Jump to content

Hvor stort batteri til Side Power SR80 baugpropell?


toholthe

Recommended Posts

X10an skrev for 11 timer siden:

Vel, fullt så enkelt er det jo ikke. Ved CCA test blir temperaturen kjørt ned i minus 18 grader celsius, og det er langt under det man kan akseptere ved bruk av thruster, da vil nemlig pakkisen ta knekken på propellen. 

Jada, misforstå meg gjerne med vilje, jeg er fullt klar over at CCA måles ved minus 18.  Som Seilars peker på under her bør man ha en polspenning på ca 12V på batteriet for at spenningen på trusteren skal være akseptabel dersom man ikke har batteri framme. Har man batteri framme kan man oppnå minimalt spenningsfall, men fremdeles bør batterispenningen være så høy som mulig, helst ikke under 11,5V. Dersom batterispenningen kommer så lavt som det er snakk om her går det veldig få sekunder før den kneler helt. Min klare oppfatning er derfor at kun ett Optimabatteri rett og slett er for lite for en SE80. Mange kan erfare at det fungerer greit, men da tviler jeg på om de har gjort stresstesten som StorStas forteller om over. Opplegget til Mix fungerer bra med ett Optima, men da jobber det ikke alene, det har støtte  både fra startbatteri og dynamo.

 

Så får heller du fortsette å snakke om jord i et likestrømsanlegg, jeg forholder meg til pluss og minus.

 

Seilars skrev 41 minutter siden:

Å koble batterier med så lav indre motstand som optima/agm gjerne har i paralelll for å drive thruster tror jeg kan by på redusert levetid.

 

men jeg ville heller valgt ett større og sprekere batteri enn å falle for fristelsen å koble to i paralell. Det er nok bedre å øke Ah på ett batteri om man vil ha bedre kondisjon/utholdenhet på thrusteren. 

Ser ikke helt at det skal være noe problem å parallellkoble to eller flere Optimabatterier om det er ønskelig. Dersom kabling og terminering er god fordeler man jo bare lasten på flere spenningskilder.

 

Seilars skrev 41 minutter siden:

Mener jeg hadde ca. 1,2-1,5V totalt spenningsfall den gang jeg hadde 1x95mm2 fra batterier ca. 7x2 meter unna thruster. Med 10 volt ut av batteri vil man da få 8,5-9V , 

Dette er (fritt etter hukommelsen) i tråd med hva jeg har målt på vår båt også. SE80 og 95mm2 kabel der også, men noe lengre kabler, og noe mer spenningsfall så vidt jeg husker. 0,2V spenninsfall på en leder får jeg derfor ikke til å rime. 1,5V spenninsfall på plussledningen blir det fort med litt dårlig pressede kabelsko eller dårlig terminering.

Link to post
Share on other sites

toholthe skrev 10 minutter siden:

Videre sa han fra Sleipner at det vanligvis krever to batterier med god kapasitet for å drive denne thrusteren som trekker 550A og at et red top batteri på 50Ah ikke vil ha sjanse for så stort strømtrekk over 15-20 sek.

 

Ser ut som jeg må kjøpe to batterier da av litt god kapasitet. Foreløpig er rikignok red top friskmeldt.

Ja, nettopp som jeg har forsøkt å få fram over!

 

toholthe skrev 10 minutter siden:

En ting jeg kom til å tenke på er hvordan det egentlig er å ha batteriene fremme under forpiggen. Det er jo ingen lufting der. Er det noe jeg bør tenke på også? 

Jeg har heller ikke vært helt komfortabel med den tanken. Slik jeg har det i dag har jeg en timerstyrt Sleipner automatisk hovedstrømsbryter rett ved batteriene bak i motorrommet. Etter et par minutter blir kablene fram samt trustermotoren dermet spenningsløs. 

 

Med et batteri framme drar det også med seg lading, og man er avhengig av å ha spenning fram kontinuerlig. Jeg har så langt ikke sett en løsning på det som jeg er komfortabel med. Trusteren er helt framme, og hos oss sover barna der, mange ganger også mens vi kjører. Et batteri som lades medfører alltid en risiko for gassing. Også et AGM eller GEL batteri kan gasse dersom ladespenningen blir litt høy. Det har vært en risiko jeg ikke har villet ta, og har derfor sørget for å mate trusterkablene med "det jeg har" fra motorrommet. Dvs. tidligere med åpne syrebatterier fra Sønnak med samlet CCA verdi på 3400 fordelt på tre batterier, nå med 2x110Ah AGM + støtte fra forbruk som er 5x110Ah GEL. Denne siste løsningen etter sist batteribytte har imidlertid vist seg å ikke være så effektiv som jeg hadde trodd. De gamle batteriene holdt spenningen oppe lenger. 

