Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Vosso63

Recommended Posts

Erik, ber om undskyld for ikke å ha lest Dinamos utførlige beskrivelse og så "snakket om" dimensjoner på kabler osv på FB - det har jo Dinamo gjort klart rede for i sitt innlegg. 

Selv har jeg byttet gammelt furu med ny og for å få rimelig fargeglød som ikke blir alt for lys har jeg først brukt Biltema mahogni beis + rå linolje = veldig fin glød i mat overflate på nytt furu tre. Vedlegger bilde fra min snekkes nye akterbenk som jeg også har laget en matkasse til. I midten  (på lokket) er fargen helt riktig med rå linolje utenpå et lag mahognibeis. bilde

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Erik, ber om undskyld for ikke å ha lest Dinamos utførlige beskrivelse og så "snakket om" dimensjoner på kabler osv på FB - det har jo Dinamo gjort klart rede for i sitt innlegg. 

Selv har jeg byttet gammelt furu med ny og for å få rimelig fargeglød som ikke blir alt for lys har jeg først brukt Biltema mahogni beis + rå linolje = veldig fin glød i mat overflate på nytt furu tre.

Det første først: Jeg trur at jeg, når den tid kommer, skal kunne klare å følge Dinamos eminente anvisninger til oppkoplinga. Det er tross alt ikke snakk om allverdens komponenter! Det andre: Mahognybeis. Jeg har brukt mahognybeis både utvendig på skroget og innvendig i bjelkene i kabintaket. Begge steder for å jevne ut fargeforskjeller. Skroget har aldri vært trehvitt. Derfor så det stusslig ut da jeg hadde tatt av malinga. Grunnen til at jeg tok den av var for å redde det. For å kunne bruke båten ut min levetid, måtte jeg få satt det inn med antiparasitt og etterimpregnere det. Jeg brukte først linoljebasert mahognybeis. (Husker ikke navnet) Den kommer i bittesmå bokser og påsmøres som, og er like drøyt og fargemetta som, skosverte. Etterpå la jeg på lag på lag med rå linolje. Jeg brukte det inni kabinen, altså, både for å dekke matt og død gammalt virke med malingsinntrengning, og på de stykkene med nytt virke som er lagt inn. Mest for å få det homogent og ensarta. Fargen er valgt for å få til en mørk tone. Mohogny er det ikke... Med linoljebeisen kan en stryke over med linolje og glatte ut brudd i fargen, nærmest skyve fargen bortover og tynne den der den har blitt for mørk og metta. Jeg dreiv litt med oljemaling (maleri) i min ungdom, og det minner litt om det, når en vil ha glidende overganger f.eks. på himmelen. Styrhuset, som jeg lagde i 2011, har jeg beisa med mahognybeis av den typen du har brukt. Det har blitt veldig mørkt, så jeg planlegger å slipe det ned noe og så evt gå over med linoljebeis tynna med ekstra linolje. Får se!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg brukte kvelden i går til å kikke på griperekker. Det er helt avsindige priser på teakrekker. Bør ha, av hensyn til estetikken, en lang rekke, kanskje lett bua, på hver side av taket. Det er snakk om 2,5 meter, kanskje litt mer. Maritim har ei teakrekke på 1,85 til oppunder tusenlappen. Watski har griperekker som er lange nok, 2,5 m, til 1300 kr før frakt. Disse er uten fester, slik at bolter må legges til. 2600 ++ er mye! Biltemas rekker er billigere, men kortere og ser litt tynne ut. Det kan gå, men vil muligens gi et litt hakkete utseende, endring i buing av taket vil ventelig forstyrre den ønskede linja. Jeg kan kanskje lage ei av rundstokk med metallfester, men trur det blir mye leting etter egnet festematerielll og mye justering, som jeg nok ikke har tid til. Alternativet er å lage ei rekke i trevirke, og la festene være med gjennomgående syrefaste bolter, nedsenka med trepropp så det ikke synes. Har noen bryggebord (terrassebord) i lerk. Lerk er den tresorten som står best mot fuktighet, er spenstig og lett, men er litt granaktig, langfibret og "hard". Mulig den ikke tar imot oljer noe særlig, slik at den  blir grå når den blir slitt. Jeg kan muligens bruke noe av den eika jeg har igjen, men får egentlig samme problem med den. Det har lett for å bli grått. Da gjenstår furu. Det går an å finne furu, evt å lime (laminere) med epoksy og farge/ olje den. Men så kommer tidsbruken da! Jeg frykter at om jeg nå får båten på sjøen, går det enda et år før alt er på plass, og hva gjør jeg da til vinteren? Tar den på land igjen???

