Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Det er akkurat sånn vi driver å roter @JRK, det er akkurat sånn vi driver å roter. Personlig gir jeg totalt blaffen i mangetrådet fortinnet kabel. Nå har jeg hatt entrådet 1,5- og 2,5 kvadrat på AC siden jeg monterte skilletrafo før 2010. Alt ser ut som nytt. I Hulda er det null bunnvann og tørt. I går var det 10,5 grader i båten og RF 41 %.

 

Dog hjalp jeg en kortsluttet båteier for noen år siden der fortinnede kabler og terminaler hadde irret i filler. Denne båten har er uventilert rom foran i baugen der det er ankerkjetting, våte tau og seil samt elektro. Denne båten er bygget på 80-tallet, og fremdeles gjør man samme blemma.

Link to post

Godt du er enig, men det med mange kordeller er spesielt viktig på noen av Victrons produkter.  Her har de kuttet ut terminaler for kabelsko og heller brukt en skruforbindelse som komprimerer kordellene i koblingene. Selv har jeg 1200 W inverter og 50A DC/DC . På disse går det mye strøm og dette er viktig. Du kan heller ikke benytte niter/endehylser.

Det var også nylig en tråd her der en solcelleregulator var brent i skrukoblingen og her tror jeg kanskje at kabel med få kordeller kan være forklaring. Ellers sa kan det jo også være manglende stramming av skruer.

Står ingenting i manualen om etterstramming heller.

Link to post

På min Multiplus ll er det på AC klemterminaler. Der må det brukes ekstra lange niter uten isolasjon i enden for å få det på plass. Det er en skog av varianter. Her er det også slik at Multiplus'er har konket fordi installatøren ikke har brukt niter og samtidig ikke fått ledningene langt nok inn i terminalen. Dermed blir kontaktflaten for liten og det begynner å smelte/kortslutte. Det er en del ting vi hobbyelektrikere må lese oss opp på. Det er jo også dette som er interessant. Ulempen er at vi aldri blir ferdig. Men det holder de små grå gående.

Link to post

Når vi ser tragedien i Nordheimsund, er det en påminnelse om å holde styr på det elektriske. Selv om jeg ikke har peiling på om det er elektrisk som har startet den brannen. Men det er er det første som jeg tenker på i en slik forbindelse. Kan like gjerne være en tvistdott med linolje. 

 

Nå skal ikke dette handle om elektro. Jeg er i støt(et) med kryssfinér og flis. Det er slik at man sitter om bord i timer og dager for å tenke seg til hvordan man skal løse neste problem. Som hvordan få et tak til å henge i løse lufta. Og hvordan kunne plukke det ned om det trenges service på baksiden. Selv om jeg er sikker på at det aldri vil skje, så tilsier erfaringen at det skjer nokså ofte. Og jeg vil ikke ha det slik som det ofte er på produksjonsbåter at man nærmest må rive halve båten for å komme til et eller annet. Dét krever planlegging. 

 

Så da er vi i SB aktre lugar/stikkøye. Litt etter om man skal kalle det reklame eller hva den praktiske anvendingen av rommet kan være. Det går an å ligge der. Vi bruker det som stuveplass. Det er nokså fullt med installasjoner i dette området. Under dørken ligger et eksosrør til V8'ern, hele anlegget for autopiloten, diverse elektro og så kommer Li-batteriene til å bo under der. Altså under køyebunnen. Opp mot taket ligger Eber med slanger, diesel og elektro. Inn mot midtskips, sikringsskap og diverse 12 V elektro for akterskipet. Det er veldig mye som foregår der. 