Link to post
Share on other sites

Batteriene mine er bly/syre med kork. De er garantert helling maks 45 grader. Seiler Hulda 45 grader er det snakk om nedslaging. Og så langt har jeg ikke oppnådd mer enn 40 grader. Da blåste det mer enn 20 m/s og det var bråttsjøer, ikke vinden som krenget båten. Seile med slik krengning er for Hulda ikke tema. Her ligger vi ikke mer enn 30 grader. Resten blir plask og avdrift. Med dette oppsettet holder batteriene 10 år minimum. 

 

Gassing: Dette er en funksjon av vannforbruk. Denne uken fylte jeg på ca. 1 dl. vann på baugbatteriet. Første gangen på ett år. Og det var ren sjelefredfylling, ikke nødvendig. Gassingen er et overdrevet spøkelse. Skremselspropaganda fra dem som ikke følger med på egne tekniske innretninger. Men du kan jo kjøpe et batteri uten kork. CCA minst 1000 A.

 

Vekt i baugen: Kommer an på båttype. Noen er mer sensitive enn andre. Et starbatteri av god dimensjon veier mindre enn et halvt menneske. Noen ganger bør man vel stanse og tenke seg om. Kanskje man ikke burde ha installert verken ankerwinch med kjetting eller baugpropell. For ikke å snakke om vanntank foran masten. Eller jolla i daviter på hekken. Jeg har nettopp fjernet 100 kg trimballast fra forpiggen. Det ga vel et løft på 2 cm i baugen. Fjerning av løs ballast er en del av Huldas slankeprogram etter som innredningen kommer på plass.

Link to post
Share on other sites

toholthe skrev 48 minutter siden:

Ringte til Sleipner og forhørte meg. De mener at det er for lite kapasitet på batteriene som er årsaken. Hadde det vært en kortslutning i thrusteren så ville sikringen ha røket. Han anbefalte meg å måle faktisk strømtrekk med et tangamperemeter

... 

Da er vi ihvertfall to som mener at det er verdt å sjekke ut faktisk strøm som går i kablene.  Skulle du forville deg over på andre siden av fjorden så ligger det et tangamperemeter her som du gjerne må låne.

Har du noe mer info om det startbatteriet ditt, som f.eks. merke, modell, Ah, CCA?

Har du inspisert thrusteren utvendig, f.eks. ved overtagelsen?  Så du kan utelukke at det ligger noe rundt propellene som f.eks. noe tauverk eller annet tjafs?

Link to post
Share on other sites

Støtter forslaget om å måle strøm og evt. grenstrømmer for å få oversikt i anlegget. Kjøp deg like godt et tangamperemeter først som sist, det kommer du garantert til å ha mye nytte av etter hvert som du venner deg til å bruke det.

Link to post
Share on other sites

Et slikt greit tangamperemeter, som også har funksjonene til et vanlig multimeter, får du for drøyt 500 kroner hos Biltema.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Seilars skrev for 3 timer siden:
Sitat

 

1. Seilbåter ligger gjerne 10 timer på skakka, med en baug som er i bevegelse, dvs. våte batterier som ligger 25-45 grader på skakka og blir ristet. Om det virkelig gasser og lekker er uvisst, men det fryktes.

Våte batterier finnes med standardhøyde (bil) og de til alt annet som er ca. 20mm høyre innvendig.
Med det kan batteriene krenges og brukes på seilbåt.
NB: Jeg har seilt åpne bly i over 15 år, var ikke noe problem for min del.

Men jeg tåler jo også melk.


 

Sitat

 

2. Man ønsker ikke 30 kilo ekstra vekt helt forut. (heavy duty)

 

Hvis vi snakker om båt som veier ca <400kg +/- er jeg helt med.

Båter som din og min og båten fra trådstarteren pleier vel å ikke å reagere stort på 30kg selv "i masttoppen".

Ellers kan man kjøre 1 batteri med la oss si som mine tidligere 180Ah i center.
Da får man t.o.m. mere vekt i kjølen, også siden man trenger bedre kabler.
Og siden de fleste har 95mm²: Hva med å trekke 50mm² parallell?
Da reduseres spenningsfallet ned til 1V også ved 550A belastning og 2x 7m.

