Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

En korreksjon: Eikeli-snekka er fra 1983. Bladet er fra 1998, og dermed bildet. Det er sannsynlig at kalesjen og -utforminga er original.

[Vosso63]

Da er kalesjen ute av tankene mine for ei stund. Vender tilbake til elektrisitetens verden. Ettersom jeg hadde denne American Bosch vindusviskeren liggende, med viskerarm og nal, beslutta jeg å bruke den, og den aleine. Den blir på det store vinduet sentralt. Når den beskriver nesten en halv sirkel, 120-150 grader, noe jeg kan stille den inn på, går den fint over den store ruta. Denne motoren yter nok en del i watt. Det står noe om 6A - men ikke mer, antar det er maks. Med 24V blir det altså 144W, på max, altså sannsynligvis bruker den ikke det hele tida. (dette er bondevett, ikke elektrikerkompetanse). Jeg har kjøpt en omformer (DC-DC Converter) med 12V input og 24V 10A output. Jeg tenker å plassere den en meter over batteriet/hovedstrømbryter, oppi ei hylle i det kommende elektrisitetsskapet (skal samle alt oppi der, med luft og rom og små skilt og slikt jeg trenger). Viskeren kommer en meter derfra. Omformeren har 1,5kv.mm ledninger både inn og ut. 

 

Om ikke lenge må jeg begynne å tenke på lensepumper. Det er billigere for meg å ha mye strøm, et par 110 Ah batterier, i båten enn å få fukt oppover innredninga og innunder alle steder. Jeg må derfor tillate meg et par store pumper. Den ene er  tenkt for daglig drift, altså lekkasjer og regnvann. Den andre tenkes brukt i særskilte tilfeller. Denne siste lurer jeg derfor på om jeg kan kople på 24V omformeren. Den kan altså "ta" 10A. Da skal jeg vel kunne drive en forholdsvis robust pumpe? Jeg hadde egentlig tenkt å bruke ei slik pumpe som står plassert over det trange rommet ved kjølen og suger vannet opp, men finner bare dyre pumper. Jeg vurderer derfor "Rule 1500" (nesten 6000l/time. Den kommer i både 24V og 12V. Det ser ut til at jeg må ha ekstern bryter til denne. De (Rule) har en slik komplett pumpe også - RM 500, men den tar unna mye mindre vann (1900l/time).

 

Noen som har tanker, ideer, om dette?

[index]

Fornuftig med bare en visker, det holder plenty.

 

Jeg ville nok ha holdt meg til 12v pumpe, ingen grunn til å gjøre det vanskelig.

[Vosso63]

Med et ufattelig fint sommervær fikk jeg ånden over meg og blottla deler av skroget. Presenningsteltet er laga slik at det er forma etter båten, og det er bare framskipet, som står i nordvestlig retning, som har fått "alburom" på sida og faste bjelker over. Bjelkene lager rammer som står festa i krybbene, de horisontale (10-20 graders fall)  møter hverandre i en ås over båten. I utgangspunktet skulle de ikke være i berøring med båten. Jeg ønska ikke at den skulle bli rugga på, dratt og vridd. Fra senter og akterover, mot den dominerende vindretninga sørøst, er mesteparten av presenninga lagt inntil båten. Dette høres sikkert trøblete ut, og det er det da også, når skroget over vannlinja skal tas. Konstruksjonen er forholdsvis mjuk, som en båt, med spenst i langsgående bord som er bøyd mellom rammene på langs. Presenningsteltet har stått, med minst to lag presenning og minst 100 meter tau, gjennom "Nina" og "Ole". Nå får det bære eller briste. Båten i seg sjøl fyker ikke av gårde, om så presenningene gjør det, men jeg må altså komme til. I dag klarte jeg å frigi såpass av skroget at jeg fikk starta på avslutningsstrøka. Har bare tre meter igjen på sørsida akter (det skal blåse i morra).

