Fra motorbåt til seilbåt, 32-37 fot - Råd og tips mottas med takk!

[quantumduck]

Storseilskjøte - her har ofte performance-båtene løygang i cockpit og cruisere skjøtepunktet på tak. Jeg synes det siste kan gi mening på en cruiser, så er det ute av veien. Ellers er jeg enig i alt Maiko sier ang. cruiser vs performance. I sistnevnte er alt gjort for seiling, og da blir den selvfølgelig også mer komfortabel under seil. Det gjelder dekksutstyr, layout, plass i cockpit osv. Og ikke minst fører det til at motoren får mer hvile. Det er ingen ting som gjør det lettere å seile en cruiser. 

 

Forutsetning for å ha skjøtepunktet på hyttetaket er at skjøtet er ført tilbake til cockpit slik at det kan nås fra rormannens plass. En cruiser som ikke har dét, krever et godt trent mannskap.

 

Rulleseil eller ikke? Rullegenoa er vel selvsagt. Det er ikke tungt å dra opp et vanlig seil, med et ordentlig sleidesystem og pene forhold går det fint å dra opp mitt seil for hånd også, og bare stramme fallet til slutt med winch. Med lazybag er det også relativt greit å få ned, men hvis man skal berge seilet i mye vind, og rullemekanismen ikke får hikke, er nok et rullestorseil enklest og tryggest. Men det er mer mekanikk inne i bildet med rullestor og såvidt jeg har skjønt må man være litt nøye med "teknikken" for at det skal gå greit. 

 

Hvis man skal ha to lugarer ville jeg valgt bort båt med buet sofra i salongen, disse er ikke særlig egnet som reservekøye om man skulle trenge et par køyeplasser ekstra.

 

Elektronikk i tillegg til kartplotter og autopilot: Ekkolodd og VHF, hvis ingen har nevnt det allerede. Skal man "litt utpå" skader det ikke med EPIRB, PLB eller noe annet som varsler via satelitt, men jeg ville ikke sagt at det er et must. VHF syns jeg derimot ikke man skal velge bort.

 

Generelt er mitt ståsted det samme som Maiko's, og det kan vel oppsummeres omtrent slik - på en cruiser er komforten under dekk prioritert på bekostning av komfort over dekk og i cockpit, og prisen er rett og slett litt for høy. Når vi snakker om noenogtredvefot vil mange ganger plassen i cockpit være liten for å få god plass under dekk. Da blir det ukomfortabelt å seile, ukomfortabelt å spise i cockpit, kilssete når unger skal bade og far lese avisen samtidig osv. osv. Performanceegenskapene vil også gi komfort til en familie på tur, men ikke først og fremst under dekk.

Redigert 13.April.2015 av quantumduck (see edit history)

[Haltenbanken]

Takk for detaljerte og friske synspunkt!

 

Hva betyr løygang? (beklager min inkompetanse)

 

Hvor viktig er egentlig radar? (Ikke nevnt, men ser at noen båter har dette)

[Popeye70]

Løygang er storseilskinna, den skinnen som har skjøtet opp til storseilet for å trimme storseil inn/ut og opp/ned.

[quantumduck]

Hvor viktig er egentlig radar? (Ikke nevnt, men ser at noen båter har dette)

 

Det kan jo diskuteres i det vide og brede, men når du ser at noen har dette, men slett ikke alle, så sier vel det litt ihvertfall. Når tåka kommer er det ihvertfall "kjekkt-å-ha-pluss". Jeg har ikke radar, og har ikke opplevd mange ganger med så tjukk tåke at det har vært noe savn. Ulempen med radar og saktegående båt, er at andre ikke ser deg, selv om du ser dem. Dermed kan en skikkelig radar-reflektor og aktiv AIS-sender være minst like bra, avhengig av hva man i utgangspunktet vil oppnå, selvsagt. 

[Haltenbanken]

Takker! Både hva gjelder enkel opplæring av en novise som meg, og synspunkter på radar.

 

Dette med radarreflektor og AIS har jeg kjennskap til. Mest det siste. Det avhenger vel av at en har en skikkelig AIS-sender og ikke bare MAIS via tlf eller ipad. Det er vel bla nyttetrafikken en ønsker å bli oppdaget av i tåke.

 

Hva med nattseiling? Hvor viktig er radar da?

[quantumduck]

og som ikke er for stor å håndtere.

 

 

Når det gjelder det der, er det flere faktorer som man får vektlegge etter egen smak.