 

Sitat

3. Bruk og kast foretrekkes fremfor vedlikehold, selv om levetiden er kortere. 

Hvorfor?
God stell kan gjøre batterier til noe som lever evig (mine gamle som sagt 15 år).
Riktignok når man ikke valgte Exide eller en av datterselskapene (f.eks. Sønnak),

unntatt det som ble produsert i Tyskland.

 

Og en gang til: Alle som sier 2mine gamle Sønnak med blå lokk som kunne fylles på med vann
ble 1000 år.....
Jepp, dette stemmer.
Og etter hvert begynte vel Exide å spare penger for så å øke omsetningen pga. batterier som ikke holder lengre enn garantitiden pluss omtrent 50% (gjelder flest for folk som ikke følger med på batterimonitoren).

 

Sitat

 



Men min erfaring er at 120A diodeskiller som du har er litt lite, ettersom man gjerne normalt har 100-150A i en slik kabel selv når thruster batteri er friskt.  Victrons 200A argo fet er en mulighet, men den må sikres med en sikring som er ganske liten, slik at den akkurat holder vanlig belastning. Det er tross alt ingen krise om denne sikringen ryker, da det egentlig bare er en ladekabel. Det som er kjedelig er om den ikke ryker når thruster batteriet er havarert, og 400A går gjennom dioden. Jeg tror imidlertid at denne 200A diodeskilleren tåler endel mer i noen sekunder. Den er tross alt beregnet for 200A kontinuerlig strøm, så det bør være ett håp om at en 150A automatsikring som dem man har til ankerwinsjer ryker tidsnok, men samtidig fungerer når man thruster. Men noen tabell for disse er ikke lett å finne....Heller ikke noen detaljert info om hva diodeskillere tåler.....

 

 

 

Skilledioder tåler så mye som er påstemplet, og det ved normale temperaturer slik at den kan kjøles.
Hvis man overtrekker dette med kort belastning tåler det  også litt mer.
Men man burde ikke forvente 200% og du må nok regne med at den ryker fra og med 120 til 150% "allerede"

Men, her et gammelt indianertriks:
Hvis man ikke kjøpte akkurat dioder som er avmerket med "tåler totalt det som står på"

(les nøye det som står mellom linjene i manualen)

da pleier skilledioder å tåle stemplet effekt -per uttak-.
130A med 3 uttak blir da 390A når alle er koblet parallell (bro).
Og da kan man gjøre ganske mye med det, inkl. å lade først forbruk og så et startbatteri i serie.
 

..men, ikke fortell det videre.  :smiley:

 

:seeya:

Jørg

 

Redigert av Joerg Becker (see edit history)

=>  Husk: Sier du ikke noe, da sier du "Ja".

=> Leser Du også på Båtplassens MARKED ?
=> Link til egne nettsider Sterling Power, Balmar, Victron, egen FAQ (tips feilsøking mm), osv.

Link to post
Share on other sites

Ringrev...?!

Da lærte jeg et nytt ord :thumbsup:

Takk, men nei da... :smiley:
Her finnes det nå så mange som har så enormt mye peiling at de andre "gamle" inkl. meg jo nesten ikke lengre trenger til å skrive.
Nesten alt blir tatt hånd om før vi i det hele tatt fikk lest innleggene.

Bare videre så, det er verdens beste båt-forum.  :fishing:

 

 

Ellers takk!

 

:seeya:
Jørg

=>  Husk: Sier du ikke noe, da sier du "Ja".

=> Leser Du også på Båtplassens MARKED ?
=> Link til egne nettsider Sterling Power, Balmar, Victron, egen FAQ (tips feilsøking mm), osv.

Link to post
Share on other sites

X10an skrev for 3 timer siden:

 

Dette er bare tull. At batterier har en lav indremotstand gjør det ikke mer problematisk å kople dem i paralell.

 

Vel, jeg skal komme med flere påstander, og forklare litt nærmere hva jeg mener...

