Jump to content

KNM Helge Ingstad kollidert med tankskip. Se 1. innlegg før du poster.


Knallipadden

Recommended Posts

Sjøholken skrev for 2 timer siden:

Ja, @Komodo den svakheten i akslingene ble ikke oppdaget tidsnok, den burde blitt oppdaget under bygging og testing i Spania. Fysisk sjekk av akslingene, sjekk av vanntett integritet eller ved test av overtykk(citadell) ville/burde avslørt dette.

Ja, det er mulig. Men først og fremst tenker jeg at det er en designfeil som er tegnet inn, og dermed burde vært oppdaget og luket ut under konstruksjonskontroll av tegningsgrunnlaget.

 

Når det er sagt så har jeg stor forståelse av at det er komplekse tegninger, og mange detaljer som krever stor forståelse av de som skal stemple designet. Mye tyder vel på at ingen har sett for seg svakhetene ved hule aksler på konstruksjonsstadiet. I så tilfelle er ikke dette en byggefeil som skulle vært oppdaget under produksjon, men en konstruksjonsfeil som, så lenge den ikke ble oppdaget under konstruksjon, muligens kunne vært oppdaget under testing. Understreker at jeg ikke jobber med skipskonstruksjon, og dermed ikke kjenner de aktuelle prosedyrene og relevante koder. Men prosessen med design, tilvirkning, og tredjepartsoppfølgning av teknisk kontrollorgan har paralleller i andre bransjer...

 

 

Link to post
Share on other sites

Sjøholken skrev for 14 timer siden:

@Havarita de hule akslingene er ikke en designfeil,  de skal være slik. Men de skulle jo helst vært lukket i en eller begge ender, og kanskje flere steder....

Om en hul aksling går gjennom en eller flere vanntette seksjoner uten blending, er ikke seksjonen vanntett.

Da er det en designfeil ved fartøyet, selv om akslingen i seg selv er ihht alle sine spesifikasjoner. 

Link to post
Share on other sites

Sjøholken skrev for 12 timer siden:

Fartøyet fikk ikke fylling av aktre generatorrom før etter det gikk på grunn. Derfor anser jeg det som sannsynlig at fartøyet fint kunne klart å holde seg flytende og kommet seg til kai. 

 

Isåfall er det vel Skipssjefen som må saksøkes, som satte skipet på grunn med vilje og dermed foråsaket skaden på propellen som førte til at fartøyet deretter sank?

Denne landsettingen må vel ha vært en fatal feilvurdering om det førte til en skade som forårsaket fylling av aktre generatorrom?

 

https://www.nrk.no/nyheter/satt-pa-grunn-med-vilje-1.14284944

 

Link to post
Share on other sites

@Havarita Neida, det er fortsatt ingen designfeil at akslingen er hul, den skal være det. Men vann burde ikke få renne gjennom den.

 

@Chiefengineer Jeg er usikker på hvorfor dette ble sagt, men det kan ha vært en god antagelse. Uansett så meldte bro at de ikke hadde kontroll på hverken fremdrift eller styring. 

 

Selv om det var personell etter kort tid i styremaskin, fungerte ikke kommunikasjonen opp til bro. Det ble heller ikke sendt noen fra bra og tilbake til styremaskin. 

Bro fikk etterhvert gitt kommandoen "Sett hardt akterover" over PA anlegget, noe som ikke ble oppfattet i Maskinkontrollrom.

Mye skjedde mellom 04:01 og grunnstøttingen klokken 04:11. 

 

På grunn av grunnstøttingen ble hekken liggende lavere i vannet, som igjen førte til at mer vann strømmen inn gjennom flengen. Kun etter få minutter var aktre generator fylt med vann.

 

Derfor er det min klare mening at hvis mannskapet tatt kontroll over fartøyet, lagt seg stille i fjorden, eller fortsatt til nærmeste kai, ville de hatt mye større mulighet til å redde fartøyet.

 

Link to post
Share on other sites

Chiefengineer skrev 33 minutter siden:

Isåfall er det vel Skipssjefen som må saksøkes, som satte skipet på grunn med vilje og dermed foråsaket skaden på propellen som førte til at fartøyet deretter sank?