 

Så starten på taket, der slangen til Eber går:

20260128_161855.jpg.295a8bcf6727e8fa764402b6baed28b9.jpg

Da har varmluften fra Eber gått fra å henge i patentbånd, til å ligge på en 30 cm bred hylle. Som i sin tur er permanent skrudd inn i skutesiden og supportert med et par patentbånd. Gjenbruk fra varmluftslangen. Her går også kabelen for NMEA2000 til Garmin i cockpit. Oppe til høyre kan man skimte motoren til en av winchene. Så kommer platen som skal kunne plukkes ut om det trengs service:

20260128_164815.jpg.ce1bbc3b165a1b811239ff08fe3ea39e.jpg

Litt kitting og maling, så blir dette helt strøkent. Denne platen skal sitte med 'klemkobling' til bordet som kommer over, slik at den tres oppi. På undersiden blir det slike skruer:

20260128_164831.jpg.196b9c2a77b84187da568f6e189bc608.jpg

Disse skruene er over hele båten, og annonserer at om du må til på baksiden, skru meg ut, så ramler hele dritten fra hverandre og du har tilgang. Halve båten kan plukkes fra hverandre med det prinsippet.

 

Elektro:

Vi har i mange år hatt en lampe over salongbordet kjøpt hos Biltema. Den gir litt over 100 lumen. Ikke det beste leselyset. Så så jeg at YouTube 'Far Isle' hadde vært hjemme i UK og kjøpt seg en lampe på Ali. Fulgte linken og fant lampen. Tenkte jeg kunne trå til med to slike. Med frakt og Ali-moms fra UK NOK 836,77. Ikke akkurat kjempebillig for to lamper, men greit nok. Uansett laget i Kina. Så pakken dumpet ned i postkassen etter en ukes tid. Det jeg ikke fikk med meg, var at lampene selges i sett av 2 stk. Tohundrekroner lampa er ikke så galt. Og de kommer med fjernkontroll. Og en slik flomlyser hele salongen:

20260128_164805.jpg.6109e07921c4ac24b94f9bf592569e5f.jpg

På full blås gir lampen 800 lumen. OK, kanskje ljuger de på en lumen eller hundre. Om man ikke vil ha så mye lys, er det tre hakk nedover, inntil fargen snur et par hakk til og nattlyset ser slik ut:

20260128_170014.jpg.58cefb4d951a2c9ba51724cc390132dd.jpg

Jeg ble rent forelsket i denne lampen. Nedturen er at disse lampene har IP-klasse ---0. Kun for tørre områder. 

 

Enda mer elektro:

Lånebatteriene fra Skanbatt er i en helt annen klasse en de som jeg kjøpte for tre år siden. Skulle ikke tro det er samme teknikken. Disse batteriene her tar jo aldri slutt. Selv om de er på bare 200 Ah/stk disse også. Jeg har ikke kjørt de helt til bunnen enda, men de har vært nede på 10 %. Og når jeg ekstrapolerer de siste 10 prosentene, vil min SmartShunt ha det til at de yter 426 Ah. Det er forskjell mellom det tallet og de ca. 395 Ah jeg fikk ut av de batteriene jeg kjøpte. Det er et helt døgn med lys om bord i diff.

 

Til de som har orket å lese helt hit, det kommer mer. Jeg er i siget. 

 

 

Link to post

Tja, i og med at det ikke eksisterer byggetegninger, hele båten er bygget på ren synsing. 

Forut er ankerrom med ankerboks. Vanntett til langt over vannlinjen.

Forlugar under fordekk med tok køyer og stuerom under.

Mellomgang: SB tørkekott med Eber og avfukter. BB sidelugar som strekker seg under dekkssalongen akter til motorrom. 

Dekkssalong med pentry og skaper. Innvendig styreposisjon. Under dørken her ligger dieselsystemet, brannvegg mot motor. Startbatteri i eget rom under dørken. Brytere og dritt  den forbindelsen

Nedgang fra cockpit. BB inn til toa og motorrom. SB elektropanel med diverse. 

Akter er der jeg holder på nå. To stikkøyer, BB med bredde til to forelska. Under BB er stuerom for tau, fendere etc. Samt V8 BB eksosrør og eksos til aggregatet. Smøring til rortetning. AC strøminntak, skilletrafo og styring til akterwinch også i BB akter. 

Helt akter er svanehalser og diverse. Som styring til el. skjøtewincher.

 

 

Link to post

Med bilder tatt i dag skal jeg prøve å forklare hvordan Hulda ser ut.

