Jump to content

Prosjekttråd - reparasjon av "Solveig" i Portugal


tobixen

Recommended Posts

tobixen skrev for 9 timer siden:

Var noe slikt jeg tenkte på.  Jeg skal til Leroy Merlin i morgen og se om jeg finner noe.  En vifte kan vel også være nyttig for å få fart på tørkingen fra oven.

 

IR varmer kombinert med vifte høres ut som en perfekt løsning! IR varmeren går i dybden og tørker ut, og viften blåser bort den fuktige luften. 

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Det høres i såfall ut som dyr kattesand :-)

 

Har vært på shoppingtur ... så nå har jeg nok verneutstyr og pusseutstyr til å åpne opp mer, IR-ovn, vifteovn, stige så det blir enklere å komme til i høyden, skjøteledninger så vi kan trekke nok strøm, presenninger slik at vi kan holde ting bedre tørt også i regnvær, og mye annet som kan komme til nytte når vi jobber videre ...

 

IMG_20221122_121426.jpg.65bc4845de7449be9486c306260596e2.jpg

Dette produktet ser ut som at det kan være pent innpakket silica gel ... ihht websidene skulle de ha det på nærmeste Leroy Merlin, men mannen på butikken mente de ikke hadde det:

https://www.leroymerlin.pt/produtos/tintas-e-drogaria/solucoes-anti-humidade/absorventes-de-humidade/desumificador-uhu-83677911.html

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

8 hours ago, index said:

IR varmer kombinert med vifte høres ut som en perfekt løsning! IR varmeren går i dybden og tørker ut, og viften blåser bort den fuktige luften. 

IR-varmer nedefra.  Ikke bare at den går i dybden, men det er eneste måte jeg kan se for meg å få en signifikant andel av varmen fra en varmeovn over i skroget mens det blåser.  Så har jeg kjøpt en vifteovn som står sammen med luftavfukter på oversiden.  Luftavfukteren blåser tørr luft opp og litt til siden - det er perfekt for rask tørk av klesvasken, men for å tørke opp helt i bunnen av båten fungerer det dårlig.  Nå står viftovnen og blåser varm luft rett over treverket.

 

For mange år siden trodde jeg at allminnelig luftavfukter pluss varmeovn var en god kombinasjon - men i årene som har gått siden da har jeg observert at luftavfukteren ofte ikke fanger opp noe som helst når temperaturen blir høy.  Antar det skyldes at RF da fort kan gå såpass lavt at luftavfukteren ikke engang prøver å fange fukt.

 

Det var en drittjobb å skrape vekk maling fra overflaten, og jeg ble aldri ferdig fordi verktøyet (først brukte jeg flapdisk og vinkelsliper med justerbar hastighet, deretter stålbørst) ble brukt opp.  Nå har jeg kjøpt mer personlig verneutstyr samt flere stålbørster og flapdisks .. bare for å helt tilfeldig oppdage at malingen løsner ganske lett fra treverket dersom man fukter treverket med noe aceton.

Link to post
Share on other sites

Prøvekjøring av IR-ovn

IMG_20221122_191951.jpg.bbd233e4ad612e74b056665bdd6a9d77.jpg

Det fungerer som bare det ... etter noen minutter målte jeg 14-15 grader på skroget bortenfor og 25 grader på overflaten over varmeovnen.  30-33 grader ti-femten minutter senere.  Dersom vi greier å få skroget gjennomvarmt på 30-33 grader mens det er 15 grader, vind og oppholdsvær på utsiden, samt luftstrømmer pga vifteovn på oversiden, så er jeg ganske optimistisk på at vi skal få tørket ut treverket raskt.  Men vi må fortsatt åpne opp et større område, både utenfra og innefra.

 

Planen min er å skru fast ovnen til treblokken nedenfor, slik at den ikke blir revet overende av et vindkast.  Kommer nok ikke til å la den stå på 24/7, bare når vi er i nærheten og har kontroll og det ikke regner og ikke blåser for kraftig.  Vi kan jo vurdere å fikse noen presenninger rundt, men jeg er er redd for at risikoen for at plasten kommer på avveie pga kraftig vind, hvorpå den tar fyr, er større enn verdien med å ha plastikk rundt.  Eventuelt noe som kan rulles opp og ned avhengig av vær.  Men det er ikke helt lett å få til.

