Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

 

Jeg prøvde, på en tidligere båt, å stryke på stearin, det gjorde dem glattere.

 

Brukte du stearinlys eller stearinolje? Om det var stearinlys, kan jeg jo prøve sølvswix! Seriøst, altså. Noe må en jo kunne bruke barndomskunnskaper til, maritimt, sjøl om en er fra Lillehammer? (Det skinner jo gjennom i tidligere innlegg at Sabb og anna hardware er bekjentskap som har laga seg til i voksen alder...)

[Vosso63]

I dag ble det 3 timer stormsikring og en halvtime justering og oljing av remedier på taket. Skinnene er kutta litt fri fra lukehølet - det ville blitt et basseng oppå der, som så ville ha drenert ikke lite nedslagsfelt ned i de indre gemakker. Jeg skal høvle bakkanten på luka slik at jeg kan høyne karmen bak der, mulig jeg monterer gummi-nal som skal gå helt ned. 

 

Tirsdag kommer første høststorm, og torsdag neste. Båten ligger ved et sund som går i øst-vest-retning, noe som gir god skydd mot alle normale lavtrykk som bygger seg opp rundt Island, og slenger halen nedom Statt og Vestlandskysten, men responderer dårlig på de tropiske. Nina kom fra rett vest, det samme med nyttårsstormen i 94 (Ikke at jeg hadde båten der da, det får være grenser for seindrektighet). Været har vært mildt sagt underlig denne sommeren, så at vi får en håndfull feiende raske stormsentre langt inn i skjærgård og ytre fjordstrøk, vil ikke overraske meg.

 

Det er nok de som undrer seg på hvorfor jeg utvikler denne luke-greia, og spør seg om det går an å være så dum. Ja, nå er det slik at jeg ønsker å gjøre båten tilgjengelig for den yngste gutten min. Han er ikke verken fjellgeit, akrobat eller en som entrer og klatrer i mast og rær. Dette, sammen med at jeg har brygge, altså noe som står på land og peker ut i sjøen, og ikke ligger nedi der og flyter parallelt med båten, gjør at vanlig ombordstigning foregår over framdekket.

 

Sjølsagt kunne en tenkt seg å legge en flytebrygge ved sida av, og inntil den faste brygga, men etter en heroisk kamp for i det hele tatt å få lov å ha brygge, tør jeg ikke utvikle konseptet. Ett hjerteinfarkt holder plenty!

 - Det er altså så mye krangling om filleting, men den store diskusjonen har vi gitt opp: Retten til å bearbeide strandsona slik at det går an å legge til med båt, dra opp båt, sikre båten mot sjø og strøm! Er det virkelig stadig noen som trur at kysten er "naturlig"? Det finnes ikke mange meter av den som ikke mennesket har prøvd å tilpasse sin bruk, gjennom hundrevis av generasjoner. Fram til nylig var det noen kvadratmeter ledig kyst igjen rundt de store befolkningssentrene (Bergen), og akkurat i det de har kørka det totalt til, privatisert absolutt alt tilgjengelig, mer eller mindre freder de det som står att, utafor byen, som altså er akkurat her ute på Strilelandet. (Ja, først gjorde de det med hele kysten, fra Florvågøen til Porsangerfjorden, men de har vel justert det litt ned.) Akkurat i det strilen kan få utbytte av sin kapital, snurpes det igjen. Sjølsagt kan du, med tjukt med mammon, søke om å få regulere et område til marina, men bare avgiftene til behandling av reguleringsplanen kommer på hundre tusen. Små brygger, gangveier leidere, badetrapper og slikt som er essensielt for å bevege seg under bratte knauser er det ulovlig å laga til. Hæ!? Nei, dette blir visst Facebook-monolog, men irriterer meg så grenselaust over historieforfalskninga.

Redigert 24.September.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Noen dager er ikke gode. Noen dager kan bli til mange dager der ingenting er helt ferdig, fullført. I går hadde jeg tre timer til rådighet og brukte disse til å banke ut fenderlista som ble tatt av da jeg skifta ripe, dollbord og framdekk på framre høyre side. Fenderlista, som sannsynligvis er et kjøljern, i galvanisert jern, 5 meter lang, var dratt av med kubein, brekkjern, slegge og spett. Den var festa til ripa, og langt inn i det bordet som er under dollbordet, med tjukke digre nagler. Fastrusta/ malt/ fusjonert med lista. I et par år har den ligget som en buklete slange i graset ved sida av båten. Alle som har vært aleine med et langt, tungt, og buklete jern og prøvd å hamre det ut med ei hand på emnet og ei på slegga, veit at det er på grensa til galskap. Etter mye om og men, kappa jeg av den verste delen. Begge delene ble glatte, men så er det slik at de ikke blir rette. En banker, av en eller annen underlig grunn, mer på den ene sida enn på den andre, og så svinger den. Det er mulig at den var svingt, etter 50 års kaibumping, men ikke slik.

Etter å ha fått skrudd fast en skrue, og oppdaga at denne hadde et hakk på innsida av hodet, slik at den skulle kjøre seg fast i emnet, som den gjorde straks før fenderen var inntil bordet, men ikke så langt ute at en kunne få noe innafor, bare akkurat slik at det så amatøraktig ut, dro jeg hjem og lagde middag.