Starter helt akter og tar bilde forover, starter i lengst vekk i baugen:

20260129_171127.jpg.51319d0f730d21db527ba83d1577d890.jpg

Over sitter jeg helt klemt inn i SB akter. Lengst vekk kan man skimte luken inn til kjettingkassen i baugen. Det innsveisede vanntette skottet går helt opp til underkant av luken som kan skimtes. Det er enden av forkabinen der vi overnatter, Admiralen og jeg. Der vifteovnen står er dekkssalongen. Kartbord og styrepos til høyre bak ovnen. Til høyre i forgrunnen elektro med panelveggen rett i siktet, kan ikke se den. Det brune rett til venstre i bildet er trappen fra cockpit. Der den lander på dørken er det ca. 70 cm ned til bunnen av båten. Den hvite skråveggen i forkant av trappen er motorrommet. Helt i forkant av bildet kan skimtes en luke. Under her skal Lithium bo i fremtiden. På skottet opp til høyre skal det komme diverse elektro som Multiplus ll. 

 

Snur jeg meg rundt på rumpa:

20260129_171055.jpg.be0b2906a08ee9acb1ec779cf3b5a2f4.jpg

Her ser vi rett inn i Eber og svanehals til SB V8 eksos. Inn til høyre skimtes to DC brytere. Disse bryter all strøm til akterskipet. Lanterne, søkelys, wincher absolutt alt. Den sorte boksen er autopiloten. Lenger inn til høyre er AC sikringsskap oppstrøms skilletrafo. 

 

Her er vi med ryggen til masten:

20260129_171013.jpg.0c9b142471aec2fc0ccf2821e64e9470.jpg

SB tørkeskap og klesskap. Til høyre avfukter og utløp for Eber. Her tørker klissvått tøy på veldig kort tid. Snur 180 grader og:

20260129_170956.jpg.f42a439c3861cc550a7090f70674ed2c.jpg

vi titter inn i BB lugar. Det gule til venstre er sekken med kryssfokka. Soverommet med plass til to går under sofaen i dekkssalongen. Stuerom under køyen, og til venstre innover. De rødbrune jernene, der årene ligger, er forsterkning av røstjernene oppe på dekk. Disse rødbrune er sveiset inn i dekket og i underkant inn i en 8x50 mm stringer (flatjern) som går fra baug til akterspeilet. 

 

Skipets viktigste rom:

20260129_171037.jpg.db04d932e0f08b81eac515dd343d8d60.jpg

En dorull avslører. Man kan skimte en rustfri plate. Det er der TMC'en er montert. Platen er ca. 10 cm under vannlinjen. Inn på do og til høyre er døren inn til motorrommet. Skråveggen i forkant av bildet er også motorrommet. Denne veggen kan plukkes vekk. Da kan motoren heises ut og plasseres på dørken der trappen lander. Dørken tåler V8'ern. Dørken og skråveggen, samt taket over motoren er dekket med isolerende blymatter og perforerte plater i 2 mm AISI 316. Det er slikt som gir vanvittig mange kilo som senker farten under seil i lett vind. Men legger veldig mye til brannsikkerhet og komfort. 

 

Det er mye mer, men nå får det være nok. 08:30 i morgen sitter jeg i tannlegestolen og gaper. Rotfylling med derpå krone. Ikke én krone, borti 10 000 kroner. 

 

Må legge til. I dag startet et par av båtene fra Soon Seilforening mot Bolærne. De skal seile regatta fra Bolærne til Strömstad havn. Totalt er det 50 påmeldte båter. Isen har begynt å legge seg i Sonsbukten. Det er altså dritkaldt og surt her nå. 10 blå i formiddag og N 5 m/s. Så om de ikke greier å komme inn til brygga på søndag, har jeg tilbudt meg å være isbryter. Så følg med. Her kan det bli drama :-)

 

 

 

 

Link to post

Nå har @Seilarsvåknet av vinterdvalen og begynt å tenke elektro. 