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

On 11/21/2022 at 10:56 PM, tobixen said:

Columbie 66?

 

Det er noe forskjell på tynn balsakjerne og solid ved.  Luftavfukter og vifte kan være effektivt på å tørke overflaten, men jeg er redd for at det allikevel kan ta mye tid å få trukket fukt ut fra dybden.

Scanmar 33.

 

Enig i at det er en forskjell, selv om det var ganske så tykk balsa hos meg. Jeg vet lite om treverk i bærende konstruksjoner, men hvor tørt må eller bør det egentlig være hos deg? 

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev On 21.11.2022 at 14.23:

Jeg har begynt å fjerne gammel maling/epoksy fra oversiden.  Det er en helvetes jobb.  "Covid-maskene" som noen av oss kanskje har trodd at kan filtrere ut virus, de fungerer visst svært dårlig mot malings- og epoksystøv.  Jeg gav midlertidig opp, jeg skal kjøpe inn mer utstyr for å fortsette - ikke minst en god maske.

 

Utstyret jeg har til å måle fukt gir store utslag.  Her må det tørkes.  Hvordan får jeg det tørket greit nok ... helst uten å måtte la båten stå på land i et halvt år?  Jeg har hørt at aceton skal hjelpe - så jeg har dynket det området som jeg har åpnet opp med en del aceton.  En annen ting jeg har tenkt på er å slenge inn poser med silica-gel, og så dekke til med plastikk, slik at luftfuktigheten på øversiden av treverket kan holdes skikkelig lav.  Undersiden er beskyttet mot regn, men jeg vurderer å lage noe slags teltordning og fyre på med noe elektrisk varme.

 

Det positive er at det ser ikke så ille ut.  Treverket føles ikke fuktig, og det er ikke råttent - i allefall ikke i overflaten, hverken over elelr under.  En annen positiv ting er at fuktighetsmåleren ikke gir maks utslag langt ute til kantene.  Men treverket er noe mørkt enkelte steder, det er ikke et bra tegn.  Jeg har hørt rykter om at det kan være smart å la glykol trekke inn i treverket, da det gir effektiv beskyttelse mot råte.

 

Hiver meg på med synsing: Har du mye zink-anoder på roret? Kan dette ha startet med lutråte? Heller ikke jeg har nok fått med alle detaljer i tråden her, men hele båten er plastbelagt utenpå treverket?

 

/RR

Link to post
Share on other sites

1 hour ago, Thostr said:

Jeg vet lite om treverk i bærende konstruksjoner, men hvor tørt må eller bør det egentlig være hos deg? 

 

Spør du meg, så spør jeg deg.  Jeg aner ikke.  Jeg har satt meg en slags målsetning om at fuktighetsmåleren min ikke skal gi maks utslag noe sted, samt at ting ellers skal være "tørrest mulig" innen sjøsetting, som jeg nå antar at blir i januar en gang.

Link to post
Share on other sites

39 minutes ago, Range Rover said:

 

Hiver meg på med synsing: Har du mye zink-anoder på roret? Kan dette ha startet med lutråte? Heller ikke jeg har nok fått med alle detaljer i tråden her, men hele båten er plastbelagt utenpå treverket?

 

Ingen sinkanoder på roret.  Har ikke observert noe korrosjon på den delen av roret som er metallisk (akselen).

 

Båten er belagt med epoksy og et tynt lag med glassfiber under vannlinja.

 

Det er foreløbig ikke noe tegn til råte etter det jeg kan se i selve skroget, men mye fukt.  I skegg kunne vi grave ut noe råttent treverk.  Fukten skyldes etter all sannsynlighet at skegg tidligere har fátt seg en smell med sprekkdannelse i treverk slik at vann har kunnet trenge både inn i skrog og skegg.

Link to post
Share on other sites

Blander meg litt inn. 

Pelemark har ingenting med råte å gjøre. Et angrep vil gjøre treverket til svamp i løpet av en måned eller to. Båtbygger Wicksten i Larvik var av den oppfatning at om en båt sakk utenfor Larvik og den ikke ble hevet i løpet av en måneds tid, var det like greit å la den ligge på bånn. Grunnet angrep av pelemark. 