Link to post
Share on other sites

Med Dinamos innspill begynner denne prosjekttråden å bli komplett! I dag trur jeg at jeg så en Dorry, type Troll, med seilføring gjennom Byfjorden rett uti her. Den er sjelden! Min, eller det jeg holder på med, er etter hvert også noe som en ikke ser ofte. Javel så tar det sin tid å fullføre verket, men det må nok til! Har søkt meg gjennom trådene og innleggene her i "Båtplassen" og det er en del som har forsøkt. Det kunne jo vært artig å vite hvordan det har gått med dem! Får jeg "Vosso" ut på fjorden, tett og trutna, har jeg i det minste en mulig oppskrift på hvordan en kan gjøre det. Forskjellen på en dorry og ei snekke er formiddabel. Spørs om ikke "Troll"-måten, med å dekke hele fartøyet, egentlig er den eneste virkelig holdbare måten å gjøre det på? På den annen side trur jeg kanskje Troll-dorryene ble bygget blott til lyst, altså ikke var meint som lettbåt på snurper i det hele tatt.

 

Jeg klarte å finne telelinsa, og knipsa i vei på sånn noenlunde blender og tid, håndholdt på en kilometers avstand, så kvaliteten er så som så, men kanskje noen klarer å identifisere den - Er det en Troll? I så fall ligger den kanskje på Vågen i dag? Nei, blir hjemme i superværet. En skal være familiær også...

 

bilde

Er det en ekte "Troll"?

Link to post
Share on other sites

På ett eller anna tidspunkt måtte jeg starte avslutningsprosedyrene med skroget under vannlinja. Det har blitt skrapa ned i to omganger. Først slik som en gjør omtrent hvert år, og så for en måneds tid sida alt jeg klarte å få av med skrape. Jeg tar ikke mer. Båten er satt inn med den gamle kreosotholdige blackfernissen så det holder – og særlig mye innånding av den trenger jeg ikke. Petterøs holder i bøtter og spann.

I dag har jeg primet skroget opp til et merke som faktisk er på den reelle vannlinja – ikke dit jeg skal ha den. Antar det er båtbyggeriet som har avsatt den da de bygde om båten for over femti år sida. Lar primeren gå dit, i første omgang. Det er ingen sprekker, hull, eller anna muffens over, og det er de som skal være i fokus nå framover. Jeg har bare rukket å ta ene sida. Det går sakte, fordi det skal gå sakte. Poenget er ikke at jeg på død og liv må dekke alt. Det essensielle er å se hver millimeter etter hvert som jeg beveger meg under båten. Noen områder har jeg latt være udekka for å få minst mulig inn i sprekken. Andre steder har jeg strøket med nesten tørr kost på tvers, for å få fram mønsteret – slik Derrick i den manuelle tidsalder fant telefonnumre ved å stryke over med blyant på telefonblokka.

 

bilde

Bakstevnen ser litt stusslig ut, men er tørr, hard og fin, så jeg trur det ordner seg i sjøen.

 

bilde

Jeg har bare tørrkosta her bak. Det er lett å finne elementer som må undersøkes nærmere!

 

 

 

Nå har jeg funnet og markert en del av uhumskhetene, og må bestemme framgangsmåte. Spørsmålet jeg må ha svar på er hvor lenge det kan gå mellom påføring av Farm 80 og sjøsetting.