 

Hulda: Nå dvaler Multiplus ll om bord i kartongen sin. Det neste er at jeg har handlet, trodde jeg hadde handlet, er sikker på at jeg handlet disse sikringene:

SIKRINGERFORLITHIUMK050226.JPG.b425ebde28848b7b0ca5662948f98523.JPG

Som holder 120 kA DC. Det jeg mottok er disse:

20260205_132815.jpg.95aabe8b89c60e828d23548e95ed9ccb.jpg

Der delenummeret ender på ---836, mens jeg bestilte ---830. Og disse jeg mottok er ikke merket med AC/DC, kun AC. Jeg er usikker på om dette er noe som har praktisk betydning. Og da har DHL vært her i går med skuffen fra RS og en ny tur i dag med sikringene fra RS. Det gikk meget smidig, men det undrer meg at sikringene ble sendt én dag etter skuffen, i og med at de ble bestilt på samme bestillingen. Tenker jeg må ta en telefon og få noen fakta på bordet. For det ringer en liten en i bakhodet at man ikke har hatt AC/DC på lager og heller tenkt 'skitt au, det går sikkert bra'. I og med at jeg kan nada om elektro, vil jeg kun ha CE-merket utstyr fra en produsent jeg kjenner, slik som Siemens. 

 

Selve sikringsskuffen er garantert 2000 åpne/lukke-operasjoner. Så den er grei. Men det er ikke 'lov' å åpne/lukke om det er last på nettet. Derfor er skuffen i utgangspunktet ikke en dedikert bryter. Planen er imidlertid å kjøre 2x50 mm2 ledninger fra 2x200 Ah Li inn på skuffen (som er godkjent til og med 95 mm2 kabler), på hver sin sikring. Den tredje sikringen blir som reserve å regne. Videre fortsetter 2x50 mm2 ledninger til Multiplus ll. I denne kretsen regner jeg med å sette inn en 2-polet BEP EZ 400 A bryter oppstrøms sikringsskuffen for å kunne slå av 12 V. På batteri plusspoler beholder jeg de nå monterte MRBF 200 A sikringer. De er uansett rated for min. 10 kA. Det blir en del koblinger og derav tap, det får jeg bare leve med. Uansett holder Li høyere spenning enn vanlige blybatterier. 

 

Så da skal etter hvert Li flyttes fra der mikroen skal bo, og heller bli nabo med Elmer (autopiloten):

20260129_171258.jpg.f6bd68f527447ac996c704beef15e553.jpg

Og Multiplus ll skal etter planen bo her:

20260129_171127.jpg.7b3f950dd9c2d6b35df3706742196e48.jpg

På veggen, rett på hitsiden av LI 60 A batterilader. Denne skal ved behov lade i parallell med Multiplus ll. Og rett i forkant av bildet over, kan skimtes en luke. Nedi der er det nye hjemmet til Li-batteriene. Så det blir et ledningsstrekk på halvannen meter. Oppe på veggen der kommer også diverse 220 V AC. Med sikringsskap og vendebryter for aggregatet. Da blir det også et skarpt skille mellom ledninger tilhørende AC og DC. Da er vi vel inne på ABYC, tenker jeg. Det var Lithium så langt. 

 

Så har vi problemet med startbatteriet. Det bor nå ut til borde i forkant av motoren, i eget dedikert rom:

20260131_164014.jpg.068f4669cea0f7f33f7f0b364abb8eb2.jpg

Her kan jeg unnskylde meg med at opplegget er 'SF', hvilket er noe tvilsomt. Uansett har jeg nå snekret denne:

20260205_201618.jpg.a3f478f614570155c723f366460f0381.jpg

Dette blir det vesentligste av en gasstett batterikasse. Materialene er 15 mm kryssfinér, type forskaling. På utsiden av kassen er planen å montere denne:

20260205_201640.jpg.41766313c05ac7dec2bb3078f24c32bc.jpg

Sikringen er identisk med den som Sleipner leverte til min XXX 95 baugpropell. Og jeg regner med at selvstarteren ikke trekker mer enn baugpropellen. Så da er kabelen som går fra midskips og fremt til baugbatteriet sikret i denne enden, og kabelen til selvstarteren er sikret. Rett etter vendebryteren som kan skimtes til høyre for startbatteriet, starter sikringen av øvrige ledninger, som stort sett går til lensepumpe, TMC og for å kunne koble sammen startbatteri/baugbatteri med Li i tilfeller at Li skulle komme til å gi black out. 