 

Om man blir nødt til å holde igjen båten pga. uforutsette ting, klønete manøvrering, sterk vind osv. blir det selvfølgelig tyngst med stor båt. Men er man to-tre ombord vil man nok klare å håndtere det meste sånn sett. I motsatt fall - ja, en større båt gjør større skade enn en liten når den er "løpsk".  Noen havner blir utilgjengelige pga. dyptgående med stor båt, og enkelte plasser, spesielt longside, får man ikke "lukeparkert" seg inn i. Det blir også mindre marginer i trange havner. Dette er imidlertid faktorer som gjelder både for erfarne og nybegynnere, båten i seg selv er ikke noe vanskeligere å manøvrere om den er 5 fot lengre, man må lære båten å kjenne uansett. Det samme vil jeg nesten si gjelder selve seilingen, uten autopilot er det vanskelig å seile en 30-foter alene også. Å berge storseil som ikke er på rull i litt ruskete vær, kan dog bli en litt større utfordring med et større seil. Det viktigste i forbindelse med alt dette er å tenke framover, ta det sakte og pent, og ta beslutninger i god tid. Eksempelvis: En stor båt tåler kanhende mer vind, men man rever kanskje like tidlig fordi seilet er desto mer "spennende" å berge. Man lirker seg ikke inn i en trang havn i sterk vind uten å ha en bra plan for retrett, enten båten er stor eller liten. Det handler mer om å ikke male seg inn i et hjørne, enn om båten er fem fot større eller mindre.

 

 

Stor båt har også større rekkevidde, jeg syns det er en stor fordel.

[quantumduck]

Hva med nattseiling? Hvor viktig er radar da?

fordelen er jo at du faktisk ser land på radarskjermen, og ikke noen streker på et kart som kan være 50 off hvis gpsen er i godlune ... nattkikkert kan også funke bra. ikke nødvendig, men når det er totalt stappmørkt og alt du har er en lommelykt i trangt farvann uten fyr eller lykter, blir det jo som å kikke i nøkkelhullet...

 

det er dyt nok med båtutstyr som det er, jeg har ikke prioritert radar.

[Haltenbanken]

Takk igjen for gode innspill. Får tygge litt på det.

 

Radar er ikke noe must for meg; og spørsmålet er jo til dere som har radar i hvor stor grad dere bruker den?

[Framtia]

Radar er lett og ettermontere, så det kan vente til du har båten på plass. Om man ikke seiler mye om natten eller i tåke klarer man seg veldig godt uten. Så får man heller være litt ekstra aktsom de gangene det er behov for radar. Selv har jeg gang nesten kollidert i tåke, og skjønner godt de som prioriterer dette.

[Haltenbanken]

Høres fornuftig ut!

[quantumduck]

Selv har jeg gang nesten kollidert i tåke, og skjønner godt de som prioriterer dette.[/quote

 

hehe. jeg har kollidert. i fullt dagslys, og perfekt sikt. med et fyr! det var ikke fordi jeg manglet radar, for å si det sånn ... helt off the record selvsagt. nuvel, nok av det og mer av noe annet.

[Haltenbanken]

Sånn kan det gå! Det er vel to typer båteiere: De som har gått på grunn og de som kommer til å gå på grunn. He, he. Anyway. Takk for dine bidrag sålangt quantumduck.

 

Et annet spørsmål: Hva kreves av vedlikehold av rullestorseil og rulleforseil? Og av rigg, tauverk osv. Tenker nå på det som er fastmontert og "strammet".

 

Får igjen unnskylde mine litt naive og dumme spørsmål. Synes jeg lærer noe nytt hver dag gjennom denne tråden og sikkert smart å vite mest mulig til jeg skal se på seilbåter til kommende helg. 1 stk Bavaria 32 og1 stk Bavaria 37 på Bergenskanten.

[quantumduck]

Et annet spørsmål: Hva kreves av vedlikehold av rullestorseil og rulleforseil? Og av rigg, tauverk osv. Tenker nå på det som er fastmontert og "strammet".

 

 

Rulleseil har jo den praktiske egenskapen at man ikke trenger å ta dem ned så ofte. Dermed får man ikke sett så nøye på tilstanden heller. På seilene kan man sjekke sømmer, og slitasje på utsatte steder f.eks. der storseilet ligger innpå salingshornene ("pinnene" som stikker ut på siden av masta), og i akterliket (bak-kanten) hvor det også kan være svekket pga. uvstråling. Dersom seilene virker uvanlig "posete" er de gamle og ute av fasong. Da drar de båten mer sidelengs enn framover. 

 

På riggen - sjekk at stående rigg (stag og vanter - dvs. "wire-bardunene") er hele og ikke begynt å flise seg opp, og ikke har bøy/knekk noe sted. Spesielt i terminalene (ende), og festepunktene på masta. Løpende rigg - liner og tau - her må man se an slitasjen. Selv om man har rulleseil bør disse ned slik at man får sjekket fallene også. 

