Hjemmelaget samleskinne

[Lars H.]

Sender man en strøm på 50A gjennom en strømskinne som er 10cm lang 5cm brei og 5cm tykk, får en følgende beskjedne spenningstap.

 

• Aluminium: 0,007V
• Kobber:       0,004V
• Messing:     0,018V
• Jern:            0,025V
• Bly:               0,055V

 

Ikke stå mye å bry seg om?

Redigert 24.Oktober.2018 av Lars H. (see edit history)

[PiperBill]

Men det var en ganske stor metalklump Lars H.

[shipahoy]

Hva regner jeg feil?

Motstand = resistivitet × lengde / areal

Spenning = motstand × strøm

 

For bly:

2.20×10^(-7) (Ohm)m × 0.1 m / (0.05 m × 0.05 m) × 50 A = 0.00044 V = 440 uV

Redigert 24.Oktober.2018 av shipahoy (see edit history)

[Lars H.]

Regnestykket ditt er helt 100% korrekt med de målene jeg oppgav på strømskinnen.

 

Men de målene jeg oppgav stemte ikke med det jeg brukte i regnestykket mitt, ren skrivefeil (som det dessuten var lurt seg inn en liten regnefeil iogså).

 

Strømskinnen skulle være 10cm lang 2cm brei og 5mm tykk, litt mer fornuftig størrelse på en slik strømskinne

 

Spesifikk motstand er fra mine tabeller oppgitt i Ohm pr. meter og kvadratmillimeter. Da blir regnestykket:

• Kopper:         0,017  × 0,1m / (5mm × 20mm) × 50A  = 0,00085V
• Aluminium:  0,026  × 0,1m / (5mm × 20mm) × 50A  = 0,00130V
• Messing:      0,070  × 0,1m / (5mm × 20mm) × 50A  = 0,00350V
• Jern:             0,100  × 0,1m / (5mm × 20mm) × 50A  = 0,00500V
• Bly:               0,220  × 0,1m / (5mm × 20mm) × 50A  = 0,01100V

Nå håper jeg at regnestykket mitt også er blitt korrekt. Konklusjonen blir vel uansett at det blir svært lite tap i en slik liten stubb av en strømskinne?

 

[shipahoy]

Kan bruke sølv, så får du 0,00005 V mindre spenningsfall enn med kopper ?

[Hulda]

shipahoy skrev 1 minutt siden:

Kan bruke sølv, så får du 0,00005 V mindre spenningsfall enn med kopper ?

Oiii, der var det mye og spare! Tror jeg kommer til å forsølve alle kontaktpunkter i fremtiden. Uansett. For å være på den sikre siden. Ren sarkasme.

[shipahoy]

Hulda skrev 6 minutter siden:

Ren sarkasme.

Da er vi to 

[Lars H.]

Nå skal en ikke bare flire av forsølvede kontakter. Da jeg kjøpte en slik Dynaplate til å ha under båten, fulgte det med en liten flaske med sølvoppløsning til å smøre på gjenger og mutter på innsiden for å få god kontakt mot kabelskoen på kabelen videre innover! Ellers er det mange kontaktpinner som er sølvbelagte, og heller ikke uvanlig gullbelagte. Dette gir god kontakt og forhindrer irring.

Redigert 24.Oktober.2018 av Lars H. (see edit history)

[Komodo]

Jeg har ikke giddet å finregne på dette, men det er er jo en enkel formel som ligger til grunn. Uansett, jeg trekker den konklusjonen at min anbefaling om at skinne i messing bør gå helt greit, bare å øke tverrsnittet litt. 

 

Men jeg venter fremdeles spent på hvilken relevans EMS har i forhold til å bruke ei skinne av stål.

[JRK]

Jens_P skrev for 14 timer siden:

Man må ikke stirre seg blind på ledningsevnen til metallene, lav ledningsevne kan kompenseres med økt tverrsnitt.

Se heller på korrosjonsbestandighet. Aller fleste elektriske problemer kommer som følge av dårlig kontakt i sammenkoblingspunkter.

Og se på muligheten til å beskytte kontaktflatene mot fuktighet.