 

-Å koble 12V batterier i paralell reduserer levetiden og antall utlade sykluser man kan ha. For hvert batteri man legger til for å øke kapasiteten, så reduserer man bankens totale levetid. Paralellkobling skal i følge en batteriprodusent være ett problem som  i følge deres tester KAN redusere levetiden på en LiFePo4 bank fra 3000 til 800 sykluser. Når man kjører thruster, så er det bla. batteriets indre motstand som gir den størrelsen strøm som vi presser til det ytterste. Ved å koble sammen to batterier, så introduserer vi noe nytt, dvs. en ny paralell batteristreng som også består av 6 stk. 2V celler. Det som da er viktig for total lade og utladestrøm er indre motstand + ytre motstand i kretsen fra batteripol til felles kabel videre. Er ikke denne lik, så får vi ett fremtidig levetidsproblem som avhenger av hvor stor ulikheten er.  Det som er sikkert, er at jo mindre indre motstand, desto mer betyr forskjellen på utsiden. I tillegg vil denne forskjellen føre til ujevn slitasje pga. ujevn last/lading. Man merker kanskje ikke så mye til å begynne med, men med tiden vil ett av disse batteriene ryke før det andre.Når vi snakker 2 stk.  AGM som optima yellowtop med 0,0025 ohm indre motstand, og ekstreme strømmer med maksimal varighet, så er det min påstand at man får langt bedre levetid om man velger ett batteri som består av 6 stk seriekoblede 2V celler, som ikke kan havne i noen form for ubalanse basert på overgangsmotstander i båtens anlegg, enn to batterier. 

 

Ett batteri består jo som alle her vet av 6 stk. seriekoblede 2v celler. Når man snakker baugpropell batteri, så handler det om ekstreme strømmer, og ofte begrenset ladetid. Da vil gjerne det ene batteriet suge til seg mest ladestrøm, mens det andre ikke rekker like mye før man legger seg i ny uthavn. Da er sirkuset igang, og tua er i ferd med å velte. Hadde man istedenfor valgt ett superkraftig heavy duty eller hva det kalles batteri, så ville man etter min mening hatt større sjanse for lang levetid.

 

Men to batterier i paralell er ikke det verste, værre blir deg når man legger sammen enda flere enn to fordi de er så enkle å bære ombord.  Det burde igrunnen vært mer normalt å alltid velge færrest og størst mulig batterier. Er behovet 300Ah, så burde det vært naturlig med 1x300Ah om det eksisterte, 2x 150Ah om det ikke eksisterte,men aldri 3x100Ah....

 

 

Men det var kanskje en lang avsporing.....

 

Kort oppsummert, Ett stort thruster batteri til 12V systemer, og 2 stk 12V i serie på 24V systemer gir den beste løsningen, selv om det som alt annet kan bestrides hvor mye dette skal vektlegges.  

 

Løsningen jeg har valgt med 1stk. 75Ah yellowtop er med andre ord ikke aktuell å gjøre om til 2stk. yellowtop. Da sørger jeg heller for litt ekstra juice fra start og dynamo, og innrømmer gjerne at det kanskje ville vært bedre å heller velge ett stort heavy duty eller truck batteri.....dessuten er jeg enig i at 20-30 kg er mindre viktig i min turseilbåt. 

Link to post
Share on other sites

Jeg kjøper ikke helt det resonnomentet der Seilars. Min mening er at batteribanken som forsyner trusteren bør være så overdimensjonert at man kan kjøre trusteren i opptil et minutt uten at spenningen kneler. Ved normal bruk vil spenningen falle minimalt på batteripolene, og kapasitetsuttaket blir nærmest neglisjerbart. På den måten lever trusterbatteriet et behagelig liv, og dersom ladingen er på stell er alt borget for et langt og lykkelig liv, enten det måtte være i baugen, i kjølen eller i motorrommet. 

 

Seilars skrev 10 minutter siden:

Når man snakker baugpropell batteri, så handler det om ekstreme strømmer, og ofte begrenset ladetid. Da vil gjerne det ene batteriet suge til seg mest ladestrøm, mens det andre ikke rekker like mye før man legger seg i ny uthavn. Da er sirkuset igang, og tua er i ferd med å velte. 

Hvorfor begrenset ladetid? Og hvorfor mener du at det ene batteriet vil suge til seg strøm, mens det andre må stå og se på?

 

Seilars skrev 10 minutter siden:

Kort oppsummert, Ett stort thruster batteri til 12V systemer, og 2 stk 12V i serie på 24V systemer gir den beste løsningen, selv om det som alt annet kan bestrides hvor mye dette skal vektlegges.  

Eller separate 2V celler.

