Prosjekttråd - reparasjon av "Solveig" i Portugal

[tobixen]

Jeg har hatt et uhell og befinner meg nå på land i Lisboa.  Firmaet som har dratt opp båten ville ha 84 kEUR på å reparere den, og mente at jobben ville ta ca 5 måneder.  Vi har allerede kastet bort mer en enn hel måned - de brukte mer enn tre uker på å komme opp med tilbudet, og to uker til på å komme med et tilbud på den vanskeligste delen av jobben.  Som nevnt i an en annen tråd forbyr det lokale firmaet andre firmaer i å jobbe på tomta, og å flytte båten er antageligvis ikke en opsjon.  Båten er forsikret, men denne kostnaden ble litt for mye for forsikringsselskapet - jeg har fått en stor sum inn på konto og står fritt til å fikse ting som jeg vil.   Det er nok en ganske stor jobb dersom målet er å "sette sammen båten perfekt akkurat slik den var", men allikevel - 84687.35€, det er overpriset så det holder.  Dersom målet justeres til "fikse båten slik at den er i sjødyktig stand og ikke ser veldig ille ut", så blir oppgaven overkommelig.  Jeg har konkludert med at denne jobben gjør jeg selv - sammen med mannskap (en tilfeldig person jeg plukket opp i Galicia).  På regnværsdager kan jeg kanskje plukke ut noen fotos og lage en prosjekttråd.

 

Bakgrunn/hendelsesbeskrivelse

 

det er allment kjent at kjetting er bedre enn tau ved oppankring, og at man om ikke annet bør ha noen meter med kjetting fra ankeret.  Jeg hadde kjetting både forran og bak, men først rustet kjettingen forran, deretter sluttet ankervinsjen forran å virke, og nå har ankervinsjen bak også tatt kvelden, så jeg har brukt tau i et par år nå og er egentlig godt fornøyd med det - det har en noen fordeler slik jeg ser det.  Men på tampen av september fikk jeg oppleve en av de store ulempene. 

 

Været var rimelig røft, vi (jeg og et tilfeldig besetningsmedlem som jeg plukket opp på vei sørover) var i land på øya Berlenga i Portugal fordi det så ut som et kult sted å gå i land.  Vi hadde sovet der med ett anker i sjøen, på morgenkvisten ble det noe ubehagelig med bølger pga endret vindretning og vindstyrke.   Her er Solveig slik den lå da - sett fra fortet:

 

 

Før vi kom oss i land var øya plutselig invadert av 600 turister.  Litt utpå ettermiddagen var det bare å ta en titt på fortet, så skulle vi videre mot Lisboa var planen.  Her er fortet (tatt litt tidligere på dagen - Solveig er til høyre på bildet):

 

 

Vi la ikke merke til at de 600 turistene var forsvunnet - så folka på fortet var liksom ferdige for dagen, i stedet for å ta inngangspenger og selge oss dyr kaffe inviterte de oss med på baksiden, serverte oss sardiner, spurte om vi var tørste hvorpå vi fikk servert vin.  Været var alt for dårlig til å seile videre mente de, vi burde heller ankre opp litt mer beskyttet inne i den trange vika bak fortet og bli med på fest.  En av dem prøvde å forklare veldig detaljert hvor vi skulle slippe ankeret - jeg forstod det slik at vi skulle slippe ankeret nesten ved festningsmuren og deretter bare anta at vindforholdene ville være stabile nok til at båten ble liggende i vika.  Her forklares det ovenfor mannskapet mitt hvor ankeret skal legges:

 

 

Etter et par forsøk endte vi opp med en litt annen variant, oppankring med to anker.  Det var høyvann, vi greide å slippe hekkankeret ganske langt inne i vika.  Vinden kom delvis bakfra og delvis fra siden, med mesteparten av belastningen på hekkankeret.  En slik oppankring er noe utsatt, kreftene på ankrene kan bli formidable dersom man får kraftig sidevind.  Jeg hadde et ønske om å ta et tredje tau og feste det til selve fortet ... men jeg så ingen festepunkt som kunne brukes, så det ble med tanken.  Vi ble liggende en stund og observere at ankerene satt skikkelig. 

 

Det var en grei fest ... kanskje litt for enkelt å holde glasset fullt, det var bare å fylle opp etterhvert som det ble tomt, og manglet ikke på andre drikkevarer heller.  Men uhellet skjedde altså ikke pga alkoholpåvirkning.

 

 

En god del timer senere var jeg også ombord for å hente en trompet, da var det blitt mørkt, det var lavvann og båten lå fortsatt godt til.  Et par timer senere  ble jeg fortalt at båten ikke lå der den skulle ligge.  Vi kunne observere ankerlanternen et godt stykke unna.  Det var mørkt, det var røft vær, og alle som eventuelt kunne ha hjulpet meg med å få tak i båten var i alkoholpåvirket tilstand, så det var ikke snakk om å foreta noen bergningsoperasjon der og da.  Redningstjenesten ville heller ikke bistå ettersom det ikke var noen ombord i båten - underforstått, liv og helse stod ikke på spill.