 

Støttes. Så snart man blander forskjellige metaller og det ikke er gasstett (Oksygenet slipper inn I koblingen) vil det korrodere, og enda værre blir det når du sender strøm igjennom overgangen. Derfor benyttes fortinnet kabel, fortinnede kabelsko og fortinnet skinne. Oftest er det kobber innvendig I kabler, kabelsko og skinner, men stål, messing, og aluminium finnes også I noen av disse komponentene når det trengs spesielle egenskaper.

Typisk kan en kabesko med "spade" levers I stål får å få bedre spenn I spaden så den sitter bedre, eller samleskinner leveres I aluminium for å spare vekt

Jannmar skrev for 20 timer siden:

 

Har sett det før også på ferdigkjøpte skinner, men hvorfor brukes egentlig forskjellige dimensjoner på skruene?

Om du snakker om batterier så er det er for å skille polariteten

Redigert 25.Oktober.2018 av JRK (see edit history)

[JRK]

Komodo skrev for 22 timer siden:

Tror ikke jeg forstod hvordan elektromotorisk spenning er relevant i den saken. Kan du utdype det?

Ja om du kobler sammen to forskjellige matrialer med forskjellig EMS, så vil differansen mellom disse danne et spenningsfall I koblingen. Denne må du multiplisere med strømmen som går der, og dette kan gi varmgang I koblingen om kvadratet er for lite I forhold til strømmen. Ved varmgang utvider natrialene seg forskjellig og I værste fall slipper du inn oksygen og korrosjon er et faktum. Da vil ledningsevnen bli enda dårligere, og ettehvert øker spenningsfall og korrosjon.

[JRK]

Lars H. skrev for 9 timer siden:

Nå skal en ikke bare flire av forsølvede kontakter. Da jeg kjøpte en slik Dynaplate til å ha under båten, fulgte det med en liten flaske med sølvoppløsning til å smøre på gjenger og mutter på innsiden for å få god kontakt mot kabelskoen på kabelen videre innover! Ellers er det mange kontaktpinner som er sølvbelagte, og heller ikke uvanlig gullbelagte. Dette gir god kontakt og forhindrer irring.

 

Gullplettering av kontakter er helt vanlig I både militære og sivile produkter.

 

Uten at jeg vet det så vil jeg tippe at Iphone har gullpletterte kontaktsett I ladekabelen. Og det drar tanken over på et aktuelt tema på nyhetene om at telefoner brenner under lading. Jeg har en teori om at dette ikke bare er ett batteriproblem, selv om det er dette som brenner. Jeg tror det syndes mye med uorginale kabler. Disse er nødvendigvis ikke gullplettert. og I tilleg kanskje skitne, noe som gir større varmgang I ladepluggen I telefonen.

[Komodo]

JRK skrev for 2 timer siden:

Ja om du kobler sammen to forskjellige matrialer med forskjellig EMS, så vil differansen mellom disse danne et spenningsfall I koblingen. Denne må du multiplisere med strømmen som går der, og dette kan gi varmgang I koblingen om kvadratet er for lite I forhold til strømmen. 

Mulig jeg er litt treig, men jeg er fremdeles ikke helt med. Kanskje jeg må friske opp elektroterminologien fra skoledagene litt. Men i følge min hukommelse er EMS knyttet til en potensialforskjell i en spenningskilde. Altså ikke til kun ett materiale. Hvis man har en galvanisk celle vil man kunne måle en EMS, men det fordrer jo to materialer og en elektrolytt. 

[JRK]

Det kan være at det er litt feil og bruke EMS I denne sammenheng i dag, men det var dette begrepet jeg lærte for 40 år siden.

Alle metalliske matrialer har sin spesifikke EMS I spenningsrekka. Det er I prinsippet det som danner et batteri. F.eks Sink og stål I sjøvann. Men la oss ikke henge oss opp I definisjoner. Problemstillingen er reell.

[Komodo]

Da skjønner jeg hva du mener. Men til vårt bruk blir det vel allikevel litt hypotetisk. Skulle dette vært et problem ville vi jo sett de resultatene f.eks. der man monterer kabelsko rett på motorblokka ifb. med minus til startmotor osv. Har aldri hørt at det er en svakhet. Ellers enig i at belagt kobber er en god løsning, som du også ser på bildene jeg la ut lenger opp. Da får man god ledeevne, og overflaten blir beskyttet mot korrosjon. En bedre løsning hadde selvsagt vært å belegge skinna med gull, men det får jo være grenser.