 

Sinkanoder har ingenting med pelemark å gjøre.

 

Tørking: Den gangen jeg bygget på trebåter, var mantraet at treverket burde holde 13 % fuktighet. Det gjaldt bordkledninger etc. Innredning var materialtørken min. 13 %. 

 

Hullet i skroget:

Der ville jeg laget meg et passe stykke av 15 mm kryssfinnér. Risset rundt stykket på skroget. Frest med håndoverfres slik at kryssfinnéren passer eksakt. Brukt fortykket epoylim og skrudd finnéren på plass så epoxyen tyter aller veier. Da er båten tett. Resten blir mer av det kosmetiske slaget. Eksempevis å felle inn en bit tynn mahogny der hullet er over vannlinjen. Så kan man fylle opp hullet på innsiden og legge duk over. Det er en jobb som tar maks to dager inkludert herding.

 

Skeg: Der er det vanskelig å vurdere fra hjemmekontoret. Men jeg ville ansett skeget som den mest utfordrende jobben grunnet råte og pælemark. Trolig ville jeg fornyet hele konstruksjonen. Skeget er en av de viktigste bærekonstruksjonene på hele båten. Uten skeg forsvinner roret ganske kjapt, og man kan risikere å sitte igjen med et hull til sjøen som kan være gi noe bøtter vann inn i minuttet. 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

1 hour ago, Hulda said:

Pelemark har ingenting med råte å gjøre. Et angrep vil gjøre treverket til svamp i løpet av en måned eller to. Båtbygger Wicksten i Larvik var av den oppfatning at om en båt sakk utenfor Larvik og den ikke ble hevet i løpet av en måneds tid, var det like greit å la den ligge på bånn. Grunnet angrep av pelemark. 

 

 

Pælemarken var kun i skegg, og jeg er ganske sikker på at angrepet var av begrenset omfang.  Det var mannskapet som grov ut treverk og mente det var råttent, jeg så ikke så nøye på det selv, men jeg antar at han greier å se forskjell på råttent trevirke og treverk uthulet av pælemark. 

 

2 hours ago, Hulda said:

Skeg: Der er det vanskelig å vurdere fra hjemmekontoret. Men jeg ville ansett skeget som den mest utfordrende jobben grunnet råte og pælemark. Trolig ville jeg fornyet hele konstruksjonen. Skeget er en av de viktigste bærekonstruksjonene på hele båten. Uten skeg forsvinner roret ganske kjapt, og man kan risikere å sitte igjen med et hull til sjøen som kan være gi noe bøtter vann inn i minuttet. 

Greia virker dønn solid.  Hvis vi greier å få den gjennomtørr og den fortsatt virker dønn solid, så tror jeg vi går for å beholde den, og legge noe karbonfiber på som forsterkning.

 

Dersom vi ikke greier å få det tørket opp tilstrekkelig eller observerer at det er mer råte eller pælemark i greia må vi få bygd opp noe nytt.

 

Skeg'et forsvinner ikke uten videre - det er festet med fire solide bolter som går gjennom hele konstruksjonen og som igjen holder en metallplate som holder roret på plass.  I tillegg ble det lagt et metallbeslag på utsiden for et par år siden - det var da skegget var i ferd med å løsne fra båten.  Noen halvprofesjonelle røvere som tok oppdraget - i stedet for å vurdere fukt og råte, samt få ting tørket skikkelig opp, limte de det fast med noe elastisk lim og slengte på metallbeslag på utsiden.  Det positive med å sette bort arbeid er at da har man i det minste noen man kan skylde på når ting går galt :-)

Link to post
Share on other sites

Skal kanskje være litt forsiktig med å forsegle under før alt er tørt nok, (12-13% som Hulda sier) og tenke at den kan tørke ut ovenfra. En kaldbakt båt har jo flere diffusjonstette lag med lim mellom laga som vil hindre fuktvandring gjennom disse. Det er jo endel av tryggheten med et slikt skrog at eventuelle fuktskader begrenses til enkelte lag av skroget. Solveig ser ut til å bare ha et slikt lag hvis man ser bort fra kryssfineren, men dette ene laget vil om alt er bygd riktig føre til at evt. restfukt i kryssfiner sperres inne. Jeg ville fått tak i en en litt ordentlig fuktmåler og vært sikker på dette før forsegling. 
 