 

Seilars skrev 14 minutter siden:

Løsningen jeg har valgt med 1stk. 75Ah yellowtop er med andre ord ikke aktuell å gjøre om til 2stk. yellowtop. Da sørger jeg heller for litt ekstra juice fra start og dynamo, 

Jammen, da har du koblet i parallell da jo :wink:

 

Link to post
Share on other sites

Komodo skrev 6 minutter siden:

Jeg kjøper ikke helt det resonnomentet der Seilars. Min mening er at batteribanken som forsyner trusteren bør være så overdimensjonert at man kan kjøre trusteren i opptil et minutt uten at spenningen kneler. Ved normal bruk vil spenningen falle minimalt på batteripolene, og kapasitetsuttaket blir nærmest neglisjerbart. På den måten lever trusterbatteriet et behagelig liv, og dersom ladingen er på stell er alt borget for et langt og lykkelig liv, enten det måtte være i baugen, i kjølen eller i motorrommet. 

 

Ikke usannsynlig at det går veldig bra med den teorien også Komodo. 2 volt celler er imidlertid fasiten om man vil ha det perfekte å henge thrusteren på, om vi snakker 6 stk 600Ah 2v celler i en forbruksbank, eller 200Ah heavy duty batteri som internt består av nettopp 6 stk. 2v celler. 

 

Komodo skrev 6 minutter siden:

Hvorfor begrenset ladetid? Og hvorfor mener du at det ene batteriet vil suge til seg strøm, mens det andre må stå og se på?

 

Eller separate 2V celler.

 

Jammen, da har du koblet i parallell da jo :wink:

 

 

Når man har 2 stk batteristrenger i paralell vil de aldri yte helt likt, og aldri være fulladet samtidig. Når det ene er fullt, så fortsetter ladingen til det andre er fullt, eller den avsluttes før det andre er fullt fordi man er fremme ved uthavnen man skal ligge i.  Thrusterbatterier er her i en særklasse. Har du ett som er sprekere enn det andre, så thruster du inn i hjemmehavn, og blir liggende her uten lading i 3 uker. Neste gang blir det litt til....

 

Det er mye jeg ikke har gjort med batterier, men noe sier meg at dersom du fullader det ene, og lar det andre være 80% fullt, for så å koble dem sammen, så får man ikke nødvendigvis to ca. 90% fulle batterier om man splitter og kapasitetstester  igjen etpar dager senere. Jeg tror denne utjevningen tar lenger tid med så små spenningsforskjeller. På det viset vil man få to ulike batterier som slites ujevnt neste gang man thruster. Lading med lange nok absorpsjonstider vil nok hjelpe om flere batterier er i paralell, samt noen timers motorkjøring på fulle batterier nå og da. Greia er at om dette er ett problem eller ett ikke problem avhenger av båttype, bruksmønster, batterienes egenskaper, og sikkert mye mer. For mange oppleves det rett og slett ikke som ett problem i det hele tatt, for de har gode erfaringer med løsningen og bruksmønsteret de har. 

 

Men nå vil det muligens bli mange som protesterer, for det er vel for mange vedtatt at om man bare kjøper to like batterier av samme årgang, så lever de lykkelig sammen. Det jeg prøver å få frem er igrunnen bare at ett batteri som yter 100% er enklere å forholde seg til enn to som skal dele 50% imellom seg.  Også to 100% batterier må dele 50-50, selv om de har ett bedre liv. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Da har jeg målt strømtrekk med tangamperemeter fra biltema. Når jeg brukte Max/min funksjon leste jeg av 900A, men dette er nok bare en veldig kort peak strøm. Prøvde å filme (var alene i båten) og ser ut som den trekker det den skal (+- 500A).  Se video under. 

 

Så da kan jeg vel konkludere at batteriet ikke leverer nok og at det må mer/bedre batt til?

 

Når jeg nå flytter tilkoblingen frem, hva bør jeg satse på av batterier? Lite lyst på et red top til i parallell med det jeg har ettersom jeg ikke kjenner historien til det annet enn at det er ett år gammelt. Har liksom mest tro på  to batterier i parallell. Eller vil ett stort bli bedre. Lettere installasjon i hvert fall. Hva gir best ytelse for minst kr? Kommer ikke til å koble dette til start på noe måte for å få hjelp av det. Blir for mye mikk. Vil ikke ha åpne batterier der fremme. 