 

I dag troppa jeg oppatt, med ny tiltro til prosjektet: Dreisa til både fender og skrue, så det saug seg fast oppunder dollbordkanten. Det skal aldri av igjen! Så gikk det greit, med lett svingning bortetter kanten, til jeg ble for uforsiktig, glømte å forbore, og dro av både bits og feste, og måtte til att med slegga. Det gjenstår et par lett feilbøyde meter, til en mjuk og fin dag uten for mye kaffe til frokost.

 

Med fenderlista halvferdig på, flytta jeg meg lengst unna, til badetrappa på akterstevnen. Har kjøpt en flott, i teak og krom, utbrettbar til 167 cm med stevnfeste og alt på stell. Den klarte jeg, underlig nok, å få festa så det ser rimelig symmetrisk ut både innafra og uttafra.

 

Det var da jeg kom meg ned fra akterdekket (det befinner seg høgt oppe i lufta) at jeg fant ut at det var på tide å gjøre ferdig roret. Det skal slipes, og så tenkte jeg å flytte beslaga slik at jeg får en cm ekstra rorsylinder over røret, altså slik at det er hundre prosent sikkert at "kulten" ikke går nedpå mutteren med foringa. Den første mutteren satt bom fast. Skruene er nye, i 10mm syrefast stål og tilhørende muttere, tvers gjennom syrefast beslag og 30mm furu. Noe hadde slått seg, sannsynligvis furua. Bolten var muligens bøyd, muligens hadde jeg skada gjengene, ingen veit. Heldigvis var mutteren 17mm, i likhet med hjulmutrene mine. Med 60cm arm på nøkkelen og 80kg kroppsvekt, en anelse aggresjon og tjue minutter igjen av utmålt tidsrasjon, rauk bolten. Nå står roret der på halv tolv. Fenderlista virrer med en meters feilbøyd ende inni båtteltet, på det trangeste og slitsomste. Badetrappa henger fin og blank over akterstevnen, og ingen er høye nok til å se ripene i det ferdigolja dollbordet. Jaja. I morra får jeg gjøre ferdig fenderlista, i det minste. Kanskje finner jeg på noe genialt med roret også?  

[Vosso63]

Retrospektivt

 

 

 

5.oktober 2013:

"I vinter skal båten opp. Jeg skal ha treverket fram. Nei, det blir nok ikke trekvitt. Kanskje ikke en gang furugyllent. Tross ymse skraping, sliping og oljing vil nok blågeita skinne gjennom. Ja vel? Nå er det slippen som styrer. Der er høytrykksspylern kongens sverd. Når det blir opp på land, på paller og stokker, får vi nok forsøke å tørke skabelonen. Hvert fall det over vannlinja. Muligens lar jeg det være fuktig under i lang tid. Ryker jernsømmen nede ved kjølen er det over og ut. Kanskje får jeg lagt henne på land om et par ukers tid.

Enn så lenge er det å ligge til allmenn spott på slippen."

 

Redigert 5.Oktober.2016 av Erik AN (see edit history)

[Nero II]

til innlegg 276

Unnskyld at jeg ikke har svart deg før, har vært på reis...

Jeg begynte i nøden med et hvitt stearinlys, et som alt var knekt.

Siden du spør, så er jeg nok også der at sølvswix er bedre enn et stearinlys, men det finner du ut.

[Dinamo]

frå innlegg 278

 

Skruene er nye, i 10mm syrefast stål og tilhørende muttere, tvers gjennom syrefast beslag og 30mm furu.

Eg har opplevd, med rustfritt (men ikkje det som heiter syrefast) stål at skrue og mutter kaldsveiser seg i hop ved den minste belastning på gjengene. Det som hjelper er smurning i gjengene, i mange tilfeller er vatn eller endog spytt godt nok.

 

Magne

[Vosso63]

 

Eg har opplevd, med rustfritt (men ikkje det som heiter syrefast) stål at skrue og mutter kaldsveiser seg i hop ved den minste belastning på gjengene.

Det høres ut som en god forklaring. Beslaget var slik at det måtte spennes inntil (det sprika), og med de dimensjonene ble det nok oppretta forbindelse. Nå har jeg brukt de gamle skruene, de som var på roret opprinnelig, og laga hullene i furua rommere. Syrefast stål er fullstendig ubøyelig, sprøtt, og at en eller flere av skruene brekker, har jeg liten lyst til. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke skiver, men lar være. Bruker heller muttere med plastinnlegg (stoppmuttere). Roret kommer til å svelle, så da slipper jeg å tighte så veldig.

 

Jeg fikk på plass fenderlista også, etter å ha spent mot reisverket i "teltet". Bora  litt større nedsenkinger i lista, slik at skruene hadde litt større mulighet til å rotere i hullet.  

 

Jeg virrer mellom eik med skismørning, messing terskellist og plastbelegg på taklukene. Får ruge på det mens jeg starter på motoren.

[Svaap]

Hvordan går det med prosjektet Erik?

 

Leser alltid oppdateringer fra deg, men nå har det gått uvanlig lang tid siden forrige post - og vi som har hatt så flott høstvær!