Jeg har tetta en stor glipe i overgangen mellom bordgangen og kjølen, bunnbordet, eller hva det er. Der har jeg lagt inn bomullstråd, opp til tolv tråder («min» er av totråders-typen, så jeg har lagt den inn i flere omganger) Der må jeg pjåte inn noe, garantert. Det neste problemet er lange sprekker midt på et par bord. Jeg har spikra på bly på noe av dette innvendig for mer enn ett år sida. Nå vil jeg gjøre det samme utvendig. Virker litt i overkant, kanskje, men skroget er stort og noen milliliter her og der blir fort i overkant av hva lensepumper kan ta unna. Kanskje kan jeg klare meg med bare farm noen steder, men, tja? Legger ikke inn bomullstråd, sprekkene er ikke så veldig store (men lange).

Det neste problemet er den gamle jernsømmen som sitter igjen enkelte steder. Da båten ble fiksa opp igjen for femten-tjue år sida, ble det skrudd inn syrefaste bolter med stoppskiver. Det fungerer bra til å holde sammen borda, men noen av jernspikrene er rusta, og ett slikt hull fyller godt med vann. Noen steder er det tydelige søkk, så der trur jeg at jeg skal bruke syrefaste skruer (30-35mm lange) i en klyse med natemasse. Jeg har natemasse (Simson Deck-Caulk), derfor bruker jeg det. Skal jeg heller bruke Farm 80? Natemassen er permanent, men hefter kanskje ikke like godt (skruen vil nok fylle et evt hull, så, ja, jeg veit ikke. Noen av naglehodene har falt av, men det er ikke vesentlig hull under. Har ikke lyst til å skru noe inn der, men kan kanskje sparkle farm uttapå?

Eller skal jeg skrape, karve, ut et hull og så sparkle nedi etterpå? Kan kanskje bore litt med et 4mm bor og se om det åpenbarer seg et hull, men klarer jo ikke å få hullet akkurat der resten av naglen er, og litt dumt å lage hull om det er tett. Fryktelig dumt om det blir mange slike smålekkasjer å slite med i ukesvis.

Jeg trur ikke det er vesentlige sprekker mellom bordgangene. Vurderer å legge farm i absolutt alle overganger, men er redd det kan bli i overkant kronglete nederst. Ved tidligere slippbesøk har det pipla ut vann mellom nederste bordgang og kjølen/bunnbordet. Der vil jeg nok legge på ei stripe hele veien.

 

Artig med den linja som er rissa opp. Skal nok bli vesentlig lettere å få lagt den et stykke lenger opp, nå som jeg har kunnet følge denne. Å ta av restene av ymse bunnsmørning, tjære, primer og slikt, er utelukka. Faktisk er jeg nærmere tanken på å male skroget hvitt, slik det var.

 

bilde

Priminga går opp til vannlinja, eller rettere "vannflata". Den er rissa inn i bordgangen, sannsynligvis gjort på begynnelsen av sekstitallet.

 

bilde

Jeg har lagt bunnsmøringa en god del lengre opp, men lavere enn det som var da jeg overtok båten i 2007. Bildet er fra 2011, etter at jeg hadde laga nytt styrhus. Nå som malinga er tatt av kan jeg ikke gå så mye lenger ned. Mye stoff er sugd inn i treverket.

 

 

Det er mulig jeg ikke får båten på sjøen før i midten av juli. Familien setter pris på at patriarken og båtpusseren deltar i slike ting som familien foretrekker, og den har ikke båtpuss høyt på ønskelista.

Båttur, derimot, står høyt. Synd de ikke har fnugg av empatisk innlevelse overfor mine miserable dilemmaer. Jeg aner ikke når jeg skal klare å forklare at en ting er å få den på sjøen, så å få den flytende og flott, og at det deretter gjenstår en uendelighet av putling med alt mulig rart som skal være på, i, ved, inni, oppå, uttapå. 