Et par sånne? -https://www.maritim.no/maritim-agm-batteri-95-ah-850a#.WepCWGg8yEc

Blir dyrt ja. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Flott at du har fått målt strømmen, da har du bra kontroll.  Anbefaler at du gjør en tilsvarende måling når du er ferdig med å flytte batteriet, måle både strøm og spenning over batteri- og thruster.  Skriv det ned et sted, så har du en referanse som kan bli nyttig ved en senere anledning. 

 

Bra pris på de gule Optimabatteriene, selv om de fra Maritim sannsynligvis dekker behovet ditt de også.  Optima ser ut til å være et hakk "hvassere" på CCA, som jo har vært i fokus i det siste :)

Link to post
Share on other sites

Seilars skrev for 5 timer siden:

Vel, jeg skal komme med flere påstander, og forklare litt nærmere hva jeg mener...

Nå blir dette ganske OT (og smalsporet) ift. trådstarters opprinnelige spørsmål, så beklager på forhånd...

 

@Seilars, jeg kjøper ikke argumentasjonen din, selv om den er interessant. :smiley:

 

Ang. indre vs. ytre motstand så tenker jeg at dette kan være en utfordring for produsentene av lithium batterier, hvor store batterier er bygget opp av små celler.  Dvs. type "Tesla batterier" o.l. Der kan jeg forstå man kan få den type utfordringer som du nevner.  Men da snakker man om batteripakker hvor fysisk avstand mellom cellene er inntil 100 ganger deres egen dimensjon, og hvor maksimalt effektuttak er i størrelsesorden hundre tusen ganger kapasiteten til en enkelt celle.  Det vi snakker om i båt, er lysår unna dette.

 

Ang. skjevlading av parallellkoblede batterier så tror jeg du tar noen forutsetninger for gitt som ikke nødvendigvis er gyldige.  Man kan si at den ene eller andre løsningen er bedre, men ikke på generelt grunnlag mener jeg.  Her må man sammenligne epler og epler.
Aller først, et parallellkoblet batteri som mottar mindre strøm enn et annet, ender også opp med å avgi mindre strøm.  Andre batterier blir dermed hardere belastet, og blir også etter alle solemerker mest "slitt" slik at de degraderer raskere.  Denne effekten utjevner forskjeller over tid, snarere enn å forsterke dem.  Batteriene starter sitt liv sånn noenlunde like, så forskjellene vil uansett ikke være forferdelig store.  Og så er det sånn at alle batterier som blir konstant underladet ødelegges over tid, enten det er snakk om ett stort eller mange små. 

 

Så kan man argumentere med at ingen batterier er like og dermed at ett stort batteri vil være favorisert.  Jeg mener at forskjellen bare vil være innenfor toleransegrensene for den aktuelle produsenten, og derfor kan man like godt ende opp med to små batterier som har samlet marginalt bedre, som marginalt dårligere, kapasitet og egenskaper for øvrig.  Med tanke på det, så snakker man i høyden noen få prosent fra eller til, og man bør uansett ikke dimensjonere slik at det blir utslagsgivende.  Jeg mener altså at det ikke er dramatiske forskjeller på ett stort vs. flere små.

 

Begynner man å se så detaljert på det, så må man også sammenligne store og små batterier med forholdsmessig like egenskaper.  Se f.eks. på CCA, det er nært knyttet til batteriets indre motstand og dermed evnen til å motta og avgi energi.  Ta f.eks. to stk. 50Ah batterier vs. et tilsvarende stort 100Ah.  Skal sammenligningen bli rettferdig så må sistnevnte ha dobbelt så stor CCA for å matche de to små.  Har det mindre, vil det kunne favorisere to små fordi to små da vil være bedre rustet til å avgi og motta energi. Og i et scenario med underskudd på strøm så vil et batteri med høy CCA normalt være det som overall tar til seg mest energi av det som dynamoen produserer.  Og vil dermed altså gjerne være favorisert.  Men da må man jo legge CCA inn i regnestykket, og ikke tro at et stort alltid er bedre enn flere små. 

 

For å ta et drøyt eksempel: om jeg hadde tatt 10 batterier av den typen som står i MC'en min (Euroglobe YTZ10-S), hadde jeg fått en batteripakke på 86Ah, som yter 1700 CCA.  Jeg tror at den batteripakken ville vært vel så rustet til å leve et liv som thrusterbatteri enn et hvilket som helst annet enkeltstående 86Ah blybatteri (men sef. til en høy kostnad). 