Skroget er ikke veldig pent på nært hold. Jeg har ikke fått av malingen på gamle nagler og innimellom her og der. Skal båten overleve kan jeg ikke male den utvendig, så den er satt inn med rå linolje til metning (for to år sida), jeg trur jeg har avslutta med kokt, men det må jeg sjekke. Nå legger jeg Gjøco G2 rett på. Hadde tenkt å slipe, og evt bleike, dette øvre støttebordet (under dollbordet) som er typisk for doryer, men nå orker jeg ikke styre med det! Kommer til å stryke på linoljebeis - mørk mahogny, slik jeg i sin tid gjorde med skroget. Mulig jeg kontrasterer ved å gjøre det en tanke mørkere enn skroget.

 

Det er påført et lag G2 og det øverste bordet (støttebordet) er ikke vakkert, så jeg må smøre det inn med linoljebeis før jeg sluttoljer det.

Forsøk med linoljebeis toner det hele ned. På litt avstand og med solmørkning håper jeg at det vi se sånn noenlunde ensarta ut!

 

Det mangler fenderlist (i jern) etter at jeg skifta dollbordet uttafor kabinen på denne sida. Trur jeg lager ei i eik inntil videre. Vil ha båten på sjøen snart!

 

 

 

 

Stevnbeslaget er rusta og har løsna et stykke nederst. Jeg vurderer at det får vente med reparasjon av det og kapper det omtrent der hvitmalinga slutter. Det skal da mye til at jeg butter nedi akkurat dette året (tar det til neste sommer under vårpussen, om da båten flyter...)

?

Redigert 8.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Med det høyst uventa finværet har jeg fått nedlagt noen timer med oljekost. Synd jeg ikke kan være der støtt, men nå går det unna! Hadde ikke tid til å pusse styrhussida helt ned, måtte bare olje med slik halvferdig nedpussing. Kan aldri stole på været her på Vestlandet, og sannelig gikk det ikke mange minuttene før det hølja ned igjen! Det er ikke siste strøket, så det gjør ikke så mye. Viktigst er å få inn så mye olje som mulig. Driver med G1 og G2, fra Gjøco. Skroget, som er metta med rå linolje blir toppa med G2, som er tynn og fin, minner om Owatrols D2. Jeg har ikke fått til en uniform farge, lys, på det øvre støttebordet, så nå gjør jeg det mørkt med beis (mørk mahogny: det blir ikke "mahogny", men en mørk farge, mørk lød). Mulig jeg jukser litt og pensler noe på det hvite rundt den gamle sømmen. Har ikke tålamot til å pille i dagesvis på detaljer. Kanskje jeg står over. Det viktigste er å redde skroget, og da får det se ut som det gjør.

Endelig fikk jeg flekka av såpass av presenninga at jeg fikk dagslys og oversikt over vindusrekka i kabinen. Det har ikke vært lys der, så den lyse fargen vil ventelig mørkne etterhvert. Håpet er at jeg skal få slipt ned styrhusveggen slik at det blir litt mer ensarta. Jeg skal skifte taket på styrhuset ved en seinere anledning. Det samme med bakdekket. Håper det ikke regner i morra, så kan jeg få lagt toppstrøk på det gamle dollbord (bb) og starta med det nye (sb), stadig skjult inne i "teltet". Forhåpentligvis får jeg lagt et lag med olje som finish på lemmene baki rommet også, før høsten tar tak att!

 

 

Helt akter var dette øvre støttebordet svært skjemma av svartfarging fra forskjellig jern. I tillegg er det nok ikke verdens beste kvalitet. Det har nok ikke vært meininga at det skulle framstå umalt. Jeg velger altså det, ettersom jeg er livredd for at det skal oppstå råte som jeg ikke får med meg. Her må det være åpent og tilgjengelig for inspeksjon. Det er mitt problem om noe brytes ned, om jeg dekker det med hvitmaling, blir det ikke bedre av det, sjøl om det ser slik ut! Nå har jeg pøst på med beis slik at det er vesensforskjellig fra bordgangen i skroget.