 

Rotårsaken til hendelsen var at begge ankertauene ble slitt av på lavvann pga mange skarpe stener i området - først hekkankeret, deretter baugankeret.

 

Tau til hekkankeret ble seende slik ut

Og tau til hovedankeret ble slik:

Vi fikk folk til å dykke etter ankerene, og de er funnet og i god behold

I etterpåklokskapens lys, i tillegg til å ha noen meter kjetting (og kanskje en tomflaske e.l. for å løfte neste to meterene med tau litt opp fra bakken) burde vi selvfølgelig ha sett at det var mange skarpe stener der og tenkt over risikoen da vi rodde til land.

 

Jeg kommer til å skrive litt mer om bergningen og skadene etterhvert som regnværet skyller ned senere i dag ...

 

Redigert 13.November.2022 av tobixen
Added some photos (see edit history)

[S/Y Emma]

Takk for interessant tråd og ærlige forklaringer! Dette blir spennende å følge med på. Håper du får båten i orden igjen og kan fortsette. Å drive på land i uvær er alle seileres mareritt. Synes prisestimatet var svært stivt. Til en slik pris kunne man kjøpt en ny bruktbåt i stedet.

 

Baatplassens medlemmer bidrar helt sikkert med ymse ekspertforslag til reparasjonsmåter underveis! 😅

[tobixen]

T

5 hours ago, S/Y Emma said:

Baatplassens medlemmer bidrar helt sikkert med ymse ekspertforslag til reparasjonsmåter underveis! 😅

Takk for dét.  Det kommer noen spørsmål etterhvert.  Men først føljetongen fra forrige posting ...

 

1) ankomst

2) første oppankring

3) andre oppankring, for to anker

4) båten blir skadet

5) båten stikker av i retning Lisboa

(pluss noe kaos pga et par oppankringsforsøk jeg var mindre fornøyd med)

 

Bergningen

 

Jeg slappet litt av neste morgen, da båten var på vei rett sydover.  Hadde den gått vestover ville den forsvunnet ut av nettverksdekning slik at jeg hadde mistet trackingen.  Hadde den gått østover ville den krasjet med land.  Båten driftet i underkant av tyve nautiske mil før vi fikk berget den.

 

Det var ikke lett å få tak i noen som kunne hjelpe til med å berge båten.  Vi fikk skyss med en ferge til fastlandet (Peniche) på formiddagen neste dag.  Myndighetene hadde en offisiell bergningsbåt som var av perfekt størrelse til å dra avgårde etter båten, men den var i utgangspunktet bare tilgjengelig dersom det var spørsmål om liv og helse.  Jeg tok det som nevnt litt med ro - men det skulle jeg ikke ha gjort, vindretningen hadde snudd litt, min sønn beregnet at båten var 1.5 timer fra å treffe land - og vi var nesten 20 nautiske mil unna båten.  Båten var i nærheten av en mindre fiskerihavn, men ellers er det ingenting mellom Peniche og Cascais.  I Portugal har bekjentskaper mye å si (kameraderi ... forekommer meg å være litt småkorrupt), når både folka fra Berlenga og en venn av meg (via sin mor, via havnepolitiet der hun bor) puttet press på det lokale havnepolitiet fikk vi til slutt tommelen opp for å benytte lokal båt til bergning (den lille røde).

 

 

Det var ikke helt lett å finne båten, de lokale folkene hadde fått koordinatene i desimalformat og tastet dem rett inn på Raymarine som tar koordinater i grader, minutter og desimaler.  Bølgene slo regelmessig inn over båten, så det var heller ikke enkelt å bruke telefonen for å finne ut av dette da vi var ute på sjøen.  Sønnen min hjalp til med å konvertere til grader, minutter og sekunder, og etterhvert grader, minutter og desimaler.  Båten rullet villt da vi fant den, og slepte på ankertau, så det var ikke lett å komme seg ombord.  Mannskapet mitt forsøkte først og endte opp i vannet.

 

Det var mye som måtte gjøres etter at vi hadde kommet oss ombord, det var en del vann i båten som måtte lenses ut.  Ett glass var knust, mannskapet røyker - hermetikkboksen han bruker som askebeger hadde selvfølgelig gått i dørken.  Mirakuløst nok, laptop'en min lå uskadet på kartbordet, ikke noe annet inventar som var skadet. Noen har påpekt viktigheten med å ha det ryddig i båten og eksemplifisert det med sokken som setter seg fast i lensepumpa ... vi har en håndlensepumpe, og jeg kan bekrefte at den lett kan suge til seg store mikrofiberkluter som så klogger opp pumpa fullstendig..  Mannskapet var så utslitt at han sovnet.  Vi sov over i gjestehavna i Cascais (jeg skal aldri besøke gjestehavna der mer) og så til Aglés neste morgen, hvor vi fikk båten opp på land.