 

Og når man snakker om levetid så er det flere forhold som påvirker den.  Antall ladesykluser er nevnt. En "530A" thruster som snurrer ett minutt hver tur, bruker ca. 9Ah hver gang man er ute.  Er man da ute 50 dager i året, bruker man 450Ah på thrusting hver sesong.  Det utgjør mindre enn 10 ladesykluser til 50%, på et 100Ah batteri.  Et normalt bra AGM batteri tåler gjerne i området 400-600 ladesykluser til 50%, og dramatisk flere når man forbruker så lite pr. gang som vi snakker om her.  Så kan man gjøre mattematikken og se at et thrusterbatteri som ellers blir tatt godt vare på, dør av alderdom lenge før det blir "utbrent".  Med god margin.

 

Et annet forhold som kan være verdt å tenke på, er at flere små batterier har bedre forutsetninger for å kvitte seg med overskuddsvarme enn et stort når det lades og belastes hardt.  Temperatur er en av faktorene som påvirker levetiden til et batteri, og sånn sett er det et argument i favør av parallellkobling.  Pluss at ved parallellkobling så fordeles gjerne lasten over flere kontaktpunkter, noe som heller ikke nødvendigvis er feil.

Så summa summarum så tror jeg du rett og slett "tar litt mye Møllers Tran" når du hevder at parallellkobling er nærmest drepen for enhver batteripakke.  Forskjellene er etter min mening bare akademiske og så små at de ikke behøver å være utslagsgivende på noen måte når man skal velge.  Men man må selvsagt bruke skikkelige koblinger, koble + og - uttak en hver ende av batteripakken o.l.

Link to post
Share on other sites

StorStas skrev for 10 timer siden:

 

@Seilars, jeg kjøper ikke argumentasjonen din, selv om den er interessant. :smiley:

 

 

Så summa summarum så tror jeg du rett og slett "tar litt mye Møllers Tran" når du hevder at parallellkobling er nærmest drepen for enhver batteripakke.  Forskjellene er etter min mening bare akademiske og så små at de ikke behøver å være utslagsgivende på noen måte når man skal velge.  Men man må selvsagt bruke skikkelige koblinger, koble + og - uttak en hver ende av batteripakken o.l.

 

Hehe, møllers tran går det lite av...:-)

 

Det er litt vanskelig å forklare på ett forum hvor kraftig ting skal vektes, og jeg vet det vel ikke egentlig selv heller. Når jeg hevder at seriekobling er det rette, så mener jeg ikke at man skal unngå å parallellkoble når det er hensiktsmessig å gjøre det. Ting kan ofte fremstå som litt mer svart hvitt enn det egentlig er ment på ett forum. Det viktigste er jo å løse problemet, som er å få den vispen til å snurre fortest mulig rundt. Det er ikke slik at man bør lide med kun ett redtop fordi man skal gjøre det rette og unngå parallellkobling. Så ille er det ikke. Man kommer ikke utenom at batterier av og til må parallellkobles.

 

  Men jeg har registrert at mange båtfolk er litt for glade i å sette sammen mange små batterier, fremfor ett eller to store, og mener dette ikke er den beste løsningen. Men nest best kan fungere bra det også. Når første batteri havarerer i en bank, så bør tross alt hele banken byttes. Det gjelder  også om man har to thruster batterier. Så ja, jeg ville søkt en løsning med ett kraftig batteri fremfor å legge opp til to stk. små optima batterier. Dette batteriet må da selvsagt ha omtrent samme totale ytelser som to redtop for å kunne konkurrere. Man er da gjerne i AGM land.

 

Hva med å kjøpe en Victron Argo fet diodeskiller på 2x200A, og laske over begge utgangene, slik at to dioder gjør jobben med å forsyne thrusteren når du thruster. Da får du inntil 400A, og en løsning du godt kan sikre med 200A, og du kan benytte det gamle redtop batteriet ditt som startbatteri og juice leverandør til thruster. Maritim sitt AGM batteri kan kjøpes til thruster batteri/yellowtop 75Ah.  Fordelen med yellowtop 75Ah er at det har uttak for sentrallufting, slik at du kan putte på en slange, og lede gassingen bort. Men nå er det omtrent ikke snakk om gassing i det hele tatt, for det skal mye til før slike ventilregulerte batterier letter på trykket.  Du har da  i hvertfall anledning til å lede gassen til ett område litt vekk fra thrusteren og andre tennkilder. Fordelen med denne løsningen er at du kan bytte start og thruster batteri separat, og ikke se på dem som en bank. Du har dessuten alt på plass to flotte 95mm2 kabler som det er litt synd å ikke utnytte. Synest du 2x400A høres snaut ut, så kommer disse Victron Argo Fet også som 3x200A, og da kan man få ett mek. verksted til å lage ett flattjern med 8mm hull som du lasker med på utgangen mot thruster. Da kan du fint sikre med 200A, og stole på at alt legger ut/tåler belastningen uten følgefeil den dagen thruster batteriet svikter/du thruster i 3 minutter.