 

 

 

Det er nesten uvirkelig å se vindusrekka "live"! Alt av vindus-isetting har foregått inni det trange teltet med minimal mulighet for den store oversikta. Det spørs om jeg får noe til å sitte på eikelistene, men dette er jo noe jeg kan ta når båten er på sjøen. Eika holder ei stund, sjøl om den skulle finne på å bli grå.

Om jeg sliper den tynne lista under det hvite taket, eller maler den hvit, har jeg ikke bestemt ennå. Har dårlig tid, etter nok en mislykka sommer...

 

 

Det ser svært flekkete og uflidd ut på styrhusveggen. Det viktigste nå er å få på olje, mette treet, og stoppe eventuelle angrep fra luft og ferskvann. Med oppholdsvær (?) fram til lørdag, kan jeg foreta meg allskens lurerier for å få tona det riktig. Kommer det regn, eller ikke tørker godt nok, får det heller være slik. Jeg har ikke tid til å drive med for mye estetikk akkurat nå! Jeg må få laga en pen overgang mellom kabin og styrhus. Et bord å legge over sprekken. Vurderer å lage en bue a la den som går akterover fra styrhuset. Det bør kanskje også legges ei list fra taket over kabinen og akterover på styrhuset, under vinduet. Dette - vinduet - var opprinnelig bua nedover, men det ble for komplisert for meg da jeg bygde om i 2011. Jeg kan kanskje klare å få til buen allikevel? 

Redigert 14.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Grunnen til at jeg ikke tar presenninga helt vekk, er for å beholde det halvfuktige rundt skroget under vannlinja. Det ser ikke ut som det har skjedd så mye der, bortsett fra rundt bakstevnen, som har stått litt for fritt. Marerittet er at det skal bli for tørt, sprekke opp og slippe "spikerfestet"! Om det skulle dra ut med å få båten på sjøen (kanskje kommer det fælt uvær snart?) har jeg en presenning på 10x6 liggende. Den kan legges oppå og rekke ned til overlapp av restene av den gamle. Med slike billige presenninger har jeg mulighet til å skjære gjennom og modifisere etter hvert. Det betaler seg i lengden. En slik billig-presenning koster ikke mye i forhold til de kjemiske produktene jeg kliner på. Oljer, malinger, lakker, tokomp-produkter, epoksy, natemasse, lim. Det er der penga virkelig ruller ut. Skroget under vannlinja kan jeg ta når som helst. Bare det er litt lys, så jeg slipper å bli stekt i lampelyset, kan det gjøres når finværet er over og et litt ustadig septembervær har satt seg. Det er også mengder å gjøre inne i båten, oppå kabintaket, ja, egentlig kunne jeg hatt den på land fram til våren. Men, jeg har ikke lyst til å vente så veldig mye lenger. Bør vel tinge en vinterplass i ei båthavn, det er plenty av plastbåter som tar vinteren innendørs eller under presenning. 

[Vosso63]

Det var nok noen som skvatt da de så den stygge styrhusveggen! Det er en prosess, kanskje ikke ideell, men jeg må ta forbehold om været. Nå har jeg fjerna det jeg klarte av flekker og fått på mer olje.

I tillegg har jeg tona øvre bordgang så mørk at den, med sollysmørkning, vil skille seg ut fra resten av skroget. Det nærmer seg slik jeg vil ha det. Skroget skal være mørkt og litt gyllent, det øverste bordet og dollbordet mørke, dekk og overbygg lysere. Mulig jeg maler fenderlista hvit, men ikke i år.

 

Skal bruke den gamle fenderlista om jeg klarer å bende den på plass. Mulig jeg kutter den i mindre deler med vinkelsliperen. Den er svært buklete etter at jeg måtte bruke spett og kubein på den for to år sida. 

Jeg har så vidt kommi i gang med glideskinner i eik for takluka. Trur jeg lar den være laus, men med en sikring i form av ei lenke. Den er flat og stor og vil ligge på skinner med slingrekant, men med max uflaks, luka oppe og brottsjø fra et cruiseskip i megaklassen, kan den sjølsagt falle av. Den skal sikres i lukka tilstand av skyvebolt eller noe slikt. Kanskje noe i trevirke?