 

[Førstefender]

Det virker å vært dramatisk nok, selv im det aldri var fare for mannskap, bortsett fra han som havnet i vannet ved redding.

Vel og bra med roccna anker, men ellers ser det litt "shabby"ut med tauverk og pålestikk, i etterpåklokskapens lys i allefall. Før en slik tur bør man vel ha påkostet seg nye kjettinger og vinsjer, jeg anser vinsjer også som sikkerhetsutstyr i båt over 35fot.

Men bra det gikk bra tilslutt, håper reprasjoner nå også vil funke for din del :) 

[tobixen]

Skadene

 

Skadene begrenser seg til aktre del av båten.

 

Båten har ...

 

• Ett gjennomgående hull over vannlinja på babord side
• Kosmetiske skader over vannlinja på begge sider, og særlig langs kantene til akterspeilet
• Kosmetiske skader under vannlinja på begge sider
• Roret er skadet (men i såpass god stand at vi greide å seile resten av veien til Algés)
• "Skegg" (er det riktig norsk ord?) er skadet.

Gjennomgående hull på babord side:

 

 

Her har vi kommet frem til at vi skal sage ut et større  rektangulært hull konstruere en tilsvarende "plugg" som limes inn med epoksy.  "Pluggen" skal være litt konisk, slik at den kan puttes på plass fra utsiden.  Rekonstruksjon kan vi kanskje outsource til en snekker "på utsiden".

[tobixen]

9 minutes ago, Førstefender said:

Vel og bra med roccna anker, men ellers ser det litt "shabby"ut med tauverk og pålestikk, i etterpåklokskapens lys i allefall. Før en slik tur bør man vel ha påkostet seg nye kjettinger og vinsjer, jeg anser vinsjer også som sikkerhetsutstyr i båt over 35fot.

 

Vinsjen forran har blitt reparert og fungerer fint nå.  Det er en kombivinsj, så den kan brukes på tauverk også.

 

Å feste tau rett til ankeret med pålestikk er ikke noe langvarig løsning, det er jeg fullstendig inneforstått med.  Akterankeret hadde ikke vært brukt siden Gdansk og var fortsatt festet til kjettingen da vi plutselig fikk bruk for det, så da fungerte det med pålestikk.  Aktervinsjen klikket rett før vi kastet loss fra Gdansk.  Skjønner ikke hva som er galt. Bør kanskje få i stand en avtale nå mens vi har tid til dét, slik at noen profesjonelle kan se på det så snart vi har kommet oss vekk herfra.

 

Jeg benytter baugankeret svært ofte, og har brukt både kjetting og med tau - og funnet ut at jeg føler meg mer komfortabel med tau.  Jeg regner med at jeg kommer til å gå for en hybridløsning i fremtiden med noen meter kjetting etterfulgt av tau.  Så tror jeg det kan være en god idé å feste noe som gir bare litt oppdrift på selve tauet, noen meter vekk fra kjettingen, slik at tauet holder seg i vannet ... eller kanskje ikke, gnaging på tauet er jo først og fremst et problem når tauet er stramt.

[Big Horn]

7 minutes ago, tobixen said:

 

Vinsjen forran har blitt reparert og fungerer fint nå.  Det er en kombivinsj, så den kan brukes på tauverk også.

 

Å feste tau rett til ankeret med pålestikk er ikke noe langvarig løsning, det er jeg fullstendig inneforstått med.  Akterankeret hadde ikke vært brukt siden Gdansk og var fortsatt festet til kjettingen da vi plutselig fikk bruk for det, så da fungerte det med pålestikk.  Aktervinsjen klikket rett før vi kastet loss fra Gdansk.  Skjønner ikke hva som er galt. Bør kanskje få i stand en avtale nå mens vi har tid til dét, slik at noen profesjonelle kan se på det så snart vi har kommet oss vekk herfra.

 

Jeg benytter baugankeret svært ofte, og har brukt både kjetting og med tau - og funnet ut at jeg føler meg mer komfortabel med tau.  Jeg regner med at jeg kommer til å gå for en hybridløsning i fremtiden med noen meter kjetting etterfulgt av tau.  Så tror jeg det kan være en god idé å feste noe som gir bare litt oppdrift på selve tauet, noen meter vekk fra kjettingen, slik at tauet holder seg i vannet ... eller kanskje ikke, gnaging på tauet er jo først og fremst et problem når tauet er stramt.

Hva er argumentasjonen for at du føler deg mest komfortabel med tau?

[tobixen]

Skader, fortsatt.  Her er de "kosmetiske" skadene.  De må minimum fylles med epoksy slik at treverket bak ikke trekker fukt - men det bør jo gjøres litt bedre enn dét.  Over den hvite linja skal ting helst se pent ut.  VI har kjøpt en håndoverfreser og har begynt å frese ut rektangulære "hull" der de verste skadene er (særlig kant på akterspeil), som senere skal fylles med biter av mahogny.  Det blir selvfølgelig forskjeller på fargenyanser og slikt, men forhåpentligvis blir sluttresultatet relativt pent.  Der skaden ikke går så dypt satser jeg på at det blir et "greit nok" resultat av å bare lakke over skaden.  Jeg kommer til å føre på mange strøk med godt uttynnet lakk slik at det får trenge godt inn i treverket.  Så har vi en del grensetilfeller, der lapper jeg på med litt epoksy før jeg lakker over - så tar vi en vurdering senere om vi lar det stå slik eller om vi freser opp og legger ny mahogny.