 

Jording av disse systemene er et eget kapittel. I hovedsak blir jordingsfilosofien til AC beholdt som i dag. Den har fungert upåklagelig og virker sikker mot støt og overledning. Multiplus ll skal også ha en DC jording, så vidt jeg har skjønt. AC-delen fra inverteren går sammen med den øvrige jordingen og får sin egen 10- eller 16 A jordfeilautomat i det felles sikringsskapet. Tenker at jeg greier meg med 10 A. Inverteren er ikke på mer enn 3000 VA. Som i praksis vil kunne fóre et forbruk på 2,7 kW. Og en 10 A jordfeilautomat vil vel kunne tåle i området 2,2 kW. Mulig jeg lager en egen 16 A kokekrets med 2,5 kvad ledning. 

 

Det ble mye, dette her. 

 

Så dette er stort sett tankene fremover når det gjelder elektro. Jeg satser på at det kommer en lokal 220/12 V elektriker om bord og godkjenner opplegget når jeg er ferdig. Det er et lokalt foretak som driver med slik godkjenning. 

 

Link to post

Nå er dette under noe jeg la ut på siden til @dennrick, men jeg planker det inn her som diskusjon på sikringstyper:

 

Jeg er vel stort sett klar over alt dette. 

Når det gjelder MRBF så har vel også BlueSea et godt rykte. MRBF er montert på hver plusspol. Og kommer i serie med NH. Slik sett blir NH sikring nr. 2.

 

Om bord i Hulda blir NH montert et stykke fra batterikassen, som i sin tur vil få ventilasjon og godt opplyst. Batteriene er ikke montert i motorrom. De er ikke utsatt for vibrasjon. De er ikke utsatt for fukt. Generelt er RF rundt 60 % om bord. Nå i disse kalde tider ligger RF på 40 %. Så man må ikke gå ut fra at alle båter er lekke snekker med en halv meter bunnvann. De fleste båter med slike installasjoner tror jeg er ganske tørre innvendig. Dog har vi en ivrig lokal YouTuber som fikk sposet et Li eller to. Lempet ut blyet og planket ned Li i kabelkaoset på samme plassen. Hurra, alt virker! Og ferdig med det. Og han er plaget med bunnvann som vasker oppover når han krenger. Så, OK, det er ikke alt som er like gjennomtenkt. 

 

Det meste av det jeg har sett på YouTube av forskjellige, de alt overveiende er USA, er at de bruker T-sikringer. Men at det ultimate er NH, dette utgår da det er så og si umulig å få fatt i NH. 

 

Når det gjelder hvor mange A et 200 Ah batteri kan pumpe ut, har jeg vel landet på at de fleste anslag ligger på rundt 15- til 20 kA. Men det jeg har sett av innvendig kabling tilsier at det er en del motstand. Så akkurat det vet jeg ikke. Må forholde meg til det som hevdes.

 

Og så måtte jeg google litt. Og karakteristikken til de sikringene jeg har avbildet i innlegget over er Siemens. Som skal være et anerkjent fabrikat. På generelt grunnlag har jeg lest meg til at:

 

Sikringer type NH (og det gjelder alle typer og størrelser) er langsomme til å bryte om det er en liten strøm som overstiger merkestrømmen. Det som gjør sikringen helt suveren, er evnen til å bryte hurtig ved kortslutning. Og samtidig bryte mulige spenningspulser som følge av 'flamme' internt i sikringen. Og det er kortslutning jeg er redd for. Andre sikringer tar seg av en 'liten overledning', dessuten er det ledningene jeg skal beskytte. De tåler generelt langt mer enn merkestrømmen på sikringene. Så, hva jeg blant annet har lest er at NH bryter en kortslutning over merkestrømmen på rundt 0,007 sekunder. Det er greit nok for meg. Helt innafor, kun et mikroglimt, så er strømmen tatt. Uten gnister eller sprut. Også grunnen til at sikringstypen er førstevalget i større AC- og DC-systemer. Nå planlegger jeg å lage et ventilert skap som skal huse sikringsskap, Multiplus ll og diverse sikringer og greier. Om det skulle komme plaskende en sjø ned og fylle halve båten, er intensjonen at systemene skal kjøre uten avbrudd. 