Du har vel ikke startet på nye landlige prosjekter vel? ;-) 

 

Hilsen Ole

[Vosso63]

Nei, si det, Ole! Finværet, som var en gedigen kompensasjon for en tapt sommer, har blitt brukt som det. Sommer, altså, men med vesentlig kortere dager og mørkere kvelder. Jeg har vært på hytta og malt den - i slutten av september -, vært på turer i fjellet med min kone, og rydda meg fram til et verksted der opp også. Jeg har vært på plenty av fisketurer med min yngste sønn - i en tifots jolle på blank fjord, og lagra opp inntrykk til en mulig lang vinter med mye vær. En blir sånn av å bo her borte, med kroppsrøtter i det mest stabile innlandsklima og sjela i vestlands-båten.

 

Jeg bruker ikke all fritid på båten, men jeg er utpå der nesten hver dag. Rusler rundt og finner ut (eller på) ting og tang.

 

 

Jeg har tenkt.

 

Jeg har sett på bilder og lest om gamle båter som ikke ble seg sjøl att, om en haug med dorry-prosjekter som vi ikke har hørt et fnugg om etterpå, og båter som er høgd, plastra eller bare kondemnert / blitt borte / oppgitt.

 

Jeg har kommi fram til et par konklusjoner, og fra konklusjonene ei prioriteringsliste:

 

1. Skrog

 

2. Skrog

 

3. Overbygg

 

4. Bruk

 

5. Maskin

 

6. Alt anna

 

Lista betyr at jeg først må sørge for at skroget er helt ship-shape, at jeg må være sikker på at alle deler er impregnert, består av ordentlig virke, og at om jeg legger noe som helst på det må ikke råte kunne komme til.

Siden det står skrog to ganger, betyr det at jeg, når jeg meiner at alt er på stell, tar hele greia en gang til, som om jeg ikke har gjort det før. Dette arbeidet har tatt om lag en arbeidsuke, fordelt på langt flere dager. Jeg tetter absolutt alle sprekker, potensielle sprekker og imaginære sprekker med asfalttjære (for eksempel "Farm 80"). Jeg legger hulkil under så mange bord-nater jeg orker, eller anser nødvendig. Om jeg skal ta det en gang til, blir det gjort overalt under vannlinja og så langt opp det av estetiske grunner er forsvarlig.

Fokus på skroget gjør også at jeg må se bort fra eventuelle forstyggende/forskjønnende operasjoner. Om båten blir svart av tjære og naglene stadig har hvitmaling på seg, får være. Å slipe mer er utelukka.

 

Overbygget står foran maskin. Overbygget var årsaken til at båten havna på land. Fra veggen til kabinen inni det åpne styrhuset og akterover var båten helt allright. Slitt sjølsagt, med oppsmuldra mahogny og et lite tiltalende ytre, men absolutt friskt og oppussingsbart. Inni kabinen var det råte og sopp. Ikke fordi det var tett slik at vann ikke slapp inn, men fordi det var tett slik at kondens gjorde at ferskvann kom inn og ble liggende. Overbygget skal ha ei tett yte mot himmelen og fjorden, som et skall, men inni må det være luftig. Jeg kommer ikke til å kle skroget innvendig med finer eller bord, skal prøve å unngå heldekkende benker - i hvert fall må det være åpent under. Det blir sjølsagt en fin og tett, natet dørk, sentralt, men ikke under benkene. Ikke tett under dollbordet! Det er det vanligste problemet på disse båtene: De øverste borda råtner, fra toppen og nedover, fordi det blir for tett inni, under dollbordet, innafor ripa.

 

Bruk betyr at jeg må lage båten slik at jeg kan bruke den hele året. Blir den brukt får den varme, luft og sirkulasjon. Og jeg vil se om det skjer noe, samtidig som det skjer. 

 

Maskina skal jeg ta når alt av essensielt trevirke er på plass.

 

Jeg skal la en røynd voksen vestlending foreta en kritisk inspeksjon og la ham bestemme hva som skal gjøres. En ror ikke en overbygd dorry

 

Alt anna tas når været tillater det.

 

.........

 

Jeg har brukt 10 timer på å rydde inni og under båten. Det trengtes absolutt. Bare rydding av skruer, bolter, spikre og nagler kan komme til å ta ytterligere timevis. Jeg har kjøpt et ordentlig verktøyskap som jeg har fått på plass inni båten, slik at det meste av verktøyet ligger der, sortert og ordna.

 

 

 

Når det blir fint vær igjen, denne helga og i neste uke, starter jeg på ny frisk, med å støvsuge skroget innvendig og tette litt derfra også. Deretter må jeg lage et reisverk til benker, pentri og slikt som skal være inni dassrommet. Jeg må gjøre dette nå som båten er på land, slik at jeg kan bruke tungt verktøy og få det skikkelig. Sannsynligvis må jeg en ny tur til Osterøy for å plukke godt virke. Med "tett" kabin kan jeg få gjort dette arbeidet tørt slik at jeg får impregnert det, olja det, uten å fange væte.

Så skal jeg gjøre ferdig overgangen mellom kabin og styrhus på sidene, og oppå taket, muligens med nytt listverk. Der skal jeg også lage hull til vindusvisker. Og så skal jeg ha hull til vifter, legge på et bord til å feste lanternemasta på. Om jeg så får tid skal jeg legge på enda ett lag enkomponent oppå taket.