 

 

 

Jeg har starta med griperekker også. De skal lages i lerk, og nå driver jeg og borer høl gjennom bjelkene, opp gjennom taket, og deretter gjennom rekkeemnet. Når alle høla er laga, skal jeg lage rekka slik at den ser fin ut, ligger i ei god harmonisk bue, og er god og trygg å holde i. Dette er noe av det morsomste ved å ha trebåt. Alt en kan lage, slipe, pusse, forme. Gildt! 

 

Og snart begynner jeg inni båten, for fullt.

 

Ser en bort fra rotet er det faktisk begynt å tegne seg noe sammenhengende, gjennomgående, i prosjektet.

Redigert 16.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det hadde vært fristende å bruke epoksy som overflatebehandlig på glideskinna, men er svært usikker på om det vil trekke tilstrekkelig ned i eika. Luka skal åpnes innenfra, og da må den gli lett om noen andre enn meg skal gjøre det. Et anna problem er at den helst ikke skal kunne løftes helt opp og så komme skeivt over på skinnene. Jeg skulle ønske jeg var bedre vant med metall slik at jeg kunne variert mer med det. Overflata må være veldig glatt om det skal fungere, så det ideelle hadde vært ei stålskinne, eller tynn plate i messing. Kanskje jeg kan bruke en slik som brukes på dørstokker? Jeg skulle vel også ha limt fast skinna, men våger ikke. Er redd den vil bevege seg og sprekke opp. Jeg trur faktisk at jeg bare klemmer fast, uten fugemasser eller lim av noe slag, det jeg skal ha på taket med gjennomgående bolter og ser hvordan det arter seg etter en sesong. Derimot trur jeg at jeg limer kanten av lufteventilene. De blir plassert bakpå der, over pentri og dass. Lite lyst til å ha på fugemasse etterpå. Jeg må ha på ett lag toppstrøk på taket til slutt og da kan jeg blande noe og legge inntil kanter om jeg aner en sprik.  

[Ida Marie III]

Artig å se at du holder på med Dorryen din ennå...

 

Det er vel den jeg har tatt opp noen ganger på slippen i Florvåg Båtforening for en del år siden, eller ??

 

Men hadde det ikke gitt deg bedre arbeidsforhold om du bygget deg et litt større telt ?

 

Det står en skøyte på land nede i Båtforeningen nå, de er fra Telavågen i Sund.

 

De nærmest total renoverer skøyten, inne i et telt de har bygget selv, full ståhøyde selv oppe på dekk..

 

Hyggelige karer, som du sikkert kunne utvekslet mye gode erfaringer med..

[Sjøvind]

Vet ikke hvor mye plast du "kan" ha i båten, men hva med å bruke nylonlist, eller teflon kanskje, i bunn av glideskinnen? Brukes en del i vinduer, skyvedører, industri, vet ikke hvor man får tak i det. Kjølbånd til jolle f.eks?

[Vosso63]

Til Ida Marie: Ja det er den. Jeg holdt til der sørpå inntil jeg fant lykken, altså for meg og båten, lenger nord. Det er ikke hemmelig, men ettersom det er litt avsides og det har hopa seg opp med allskens så... Grunnen til at båtteltet er slik det er har jeg skrivi om flere ganger. Det har stått av Lena, Nina og Ole. Jeg har prata med en som sto i et telt på Florvåg, ja. Det er jo artig at vi er flere. Nei, det er mye som kunne vært gjort annerledes og bedre, fortere, enklere. Nå ble det gjort mye viktig uten telt, og nå er det blitt slik. Snart kan båten bare stå innpakket, om jeg da ikke setter henne ut. I så fall trenger jeg vinterhavn med strøm (?).