Link to post

Oops, det var noe dritt:

20260209_102203.jpg.7608ef94d83db298dfb692fcdc66d8cf.jpg

batterikassen går ikke nedi. Men fortvil ikke, det betyr bare ekstra jobb. Som tilsier at batteriet nå ut, før boksen kan komme ned. Så det blir en del mikk for å få det til. Men utfordringer er jo noe vi liker. Nå er det slik med gamle folk at de blir svakere med årene og mister muskelmasse. Det har jeg tatt konsekvensen av, og løfter jern  og mitt eget fett så jeg ser blå ringer. Det sorte røret som også ligger og sperrer er røret som inneholder 2x95 kvadrat ledninger som går mellom baugbatteriet og startbatteriet. Så det røret flyttere jeg ikke på. Den vertikale veggen til venstre nedi der, er veggen til motorrommet. Så den flytter jeg heller ikke på. Uansett så skal kassen ned. Men det betyr at strømmen til lensepumpen forsvinner om startbatteriet demonteres. Det kan fikses ved at jeg lar baugbatteriet overta jobben. Hvilket betyr at strømmen til baugpropellen og ankerwinchen blir satt aktiv. Hvilket er mot standard prosedyre. Og den prosedyren tilsier at elektromotorer kun er strømsatt når de er i bruk, det har noe med korrosjon å gjøre. Dette krever fintenking og planlegging. Hvilket ikke er min sterke side. Jeg begynner som regel på noen greier, og fikser problemer etter hvert. Og da blir det kaos. Og skjult for øyet, bak noen skap opp til høyre, ligger det kabelrør. Ved innvendig styreposisjon har det over årene blitt stadig flere ledninger. 

20230313_120253.jpg.db29b4e050725b0457fcaa7be68efc9c.jpg

Dette er et gammelt bilde, det er enda verre nå. Greia er at etter hvert som strømbehovet har økt, har det blitt lagt til stadig flere tilførsler med begrenset kvadrat. Planen er nå å legge frem et kabelrør med 2x95 kvadrat. Og plukke vekk de seks ledningene som har jobben i dag. 95 kvadrat er overkill. Men jeg har fremdeles minst 20 kg av denne kabelen liggende. Så når startbatteriet åker ut, er det mye som skal fikses samtidig. Og dahhh er det slik at jeg er dritlei av å kappe grove kabler med vinkelsliper eller kjettingtang. Så nå har jeg sjekket nettet for en skikkelig kabelsaks som tar 95 kvadrat. Og hvis jeg ikke har lyst til å betale kr. 995 pluss 195 i frakt for å frakte over en distanse på 10 mil, havnet ordren hos Temu til kr. 225 inkl. MVA og fri frakt. Veldig lei for det. Faren er imidlertid at om jeg er patriot (idiot) og kjøper til 995, så kommer kablesaksen allikevel fra Kina. Og jeg trenger ikke proff-kvalitet. Det er kun noen få kabler som skal kappes. 

 

Nå trenger jeg et par koblingsskap uten DIN-skinne. Får sjekke hva markedet har å tilby. Dessuten trenger jeg noen gjennomsiktige krympestrømper, lange niter og noen metallklips. Når det gjelder kabelgjennomføringer og den slags, regner jeg med at Jula, Bauhaus og Clas O har en del kinavarer på lager. Snakkes. 

 

Link to post
Hulda skrev for 5 timer siden:

Og dahhh er det slik at jeg er dritlei av å kappe grove kabler med vinkelsliper eller kjettingtang. Så nå har jeg sjekket nettet for en skikkelig kabelsaks som tar 95 kvadrat

Er det fy-fy å bruke vanlig baufil? Har gjort endel av det både på 70 og 95mm2. Surrer stramt med svart elektroteip et par-tre cm der jeg skal sage og sager i midten, går veldig bra og er enklere enn bråkete og sprutete vinkelsliper. 