 

Jannmar skrev On 24.10.2018 at 11.29:

Har sett det før også på ferdigkjøpte skinner, men hvorfor brukes egentlig forskjellige dimensjoner på skruene?

Årsaken til at jeg valgte en skrue i M8 og en i M10 var for å tilpasse forskjellige kabelsko. Jeg kunne jo også godt hatt en M6 skrue for mindre kabelsko, men den kobberbiten jeg kappet var i tilfelle for kort til det 

 

Som du ser på bildet går jeg inn med en tykk ledning fra batteriet, og henter ut strøm til BEP panelet og en sikringsboks med tynne ledninger. 

[Jannmar]

Komodo skrev 40 minutter siden:

Årsaken til at jeg valgte en skrue i M8 og en i M10 var for å tilpasse forskjellige kabelsko. Jeg kunne jo også godt hatt en M6 skrue for mindre kabelsko, men den kobberbiten jeg kappet var i tilfelle for kort til det 

 

Som du ser på bildet går jeg inn med en tykk ledning fra batteriet, og henter ut strøm til BEP panelet og en sikringsboks med tynne ledninger. 

 

Da skjønner jeg. Flott forklart med tekst og bilde :)

[Sjeldenutpå]

Den samleskinna endte egentlig opp med å bare være ein bolt full av ringsko, som er nettop grunnen til at man har samleskinne,  eit skrufeste til kvar kabel for å unngå masse ringsko stablet og dermed risiko for vakkel. 

[Komodo]

Nei, den ble ikke det. Her er det en M10 bolt for tykke kabler, og en M8 bolt for tynne. Dessuten er den så solid laget at man kan trekke til mutteren så hardt at det ikke er noen fare for vakkel. Ytterligere forgrening ligger i BEP-panelet og sikringsboksen. 

[Lars H.]

Nå er vel ikke vakkel problemet med flere kabler med ringsko stablet oppå hverandre om en trekker godt til. Skal strømmen gå fra samleskinnen til den første ringskoen er det greit, men det blir mange overganger med tap dersom strømmen skal opp til kabelsko nummer 5.

[Komodo]

Nei, det blir ikke det Lars. Når du legger så tynne kabelsko oppå hverandre (gul type), og trekker til med høyt moment på en M8 syrefast bolt, så blir kabelskoene stuket og presset sammen slik at maksimalt areal kommer i kontakt. Akkurat som i teorien om de perfekt pressde kabelsko (som det har vært så mye snakk om).

[Lars H.]

En overgang er en overgang om en setter det på spissen. Men jeg er enig at med gode sko og godt press er det ikke noe å bry seg om, det er neglisjerbart på samme måte som de ørsmå tapene i samleskinnen, selv om den ikke er i kopper eller sølv.

[JRK]

Komodo. Om det er stort strømtrekk fra alle de gule skoene, så vil du få merkbart spenningsfall på den siste I forhold til kilden. Men I praksis er jeg enig at det ikke er et problem, da man sjelden belaster alle kurser samtidig.

 

[Komodo]

JRK skrev for 2 timer siden:

Komodo. Om det er stort strømtrekk fra alle de gule skoene, så vil du få merkbart spenningsfall på den siste I forhold til kilden

Hvorfor vil jeg få det? 

[Lars H.]

På samme måte som mine tre vindusviskere. Den første får høyest spenning, den neste litt mindre og den siste i kjeden minst (den rører seg nesten ikke). Dette skal jeg forresten endre slik at alle får lik spenning fra hver sitt uttak på strømskinnen, - når jeg en gang får nok tiltakslyst!

[JRK]

Om du har 4 gule kabelsko som hver tapper 20 A fra kilden(skruen) da går det 20 A fra den kabelskoen som er lengst fra kilden, 40 A gjennom neste 60 A gjennom neste og 80 A gjennom den nærmest kilden.  Nå er ikke dette h3lt sant for noe strøm vil gå vi bolten så til mutteren så til sprengskiva så til flatskiva og så til den siste kabelskoen.  Selv om du skrur aldri så hardt så skal noe av denne strømmen igjennom følgende varierer med sin EMS tinn,kobber tinn, 4 ganger. Det blir spenningsfall av dette. I tillegg så kan det bli for mye strøm gjennom de første kabelskoen da du får for lite tverrsnitt Det gir også spenningsfall