 

Jeg har brukt mesteparten av den mulige tida i finværet med å gjøre ting utvendig som krever at det er absolutt tørt, også ift. luftfuktighet. Olje-lakk-maling.

 

Jeg har skrudd på badetrapp akter, satt på fenderlist, slipa og pussa kjølerør, funnet messingbeslag til luka forut, funnet messingpåfyllingsdings til vanntank under framdekket. Og mye slikt, som tar tid, men neppe synes særlig. Det gjenstår en myriade av slike spredte oppgaver som jeg gjør nå, på land, mens det allikevel snart er vinter.

 

Jeg har fått tips om hvordan jeg kan få hjelp til å sy om kalesjen.

 

Nei, det er mye igjen.

 

Heldigvis!

Redigert 28.Oktober.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ja, da har det gått enda to måneder uten at noe har skjedd! Bortsett fra at det høyst midlertidige overbygget har stått av nok en storm. Det i seg sjøl er godt, særlig når en har tilbragt utallige timer under båten, og har undra seg på om det ikke skulle ha latt seg gjøre å få en meter til der nede. Det hadde altså ikke gått, ei heller å ha en meter klaring forut og akter. Det er med triumf at jeg nå stadig har passe tørr båt (ikke knusk) slik at når arbeidslysta melder seg er i det minste båten parat. Lena, Nina, Ole og Urd har passert, samt en del andre kulinger av mer gunstig vindretning. Sundet båten ligger ved går i en ØSØ-VNV retning. Dette gjør at bare de aller verste kommer inn (NV). Overbygget, det med møner og ås, over kabinen, vender mot vest. Det er "slarket" bak det åpne akterskipet som stadig har vært tatt av, som på bildet i forrige innlegg. Noe av det som har redda båten er at presenninga går helt ned, ja faktisk ligger mye av presenningene langt utover marka på nordsida, mot sundet. På andre sida har jeg lufting.

Jeg skriver litt om dette nå i etterkant av Urd, ettersom temaet stadig dukker opp i både nyheter og på slike plasser som dette. Nå må en jo legge båten etter de stedegne forholda, men i disse tider trur jeg en kanskje må ta slike forhold i betraktning også østpå, sjøl et stykke unna kysten. Det har noe med vindpresset å gjøre, kvadratet av overflata, men også hvordan en krummer denne, prøver å lage presenningsteltet like strømlinjeforma som båten er på sjøen. Dessuten skal en ta i betraktning hvordan vinden bremses ned mot et vanlig landskap. Det er ikke orkan helt ned, men en skal egentlig ikke så fryktelig langt opp før helvete er laus. 

Jeg har to båter til. Strandebarmeren lot jeg ligge på brygga med kjølen ned, men fylt med vann et stykke opp (jeg trur ikke bordgangen løsner fra spanta om bare båten er våt nok). Jolla lot jeg ligge i sjøen. Den er så lett at det er bedre å la sjøen suge den fast (den "løsner" ikke fra vannet), og draget i fortøyningene er minimalt så lenge den ikke er full av vann.

 

Presenninga i romjula 2016

 

Interiøret klar til innsats i 2017

[index]

Ikke helt enig i den logikken der med Strandebarmeren. Men godt å høre at du er ved godt mot og har planene klare videre fremover☺.

[Vosso63]

Litt usaklig den med strandebarmeren, innrømmer det... Saken er at jeg ikke har klart å snu den opp ned, slik at den altså ligger rettvendt. Jeg er bare slik at jeg må gjøre alt sjøl, og den tar jeg ikke sjansen på å ta aleine. Tar ikke sjansen på å hive den på sjøen i dårlig vær; om den skulle bli fylt med sjø blir massen i største laget. Takk for tilbakemelding, uansett. Det klør i fingra etter å sette i gang, men skoleferier er altså så slitsomt, barn finner ingen interesse i vinteraktiviteter inni en gammal trebåt. Pussig!

[Vosso63]

Nei, for all del, jeg har ikke kommet i gang igjen. Men jeg har funni ut noe vesentlig. Etter å ha tråla nettet, mellom anna Båtplassen, etter dorry/ dory har jeg kommi fram til at opphavet må ha blitt laga på Tresjord, ikke Askvik. Det er noe med stevnene, særlig akterstevnen, og springet, som tilsier dette. Det må jo være noen som veit mer om dette der ute? Grunnen til at jeg tok det for gitt at den opprinnelige dorrien var bygget i Os, ettersom den var ombygd på Varaldsøy. Litt kjapp i svingene der altså. Det er mange av Askvik-dorriene som har flate bakker (dekk) og dollbord. Og altså denne hurtig skrånende bakstevnen.

 

Litt dumt at jeg ikke har tatt kontakt med familien til tidligere eier (fra sekstitallet), men jeg kan jo åpne spørsmålet her allikevel. Er det noen som veit mye om dorrier. (Jeg har fått meg mye og mange, men er ikke gammal nok på Vestlandet til å huske dem da det var mange). 