 

Under vannlinjen er det enklere, og der er jeg ganske ferdig allerede.  Løsningen jeg har valgt er å fjerne ødelagt treverk (stort sett med slipemaskin, men også noe med tappjern), fylle de største hakkene med epoksy blandet med "colloidal sica", så legge på glassfiber og epoksy.  Så lurer jeg på om jeg burde gi det et strøk maling eller noe tilsvarende, eller om jeg bare flekker på bunnstoff rett oppå glassfiberen.

 

(det er en fisk som prøver å gjemme seg bak roret på siste bilde)

[tobixen]

6 minutes ago, Big Horn said:

Hva er argumentasjonen for at du føler deg mest komfortabel med tau?

 

Det ligger i ordet "føler" at det er en subjektiv mening jeg ikke burde behøve å argumentere for.  Det er mange gode grunner til å bruke tau, og det er mange gode grunner til å bruke kjetting.  Jeg har kommet frem til at jeg er mer komfortabel med tau enn kjetting, og respekterer at andre har kommet frem til motsatt konklusjon.  Men her er noen av grunnene til at jeg foretrekker tau:

• Det er enklere, ingen avhengigheter av at "ting skal fungere" (og er det for mye vind til at jeg greier å trekke det opp med håndkraft, kan jeg hjelpe til med motor eller bruke en av vinsjene på mast, etc).  Sant nok, det var stort sett lite problemer med ankervinsjen da den virket ... bortsett fra at det var to brytere som man måtte passe på å skru på før ankervinsjen ble brukt.  Og bortsett fra at det har vært mye tull med bryterene ute på dekk, de har vært byttet to ganger.  Ja, også da ankervinsjen forran sluttet helt å virke og hele ankerkjettingen var ute, da ... sliter man med å få opp ting.
• Ankervinsjen forran har ikke noe frislipp-modus, så det tar tid å slippe det ut (men utslippet skjer i det minste litt mer kontrollert med vinsjen enn med ankertauet, frislipp eller ikke).
• Kjettingen er ikke elastisk - det kan medføre veldig kraftige rykk f.eks. dersom kjettingen hekter seg fast i noe skrot på bunnen.  Det var også en tråd her tidligere om noen som hadde mistet hele baugsprydet pga kraftige bølger mens ankeret ble forsøkt vinsjet opp.
• Lat som jeg er, pleide jeg normalt bare å vinsje ut kjetting og så henge på vinsjen.  Det fungerer på en godværsdag, men skal man gjøre ting skikkelig må man bruke tau med strekkavlastere de siste metrene inn til båten.  Det er mye styr.  Med tau er det ganske enkelt å bare kaste tauet rundt kryssholt, og ferdig med det.
• Tilsvarende når ankeret er dratt opp - da bør det helst ikke være vinsjen som tar belastningen, skal man gjøre ting skikkelig får man merarbeid med å sikre ankeret.  Skal man ut i røff sjø bør ankeret sikres også om det er festet med tau, men det er litt mer "tilgivelse" når ankeret er festet til kryssholt i stedet for dyr vinsj og når det er festet med et tau som er litt elastisk i stedet for en inelastisk kjetting.
• Miljøvern - ankerkjetting som dras rundt ankeret i en stor diameter gjør skade på flora og fauna
• Kjetting som har vært dratt gjennom gjørme kan være ekstremt møkkete.  Denne møkka vil man helst ikke dra gjennom ankervinsj og ned i kjettingbrønn, og den får kjettingen til å ruste raskere.  Jeg vurderte å lage noe rørkoblinger frem til baugen slik at jeg kunne spyle kjettingen med ferskvann mens jeg drar den opp.  Tau blir også skittent, men det er litt mer "tilgivelig" og enklere å håndtere, pluss at det ikke er så mye av tauet som graver seg dypt ned i gjørma ...
• Jeg liker å komme stille og rolig til en uthavn, slippe ut ankeret uten at noen hører noe som helst, og forlate like stille og rolig neste morgen.  Ekstra bonus om jeg kan gjøre begge deler uten å starte motor, særlig dersom det er sovende naboer i uthavn.  Det er ikke så ille med vinsjen forran, men den bak den bråket veldig mye da den enda virket.  Såpass ille at noen brølte til meg: "HVA FAEN ER DET DU DRIVER PÅ MED?" en gang jeg slet litt med å få til en oppankring med to anker.  Og det var til og med midt på dagen.
• Enklere å måle opp taulengder og markere lengden med tau enn med kjetting.
• Ligger man lenge på samme plass, og båten roterer mange ganger rundt ankeret ... så føler jeg meg mer komfortabel med tau enn med kjetting.  Særlig om det er relativt grunt vann.
• Tau er enklere å håndtere og gir meg mer fleksibilitet, eksempelvis ...
  • Flytte ankerfestet mellom baug og hekk.  Relativt enkelt dersom man har en taustump og holde i, ikke like enkelt med ankervinsj og kjetting.  Ja, jeg har gjort slikt en del ganger.
  • La ankeret ligge igjen, festet til en flaske, ballong, fender eller lignende.  Joda, man kan gjøre det med kjetting også, men det er litt mer styr (bl.a. må man være trygg på at flyteredskapet er stort nok ifht vekta på kjettingen).
  • Bruke ankertauet til andre formål.  Det hender rett som det er at jeg har behov for et ekstra langt tau.
  • Forlenge ankertauet - såre enkelt med tau, skjøter jeg sammen alt jeg har av tauverk ombord så har jeg mulighet til å ankre opp på temmelig dypt vann (på den andre siden, under rolig vær kan man ankre opp på dypt vann med tung kjetting uten å gange lengden med tre).  Når akterkjettinglengden er brukt opp ... så er den brukt opp, denne er festet på innsiden av en passelig utilgjengelig boks, skal jeg ha den helt ut må jeg fjerne en madrass på senga i akterlugaren og finne frem verktøy.  På ankervinsjen forran har jeg litt enklere forhold, men det er fortsatt mye styr med å få ut hele kjettingen uten å miste den på sjøen, særlig om man "for sikkerhets skyld" har festet kjettingtampen et sted på undersiden av vinsjen.  Ja, også glemmer man å feste den igjen når man har fått opp ankeret ... jeg har mistet hele ankerkjettingen minst én gang (og fisket opp utstyret med hekkankeret).  Også må kjettingen skjøtes med tau på en eller annen måte ... og denne måten må være god nok til at man kan legge seg ned og sove komfortabelt gjennom natta.
• Det er mindre masse som skal ut og inn igjen - hvilket totalt krever mindre energi, enten det gjøres med vinsj eller håndkraft.  Peter Smith mener at massen heller bør ligge i ankeret i stedet for kjettingen.
• Kjettingen representerer mye masse med relativt lite nytteverdi - ref at massen heller burde ligge i ankeret.  En god kjetting som er lang nok kan veie mange hundre kilogram, det gir litt sikrere oppankring enn om man bruker tau.  Vel, dette er normalt ikke noe jeg optimaliserer for - men jeg antar at det har noe innvirkning på fart og eventuelt drivstofforbruk.  Min regattaseilende ekskollega mente at det var meget viktig å velge riktig anker, men begrunnelse av at man ikke skulle ha mer vekt i baugen enn absolutt nødvendig!