Link to post
Share on other sites

Jeg har granska den store avstanden mellom vannlinja, slik den tegner seg på tørr, tom båt (risset i bordgangen) og den vannlinja som har vært brukt de seinere åra. Nå lurer jeg virkelig på om jeg skal jobbe med å fjerne ti cm med stoffing, tjære, og alt slikt, og trekke den nedover igjen. Problemet var ikke synlig før, da båten var malt, men nå frykter jeg det vil se litt underlig ut. Båten ligger djupt nok i vannet, slik at skroget tegnes som langt og lavt. Kanskje vil det se penere ut å få litt mer høyde på det?

 

Det andre jeg har tenkt på, og som er diskutert her på forumet, er bruk av andre stoffer enn asfalt-tjære (Farm) til tetting. Det konkluderes aldri, båtfolk har sine egne tanker, teorier og erfaringer. Trur mye av den delte oppfatninga ligger i at det er snakk om svært mange forskjellige båter, grunnarbeide, stedlige forhold og slikt. Her på Vestlandet er det sjelden så mye uttørring som det er lenger sør og øst, kanskje særlig for dem som legger trebåter på land.

 

Jeg er svært usikker på å bruke gummiaktige tettestoffer a la natemasse. I så fall må jeg jo også skape forhold den kan feste seg på.

 

Blir vel Farm på det meste, og så blyremse over de lengste sprekkene. Må få stabilisert de to delene av bordet (-ene), og et av dem er snart kløyva i to... Kan jo kanskje feste dem til bånd/spant med et par ekstra gjennomgående bolter. Redd for sprik.

 

Trur kanskje jeg kjøper korte tjukke syrefaste skruer med linse eller senket hode og legge inn der jeg frykter at jernsømmen er gåen. Har opplevd at vannet har stått som fontener opp av slike skjulte hull. Da, når båten er på sjøen, går det an å tette med skrue og margarin, men heller føre var enn etter snar.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Det har gått enda ei superuke, reint værmessig. Føler ikke at jeg får utnytta tida, og skulle gjerne sett for meg at jeg holdt på døgnet rundt, lenka fast til noe tungt og ubevegelig, der ute. Nå er skroget ferdig-primet under vannlinja. Jeg har satt igjen de 15cm som skal stoffes over denne linja. Jeg trur at "vannlinja", som er rissa inn i skroget, gjelder tom, tørr, båt. Det blir den ikke. Hverken tom eller tørr. I tillegg til at maskina veier litt mer, må jeg ha større dieseltank (helt akter) og muligens vanntank i baugen. Dette for at vannlinja, om den nå går høyere opp enn vannflata, i det minste er parallell med den.

 

Tida har kommi til sjølve tettinga under vann. Det er fire felter som må inspiseres og bearbeides, vøles, nøye.

 

1. Langsgående sprekker i bordgangen

Jeg visste at det var sprekker på høyre side ganske langt nede. Det var laget langsgående "bøter" av klinka bordbeter et par steder innvendig. Jeg har forsterka disse, også innvendig, med blyremser som er hamra på med tacs. Dette gjorde jeg for over ett år sida da jeg jobba med båten innvendig. Mest fordi skroget da var reint, og sprekken fersk og nyåpna, slik at jeg kunne få tettestoff godt nedi. Disse blyremsene dekker ikke alt, og er der mest for å beskytte treet (sprekken). Da jeg primet skroget lot jeg disse lange sprekkene stå igjen uprimet. Skroget er satt inn med asfaltholdige produkter, blackferniss, tjære, kreosot, o.l. fra før, og tettestoffet (Farm80) er basert på det samme. Jeg ønska ikke å skrape ned til "tørt tre" - Det får da være måte på! Å ta bort gode preserverende - og giftige - lag med stoff, er bare tøv.

bilde

Jeg har smørt godt på med Farm80 i og rundt hver sprekk, og skal legge på ei remse med bly, utvendig også. Denne skal skrus på med 16mm monteringsskruer, slik at jeg kan ta det av om sprekken trutner godt igjen, f.eks ved slipping til våren. Om nå remsene blir stående på, så trur jeg ikke det er der båten er svakest, uansett.