[Ida Marie III]

Til Ida Marie: Ja det er den. Jeg holdt til der sørpå inntil jeg fant lykken, altså for meg og båten, lenger nord. Det er ikke hemmelig, men ettersom det er litt avsides og det har hopa seg opp med allskens så... Grunnen til at båtteltet er slik det er har jeg skrivi om flere ganger. Det har stått av Lena, Nina og Ole. Jeg har prata med en som sto i et telt på Florvåg, ja. Det er jo artig at vi er flere. Nei, det er mye som kunne vært gjort annerledes og bedre, fortere, enklere. Nå ble det gjort mye viktig uten telt, og nå er det blitt slik. Snart kan båten bare stå innpakket, om jeg da ikke setter henne ut. I så fall trenger jeg vinterhavn med strøm (?).

 

Joda, tar den med uvær og vind, du står vel litt mer utsatt til der på vestsiden..

 

Flott å se at du koser deg med arbeidet

 

Masse ledige plasser i Florvåg Båtforening om vinteren, ikke noe problem...

 

Tror opptaket er ca i midten av oktober, etter det er det god plass...

[Vosso63]

Vet ikke hvor mye plast du "kan" ha i båten, men hva med å bruke nylonlist, eller teflon kanskje, i bunn av glideskinnen?

 

Nei, hvilke komponenter båten skal bestå av begrenses egentlig bare av hva huet mitt klarer å ta innover seg. Plast er topp, kunststoff av alle slag. Det ruster ikke og er ofte nesten evigvarende. Det kan være dønn tøyelig, eller dønn fast, også ift. temperatur og fukt. Bare fortell meg hvor jeg kan "hente" det, så kommer jeg. Pesronlig har jeg undra meg på hvorfor de ikke har "skruer og spiker" i karbonfiber eller noe anna plæstic. En skulle kunnet fått en perfekt båt i kombinasjonen furu-karbon. Nå limes jo båter med epoksy, men da blir det i overkant stivt og hardt, syns jeg. Båten må kunne lea litt på seg, men når de har klart å finne på punktsveising, skruer, bolter, mutre, hvorfor ikke skruer i plast?

Jeg har lurt på å gå på opphøggerier eller skrotplasser for å se om det er noe digg der, men frykter jeg kommer til å fylle hagan med enda mer underligheter.

 

Nylonlist hørtes fortreffelig ut!

[Mulligan]

Åjoda. Plastskruer finnes:

http://www.vitititaniowtc.com/en/screws-in-carbon-fiber.html

Det er også de som lager stålbolter forsterket med carbon eller Aramid for å få opp strekkfastheten.

[Vosso63]

For så vidt kunne jeg jo kjøpt håndrekker i teak, men et lett søk på nettet ga astronomiske priser. Dessuten skulle mine rekker har ujamne høl, slik at festet kom rett over bjelka under taket. Jeg har stadig noen av disse terasseborda i lerk (norsk, hordalandsk) jeg fikk med meg fra Solberg Sag. Dette er et artig virke som jeg sterkt anbefaler alle som vil prøve noe nytt. Hele treet ser ut som kjerneved, men det er mye hardere, sprøere, enn furu, og langfibra som gran.

Det går fint an å bearbeide om en ikke skal ha for mange kruseduller. Greit å skjære med el-stikksag, og å slipe med båndsliper. Høvel turde jeg ikke prøve, det ville nok ha flisa seg opp.

 

Lista ble først pressa på plass der den skulle være, 30 cm fra kanten av taket. Jeg valgt heller å følge kanten enn å lage enda ei linje i "profilen". Høla til bolthodene er bora med 20mm bor slik at jeg kan kjøre nedi en stor furupropp. Jeg har det samme i bjelkene for å komme til med 10mm jern slik at jeg seinere kan proppe fra begge sider og forsegle verket.

 

Når høla var på plass var det bare å lage buer som samstemte med "bøyen" på båndsliperen (gjorde ikke det først, og fikk ekstra håndarbeid med slipinga). Klaringa under er ca 20mm, det holder.

Første rekke, 2,6 meter, er ferdig på et par timer.

