppi der:

Kablet opp med 35 kvadrat, det er ikke rare motoren. Så kommer 35-kvadratene ned og møter hovedstrøm-kablene som er 95 kvadrat:

Disse 95-kvadratene er sikret med egne sikringer på pluss og minus rett nedstrøms BEP hovedbryter. Må sjekke hvor store sikringer. Lewmar'en kom med egen, lekker, sikringsholder. Men den har blitt brukt til noe annet. Sånn er det bare. Grunnen til måten å koble på, har en grunn. Det forsvinner en rød og sort ledning innover i bildet. De gir strøm til en Andersen ST58EL (skjøtewinch) og en ankerwinch (som jeg ikke husker navnet på, Maxi-et-eller-annet), heller aldri brukt. Men den henger nå baki der. Disse winchene, pluss noe søkelys og greier fóres gjennom de nevnte hovedsikringer. Lysene har egne sikringer. 

 

Fronten ser slik ut:

Spørsmål 1: Hvorfor bruker du baderomspanel? Svar: Er blakk, og hadde panelet på lager.

Spørsmål 2: Hvorfor bruker du brytere både på pluss og minus? Svar: Grei kobling på baksiden.

Spørsmål 3: Biltemabrytere er noe dritt, hvorfor bruker du det? Svar: Det er ikke Biltema. Heter Blue Sea eller noe i den duren. Terminalene er 10 mm og de skal tåle mange ampérer. Mange, flere ti-talls. Har jeg blitt fortalt.

 

Koblingsboksen ser slik ut. Her er det en minusleder, ledere fra bryteren oppe på dekket og temperatursikringen (sikring mot varmgang/overlast av el.motoren). Sinrikt koblet, håper det virker. Oppe på dekket er det 8 minus, venter til kakelina med å teste.

Ferdig, eller- antatt ferdig:

 

Redigert 12.Desember.2022 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Tar en til i samme slengen. Problemer med kondensering:

 

på vinduene når det er kaldt ute? Prøv plastikk. Dette vinduet ble montert i 2001, eller rundt der:

Har hatt en lekkasje eller to. Eller tre på 20 år. Men aldri et drypp kondens. Bilde fra i går, 7 blå på utsiden av plastikken. 

[Code0]

Hulda skrev 7 minutter siden:

aldri et drypp

Bor du ombord, produseres det vanndamp under dekk om vinteren?

[Hulda]

Bor ikke om bord. RF varierer mellom 75- og 35 %. Tørrere når det er kaldt ute og Eber kjører. Samme forholdet om jeg er om bord flere dager i strekk.

[Sandebukta]

Hulda skrev 58 minutter siden:

Bor ikke om bord. RF varierer mellom 75- og 35 %. Tørrere når det er kaldt ute og Eber kjører. Samme forholdet om jeg er om bord flere dager i strekk.

For den litt trege (meg): er det plastglass i vinduet eller har du tapet på plastfolie for vinteren som et tiltak mot kondens?

[Hulda]

General Electric polycarbonat anno 2001.

[Hulda]

Sandebukta skrev for 13 timer siden:

For den litt trege (meg): er det plastglass i vinduet eller har du tapet på plastfolie for vinteren som et tiltak mot kondens?

Svarte vel dårlig på spørsmålet. Det som er montert av vinduer i Hulda er 8 mm GE polycarbonat med ripesikker overflate. Og det har vært montert siden 2002. For å bryte kuldebroen, er vinduene montert på rammer av tre. Så det er ikke noe i tillegg til dette. Der jeg i mindre vinduer har rammer av jern, må rammene males og isoleres. Plastvinduene isolerer i seg selv så godt at det ikke dugger. Selv når det er 10 kuldegrader på utsiden og 20 varmegrader i rommet, slik det var da bildet ble tatt. Det står på programmet å bytte frontvinduer grunnet krakkelering, vet ikke nå om det blir polycarbonat.

[5nacks]

5 hours ago, Hulda said:

Svarte vel dårlig på spørsmålet. Det som er montert av vinduer i Hulda er 8 mm GE polycarbonat med ripesikker overflate. Og det har vært montert siden 2002. For å bryte kuldebroen, er vinduene montert på rammer av tre. Så det er ikke noe i tillegg til dette. Der jeg i mindre vinduer har rammer av jern, må rammene males og isoleres. Plastvinduene isolerer i seg selv så godt at det ikke dugger. Selv når det er 10 kuldegrader på utsiden og 20 varmegrader i rommet, slik det var da bildet ble tatt. Det står på programmet å bytte frontvinduer grunnet krakkelering, vet ikke nå om det blir polycarbonat.

Mine vinduer og luker (lewmar) har rammer i aluminium. Rene kondensfabrikken når temperaturforskjell er stor (kaldt ute og varmt inne). 

[Hulda]

5nacks skrev 8 minutter siden:

Mine vinduer og luker (lewmar) har rammer i aluminium. Rene kondensfabrikken når temperaturforskjell er stor (kaldt ute og varmt inne). 

Det er ren fysikk. Og det handler om RF (Relativ Fuktighet) og kalde flater. I Hulda har jeg fremdeles noe bart jern og noen alu.rammer. Der er ikke kuldebroen brutt, og det rimer og renner. Den eneste løsningen er isolasjon. Se her:

En nabobåt med varme innvendig (Eber'n går) og dårlig isolasjon. Jeg er sikker på at det blir en skvett inni båten også. På vår tidligere plastseiler var jeg helt sikker på at vi hadde lekkasjer, men det var kondensering på kalde flater, selv om det var sommer.

[5nacks]

1 hour ago, Hulda said:

Det er ren fysikk. Og det handler om RF (Relativ Fuktighet) og kalde flater. I Hulda har jeg fremdeles noe bart jern og noen alu.rammer. Der er ikke kuldebroen brutt, og det rimer og renner. Den eneste løsningen er isolasjon. Se her:

Har lurt litt på hvordan jeg kan isolere alurammene på en god måte. Bobleplast på utsiden vil kanskje funke? Men, det er ingen varig løsning. Jalla blir det også, i tillegg til at utsynet blir borte. Plastidip på rammene? Da vil det kanskje oppstå fare for filiformkorrosjon? 

[Lars H.]

Filiformkorrosjon? Hæ?

Det er vel mulig å Google, men dette var nytt for meg.

En grei forklaring på et vanskelig ord?

 

[Hulda]

Kjenner ikke korrosjonsfomen. Ut fra egen erfaring så er det ikke mye som nødvendigvis skal til. Noen få millimeter av et eller annet limt på innsiden. Jeg har et område jeg har glemt å isolere under akterdekket, 20 x 30 cm. Det kondenserer mindre på den flaten som har to lag epoxymaling, en den flaten som er bart jern. 

[5nacks]

2 minutes ago, Hulda said:

Kjenner ikke korrosjonsfomen. Ut fra egen erfaring så er det ikke mye som nødvendigvis skal til. Noen få millimeter av et eller annet limt på innsiden. Jeg har et område jeg har glemt å isolere under akterdekket, 20 x 30 cm. Det kondenserer mindre på den flaten som har to lag epoxymaling, en den flaten som er bart jern. 

Okei, da er der kanskje håp :) 

[5nacks]

1 hour ago, Lars H. said:

Filiformkorrosjon? Hæ?

Det er vel mulig å Google, men dette var nytt for meg.

En grei forklaring på et vanskelig ord?

 

Bobling under lakkert aluminium. 

[Gullfisk]

Har ikke testet selv, men en sa til meg engang at det hjelper mot kondens med vanlig klar pakketeip på alu rammer til vindu.