Denne landsettingen må vel ha vært en fatal feilvurdering om det førte til en skade som forårsaket fylling av aktre generatorrom?

 

Hvis fartøyet hadde en designfeil som gjorde at det tok inn vann via propellakslingene ved grunnstøting, tror du skipssjefen var orientert om det påforhånd?

Link to post
Share on other sites

Sjøholken skrev for 1 time siden:

@Havarita

 

Derfor er det min klare mening at hvis mannskapet tatt kontroll over fartøyet, lagt seg stille i fjorden, eller fortsatt til nærmeste kai, ville de hatt mye større mulighet til å redde fartøyet.

 

 

At en " mister hodet " etter en slik stjerne smell er langt mer forståelig enn navigeringen i forkant....

 

Som sagt, de har sølt vekk en masse penger på dette fartøyet i etterkant...det lå fortsatt til kai ved CCB på Ågotnes sist jeg var der ute...

Noen som tør anslå havne leie siden dette skjedde...

CCB er ikke billig....

Redigert av Ida Marie III (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er i alle fall en svakhet ved designet. Når vi har en konstruksjon med vanntette skott vil jo et rør (hul aksling) mellom disse skottene utfordre hensikten med vanntette skott.

Dette bør jo absolutt ha vert diskutert lenge før bygging, vil tro at det har vert gjennomført en HAZOP ( HAZard and Operability Analysis) hvor mulighet for uønsket strømning av vann mellom vanntette skott har blitt belyst.

Hvis det ikke har vert diskutert i detail engineering og heller ikke fanget opp i HAZOP, eller tilsvarende gjennomgang, da er det nok å betrakte som feil i designet.

Link to post
Share on other sites

Jeg skyter fra hofta og tipper på at denne dårlige konstruksjonen ikke skyldes at verftet har tatt snarveier, men at den rett og slett har blitt oversett i alle ledd fram til leveranse, og heller ikke blitt avslørt av tester etter sjøsetting. Tror de fleste i etterkant er enige om at skipet ikke skulle sunket på grunn av dette. Kan derfor ikke se at Ottesens avgjørelse om å grunnsette skuta var dårlig. Navigeringen i forkant derimot er en annen sak. Der skulle jeg gjerne visst mer om hva som foregikk oppe i hodene til de på bro.

Link to post
Share on other sites

@KomodoEnig med deg der, er ikke unormalt med hule akslinger. Men det glapp nok, flere steder, at akslingene ikke var tettet igjen ett eller flere steder.

 

Jeg finner det ikke dokumentert noe sted at skuta ble kjørt på grunn med vilje. Som nevnt tidligere, så oppga bro at de ikke hadde kontroll på fremdrift eller styring etter kollisjonene. Selv om det ifølge rapportene kan ha vært teknisk mulig å påvirke begge deler.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...
  • 2 måneder senere...

Dessverre betalingsmur for enkelte.

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/x3O5yX/naa-kommer-rettsoppgjoeret-etter-ingstad-havariet

 

Slik skal ulykken brettes ut

Av tre grunner vil ulykken denne våren bli brettet ut i full offentlighet, også i rettssalen:

1) Ansvar:

Politiet har nå sendt sin innstilling i saken til statsadvokaten i Hordaland og Sogn og Fjordane. Før innstillingen ble sendt hadde de rådført seg med Generaladvokaten, Forsvarets øverste juridiske myndighet, og Sjøfartsdirektoratet.

Når statsadvokaten har sett på saken skal den sendes til Riksadvokaten. Riksadvokaten tar den endelige avgjørelsen om straffeforfølgelse.

2) Skyldfordeling

Den 3. mai skal rettssaken i gang mellom Forsvarsdepartementet og rederiet som eier TS Sola, Twitt Navigation Limited. Partene har gjensidig saksøkt hverandre. Målet er å få klarhet i hvem som har ansvar for skaden som oppsto under kollisjonen. Så langt har rederiet lagt all skyld på fregatten.

Forsvarsdepartementet har også saksøkt DNV GL (tidligere Norske Veritas) for å ha oversett feil i konstruksjonen på fregattene.