 

Den første rekka er impregnert og på plass.

 

Den er ikke helt festa, komplikasjoner dukker alltid opp. Min største feil var å bruke låsemuttere! Lerketre er alt for hardt til at bolthodet setter seg i veden.

Redigert 17.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Åjoda. Plastskruer finnes:

 

Det er også de som lager stålbolter forsterket med carbon eller Aramid for å få opp strekkfastheten.

 

Duverden så flott. Sikkert eksklusive, og dyre, siden jeg aldri har sett det! En kunne jo tenkt seg et plaststoff med litt bøy og tøy som en kunne ha "klinka" med! Klinkenaglen strekkes jo under klinkinga og suger suen sammen. Men når en skal klinke oppatt en gammal båt, og høla er begynt å bli romme, og trevirket ikke er fullt så fast, kunne jo plastikkskruer med skiver og mutre vært et siste alternativ. Jern og rust har alltid vært et problem, og tenk på magnetfeltet, tæringa i det som må være i metall!  

[Vosso63]

I går tok jeg ettermiddagen fri, for å fiske pir på flat fjord med junior. Etterpå rydda jeg litt nede på brygga. Der har jeg en landfast pram som fungerer som "naust". Som kjent er det ikke lov å bygge seg ei lita bu nede i strandsona, mens det er så og si påbudt å lage innkjørsel med garasje fra veien. Gjerne med golvvarme, carport og isolasjon. I prammen fant jeg lensepumpa fra sabben. Den slutta å suge, og sto mest i veien da jeg la opp ny hurtigomstyring for fem år sida. Jeg prøvde å finne ut, for fem år sida, hvordan jeg skulle få tannhjulspumpa til å suge bedre, men fant ikke ut av det. Trur det var noe med å file flatt på tannhjula mot den plata i bakkant. Er det noen som har gjort det, fått det til? Non som veit om bilder, oppskrift, video? Å ha en pumpe rett på motoren hadde jo vært deilig. Strøm er usikkert (i mine øyne). 

[Ida Marie III]

I går tok jeg ettermiddagen fri, for å fiske pir på flat fjord med junior. Etterpå rydda jeg litt nede på brygga. Der har jeg en landfast pram som fungerer som "naust". Som kjent er det ikke lov å bygge seg ei lita bu nede i strandsona, mens det er så og si påbudt å lage innkjørsel med garasje fra veien. Gjerne med golvvarme, carport og isolasjon. I prammen fant jeg lensepumpa fra sabben. Den slutta å suge, og sto mest i veien da jeg la opp ny hurtigomstyring for fem år sida. Jeg prøvde å finne ut, for fem år sida, hvordan jeg skulle få tannhjulspumpa til å suge bedre, men fant ikke ut av det. Trur det var noe med å file flatt på tannhjula mot den plata i bakkant. Er det noen som har gjort det, fått det til? Non som veit om bilder, oppskrift, video? Å ha en pumpe rett på motoren hadde jo vært deilig. Strøm er usikkert (i mine øyne). 

 

Strøm er vel ikke mer usikkert, en en utslitt tannhjulspumpe he he..

 

Mener å ha hørt at enkelte kjører godt med grease inn i de...

[Dinamo]

eg er av den generasjonen som, i ungdommen kjørde godt med grease i ei slik tannhjulspumpe, slik at den, når den so "tok", spytta godt med grease bortover sjøen. Dette var dog før miljøvernfolka hissa seg opp over slikt. Ellers so meiner eg å ha hørt noko om å fila ned høgda på pumpehuset, so det tetter mot hjula, men det varer berre SO lenge, før den er like slitt igjen.

Men so vidt eg husker er det plass til membranpumper på begge sider av den motoren, og der fins ogso doble pumper, det vil eg rekna for mulighet til ei bedre lensepumpe på motoren. Ja, desse pumpene har eit trangt ventilhus, men Sabb har brukt samme ventilhus på vannpumper på alle motorer som dei laga sjølv, frå 3 til 30 Hk, og dette ventilhuset var ogso brukt til lensepumpe på eindel motorar.