 

https://baatplassen.no/i/topic/39442-treb%C3%A5t-prosjekt-tresfjord-ca-30-32-fot/

[Vosso63]

Da er det ingen vei utenom! Jeg er nå nødt til å starte med det elektriske. Det er helt åpent, reint fysisk. Startmotoren er ikke kopla til, heller ikke dynamoen. Hele kabelspagettien er klar til disseksjon. Av de komponentene som Dinamo har skissert opp i innlegg 146, knytta til det instrumentpanelet jeg har, er det vel bare switch og ladelys som jeg kan bruke slik det er? Tachometeret gikk sund for flere år sida. Det besto av en roterende "splint" direkte inn på akslinga. Den rauk, så derfor må den erstattes. Hvordan jeg skal måle oljetrykk, temperatur og slikt har jeg ikke begynt å fundere på. Av alle de ledningene som går fra (til) instrumentpanelet, burde det vel kunne vært mulig å kvitte seg med en del, slike som ikke er "kompatible". 

 

Nå begynner jeg rett og slett med å overføre direkte alle ledninger som inngår i spagettien fra nåværende tilstand, til en midlertidig basert på sukkerbiter.

 

Det er virvaret av farger og tjukkelser som forvirrer mest. I tillegg kommer det at jeg ikke klarer å se om ledningene kommer inn eller går ut, altså om de er pluss eller minus, eller om de går innom et rele eller en annen dippedutt.

 

Hadde jeg nå enda skjønt det, kunne jeg ha beholdt det som kunne beholdes på instrumentpanelet, tatt av de målerne jeg ikke kan bruke, og så fått bort ledningene deres. Jeg har begynt å angre på at jeg ikke kjøpte motor med hele spagettien intakt, men kanskje jeg kommer til å skjønne dette en gang?

 

Jeg skal, når jeg har fått sortert ut det jeg skal beholde, bruke den tomme furuveggen inni styrekonsollen som faktisk koplingsskjema. Maskinstyring, altså hjertet, får sin adskilte plass et stykke nede og alt slikt som hører til alt det andre mer midt på. Sterkt forstørra og svært forenkla. Ei skinne til pluss og ei anna, et stykke unna, til minus. Vanlige koplinger, hit og dit med kretser til lanterner, lys, ekkolodd og slikt er helt kurant, ja faktisk god underholdning. Det er disse kronglete tegningene og underlige symbolene knytta til motoren som jeg ikke får inn.

 

Jeg føler også at jeg må prøve å finne ut av det før jeg kneler og ber om hjelp.

 

En får ta omveien om sukkerbiter og få det opp. Revisjonen kan da vel ikke være så vanskelig om en får rekonstruert det slik det var?

 

Her ser en inn i styrekonsollen fra inni kabinen. Instrumentpanelet fra den gamle motoren ligger oppå den eikeplata jeg bruker som "dashbord". Den svarte kabelen lengst til høyre er "gassen", og må gå i samme "hullet". Det er også noen gamle brytere i eikeplata. Switchen er den bakerste grå, innerste, i panelet. Det er et funksjonelt rele i spagettien, den andre trur jeg er tilknytta ei pumpe og en egen bryter.

 

 

Baksida av instrumentpanelet. Switchen i midten. Det runde hullet er der turtallsmåleren sto (altså ledig til samme funksjon), eller egentlig til hva som helst. Nå skal jeg løsne hver eneste ledning, og overføre den til en ny sukkerbit, før jeg fortsetter. Det blir litt som å ta pynten av juletreet slik at det blir harmoni i heimen lillejulaften i år også, altså om elleve og en halv måned. Kulene og englene først, så glitteret, og til slutt lysgirlandrene. Hvor ble det av stjerna?

 

 

 

Batteriene skal stå i hullet under dørken akterut, altså i bunnen av døråpningen. Jeg trur jeg bygger kasse av forskalingsplater, slike brune og bestandige. Kablene vil så gå opp fra det hullet som er under konsollen. Der blir det fort et ganske usælt miljø, så da får jeg vel ty til flere plater, kanskje noe hel-syntetisk, for å holde det tørt og reint. Kjøkkenbenken, ja, det er det som er pentriet mitt, skal stå inntil og delsvis foran konsollen. Jeg vurderer å bruke ei plastkasse som sikringsskap inni der. Får sjå.

Redigert 10.Januar.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Fint å være i gang igjen! Det løste seg ganske snart i ledningsknutene. Ledningene var sortert til to "koplingsbrett" Sitter nå igjen med tre essensielle ledninger fra hver sin måler: Switch (blå), lading (grønn) og temperatur (orange). De andre på pluss sida har jeg kopla av og stort sett fjerna. Noen av de ledningene som gikk på sikringsbrettet har jeg kopla til en ny sukkerbitrekke for å holde de to sidene fra hverandre. Jeg kommer ikke til å bruke sikringer på dette som går på motoren, og skal nå bare prøve å kople det opp slik det er. Så får jeg prøve meg fram. Dimensjonen på ledningene er brukbar, og det er lagt opp for 15-20 år sida, så jeg trur ikke jeg skifter noe av dette. Utfordringa blir å finne ut hvordan jeg skal bruke opplegget fra 63 på denne nyere utgaven. Jeg har fått høre at jeg kan bruke den mekaniske oljetrykksmåleren som var på den gamle. Får nå se om jeg finner likhetene etter hvert. Jeg skal i det minste simulere alle oppkoplinger slik at jeg kan begynne å lage til "Sikringsskapet", som altså blir hele dette rommet i veggen inn mot kabinen. Det får være som det vil, jeg må se ledningene fra hverandre for å finne fram.