 

Skikkelig kabelsaks er jo mye bedre helt sikkert da uansett....

YouTube: @Northernwake 

 

 

Link to post
Hulda skrev for 6 timer siden:

Så nå har jeg sjekket nettet for en skikkelig kabelsaks som tar 95 kvadrat.

 

Jeg har brukt denne fra Biltema til 95mm². Fullstendig rent kutt.

 

avbiter95.jpg.81869f0bff62847bd49f97560e7801af.jpg

 

kabelkutt.jpg.ad971e9228c4208fa1b548cf608324c5.jpg

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no  Sagaforumet

Webkameraer i gjestehavner Sverige https://trudelutt.com/webcams/

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Gabi skrev for 12 timer siden:

Er det fy-fy å bruke vanlig baufil? Har gjort endel av det både på 70 og 95mm2.

 

Nei, det er absolutt ikke fy. Gjør man det forsiktig med ei fin baufil så får man ett pent kapp. Men det gir endel kobber på avveie, så greit å ha en støvsuger og dekke til ved behov.  Baugfil gir penere kapp enn endel tenger om man klarer å holde kabelen rolig ved kapping.  

Link to post
Hulda skrev for 3 timer siden:

Situasjonsbilde. De som vil seile til Strömstad nå:

20260210_112950.jpg.fd755cae8a1443d0bd58492c36557466.jpg

Det er ikke vann vi ser fra hylla på Kaffedoppet. Det er is helt ut til Kosterfjorden.

Ikke helt sikker på om det stemmer, var ute å så etter båten på fredag, og da var det åpent vann inn til og forbi bryggene på Nötholmen. Kunne kjøre båt inn til lineferga som går til byen.

Sjekka brillene for rim? ;-)

Link to post

Det kan du ikke nå. Fergene går i sine råker utover hele veien, både Koster og Sandefjord. Nå har nordavinden løyet, og da fryser det nokså hurtig.

 Strstad100226.JPG.4e1a8240f82855f6dd2faf7a9257ce8e.JPG

Og den (de) fiskeren(e) som er aktiv(e) har begynt å parkere med hekken inn, slik at de kan trykke seg ut når de skal på jobb. Til natten er det vel meldt 14 minus. Men det var nesten påske der nede på dagen i dag. Kun minus 3 grader. Da vi kom hjem til Son ble vi møtt av 8 kuldegrader. 

 

Link to post

Og det er klart, når det gjelder mine Li-batterier. At SmartShunt på 500 A ikke er helt i takt når det gjelder belastningen hos Hulda. Victron Smart har vel ikke sett høyere laster enn 20 A. Og den har kapasitet på 500 A. Det er nokså langt mellom liv og lære. Så jeg skal ikke klage på SmartShunt. Nå driver Eber og tusler og går og holder i området 16 grader i båten. Jeg limer. Så i formiddag var Li, i følge Smart nede på 18 %. Med litt prosentregning tilsier det at batteribanken jeg mottok fra Skanbatt har 'lokal kapasitet' på 446 A, mot de 'gamle' batteriene som sa takk for seg på 394 A. Forskjellen er nokså drøy. 

 

Videre driver jeg forsiktig å samler utstyr for å fortsette elektrobiten. Jeg mottok nettopp en pose med kabelsko med 8 mm hull. Jeg har de samme med 10 mm bolthull i bøtter og spann. Litt overdrevet, men jeg har en del. Så da kom disse fra Maritim i Sarp:

20260212_130347.jpg.30cd3d9c99908e2317e67d9e7743d375.jpg

Godkjent og greier, men de har ingen merking som tilsier det. Samme antall kabelsko fra Biltema ville kostet rundt 300 kroner. Jeg skjønner at folk handler på Jula, Biltema, Temu og andre plasser. Prisdifferansen er rett og slett grisete.