[Framtia]

sjekk for all del at seilene er lette å rulle inn og ut. Ellers er jeg enig med quantumduck. Normalt vedlikehold av rigg er spyling med ferskvann. Ellers må man alltid vite at alle riggbolter osv sitter godt fast, at det ikke er skader noe sted og at det heller ikke er skarpe punkter som kan slite på seil. Strekkfisker for justering av vant må smøres opp helst årlig. Riggen må også ha rett "trim", dvs at den er satt slik at seilegenskapene blir gode (et samspill mellom riggen og hvordan seilene er sydd). Slikt får en normalt hjelp til av en rigger år om annet, evt kan man også gjøre det selv. 

[Krimart]

Hei, her er mine personlige vurderinger : 

 

- Rullestorseil eller lazybag? Tar imot råd her! Blir ikke fornærmet om seilere korrigerer min begrepsbruk, men forklar gjerne så jeg lærer og forstår.
- Fast aksling eller seildrev?
- Ser at noen har baugpropell. Er dette viktig?
- Ser at mange har ankervinsj. Framme eller akter?
- Hvilket elektronisk utstyr er viktigst? Kartplotter og autopilot er selvsagt. Andre ting?

 

Mange mener rullestor er fordel for begynnere. Jeg er uenig fordi jeg mener konvensjonelt storseilsrev med reveliner til cockpit og lazybag er enklere, bedre og tryggere. Mer "idotsikkert" spesielt i dårlig vær. I tillegg til alle andre fordeler m.h.t bedre form på seilet (lettere å "trimme"), mindre vekt i topen av masten mm. 

 

Baugpropell brer om seg og selvsagt kan det gjøre manøvrering i trange havner enklere. Men det er dyrt,  plasskrevende og tar mye strøm. Ved å lære seg hvordan man legger til og fra med bruk av spring er det ofte unødvendig (men selvsagt hendig). Jeg benytter ofte trikset å bakke inn i havnen, da har jeg lett retur hvis noe går galt. Du kan også flytte på "rumpa" sidelengs med fult rorutslag og et kort støt med propellstrøm forover.  Båter med tvillingror der du ikke får propellstrøm på roret er mer vriene og der ville jeg vel anbefale baugpropell. 

 

Ankervinsj og anker på kjetting (ikke tau) er et must mener jeg og jeg vill uansett ha en foran for ankring på svai. Jeg legger alltid ut maks lengde, m.h.t plass til å svinge og kjører ankeret skikkelig fast. 3 X dybden er minimum, jeg foretrekker å sove godt og legger ut mye mer hvis jeg kan. Da er det greit med ankervinsj. Dessuten må du ofte prøve et par ganger for å få godt feste. Hvis du ofte ligger mot svaberg med baugen inn vil vinsj bak også være fint. 

 

Jeg tenker følgende prioriteringsliste m.h.t elektronisk utstyr: 

 

1: VHF med DSC 

2: Batterimonitor : holder rede på lading og forbruk 

3: Dybdemåler (gjerne kombinert med logg): Å kunne måle dybden, sette dybdealaramer (også for ankervakt) er en sikkertsdetalj. 

4: Kartplotter 

5: Autopilot

6: Vindmåler (med mulighet for kobling til autopilot). 

7: AIS mottaker

8: Radar

9: AIS sender

 

Men dette er avhengig av hvor du seiler. Noen steder er radar viktigere enn andre p.g.a mye tåke. 

 

 

 

 

 

   

 

 

 

[Framtia]

nesten enig, men ville satt batterimonitor nederst og fjernet AIS mottaker. Så ville jeg flyttet AIS senderen høyere enn radar. 

[Haltenbanken]

Kjempemessige tilbakemeldinger. Konkret og informativt. Takk til alle sammen.

 

Framtia: Hvorfor heller AIS-sender enn mottaker?

Redigert 14.April.2015 av Haltenbanken (see edit history)

[pacuare]

Har brukt radar 2 ganger, en gang i nordsjøen midt på 90 tallet, igjen i Biskaya for noen år siden. Mellom disse behovene har jeg seilt ca 40 000 nm, mye på havet om nettene. I nordsjøen var behovet reelt, i Biskaya hadde vi 200 meter sikt og en del fiskebåter. Nok sikt til at vi hadde holdt ekstra utkikk hvis vi ikke hadde hatt radar, men ikke noe problem. Eneste grunn jeg har til å kjøpe båt med radar er hvis jeg skal til Grønland eller isen.

 

Jeg ville prioritert

kompass (magnet) (eneste navigasjonshjelpemiddelet jeg må ha)

Kartplotter

Reserve kartplotter (ipad)

autopilot

VHF med AIS, minimum sender (jeg vil at andre båter skal se meg)

ekkolodd (for ankring)

Logg og vindinstrument (ser både fart, vindreting og hastighet på vannet, egentlig ikke nødvendig utenom i regatta)

 

Radar og batterimonitor ville jeg ikke betalt for.