Grovsortert. Alt ble avfotografert da jeg ribba den gamle motoren, så det grå røret skal jeg bare tre opp til dynamoen. Hvilke av de svarte og hvite jeg skal bruke hvor, får jeg finne ut etter hvert som jeg blir kvitt det overflødige. Først når maskina er klar, med alle styringer og alt av sensorer og slikt dill, begynner jeg på det andre elektriske. Fra scratch.

 

 

Jeg har tenkt å få på plass alle disse regulator-stigning-koplings-vaiere og hendler mens jeg styrer med kablinga - sånn at det ikke blir dysfunksjonelt. På regulatoren på denne nye maskina mangler den lille kjeden som vaieren er festa i. Stillskrua får jeg ikke rikka, jeg aner ikke en gang hva slags spor det er i den, men frykter det har vært et vanlig flatt. Nå er spørsmålet om jeg skal ta hele greia fra den gamle maskina og sette inn i den nye, om jeg skal bruke bare de deler som skal til for å få med den vesle kjeden? Om jeg gjør det må jeg ha av lokket, og det er vel kanskje ikke så lurt? Er det noe anna jeg kan bruke som overføring mellom vaier-enden og hendelen. Bare ståltråd? (Den er fjærbelasta, så den spretter vel forhåpentligvis tilbake av seg sjøl. Kan jeg bruke tjukk fiske-sene? Noe som er festa til ytterst på hendelen?

 

Regulatorhendelen fra den gamle motoren.

 

Batterier.

Jeg trur jeg skal kjøpe meg nye batterier. Jeg vil ha et separat startbatteri og et slikt skillerele som Dinamo skisserte opp. Nå er jeg litt usikker på om jeg virkelig trenger et digert forbruksbatteri på over 100Ah, eller om jeg likegjerne kan bruke to vanlige (som ikke er så himla tunge)? Jeg har ikke tenkt å dusj og varmtvann, kjøleskap og alt slikt moderne, så da er det egentlig bare lensepumper, vindusviskere, lanterner og belysning som står for det reelle forbruket. Slike elektroniske dippedutter bruker vel ikke så mye strøm at jeg trenger et gigantbatteri? "Futten" i to små, ett og ett, er vel bedre enn i ett stort? Eller skal jeg gå for ett av de nye batteriene Biltema averterer med? "Vedlikeholdsfritt batterier" på hhv 80, 90 og 100Ah. 

Redigert 10.Januar.2017 av Erik AN (see edit history)

[Dinamo]

Dette med batterier er eit kapitel som eg ogso til dels kan bli dårlig i hodet av. Og dei forskjellige vil ha LITT forskjellig spenning for å lada opp. Dermed so kan du, hvis du set opp eit skillerele og batterier av ulik teknologi, stå igjen med at det eine batteriet vil ha meir lading samtidig som det andre får for mykje. So derfor, bruk samme teknologi på alle batteri - å setja sammen med batteri av fleire størrelser er heilt greit.

 

Såvidt eg forstår beskrivelsen din, har du ein turtellergiver - den heiter so fint som tachogenerator - på den motoren, og hvis eg husker heilt feil so er den skrudd inn mot akterste enden av kamakselen. Hvis du har ei tilkobling som heiter w på dynamoen, so gjer den samme jobben, du skal ha ein ledning frå den til turtelleren.

 

Magne

 

Edit:

 

Den sikringsboksen i dette bildet - slike sikringer ryk ikkje, dei ruster vekk, og eit lag korrosjon mellom sikring og holder gjer at der ikkje kjem strøm gjennom - -

Redigert 10.Januar.2017 av Dinamo (see edit history)

[Vosso63]

Dette med batterier er eit kapitel som eg ogso til dels kan bli dårlig i hodet av. Og dei forskjellige vil ha LITT forskjellig spenning for å lada opp. Dermed so kan du, hvis du set opp eit skillerele og batterier av ulik teknologi, stå igjen med at det eine batteriet vil ha meir lading samtidig som det andre får for mykje. So derfor, bruk samme teknologi på alle batteri - å setja sammen med batteri av fleire størrelser er heilt greit.

 

 

 

Såvidt eg forstår beskrivelsen din, har du ein turtellergiver - den heiter so fint som tachogenerator - på den motoren, og hvis eg husker heilt feil so er den skrudd inn mot akterste enden av kamakselen. Hvis du har ei tilkobling som heiter w på dynamoen, so gjer den samme jobben, du skal ha ein ledning frå den til turtelleren.

 

Magne

 

Edit:

 

Den sikringsboksen i dette bildet - slike sikringer ryk ikkje, dei ruster vekk, og eit lag korrosjon mellom sikring og holder gjer at der ikkje kjem strøm gjennom - -

1. Det med batteriene må det jo finnes en løsning på, jeg kan jo kjøpe to identiske, nye, sjøl om det blir litt penger. Verre om jeg må styre og stelle med slikt som jeg ikke begriper.