Jeg kommer ikke på mer i farta, men jeg har sikkert glemt noe :-)

[KDB]

Når du freser ut, blir det veldig fine snitt. Dette er ikke gunstig med tanke på heft med epoxy. Det er bedre å sage ut, uansett må snitt flaten i treverket ikke være glatt.

[tobixen]

14 minutes ago, KDB said:

Når du freser ut, blir det veldig fine snitt. Dette er ikke gunstig med tanke på heft med epoxy. Det er bedre å sage ut, uansett må snitt flaten i treverket ikke være glatt.

 

Jeg har tenkt litt på akkurat dette ifbm innfesting av skegg, hvor vi har fjernet en del ved - der tenkte jeg at det er fordelaktig å ha en ujevt overflate.  Det er en nabo her som er svært dyktig på båtvedlikehold og som har eid trebåter før, han har anbefalt at vi pusser det flatt, og mener det ikke er noe problem.

 

For de små bitene av mahogny vi kutter ut, så tenker jeg at det ikke skal være noe problem - det er i første rekke dekorasjon og det er ikke store krefter i sving.

 

Det er et tynt skall med mahogny, under er det mykere treslag samt finérplater.  Epoksyen trekker godt inn i treverket.  Nå har jeg også bestilt forskjellige typer epoksy fra https://hp-textiles.com,  også en som er særskilt ment å brukes for "grounding", med lav viskositet og god penetreringsevne.  Burde holde i massevis for disse små trebitene.  Kanskje for "skegg" også, det går tross alt relativt mange bolter gjennom greia ...

[tobixen]

Fortsetter med skadene ... skegg og ror.

 

Vi greide jo å seile litt mer enn halve veien fra Berlenga til Lisboa, så ting var ikke så skadet at det ikke fungerte ... men det er strukturelle skader, og nå som vi har jobbet litt med å fjerne mekanikk på innsiden kan det se ut som at det er skader som går hele veien gjennom.  Dette må gjøres ORDENTLIG, slik at vi kan seile trygt i all slags vær.  Å miste roret under seiling er passelig ugreit (men ikke like ugreit som mastehavari ... som igjen ikke er like ugreit som å miste hele kjølen.  Samme kan det være, det må gjøres ORDENTLIG allikevel ...)