 

edit: når jeg leste innlegget til Ask engang til ser jeg jo at han tok forbehold om at det var tørt i det nederste laget. 👍

Redigert av godthaab- (see edit history)
Link to post
Share on other sites

 

3 hours ago, godthaab- said:

Skal kanskje være litt forsiktig med å forsegle under før alt er tørt nok

 

Jeg lukker ingenting før jeg er fornøyd med fuktmålinger.

 

3 hours ago, godthaab- said:

En kaldbakt båt har jo flere diffusjonstette lag med lim mellom laga som vil hindre fuktvandring gjennom disse.

 

Diffusjonstette lag kan være problematiske.  Dersom det er lekkasjer mellom lagene, risikerer man at fukt fra en lekkasje sprer seg "overalt", samtidig er det nesten umulig å få tørket skikkelig ut.  Dersom man har store arealer med lagvis treverk og epoksy, så vil en gjennomgående skade fort medføre at samtlige lag suger til seg vann ... samtidig som at det fortsatt er nesten umulig å tørke opp.

 

3 hours ago, godthaab- said:

Jeg ville fått tak i en en litt ordentlig fuktmåler og vært sikker på dette før forsegling. 

 

Jeg har tre fuktmålere, men det er ikke trivielt å måle fuktighet.  Det er jo ingen av dem som måler fuktigheten direkte, målingen går på elektriske egenskaper.

 

Fuktmålere med nåler (som måler elektrisk motstand i treverket) gir mest pålitelig resultat ... men de måler bare det som er i overflaten - og kan heller ikke fortelle noe om hva som befinner seg under lakk/epoksy/lim/bunnstoff, etc.  Jeg har et slikt apparat, men det er ikke enkelt å bruke ... den ene nåla er delvis knekt, og den har en knapp for "materialvalg" hvor man kan velge 1, 2 eller 3.  Kanskje jeg burde google og se om jeg finner bruksanvisning på nett ... eller eventuelt bare kjøpe en ny.

 

Så har jeg to målere som går i dypbden.  Jeg er usikker på eksakt hvordan teknologien fungerer, men jeg antar at det er samme konsept som metalldetektorer.  Den ene viser prosenter, den andre viser et tresifret tall.  Disse kan fortelle noe om hva som befinner seg bak lakk, etc, men man må alltid ta resultatet med en klype salt.  Eksempelvis, tykkelsen på treverket spiller en rolle - jo tykkere treverk, jo mer fukt får man målt.  Ulike typer lim, lakk, epoksy og annen kjemi gir også utslag på målingene - jeg har opplevd at noe elastisk lim gav fullt utslag på fuktmåleren.  Metall gir også utslag.  Kanskje området man trodde var veldig fuktig bare gav utslag fordi det var en bolt eller skrue i treverket.

 

Tørkingen med vifteovn ble litt vel intens, treverket har sprukket opp fra oversiden, den største sprekka er flere millimeter tykk ...

 

IMG_20221123_225918.jpg.588e30919177c0279de3411f6e27009a.jpg

 Denne bjelken er veldig tørr på overflaten, men fuktmåleren gir fortsatt maks utslag de fleste stedene jeg måler - men ikke overalt, det er jo en forbedring.  Jeg tenker å fylle sprekkene med epoksy og legge karbonfiber både under og over.

IMG_20221124_231411.jpg.ab42854e4c364f89f78d15f774e9e4a0.jpgIMG_20221124_231405.jpg.c3c1704c84029b1b4726b53219719646.jpg

Link to post
Share on other sites

1 hour ago, Hulda said:

Fyller du natet (sprekken) med epoxy, kan du risikere å få deg en skikkelig overraskelse.

 

Uffda.  Hva gjør jeg?