2. Jeg hadde ingen turteller på den gamle. Den fjæra som overførte rotasjonen direkte opp i måleren rauk inni strømpa, og sjøl om jeg klarte å skøyte den en gang, ble det for mye tull. Meiner du at det er installert en føler i den maskina jeg har, må jeg jo forte meg bort der i morra og finne den.  Jeg har jo hølet i skjoldet over svinghjulet, så jeg trudde jeg måtte bruke det.

3. Sikringsboksen på bildet er allerede tatt vekk. Jeg skal ha sikringer på interiøret, altså primært på lanterner og pumpene. Det er der det er størst fare for overledning. Siden jeg skal ha alt nytt innvendig av belysning og svært lite anna, og kommer til å la svært lite strøm gå der, er det ikke vanskelig, sjøl for meg, å kople opp dette. Jeg får lage til noen skinner og en sikringsboks med rike muligheter til utvidelse. De har sikringsbokser av ymse slag, men det er vel kanskje disse glassikringene som fungerer best i båt?

4. Jeg ser ingen grunn til å bruke sikring i forbindelse med startmotor, det må da gå så utrulig mye strøm gjennom ved oppstart at det umulig kan ha noen hensikt?

Koplingsskjemaene dine for omlag 150 innlegg sida skal jeg bruke aktivt, særlig nå som jeg har begynt å nærme meg kjerna i opplegget.

[Dinamo]

 

2. Jeg hadde ingen turteller på den gamle. Den fjæra som overførte rotasjonen direkte opp i måleren rauk inni strømpa, og sjøl om jeg klarte å skøyte den en gang, ble det for mye tull. Meiner du at det er installert en føler i den maskina jeg har, må jeg jo forte meg bort der i morra og finne den.

med fjær som overførte rotasjonen, hadde du ein mekanisk turteller, og dermed ingen tachogenerator.

Men eg fann ein tegning som viser plassering av temp. måler (B) og oljetrykksmåler ©på Sabb 2G

[Vosso63]

Jaja, nå har jeg pådratt meg en omfattende overfølsomhet for kulde, så da må jeg heller bruke tida på planlegging og innkjøp. Trenger innspill til to felter:

 

A: Lys i kabin, innunder framdekket, på dass og i styrhuset.

Jeg har lyst til å ha lys som gir gul og gammaldags belysning inni kabinen. Det hadde jo vært allright med led-lys, men er litt skeptisk til det litt intense og rettede lyset. Jeg skal ha en slags "plafond"-lys sentralt i taket og små-lys over benker/køyer. Noe form for skjult anlegg har jeg ikke tenkt til å bruke. Over pentriet (kjøkkenbenken) trenger jeg også lys, og så hadde det vært litt fint med enkeltlys inni hulrom og skap, som under bakkene (dekkene). Motorkassa kan vel også med fordel opplyses innvendig. I styrhuset, som ikke er lukka (men som jeg planlegger kalesje til), må jeg sjølsagt ha lys, men der er det i og for seg greit nok med kaldt, hvitt, lys. Jeg antar at det kryr av båtfolk som har surfa seg gjennom nettet og funnet ut hva som duger. I kabinen blir nok mesteparten av interiøret i tre-gyllent, og gult lys som gir et gammaldags preg blir et must. På badet (sukk) kan jeg sjølsagt også ha litt grelt lys. Det lureste hadde kanskje vært å funnet ett sted å kjøpe alt?

Er det noen som har tips om dette? Bruktmarkedet er vel kanskje ingen stor ide når det gjelder moderne, strømbesparende installasjoner? Kanskje campingvogneiere, mc-gutta, hyttefolket har egne markeder for slikt? Ebay?

B: Jeg er blitt fortalt at det kan være en ide å bruke "vanlige" batterier fra Biltema. Jeg har ikke lyst til å bruke uhorvelige summer på avanserte batterier til gammal teknologi. De koster vel rundt en tusenlapp per stykk allikevel. Jeg vurderer å kjøpe to like batterier på 60-80Ah, og skille dem med bryter, og, altså, sjøl velge når det ene eller det andre skal lades eller brukes.     

Redigert 16.Januar.2017 av Erik AN (see edit history)

[simon_a]

Sjekk sparelys.no. De har mye for 12 v. Nå det gjelder batterier ville jeg nok kjøpt noe større. Minimum 140 Ah.

Redigert 17.Januar.2017 av simon_a (see edit history)

[Grufolf]

Når det gjelder lys i båten. Jeg har brukt en del meter med LED strip fra dealextreme. De er fine når man ikke ser lyspunktene. Over oppvaskbenken, oppunder kanter, inni skap osv. Disse leveres med lim og kan klippes for hver 3. ledpære og så lodde på ny ledning. Man må bare passe på å bestille de med med høy kelvin ogmye lumen så pleier det å bli bra.

 

http://www.dx.com/p/ultrafire-g-5050-72w-3000lm-3500k-300-smd-5050-led-warm-white-light-strip-black-white-dc-12v-326197#.WH_FMsuh1Ag

 

Dette var de siste jeg bestilte. Tar litt tid i posten men resultatet blir bra...