 

Da har jeg begynt å forberede SB akter for å ta imot ny elektro. Slik så det ut før:

20260213_131424.jpg.f2e626de42e61867cf2bf5518347cbbb.jpg

 

Slik ser det ut nå før maling:

20260213_143853.jpg.aea76467a9cf74b52b8667c48cbb509b.jpg

Her blir det nokså store endringer. På hitsiden av vinduet havner 220 V sikringsskap og Multiplus ll. Våren kommer så altfor fort. Snart er det slutten av mars.

Link to post
Hulda skrev 5 minutter siden:

Videre driver jeg forsiktig å samler utstyr for å fortsette elektrobiten. Jeg mottok nettopp en pose med kabelsko med 8 mm hull. Jeg har de samme med 10 mm bolthull i bøtter og spann. Litt overdrevet, men jeg har en del. Så da kom disse fra Maritim i Sarp:

20260212_130347.jpg.30cd3d9c99908e2317e67d9e7743d375.jpg

Godkjent og greier, men de har ingen merking som tilsier det. Samme antall kabelsko fra Biltema ville kostet rundt 300 kroner. Jeg skjønner at folk handler på Jula, Biltema, Temu og andre plasser. Prisdifferansen er rett og slett grisete.

 

Ser at de har inspeksjonshull. Det er bra :fniser:. Det har du vel ikke på de andre du har liggende.

Biltema har bar med 10mm hull og når vi snakker om strømmer i denne klassen, så er det faktisk viktig med rett hull med tanke på areal, mellom sko og teminal.

Link to post
Hulda skrev for 1 time siden:

Med litt prosentregning tilsier det at batteribanken jeg mottok fra Skanbatt har 'lokal kapasitet' på 446 A, mot de 'gamle' batteriene som sa takk for seg på 394 A. Forskjellen er nokså drøy. 


Det høres feil ut at du får 446 Ah ut av den banken. Mener blåtann appen sier at mine 200Ah skanbatt batterier har 203Ah kapasitet. Tester viser at jeg ikke har stort mer heller. Man kan ikke bruke prosentregning på en kapasitetstest. Prosentregning er gjetning basert på de settingene du har lagt inn. Man må nulle ut og telle Ah, samt foreta testen med den påstemplede utladetiden. I tillegg må temperatur være romtemperatur og ikke vinter. Man må også lade i forkant med høy nok spenning til det er helt fullt, og kjøre testen til oppgitt sluttspenning.  Jeg kjører alltid en årlig test til batteriene stenger for å verifisere at mosfet klarer å stenge på lav spenning. Det er jo den samme funksjonen batteriet bruker ved høy spenning og høy strøm. 

Link to post

Takker. Hvor finner jeg påstemplet utladetid? Jeg tror ikke jeg kan få til nok strømtrekk før Multiplus kommer i bruk. Det jeg reagerer på er at disse batteriene virker til å holde vesentlig lenger en mine opprinnelige. Mye synsing, men det virker påtagelig. Temperaturen om bord ligger stort sett mellom 8- og 17 grader. Dog hender det at jeg slipper temp. ned til 4 grader.

Link to post

Ved lave strømmer vil du oppleve ganske lite forskjell i kulde. Mine 200A skanbatt har oppgitt kapasitet på 200Ah ved C3, dvs. kapasiteten / 3 som hos deg gir 132A utladestrøm. Hos meg blir det 264A. Men da må man være nøye på temperaturen, for ved slike strømmer oppgir skanbatt at -20 grader gir 70% kapasitet.  Det er jo lett da å tenke seg til at +5 også vil gi litt endring i kapasiteten. Man merker det ikke i daglig bruk fordi man da typisk lader ut med kun 5-20A. Jeg har en årlig fullskala test i juni hver år. Da tester jeg med den samme 2kw varmeovnen, og logger temperaturen. Testen er ikke vitenskapelig, men den gir en god pekepinn på utviklingen. Juni er valgt for å få typisk 15-20 grader.  Ett av poengene er som nevnt i forrige innlegg å kontollere at mosfet på alle batteriene stenger der de skal. Gjør de ikke det så er de fastbrent, og batteri må kasseres (garanti). Når jeg først har så høye strømmer over lengre tid, så termograferer jeg også med ett IR termometer og logger temperaturene på utsatte steder. 

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...