 

2. Sprik mellom bord.

Spant og bånd var knukket, eller overbøyd, ødelagt, i den skarpe knekken mellom 4-5-6-bordgang (litt ettersom hva som regnes å være den nederste). Her er det en påtakelig sprekk mellomn borda. Sjøl om jeg har forsterka bånda, og satt inn beter av nye spant, er knekken mer påtakelig enn den må ha vært opprinnelig. Også akterut er det en glipe som samsvarer med denne "høyden". Svakheten med doryen er at den har en klassisk trebåtform under vannlinja, med en markert kjøl og så denne fine, nesten utflatinga, før den retter seg kjapt opp igjen. Når dette er forsterka med massive spant eller gode stykker av eik eller furu, blir det solid. Doryen er nok bygget som en mye mindre båt (pram, færing) - kanskje i en jigg, og så er spant (bare i stevnene) og bånd satt på etterpå. Det blir for svakt når treet dør og tørker.

 

Jeg må prøve å gå inn med farm i en hulkil, og skal prøve pekefingermetoden som utglatting. Håper det går an å bruke et stoff som lar asfalttjæra gli, slik som når en lager fuger og nater på badet. Har ingen tru på tekniske remedier, men må nok kjøpe det ufattelig dyre farm på 300ml presstube (husker aldri hva den heter). Vil nok prøve å legge inn farm mellom alle bordganger og trur kanskje det vil la seg gjøre med fingergefyl...

 

3. Gammel søm

Mistanke om søm som er dårlig tar jeg ved å kline farm oppå og rundt, etter å ha prøvd å pille av hodet. Der det mangler kjører jeg nedi farm nå og vurderer om jeg skal kjøpe korte, tjukke, syrefaste skruer seinere (når jeg er på sjappa og skal ha ymse anna)

 

4. Tjæredrevet mellom bordgang, bunnbord og kjøl.

Litt av dette er løsna. Jeg har putta innatt det som så bra ut. Der det var dårlig, erstatta jeg det med bomullstråd. Det skal kjøres inn Farm80 så godt jeg klarer, og glattes over, med mer av samme, over der igjen.

 

Jeg har bare funnet ett merke av dette asfaltproduktet, altså Jotuns Farm80. At dette er noe av det minst raffinerte oljeproduktet som eksisterer, behøver en ikke være insjeniør eller nobelprisvinner i kjemi for å se. Det er altså ingen konkurranse, bare ett eneste produkt å få tak i. Dermed koster en boks (oppgitt til 1 liter) 190kr. I tillegg til at det nok ikke er en liter, er det uhyggelig vanskelig, med flat sparkel, å få lugomme lonser (passe klyser) opp av boksen - liggende på ryggen under en båt. Vi er en gigantisk kjøpegruppe og legger igjen millioner på salgsstedene. Kunne ikke en eller annen hobbykjemiker klare å blande tjære, kritt, kitt, sagmugg, asfalt eller noe som kunne ha konkurrert med dette ("Sprøytetuben" på 300ml koster vel en hundrelapp?)

 

bilde

 

Nyåpna, nykjøpt, boks med "1 L Farm 80". Etter 1875 har vi klart å forenes i et felles metrisk målesystem. Når boksen er tom, skal jeg måle og se hvor stor en Jotunsk liter er...

Link to post
Share on other sites

Da har jeg fått på 5m med blyremser. Det gjenstår 2,5 meter på denne sida og muligens noe bak på andre sida.

bilde

Kanskje jeg bruker litt i området rundt bakstevnen/stilken. Båten har liggi pal sida november 2013 og bare såvidt blitt rugga litt av vinterstormene. Jeg slapp opp vogga litt på den sida jeg arbeider. Den ligger litt mot motsatt side, også fordi jeg visste om disse sprekkene. Mulig jeg prøver å rette henne litt opp nå, før vannlinja skal antydes, og før mobilkrana skal ta tak. Ikke godt å si hvordan hun setter seg! Da jeg slapp opp under framstevnen "spratt" jernbeslaget av nederst.

bilde

Spikrene/skruene som har gått inn i denne delen av kjølen (ja, jeg veit at den overgangen heter noe anna) er rusta helt av, og eika kjennes ikke god ut under. Må nok sparkle med Farm der også, og feste med bånd mot sidene, kanskje litt av dette blyet, nå som det er ganske mye av det likevel. Jeg kjøpte en hel rull med nytt bly, så det er prima å jobbe med!