[Vosso63]

Strøm er vel ikke mer usikkert, en en utslitt tannhjulspumpe he he..

 

 

Det er ikke fenomenet elektrisitet som plager meg, jeg er ikke fullstendig utdatert. Problemet er at jeg har opplevd at batteriet har vært litt lens for Ampereminutter. Slik at de få som har vært att har vært prioritert til startmotoren. Og når sabben går, går den, i det uendelige. Å bruke ei slik tannhjulspumpe som ekstrapumpe er jo da høyst gratis. At den ikke saug, gjaldt først og fremst fra null. Står vannstanden i båten høyt nok, så slangen fylles av seg sjøl, "suger" alle pumper - dytter vannkolonna over de søtti cm og ut i det fri. Grease skal prøves. Pumpa brukes fortrinnvis under gange i øppna landskap.

[Vosso63]

I dag skal jeg montere den "nye" badetrappa på akterstevnen, skru fast håndrekkene på kabintaket, og om det ikke kørker seg til med noe, lage glideskinne for luka. Blir det tid til overs, noe det ikke blir, begynner jeg på høla til lufteventilene. Bare sier det, slik at jeg veit det seinere, og kan se hvor jeg kommer i progresjonen. Finværet ebber ut og mye av det som måtte gjøres over ripa er unnagjort. Når styggeværet kommer har jeg plenty å gjøre innabords.

Jeg har funni "lokket" til tannhjulspumpa og mangler nå bare skruene til å feste den med. Har ikke pakning, så jeg går vel for loctite eller noe slikt.

Det fulgte med en baugstige i bruktkjøpet av badetrappa, men den venter jeg litt med. Det er bare snakk om et par fester, men å skru dem fast i mahognyen byr meg litt i mot. Frese dem nedi, er enda verre.

Jeg har ikke lyst til å henge fendersnorene i håndrekka, så jeg må finne på noe anna å feste dem med i kabinveggen.

Overgangen mellom kabin og styrhus må jeg også få laga, likeså hull til vindusvisker i kabintaket.

Nei, utsetting i oktober/november henger i en tynn tråd....   

Redigert 23.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg fant denne betraktningen fra høsten 2013, på Facebook.

 

Strålende helg. Fant feilen i ledningsspagettien under dashbordet og fikk i gang sabben. Dro to makrell og en pir mens jeg lytta til roligere og roligere motordunk og tenkte langsomme dorytanker. Saltkjøtt og raspeballer (rassebanner) til middag, og i kveld fant jeg endelig vinteropplag for båten. Denne vinteren blir det pendling til Berland, Askøys mest besjelede plass. Ikke så mange plasser att der det stadig tenkes og tales askøyværing. Nå blir det planlegging av totaloverhaling av både skrog og maskin. Og det trengs så menn etter minst seks år i sjøen. Nå skal det strippes og tømmes inn til beinet. Kanskje får jeg til og med overhalt sabben? Skal investere i ny manifoil og prøve å laga til tett dekk, sjøllensing, nytt hus forut, dass og bad, framluke, trapp, ja, litt slikt. Mulig sjøsetting i mai. Blir det skikkelig drittvær i vinter får hun ligge til sankthans. Jora: Klar for både et par uker skolearbeid og en lang vinter i varmedress.

 

 

Siste kjente fisketur med Vosso på 3 år. Nå bruker jeg withjolle. Strandebarmeren ligger også på land.

 

Det begynner å butte imot. Klarte å feste håndrekkene og glideskinnene, men opplever liksom ikke de store lykkestundene med det. Blir som en litt lang fjelltur i litt for dårlig vær, litt trange sko, litt møre legger. En vil fram og sette seg i

sofaen og bla i minnebilder.

 

Kanskje kvikner jeg litt att om jeg innser at det blir enda en vinter på land, men at det skal bli fantastisk å være først utpå, først til å gli inn på Vågen i april eller mars med norsk flagg og polert tak? 