 

Her er mange muligheter....

 

Link to post
Share on other sites

Jeg skjønner ikke denne Victron argo fet løsningen. Skjønner at denne gjør ar startbatteriet vil hjelpe thrusterbatteri og skille dem når alt står stille. Er det riktig forstått at denne skal kobles i tillegg til den mastervolt batteriskilleren? Skal all lading av thruster banken gå via start - Victron -thruster? Altså ingen kabel fra Mastervolt til thruster? Vil jeg ikke få lavere spenning på thruster under lading når jeg skal igjennom den Victron saken?

 

skjønner ikke hvordan dette hjelper. Med en gang jeg starter thruster vil jo spenningen droppe og Victron lukke? Altså ingen hjelp fra start?

Redigert av toholthe (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Victron argo fet er ikke spenningsstyrt. Den er styrt av dynamoens D+ utgang, dvs. den styres av om dynamoen lader/motoren går eller om den står. Det samme er det 180A ladereleet mitt til startbatteriet. Når motor startes, så kobles det, og når motor stoppes, så skilles det.  Hvordan din mastervolt isolator fungerer vet jeg ikke, eller om denne kan kombineres på noe vis. Det som er viktig er at startbatteriet ikke er koblet over diode mot dynamoen om man skal ha strømmen til å gå begge veier for å hjelpe thrusteren. Da har jeg valgt ett 180A rele som jeg også har koblet på dynamoens D+ og batteriminus. (parallelt over argo fet dioden). Det som er viktig i denne kretsen er at den er sikker i normale og unormale situasjoner. En normal strøm ved thrusting vil sannsynligvis ligge ett sted mellom 130-200A, men tidsbegrenset til typisk max 1minutt når du thruster. Ladestrømmen  som følger etter thrusting blir hos meg mindre enn 40A mot yellowtop thruster batteri, og mindre enn 15A mot startbatteri. Dette blir mer å regne som den kontinuerlige belastningen. Men når thruster batteriet er defekt, så vil thrusteren forsøke å hente 530A fra startbatteriet og dynamoen. Den situasjonen må man sikre seg mot, og derfor foreslo jeg å laske 2 stk dioder sammen på victron argo fet samt,sørge for at releet man velger tåler mer enn sikringen løser ut på etc. Å sikre med 150A automatsikring høres derfor for meg ut som ok, men dette er ikke nødvendigvis fasiten pga. at man sjelden vet nok om slike marineprodukter og deres tabeller for utkobling.

 

Men dette er ikke nødvendigvis den enkleste og anbefalte løsningen for deg,.....så er det sagt....

 

Enklest er det å droppe tanken om hjelp fra startbatteri, og heller sørge for at en eventuell victron argofet/mastervolt diodeskiller har tre utganger. En til start, en til forbruk, og en til thruster. Da får man kun 30-40A hjelp fra dynamoen, og må ha ett batteri som håndterer thrusteren uten annen hjelp. Mye mer ryddig, og med 0,002-0,1V spenningsfall og 95+95 mm2 ladekabler får du ett robust og godt anlegg uten for mye kompliserte greier.  Det viktigste er imidlertid at batteriet/batteriene flyttes frem til thruster slik at du slipper spenningsfallet i kabelen, og at batteriet/batteriene får spenningen til å holde seg over 10,5V. Min erfaring er at 1 stk. yellowtop er i grenselandet når det kommer til ytelse. Noe enda kraftigere anbefales. At jeg endte med laderele på startbatteriet var som sagt ett arbeidsuhell.  Tanken var egentlig å kjøre det over diode, og la optima 75Ah yellowtop ta de 540A alene. Effekten ble imidlertid merkbart bedre med 120-130A fra ladekretsen, og det forteller meg egentlig bare at yellowtop 75Ah er litt i svakeste laget. Så noe kraftigere anbefales....

 

 

Redigert av Seilars (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...