 

Hvis det ikke hadde vært for risikoen for vanninntrenging ved rorakselen, så ville jeg ha latt det stått åpent en stund etter sjøsetting og sett hvordan det utviklet seg over tid.  Kanskje det er mulig å konstruere noe opplegg med epoksy slik at eventuelt vann som trenger inn her vil ledes vekk fra området og i retning av nærmeste lensepumpe.

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Uansett hva du gjør, vil dette treverket trekke vann. Fuktigheten vil uansett trekke inn gjennom endeveden der rorhylsen går. På gamle hekkbåter var 'ror-kista' en av de store råtefellene. Jeg ville bare dekket over med et plastflak og passet på at det ikke spekkene fylles opp med skitt/sagmugg etc. Det kommer til å trutne. Det eneste jeg kunne tenkt meg ville vært og kjørt på med Owatrol D1 eller tilsvarende. Etter at all limejobbingen er ferdig.

Link to post
Share on other sites

Litt kjapp googling tilsier at eneste måte å tørke treverk på uten at det sprekker opp er å bruke godt med tid ... for tømmer er det snakk om opptil et år :-(

 

Området som er fuktig er ganske stort, det strekker seg omtrent midtskips - men bredden på området som er affektert smalner seg heldigvis noe inn.  Mye av dagene nå har gått med på å åpne opp fra undersiden.  Det er en helsikes jobb ... bunnstoff, tre lag med toppdekke, to eller tre lag med glassfiber, og så et lag med epoksy.  Prøver å skrape vekk alt bortsett fra det siste laget med epoksy med vinkelsliper og flapdisk, deretter eksentersliper for det siste laget.  Jeg har vel kommet meg over halvveis ...

 

IMG_20221126_160506.jpg.2057ecdbb6340b871a7667bcf9e2727d.jpg

Sola skinner jo normalt ikke under båten ... bortsett fra like før solnedgang ...

 

IMG_20221126_164540.jpg.ba9549fc50641cbc9fbfdcf6b7e5c1cb.jpg

 

Jeg har kjøpt bedre beskyttelsesmasker, arbeidsbriller som ser ut som skibriller, brillene dugger som bare det, og til tross for all beskyttelsen kommer det støv både på innsiden av maske og briller.  Jobber mot gravitasjon ... og i dag til tider også mot vinden.  Det klør og svir i ansiktet, etter en stund er det bare å ta løpefart inn i dusjen og vaske seg så godt man kan ... men fortsatt svir det resten av dagen.

 

Den gode nyheten er at målingene blir bedre dag for dag.

 

I tillegg er det litt småpussing her og der, samt at jeg pensler over litt lakk på småskadene nå og da.  Så har vi begynt på roret, jeg håper vi får limt på mere skum i morgen.  Mahognyarbeid til neste uke.

 

Det har vært foreslått minst fire ulike måter å fikse hullet på babord side i tråden her, jeg hadde i utgangspunktet en litt annen plan, og mannskapet mitt har enda en ulik idé.  Mannskapet tar ansvar for denne jobben, så da lar jeg ham bestemme hvordan det skal gjøres.  Planen hans er å bygge en tilsvarende kloss i treverk, tilpasse med slipemaskin og så bare lime den rett inn.  Jeg antar at det blir utfordrende å lage en kloss som passer perfekt inn, sammenlignet med å bygge noe inn på stedet, men jeg har troen på at han kan få det til.

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev for 6 timer siden:

Jeg har kjøpt bedre beskyttelsesmasker, arbeidsbriller som ser ut som skibriller, brillene dugger som bare det, og til tross for all beskyttelsen kommer det støv både på innsiden av maske og briller.  Jobber mot gravitasjon ... og i dag til tider også mot vinden.  Det klør og svir i ansiktet, etter en stund er det bare å ta løpefart inn i dusjen og vaske seg så godt man kan ... men fortsatt svir det resten av dagen.   

Jeg sliper båten under hvert år for at den skal holde seg glatt, og har funnet ut at det eneste som fungerer av masker er heldekkende med filter, typ 3M 6000-serie. Dogger veldig lite, da pusten din ikke kommer inn i maska, men går ut gjennom ventilen i midten.

Enda bedre er friskluftsmaske, men det blir ofte litt for mye styr...

https://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/beskyttelse/andedrettsbeskyttelse/hel-halvmasker/helmaske-009665/

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...