 

Jeg hadde skrapa kjølerøra (ferskv.) helt frie for rusk, men de ble litt skrapa opp. Den primeren jeg har er lys og blank, så jeg hadde på det på røra i håp om at det vil forhindre groing. Usikker på om jeg skal stoffe der. Hadde problemer med kjølinga på 16hesteren fra 63, men det er kanskje mindre problem med den "nye" 30hesteren fra 78?

Link to post
Share on other sites

 

Jeg hadde skrapa kjølerøra (ferskv.) helt frie for rusk, men de ble litt skrapa opp. Den primeren jeg har er lys og blank, så jeg hadde på det på røra i håp om at det vil forhindre groing. Usikker på om jeg skal stoffe der. Hadde problemer med kjølinga på 16hesteren fra 63, men det er kanskje mindre problem med den "nye" 30hesteren fra 78?

eg siterer frå bruksanvisning for Sabb Diesel type 2G og 2J:

Kjølerøret skal ikke males eller bunnsmøres - da maling isolerer og nedsetter kjøleeffekten, og røret bør holdes rent for groe. Hvis der oppstår tæring, må plasseres zinkklosser under bunnen foran og bak kjølerøret.

 

Forøvrig so trur eg ikkje at eit kjølerør til 16 hestar er stort nok til ein 30 hestar, den produserer tross alt nesten dobbelt so mykje varme.

 

Magne

Link to post
Share on other sites

Kjølerørets lengde hadde jeg f... meg ikke tenkt på! Må ut og måle, men i reservedelskatalogen ligger lengdene på 340 (2J Er det ikke det da?), 330 (2JGR, det er det ikke - det er ikke gir) og 410 (2G-2J, som det muligens er). Men så kommer det en kjempe på 770 for 2G-2J "med termostatluke i forkant". Spørs om det er den? Men burde det ikke også være to av de lange (med og uten gir?). Må måle, og få det verifisert. 30hk er vel 2J? 2G var vel den gamle. Men er den nye 22hk også 2J?, i så fall er det muligens mastodonten på 7,7m som skal brukes?

Kanskje vannet går fortere rundt i 30hk(om det hjelper har jeg egentlig ikke fantasi til å forestille meg)

Skal skrape av den nye primeren. Fort gjort. Får heller prøve med stålull!

Uff!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg hadde kjøleproblemer med en SABB 1G med original messingsløyfe. Kom ikke til bunns i hva problemet besto i, men tilslutt bokstavelig talt druknet jeg det. Demonterte den originale kjølesløyfen og fikk lodda på en 2 meter lang (dvs 4 meter sløyfe) forlengning. Bare å montere opp igjen, og etter det null problem.

Link to post
Share on other sites

Faren over! Nå har jeg vært og målt. Den som står på er på mer enn 5 meter. I flg en lokal Sabbkyndig, som sjøl har konvertert fra 16 til 30 på sin sjark, er ikke problemet lengda men vedlikeholdet, evnen røret har til å lede varme. Nå skal jeg skrape av primeren og pusse røret, også den delen av det som vender inn. Det får heller ta de timene det tar! Problemet med 16hk var jo sjølsagt også at den måtte gå på høy ytelse jamnt. Den måtte rett og slett jobbe. Båten er tung og forholdsvis treg å flytte i sjø. Det er også et ganske formidabelt område under som er ganske flatt (Jeg har tilbragt timesvis der den siste uka. En har en tendens til å prøve å komme seg hjem, med småtrøtte passasjerer litt utpå ettermiddagen, når solgangsbrisen er oppe i frisk bris og alle andre også skal hjem. Med 30hk skal det bli mye lettere å få motoren til å dra på høyere stigning. Og så skal røret jevnlig pusses og holdes reint! (Til min unnskyldning var det derfor jeg prima det: Groinga kan være heftig nede i bukta her...