Redigert 23.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Føler at det utvendige, i hvert fall, snart nærmer seg avslutning.

[Vosso63]

Litt om glideskinnene. Jeg etterlyste noe hardt som kan ligge oppå eikeskinna slik at luka glir lett oppå. Nå som jeg har montert skinna, i eik, kjennes det kanskje ut som at det blir glatt nok, sjøl om det skulle endre seg i friluft. Med væte på blir det normalt glattere, og særlig anna påvirkninger er det vel ikke. Skinnene består av flate (15mm) eikebord som jeg har høvla, sletta og glatta til. De har skarp, rett, kant innover. Der er det satt på en tilnærma firkanta list som jeg foreløpig har høvla litt på det som blir overside. Disse to oppstående karmene passer sånn noenlunde inn under luka. Ettersom luka er smalere foran enn bak, glir den lettere innpå enn når den er helt bakerst. (Nå lurer jeg litt på om det ikke er omvendt, men, samma det. Den glir lettere i begynnelsen, enn når luka er helt åpen). Den skal ikke kunne kile seg, men vil stabiliseres litt av det. Luka "slipper seg på plass" i lukka posisjon. Jeg skal prøve å få til noe liknende i åpen posisjon. Ikke på noe tidspunkt er luka helt laus, anna at den kan løftes av. Jeg planlegger å montere sikkerhetsliner, lenker, på sidene, men er usikker på hvor jeg skal gjøre av disse (slakke) når luka er lukket igjen. Jeg ser for meg et grenselaust irritasjonsmoment ved framtidige overnattinger og snorer/lenker i klem eller innfiltra i ymse saker og ting som skal ut og inn av hølet.Jeg kan løse det ved at luka skal like langt framover som lengden på luka, altså at jeg fester lina i framkant av luka og i bakkant av lukehølet. Problemet da er at den bare er sikra ikke å gå på sjøen, men ikke til å holde luka på plass. En rulle, med fjærinnrulling, hadde vært stilig, men aner ikke om det finnes noe slikt. Hadde det bare vært meg som skulle bruke båten hadde jeg montert trinser og lodd. En anna ting jeg ser at jeg må ha er et slags håndtak under (slik at kvinnskapet har noe å manipulere uten nødvendigvis å forstå hvorfor, hvordan, hvortil, hvorfra, luka skal. Først løfte så dytte, liksom)  

Jeg har, som med håndrekkene, skrudd skinnene i tverrbjelkene. Nå gadd jeg ikke balet med bolter og muttere, men brukte treskruer.

Eikelistene skal pusses og glattes fullstendig, før de settes inn med impregneringsolje (minimalt med inntrengning, men temperaturen tilsier ikke linolje i september). Deretter skal de lakkes. Er jeg heldig tørker de før båten er på sjøen. Jeg kan sikkert prøve med epoksy (uten fyllstoff) men trur ikke det trenger tilstrekkelig inn i eiketreet.

 

Luka er dytta "for langt bakover" for å vise hvor skinnene er montert. Det flate under går kant i kant med trevirket rundt lukehullet. Her skal det nates. De oppreiste skinnene går litt bakom, slik at luka "smetter på plass" i lukket tilstand. Det er ikke meininga at denne "smetten" skal låse luka i åpen tilstand. Det fører bare til uvøren løfting av luka (med fare for at den går "helt av hengslene") Eikekarmen på luka, i framkant, går ikke nedpå skinnene. Det er bare når den er helt lukket at den går framom frontluka og låser den.

 

Det er mulig at jeg legger en ekstra eikelist/bord mellom skinnene i framkant (mot lukehølet) for å dekke spriket mellom luke og tak, og kanskje for å hindre regnvann å komme inn den veien. Det skal egentlig ikke skje, men en veit aldri med regn og Vestlandet.

Redigert 23.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Nero II]

til innlegg nr 274: Glatte glideskinner.

Jeg prøvde, på en tidligere båt, å stryke på stearin, det gjorde dem glattere.