3) Den nye rapporten

Men først kommer Havarikommisjonens rapport nummer to etter havariet. Den er ventet før påske. Rapporten tar for seg alt som skjedde fra kollisjonen og til redningsarbeidet ble avsluttet.

Sjøforsvaret har sett et utkast og vet at den innebærer ny kritikk av besetningen.

 

2) Skyldfordeling

Den 3. mai skal rettssaken i gang mellom Forsvarsdepartementet og rederiet som eier TS Sola, Twitt Navigation Limited. Partene har gjensidig saksøkt hverandre. Målet er å få klarhet i hvem som har ansvar for skaden som oppsto under kollisjonen. Så langt har rederiet lagt all skyld på fregatten.

Forsvarsdepartementet har også saksøkt DNV GL (tidligere Norske Veritas) for å ha oversett feil i konstruksjonen på fregattene.

3) Den nye rapporten

Men først kommer Havarikommisjonens rapport nummer to etter havariet. Den er ventet før påske. Rapporten tar for seg alt som skjedde fra kollisjonen og til redningsarbeidet ble avsluttet.

Sjøforsvaret har sett et utkast og vet at den innebærer ny kritikk av besetningen.

 

Mener fregatten kunne vært reddet

I desember hevdet en gruppe sjøoffiserer overfor Aftenposten at marinefartøyet kunne vært reddet hvis besetningen hadde fått bedre opplæring, hvis de hadde hatt mer erfaring, og hvis nødutstyret hadde virket som det skulle.

Rune Andersen var sjef for Marinen da ulykken skjedde. Nå er han sjef for hele Sjøforsvaret. Han bekrefter at det i rapporten sannsynliggjøres at skipet kunne vært reddet.

 
Han sier han er fullt innforstått med at de som sto om bord i de dramatiske minuttene, nå igjen vil bli utsatt for kritikk. Det er en kritikk han er skeptisk til.
 

– Jeg kommer til å være veldig kritisk dersom vurderingene av situasjonen de om bord befant seg i etter kollisjonen, blir preget av for mye etterpåklokskap. Besetningen hadde ti minutter. Rapporten er skrevet over to år. På et tørt kontor. Jeg kommer til å stille meg 100 prosent bak besetningen og den situasjonen de sto i, sier Rune Andersen.

Den nye havarirapporten går i detalj rundt alt som ble gjort om bord i de ti minuttene mellom kollisjonen og grunnstøtingen.

– Det er klart de har funnet ting å påpeke. Ledelsen om bord prioriterte liv og helse. Det er tråd med hvordan vi skal handle i fredstid. Faren er at man går for langt i å teoretisere det de sto oppe i, sier Andersen.

 

Mener mannskapet har klart seg bra

– De som var om bord, opplevde et skip med unaturlige bevegelser, med mørklegging, meldinger om lekkasje av helikopterdrivstoff, flere brannalarmer og avrevne elektriske kabler som hang fra taket, sier Trond Gimmingsrud, sjef for Sjøforsvarets marinefartøyer.

– De responderte bra. De tok vare på hverandre. Det er det viktig å holde fast ved, sier han.

Sjøforsvaret har i en egen rapport konstatert at feil på feil ble begått om bord under den tragiske hendelsen.

– Men besetningens håndtering da fartøyet hadde havnet i fjæresteinene, synes vi fungerte noenlunde godt. Jeg opplever også at ulykken gjorde noe mentalt med mange. På skipet og utenfor ble det mobilisert en enorm kraft til å bidra, sier Andersen.

Fortsatt er det Rune Andersens inntrykk at det går bra med besetningen fra KNM Helge Ingstad.

Skulle Googlet hva prokrastinering betyr, men tror jeg utsetter det til i morgen.

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...
  • 1 måned senere...

Men allikevel noe skryt til mannskapet.

 

«Basert på den kunnskapen besetningen hadde i den aktuelle situasjonen og under de gitte forhold, mener havarikommisjonen at det er forståelig at det ble besluttet å evakuere fartøyet og ikke risikere liv og helse.»

 

 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...