 

Rullegenoa er en selvfølge, jeg vil ikke ha rullestorseil. Litt trening å heise seilet (ok, ett lite drawback), bedre shape når en rever. Og mindre som kan gå galt. Lazybag en selvfølge. Baugpropell ville jeg vurdert når båten passerer 50 fot. Overhodet ikke på en 40 foter.

 

Har bare seilt båt med anker foran, ulempe i naturhavner, men er eneste som fungerer på svai. Har ikke vurdert å installere anker bak.

[Bergen dørk]

Feilpost

Redigert 14.April.2015 av Bergen dørk (see edit history)

[Framtia]

kjøper man AIS-transponder så har man både sender og mottaker. Jeg mener at en sender er et svært nyttig hjelpemiddel om man ferdes i områder med skipstrafikk. Det er også andre sikkerhetsmessige fordeler, samt at det er litt "sosialt" ved at en kan holde rede på vennebåter osv. 

 

Men uansett utstyr, det viktigste er å ha seilbåt...

[Haltenbanken]

Takk for gode innspill og forklaringer!

[Haltenbanken]

Flere dumme spørsmål: Når det står i annonser at båten har VHF med AIS/DSC, betyr det at VHF kan konfigureres eller fungerer som AIS-sender?

[spk]

sjekk for all del at seilene er lette å rulle inn og ut. Ellers er jeg enig med quantumduck. Normalt vedlikehold av rigg er spyling med ferskvann. Ellers må man alltid vite at alle riggbolter osv sitter godt fast, at det ikke er skader noe sted og at det heller ikke er skarpe punkter som kan slite på seil. Strekkfisker for justering av vant må smøres opp helst årlig. Riggen må også ha rett "trim", dvs at den er satt slik at seilegenskapene blir gode (et samspill mellom riggen og hvordan seilene er sydd). Slikt får en normalt hjelp til av en rigger år om annet, evt kan man også gjøre det selv. 

 

På vår Bavaria 37 med Elvstrøm Hi-tech seil ruller jeg storseilet både inn og ut for hånd.  Altså uten å bruke winch. Det er litt motstand når første spile skal ut av masten, men etter det går seilet ut nesten av seg selv.  (seilet har fire vertikale spiler).  Hvis seilet er tungt å rulle ut/inn kan det tyde på dårlig smøring av lager oppe og nede på masten.

[Gunga Din]

Har brukt radar 2 ganger, en gang i nordsjøen midt på 90 tallet, igjen i Biskaya for noen år siden. Mellom disse behovene har jeg seilt ca 40 000 nm, mye på havet om nettene. I nordsjøen var behovet reelt, i Biskaya hadde vi 200 meter sikt og en del fiskebåter. Nok sikt til at vi hadde holdt ekstra utkikk hvis vi ikke hadde hatt radar, men ikke noe problem. Eneste grunn jeg har til å kjøpe båt med radar er hvis jeg skal til Grønland eller isen.

 

Jeg ville prioritert

kompass (magnet) (eneste navigasjonshjelpemiddelet jeg må ha)

Kartplotter

Reserve kartplotter (ipad)

autopilot

VHF med AIS, minimum sender (jeg vil at andre båter skal se meg)

ekkolodd (for ankring)

Logg og vindinstrument (ser både fart, vindreting og hastighet på vannet, egentlig ikke nødvendig utenom i regatta)

 

Radar og batterimonitor ville jeg ikke betalt for.

 

Rullegenoa er en selvfølge, jeg vil ikke ha rullestorseil. Litt trening å heise seilet (ok, ett lite drawback), bedre shape når en rever. Og mindre som kan gå galt. Lazybag en selvfølge. Baugpropell ville jeg vurdert når båten passerer 50 fot. Overhodet ikke på en 40 foter.

 

Har bare seilt båt med anker foran, ulempe i naturhavner, men er eneste som fungerer på svai. Har ikke vurdert å installere anker bak.

 

enig i alt og rekkefølge  (nesten alt !  )

 

jeg skulle aldri velge VHF med AIS uten heller en bra VHF og en bra transponder (sender/mottager)

 

pajjer VHF...så syns du enda.....pajjer AIS'n så har du VHFn

[Framtia]

Flere dumme spørsmål: Når det står i annonser at båten har VHF med AIS/DSC, betyr det at VHF kan konfigureres eller fungerer som AIS-sender?

 

Det betyr at VHFen kan ta inn AIS-signaler fra andre (og at den kan sende egen posisjon via DSC), men den har ikke AIS sender.