Roret ble fjernet av en lokal båtsnekker som jobbet for verftet her ifbm prisestimering.

Legg merke til at én av boltene under er bøyd og skjev.  Vi er usikre på om vi skal forsøke å lirke/tvinge det på plass uten å løse dette (den må jo ha kommet ut på noe vis ... med mindre den er blitt bøyd mens det ble fjernet) eller om vi skal forsøke å rette den ut ... noe som kan være vanskelig å få til uten å ødelegge gjengene.

 

 

 

 

 

 

 

 

Redigert 13.November.2022 av tobixen
Fjernet noen bilder (duplikater og redundante bilder) (see edit history)

[tobixen]

Som sagt, vi har fått et tilbud på å få jobben gjort på 84 kEUR og ca fem måneder.  Jeg mener at 8400 EUR og én måned hadde vært mer innafor, hva tror publikum?

 

For å strø salt i såret brukte de tre uker på å komme frem til dette.  Jeg spurte relativt raskt etter et estimat på å bare få gjort jobben med ror og skegg.  Da brukte de to uker (og nok et besøk til båten for å studere ror og skegg nøyere) på å komme frem til et estimat på 34 kEUR og fire måneder.

 

Neste blir beskrivelse av arbeidet vi allerede har gjort.

[tobixen]

1 hour ago, tobixen said:

Det ligger i ordet "føler" at det er en subjektiv mening jeg ikke burde behøve å argumentere for.

Dette er ikke å regne som noe kritikk av spørsmålet fra @Big Horn, bare så det er sagt :-)

 

Det var egentlig godt å få listet ut argumentene for å bruke tau fremfor kjetting.  Nå har jeg muligheten til å forholde meg mer rasjonelt til dette ved neste korsvei.  Men at jeg faktisk har vært nære på å miste båten pga tau, det er jo en ganske viktig faktor for å velge kjetting :-)

Redigert 13.November.2022 av tobixen (see edit history)

[NilsPils]

tobixen skrev 39 minutter siden:

Legg merke til at én av boltene under er bøyd og skjev.  Vi er usikre på om vi skal forsøke å lirke/tvinge det på plass uten å løse dette (den må jo ha kommet ut på noe vis ... med mindre den er blitt bøyd mens det ble fjernet) eller om vi skal forsøke å rette den ut ... noe som kan være vanskelig å få til uten å ødelegge gjengene.

Du kan kanskje skru på muttere som beskyttelse der du trykker på skruen.

 

tobixen skrev 58 minutter siden:

Jeg har tenkt litt på akkurat dette ifbm innfesting av skegg, hvor vi har fjernet en del ved - der tenkte jeg at det er fordelaktig å ha en ujevt overflate.  Det er en nabo her som er svært dyktig på båtvedlikehold og som har eid trebåter før, han har anbefalt at vi pusser det flatt, og mener det ikke er noe problem.

 

Jeg ville lagd ru overflate med veldig grovt sandpapir før liming . . . .

 

Redigert 13.November.2022 av NilsPils (see edit history)

[tobixen]

6 minutes ago, NilsPils said:

Du kan kanskje skru på muttere som beskyttelse der du trykker på skruen.

 

Takker, dette høres ut som en glimrende idé!  (mener jeg, mannskapet er fortsatt litt i tvil)

[Ask]

tobixen skrev 25 minutter siden:

 

 

Det var egentlig godt å få listet ut argumentene for å bruke tau fremfor kjetting.  Nå har jeg muligheten til å forholde meg mer rasjonelt til dette ved neste korsvei.  Men at jeg faktisk har vært nære på å miste båten pga tau, det er jo en ganske viktig faktor for å velge kjetting :-)

 

Hei.

 

Eg synest det var svært interessant å lesa argumentasjonslista di tobixen.

 

Sjølv fortset eg med kjetting. Båten har 70 meter 10 mm kjetting. Me har stor ankerbrønn.

Eg har aldri rekna ut volumet, men det er sikkert meir enn ein kmb.

 

På dykkebåten min har eg eit deltanker på 12,5 kg, nokre meter kjetting, og deretter tau.

På tauenden mot kjettingen har eg ei strømpa av vevd nylon. ("Webing") Strømpa kjem frå ein gamal lastestropp/rundstropp der eg har fjerna kjernen. Den strømpa beskytter mykje mot skamfiling.

Slike strømper får du òg kjøpt på gode båtbutikkar. T.d. Norsk Fletteri i Bergen.

 

Eg har dykka under båten mange gangar, og ser godt at tauet den ubeskytta delen av tauet alltid er over botn.

 

Om du spleiser i den enden av tauet som er mot båten kan du knytta eit anna tau mellom løkka og festepunktet i ankerbrønnen. Då er det lett å forlenga tauet ved behov.

 

Berre nokre tips til neste gang.

 

Eg har sjølv ankra ved Berlenga. Ein fint stad!

 

Lykke til med reparasjonen av båten.