[Vosso63]

Fint med tilbakemeldinger! Simon først: Jeg har noen anliggender når det gjelder batterier. Først og fremst må jeg ha batterier som tåler å bli tappa-fylt-tappa-fylt. Dernest trur jeg at jeg ikke vil ha et altfor tungt batteri, i masse eller vekt. Jeg "tok" ryggen for ti år sida (løsne stempel i Yanmar) og nakken for tre år sida (arbeide opp-ned på hytta). Nå veit jeg jo at det finnes måter å gjøre ting og tang på som sparer ryggraden, for eksempel ved å spørre om hjelp, men der er jeg altså forholdsvis inkompetent. Batterier kommer altså i flere "type-betegnelser". På norsk først: Marine-batteri, Båt-batteri, Start-batteri, Forbruksbatteri, Vedlikeholdsfritt batteri, Fritidsbatteri. Dernest på "gresk": AGM, SMF, Standard Pol, Bly, osv.osv. Sønnak leverer et svært informativt skrift om dette. Men båtene som presenteres, og forbruket av strøm, er i overkant i sammenlikning med meg og mitt. Jeg har for eksempel rødspritbrenner til matlaging og vil ha vifter som tar veldig lite strøm. Det som tar strøm, og som er essensielt, er startmotor og pumper. I det minste så langt.

Sønnak er sjølsagt fristende, men jeg antar at mange av finessene blir totalt skjult, overskygga, av at jeg egentlig bare trenger mye Ampere i korte hektisk perioder, og så er nødt til å få det fylt opp igjen asap. Jeg håper å kunne slippe billigere unna ved at jeg kan bruke noe mindre avansert. Jeg har på følelsen at jeg befinner meg i samme dilemma som jeg havner i når det er snakk om motorolje og frysevæske, diesel og smøreolje. Teknologien min, og det jeg trenger vedlikehold av, består i hovedsak av gammaldags teknologi. Jeg vurderer, sjølsagt å installere kjøleskap, moderne kartplotter og slike høyteknologiske greier, men det får bli seinere.

Jeg trur at jeg vil bruke batterier som er slik satt sammen at begge kan brukes til start. Med motoren i gang kan jeg klare meg lenge.

 

Jeg kan jo, i prinsippet, ta over "brukte" batterier som ikke er brukt opp, men som har blitt utkonkurrert.

 

Lys.

Ledstrip, som Grufolf nevner, er vel kanskje slik jeg kan ta etter hvert? Klippe og lodde høres ut som noe jeg ville funnet interessant å putle med for førti år sida. Med et skrog sånn passe ferdigvøla og en tom kabin, trur jeg kanskje at det kan vente. På den annen side, er det unektelig fristende. Særlig fordi en i så stor grad kan tilpasse det til sitt behov.

 

Det jeg er ute etter før jeg setter båten på sjøen, er lamper som kan legges i taket uttapå himlingen, mellom bjelkene, slik at de ikke kan stanges borti. Kanskje ville det bli fint om en del av lyset slo tilbake på bakgrunnen, slik at det gylne lyset i interiøret ble reflektert? Jeg har i grunnen ikke lyst til skjulte spotlys, men trur jeg vil ha veggspot til å ha over benkene. Ideen er at det skal være hyttepreg på det, altså "trehvitt" (gyllent) og med definitivt gult lys. Jeg kan heller putte hvite sterke lys der noen skal lese. Spørsmålet er hvor hvitt "varmhvit" er. For min del kan det gjerne vært gult. Nå kan det jo hende at teknologien gir meg muligheter til å skifte til gulere lys, etter hvert som markedet krever det - og produsentene får det til.

 

Jeg må ha en eller annen måte å få lukka styrehuset på. Det blir ikke pent om jeg lager vegg bak der, slik det er nå, men en kalesje der halvparten er et "fast" tak, kunne kanskje gjort seg. Jeg liker ikke å gå med kalesjen helt lukka akter. Jeg vil ha luft og lys. Uansett må jeg ha lys ved styrekonsollen. Hvordan er LED i.f.t fuktighet, overledning, korrosjon på kontakter og loddepunkter? Før i tida hadde jeg vanlig lys der, med 12V "kulepære". Det fungerte bra. Kanskje skal jeg forbeholde LED-teknologien å gjelde i lukka rom?

Redigert 19.Januar.2017 av Erik AN (see edit history)

[Dinamo]

 

Jeg kan jo, i prinsippet, ta over "brukte" batterier som ikke er brukt opp, men som har blitt utkonkurrert.

 

Tja - so lenge batteriet har krefter nok til å starta motoren og har dei kreftene i rimelig tid framover, og so lenge prisen er grei so ja. Men batterier som er oppbrukt er spesialavfall.

[Vosso63]

Jeg tenkle ikke på utbrukte, men utdaterte. Fra andre felter av livet vet jeg at folk bytter ut mye som er fullt brukbart, men altså mindre egna til ny teknologi.

[Grufolf]

Man får jo også tak i led pærer som passer i "vanlige" lamper. Enten med overgang eller rett i sokkel. Her i huset bytter jeg ut halogenspotene med led. Liten forskjell i farven. Så om vanlige halogen spoter ikke er gor hvite er varmhvit nært nok for meg.

 

Oppdaget nå at ledstripsen jeg hadde linket til ikke er innkapslet i "gel" og dermed ikke "vanntett" så den linken er dessverre feil.

 

Men man får også ender til å klipse på istedenfor å lodde. Det gjør saken enklere...