Link to post
Share on other sites

Da har jeg begynt å lette på sløret. Bretter tilbake en del av presenninga og skjærer meg gjennom den innerste.

bilde

 

bilde

 

 

Hadde det ikke vært for at jeg må ha ferie (familen vil vekk!) hadde jeg blottlagt hele båten og fått den utpå fjorden om to-tre uker. Nå må jeg stå på og få på ymse oljer og tettemasser mens knallværet er der. Å la den bli stående pal, i et par tre ekstra uker midtsommers i et slikt vær, er rett og slett, ja, ubehagelig! (Ikke si det til henne!). Jaja. Har begynt vanlig puss av akterdekket (bakken).

bilde

Rart hvor ufattelig enkelt og lettvint det er med vanlig nedsliping! Ved utskiftinga av frambakken fikk jeg inngående kjennskap til oppbygginga, så noe nedfresing av natespor er utelukka: Stavene er slått sammen med spiker på tvers. Har slipt det ned, tatt bort det jeg gadd av beslag, og pressa nedi natemasse oppå kittet eller oljerestene eller hva som sitter i sprekkene. Skal skifte ut dekket, sammen med styrhustaket, når båtpusselysta kommer tilbake. Nå føler jeg meg litt ferdig med de store løfta.

bilde

 

Må nok konsentrere meg om å få på plass slike ting som må tas på land, så nå må jeg vurdere rekke, trapp, og slik "spoiler" som løfter hekken. Mens jeg tetter skroget, avstiver styrhuset, bender ut noe tørt og klemmer inn noe anna og oljer, beiser og flikker. Koslig arbeid over vannlinja. Verre å ligge under og prøve å manne seg opp til å løfte hammer, skrape, sparkel, kost, eller hva en nå skal ligge under der for, i tropisk aroma og varme og heldekkende habitt.

 

Tipset om å ha god luftning for å få tørka G2 er tatt til etterretning, så nå er det gjennomtrekk i teltet.

bilde

Link to post
Share on other sites

Om det stadig er noen som lurer på hvorfor båtteltet ser ut som det gjør, med lag på lag med presenninger og tau og snorer rundt og rundt, og lastebildekk oppå presenningene mot sjøen, så må jeg få minne om at det har holdt seg på plass gjennom storm og orkan i to fulle vintre! Båtteltet er bygget som en omvendt båt, litt mjukt og avrunda og i overvettes slimfit. Det er skrådd oppover og passerer dollbordet med bare en 40-50cm klaring. Upraktisk når en skal ta skroget eller sette inn vinduer - over kabintaket er det knappe meteren. Men det er overflta som er vindfanget, og høyden på båten er det lite en kan gjøre med. Hadde jeg heva båten en halv meter mer opp, for å komme under ved pussing og reparasjon, ville vindfanget ha økt svært mye. Energi og slike greier er sjelden lineære. Oftest er det minst 2 i eksponent, kanskje 3!

Link to post
Share on other sites

Da er jeg i gang med hardwaren. Starter lengst akter. Roret er ennå ikke ferdig, 14mnd etter bestilling, men må begynne å få ting på plass. La eksos-slangen med en ørliten svanehals (gåsehals) før utløpet, slik at det i hvertfall ikke skvulper inn vann der. Bruker ingen form for potte, og gambler på at sjøvannskjølinga av eksosen er tilstrekkelig. Den "nye" drivstofftanken på 70 liter (?) skal ligge innunder akterdekket med tankrør gjennom dette. Jeg har fått tak i en "skroggjennomføring" med lokk og stramminger og alt slikt i blankt fornikla stål. Hadde gjerne sett det var messing, men skitt au! Tanken kan stå på tvers, med røret gjennom midtfisken, men da blir det lite igjen av rommet baki der, og litt vondt å komme til eksosslangen og styringswiren. Dessuten har jeg lyst til å ha mulighet til å se "rorkulten" når jeg går ut, bakker, i trange farvann. Rattinga går på mange tørn pga utvekslinga i styringa, og det er klin umulig å holde styr på ved komplisert bakking (Egentlig har roret tilnærma null effekt, men det er avgjørende når jeg vrir meg framover igjen). Jeg trøkker nok tanken inn mot den andre sida.

bilde

 

 

 

bilde

På toppen av tanken har jeg to inntak for retur, i tillegg til lufting. Spørsmålet er om det kan være en tilnærming til to tanker, hva skulle det ellers være? To tilbakeføringer av diesel til tanken og en slik standard-sabb-tank må jo ha en forklaring. Er det noen som vet?