[tobixen]

41 minutes ago, Ask said:

På tauenden mot kjettingen har eg ei strømpa av vevd nylon. (...)  Om du spleiser i den enden av tauet som er mot båten kan du knytta eit anna tau mellom løkka og festepunktet i ankerbrønnen. Då er det lett å forlenga tauet ved behov.

 

Berre nokre tips til neste gang.

 

Takker og bukker.

 

Som sagt, det at man faktisk mistet båten i dette tilfellet er et ganske tungtveiende argument for å benytte kjetting, i allefall på nederste del.  En kombinasjon av tau og anker kan være et greit kompromiss. 

 

Spørsmålet videre blir hvor mye kjetting man trenger. 

 

I dette tilfellet røk tauet ca ti meter fra baugankeret - så skal jeg ankre opp på samme sted så bør jeg ha ca 15 meter med kjetting og en del meter ekstra med strømpe.  Dette er et ganske sært tilfelle, det tilhører sjeldenhetene at man ankrer opp på et slikt sted.

 

Et underspørsmål er hvor mye kjetting man kan ha uten å bli avhengig av vinsj.  Nå kan man jo greie seg med litt lettere kjetting enn det jeg hadde før.  Om det var 10mm eller 12mm husker jeg ikke, men det var vi allefall veldig tunge greier.  Kjettingen på aktervinsjen er adskillig lettere.

 

Mens jeg enda bare hadde kjetting vurderte jeg å finne på noe løsning hvor kjettingen lett kunne forlenges - og skal jeg gå tilbake til kjetting (såpass mye at jeg blir avhengig av vinsj) så må det bli slik, en viss lengde kjetting (nok til å dekke hverdagsbehov for oppankring, kanskje 32 meter holder) og deretter  mulighet til å lettvint forlenge med tau (og da forsvinner mye av behovet for å feste dempere mellom kjetting og båt).

 

Noe av problemet mitt  er at taukabularet på ankervinsjen er på babord side mens kjettingkabularet er på styrbord side, det kompliserer ting en del (bytte ankervinsj kan jo være en løsning på dette).  Dersom man har en taustump med en god løkke permanent festet på tampen av kjettingen bør det være mulig å organisere dette på noe vis.

Redigert 13.November.2022 av tobixen (see edit history)

[tobixen]

Her er litt av arbeidet som ble gjort frem til og med fredag.

 

* Fjernet bunnstoff rundt skader

* Fjernet ødelagt ved under vannlinja og pusset ned en del

* Pusset litt på lakken på de stedene hvor vi ikke gidder å bytte ut mahogny

* Begynt å frese ut hull hvor mahogny skal byttes ut

* Begynt å pensle epoxy der hvor jeg har pusset ned under vannlinja

* Penslet epoxy på de dypeste sårene i mahogny'en, samt noen dype hull under akterspeilet (vi har visst noe fukt der - undres på om det har vært fukt i treverket lenge, eller om det bare har trengt inn mye vann etter at det ble slått hull på fasaden).

* Lagt litt glassfiber i de dypeste hakkene/hullene under vannlinja.  Jeg fant etterhvert ut at det ikke gav særlig mening, bedre å bare fylle på med colloidal silica og bruke sparkelen for å jevne ut.

 

 

[tobixen]

Her er noe av arbeidet fra lørdag og søndag (altså i dag).  Søndagen ble litt dårlig utnyttet pga dårlig værmelding.  Når det er meldt regn så nytter det lite at sola skinner - da er det lite aktuelt å mikse epoksy, og enda mindre aktuelt å begynne med noe lakking.

 

Mer arbeid under vannlinjen:

• legging av glassfiberduk over de områdene hvor det er pusset
• pusse ned glassfiberduken, særlig langs kantene.  Ikke alle bitene var like godt klippet til, så det ble glassfiber limt på toppen av bunnstoff enkelte steder.  Det er lite holdbart - så da må det pusses ned.  Tilsynelande ligger det fra før av et lag med noe svart (håper det ikke er gammelt bunnstoff?) og ett lag med noe off-white på toppen av dette - da er det vanskelig å se forskjell på steder som er svart fordi man har pusset ned forbi det lyse overflatelaget og steder som er svart fordi glassfiberen ligger på utsiden av bunnstoffet.  Så var det et par punkter hvor glassfiberen ikke var lagt skikkelig og det var luftbobler på undersiden av glassfiberen.
• Et siste lag med epoksy på toppen av glassfiberen.
• Litt mer småfikling med glassfiberbiter der hvor det fortsatt ligger treverk uten glassfiber utpå

Så da er jeg omtrent ferdig med arbeidet under vannlinja - litt mer pussing med pussemaskin og en kvalitetsinspeksjon, og så ... bunnstoff?  Eller hva?  Ærede publikum - trenger jeg noe ekstra lag med "noe" (topcoat?) mellom glassfiber/epoksy og bunnstoff?  Epoksy tåler ikke UV-stråling, men under vannlinja og under bunnstoff er vel ikke dette noe problem?

 

Dette er heldigvis relativt små arealer og relativt tynne lag, så ting blir "godt nok" med flat sparkel og flat pussemaskin - men her har man kurver i to dimensjoner - jeg undrer meg generelt over hvordan man går frem for å lage kurvaturene perfekt og symmetrisk.

 

Over vannlinja:

• Ferdigjobbet med fresemaskin
• Lagt første lag med lakk (epifanes klarlakk med 50% tynner) på de stedene over vannlinja hvor det ikke er frest ut eller lagt epoksy
• Det er litt for dumt å blande lakk og skitne til en pensel bare for å lakke noen små flekker - så jeg gir andre deler av båten ett eller flere strøk med lakk mens jeg først er i gang.  Jeg har så smått begynt med lakkbare flater over dekk.
• Fortsatt ikke gjort noe med hull på babord side - må kjøpe en bedre sag først.

 

[tobixen]

Rorgjennomføring.  Her trenger jeg råd.

 

Dette bildet finner man litt lengre opp i tråden - slik så det ut før demontering:

 

Og her er en demontert bit:

Denne delen har vært løs før, det er ganske synlig. 

Den er blitt festet med noe fugemasseaktig lim, samt med en lang selvborrende treskrue i skruehullet som vises.  Gir det noe som helst mening å bruke noe annet enn epoksy her?  Jeg har fjernet det meste av gammelt lim nå, deretter er tanken min å bruke epoksy.  Grunning først på begge deler, deretter et lag med colloidial silica, og så skru i skruen igjen - samt to til skruer i front.  Vi har en nabo som har en vakuumpumpe, jeg vet ikke om det gir mening å bruke vakuumpumpe på dette.  Til sist glassfiber (eller muligens karbonfiber) rundt hele greia.

 

Men så er jeg svært usikker på gjennomføringen ...

Jeg aner ikke hvilket materiale ringen er laget av ... men virker ganske hardt  Så mangler det allikevel tilsynelatende deler her..  Rorstammen går altså gjennom dette hullet.  Jeg er usikker på hvor nøyaktig det er meningen at man skal stoppe vannet fra å trenge inn i båten - er det i kulelagret som er rett over, eller skal kanskje dette hullet her være fylt opp med askelfett som holder vannet ute?  Nå har vi fått masse skit opp i kulelagret over, hvordan vasker vi det?  Aceton?  Sprit?  Diesel?  WD-40?

Redigert 13.November.2022 av tobixen (see edit history)

[176-671]

Hvordan stiller portugiserne (verftsfolkene) seg til at du selv arbeider på skuta? Tilmålt entusiasme? Forstod deg slik at de ville ha "monopol" på arbeidet. 
 

Følger tråden med interesse og med de beste ønsker for Solveig. 

[tobixen]

De tillater selvjobbing, de tillater ikke at man drar inn tredjepartsfirmaer.  Vi får litt råd og veiledning fra en tysk mann som har vært her i et par år allerede (men forventer å være ferdig med sitt prosjekt om tre uker) - han har gjort en del redesign av skuta si, ganske imponerende ... bl.a. pekte han på bommen sin og sa: "denne har jeg bygd selv".  Men han sier at selvbyggere er lite populære, ettersom de drar inn lite inntekt for stedet.  Det er visst en såpass streng policy mot ekstern hjelp at han helst ikke vil bli sett ved vår båt innenfor allminnelige åpningstider.  Jeg vurderer litt å få tak i et tredje "besetningsmedlem" som kan hjelpe til, men det vil kanskje forårsake problemer. 

Redigert 14.November.2022 av tobixen (see edit history)

[Big Horn]

10 hours ago, tobixen said:

Dette er ikke å regne som noe kritikk av spørsmålet fra @Big Horn, bare så det er sagt :-)

 

Det var egentlig godt å få listet ut argumentene for å bruke tau fremfor kjetting.  Nå har jeg muligheten til å forholde meg mer rasjonelt til dette ved neste korsvei.  Men at jeg faktisk har vært nære på å miste båten pga tau, det er jo en ganske viktig faktor for å velge kjetting :-)

Det var heller ikke ment som et kritisk spørsmål, men må vel innrømme at jeg har så udelt mye bedre erfaring med kjetting enn både blytau og vanlig "synkehyssing" at jeg er noe overrasket over at du la fra deg skuta i forholdsvis røffe forhold med vanlig "synkehyssing". Du har listet opp mange argumenter hvorav noen jeg egentlig ikke har vurdert før, og noen jeg ikke er enig i. For meg er stabilt feste det absolutt viktigste, og der er vel kjetting den ubestridte beste løsningen. 

Samtidig vet jeg det er lett å ta snarveier i blandt og at det er lett å vurdere en situasjon annerledes i etterpåklokskapens lys. Ønsker deg uansett lykke til med reprasjonene.

[index]

Er det ikke en form for rorhylse gjennom treverket der? Jeg ser for meg at det ville ha vært det beste, en rorhylse med tetninger støpt fast i treverket med epoxy...