 

Jeg klarer meg med en tank sånn i første omgang. Må prøve å få det litt enklere, bare for å få henne på sjøen. Alt avansert må vente. Klart det hadde vært enkelt med førti liter ekstra som bare kunne svitsjes inn, istedet for å stå og søle med ekstrakanne, eller måtte gå inn til et hvilken som helst tanksted. Uten baugpropell og slike moderne fasiliteter er det ikke alle overfylte marinaer som er enkle å besøke. De to langsgående totomfire bjelkene i midtrommet har allerede lønt seg. De er ideelle til feste av både eksosrør og slanger til diesel.

Link to post
Share on other sites

Kan en Mulighet være at du har en tank for diesel og en for traktorbensin? Traktorbensin var, tror jeg, en blanding av diesel og parafin, noe som var billigere, og så hadde man to tanker, startet på diesel og bytta til traktorbensin når motoren var varm. De to tankene ble nemlig ofte bygga sammen.

Link to post
Share on other sites

Det er to inntak, slangennipler, oppå den nye tanken. Jeg antar at dette er en sabb-tank laga til en 22 eller 30hk. I den gamle 16hk var det ingen retur til tanken. Det er andre systemer knytta til livbåt-motorene, men to tilkoplinger, på toppen, virker pussig. Dimensjonen tilsier ikke at det kan være to likestilte tanker, eller?

Link to post
Share on other sites

Traktorbensin er bensin og parafin, ikke diesel! Ellers kan teorien stemme hvis det har vært bensinmotor I båten. Man startet og stoppet på ren bensin, og slo over til billigvarianten under drift.

Mange doryar var levert nye med 24 - 32 hk Marna bensinmotor, ein motor som gjekk veldig greit på traktor.

Ellers so husker eg noko om Sabb sine 40 liter tanker, at dei var levert med to slangestusser på toppen, for lufting.

Link to post
Share on other sites

Ja, Dinamo, jeg trur det har vært en annen motor i, eller har vært planlagt en annen motor. Det er en del hull i skroget som tyder på bensinmotor. Om doryen noensinne har vært brukt til sildefiske, er en annen sak. Det har vært en skade, ettersom det er laga en forsterking i sida midtskips og bøta et par steder i nærheten av den. Skaden samstemmer med å ha blitt kasta mot skutesida eller mot noe på land under et hiv. Som nevnt i innledninga er båten bygd om på Varaldsøy og har vært brukt som distriktslegebåt i Ullensvang under navnet Vosso. Hvorvidt legen kjøpte doryen og fikk den ombygd på båtbyggeri, eller at det var båtbyggeriet som var tidlig ute med å produsere lystbåter, vites ikke. Svært mange av de doryene som har vært brukt som lystbåter har blitt bygget om av privatpersoner, med vekslende hell og resultat. Motoren som sto i "lyst-doryen" var produsert i 1963.

 

Men tanken har jeg altså kjøpt i Fusa i fjor. Den gamle ble alt for liten (ca40 liter). Denne er egentlig heller ikke stor nok - ca 70 liter-, så med tid og stunder får jeg se om jeg kan finne en med litt mer tilpassa form som rommer mer.

 

Dette er altså ikke en tank som har noe med doryen min å gjøre, egentlig. Men at det er noe som "tilhører" en sabb, er jeg rimelig sikker på!

 

Det er to slangestusser, og en annen, tynnere, med slange på, for lufting. Det er det som undrer meg. Pussig.

 

bilde

Tankens fire uttak/innløp. Slangestuss-Lufting-Påfylling-Slangestuss

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...