Varme og fuktfjerning i båten om vinteren

[Barsk IV]

Hva med kalsiumklorid??

 

Tror det var mer brukt før. Til veisalting, binde støv på grusveier ol. (kanskje fjernet av miljøhensyn?)

Før fikk man det iallefall i 50 kg.`s sekker på Felleskjøpet.

 

mvh

 

Barsk 1

[KAT]

Hva med kalsiumklorid??Før fikk man det iallefall i 50 kg.`s sekker på Felleskjøpet.

mvhBarsk 1

hei igjen.

Tror at Barsk1 er inne på noe riktig, men imorgen vil jeg ha avklart hva jeg kjøpte.

 

KAT

[Barsk IV]

hei igjen.

Tror at Barsk1 er inne på noe riktig, men imorgen vil jeg ha avklart hva jeg kjøpte.

 

KAT

Her er et sitat hentet fra en "grus leverandør";

 

"Veisalt

 

I Norden er KALSIUMKLORID mest brukt. Produktet har evnen til å trekke til seg fuktighet både fra luften og fra bakken slik at saltoppløsningen binder sammen grusen og forhindrer at veien blir støvete."

 

 

mvh

 

Barsk 1

[KAT]

Her er et sitat hentet fra en "grus leverandør";"Veisalt

 

I Norden er KALSIUMKLORID mest brukt. Produktet har evnen til å trekke til seg fuktighet både fra luften og fra bakken slik at saltoppløsningen binder sammen grusen og forhindrer at veien blir støvete."

 

mvhBarsk 1

Hei igjen atter en gang.

Da er det avklart.   Det var det jeg kjøpte på Felleskjøpet - KALSIUMKLORID -. For de som vil ha billig "tørrbolle", gå på Felleskjøpet.

Og takk til Barsk1.

 

Men igjen, husk å oppbevare det tørt hjemme.

 

Men så finnes det jo også elektriske avfuktere, men det har ikke jeg noen kunnskap om.

 

KAT

[jada]

Men igjen, husk å oppbevare det tørt hjemme.

Er det nok å oppbevare det tørt?? Det vil vel alltid være noe fuktighet i lufta som vil bli tiltrukket av dette stoffet. Kanskje det lureste er å plassere hele sekken med kalsiumklorid i en plastsekk og snurpe igjen slik at det bli tett.

[KAT]

Er det nok å oppbevare det tørt?? Det vil vel alltid være noe fuktighet i lufta som vil bli tiltrukket av dette stoffet. Kanskje det lureste er å plassere hele sekken med kalsiumklorid i en plastsekk og snurpe igjen slik at det bli tett.

Hei,

jeg har puttet sekken  oppi en søppelsekk og snurpet den igjen. Har plassert det på det tørreste sted jeg vet om i huset. Det er nå 2 år siden jeg kjøpte den og kan ikke se antydning til klumping. (Måtte sjekke det ikveld igjen)

 

KAT

[Barsk IV]

Er det nok å oppbevare det tørt?? Det vil vel alltid være noe fuktighet i lufta som vil bli tiltrukket av dette stoffet. Kanskje det lureste er å plassere hele sekken med kalsiumklorid i en plastsekk og snurpe igjen slik at det bli tett.

Når jeg kjøpte en del av dette for ca. 10 år siden, merket jeg at når plastsekken først var åpnet så klumpet innholdet seg ganske fort.

 

mvh

 

Barsk 1

[Barsk IV]

Kjøpte 2 store tørrboller på Biltema i dag, 62 kr. stk.

 

Nettopp; De inneholder kalsiumklorid. Hvor godt de funker vet jeg ikke ennå da. Tilbakemelding kommer.

 

Mvh

 

Barsk 1

[Festina Lente IV]

Her var det mye rart.  Det må da være helt klart at om det er god lufting i båten har all verdens tørrballer svært liten eller ingen virkning.  Det kommer hele tiden ny fuktig luft inn utenfra, som tørrballen gjør så godt den kan for å tørke, men det klarer den selvfølgelig ikke.  Det blir som å forsøke å lense en båt når rekka ligger under vann.

 

Skal tørrballen ha noen virkning er det viktig at båten er tett.  Er det noen av dere som hevder at dere har en tørr fin båt vinteren igjennom ved å sette på varme, eller bruke tørrball, eller begge deler som har tatt dere bryet med å måle fuktigheten i båten med et hygrometer?  Eller er det følelser vi snakker om?

 

Jeg startet avfukting av båten for en uke siden.  Lukket båt, hadde ligget siden vi sluttet å bruke den med god ventilasjon, og det føltes tørt og godt inne i båten.  Når fuktigheten ble målt, viste det seg at den relative fuktigheten var 98%.  Det opplevdes som helt greit, man kunne ikke kjenne at det var spesielt fuktig ombord.  Etter at jeg hadde tettet alle ventiler og åpninger med tape, og tettet all motoromsutlufting ble avfukteren montert, og etter at den nå har stått å gått kontinuerlig i en uke, (var innom å sjekket båten i dag tidlig) hadde den relative fuktigheten kommet seg ned på 48%.  Hygrostaten er innstillt på 40%. (Hvorfor, se over)

 

Jeg har avfukteren i båten på tredje vinteren nå, og har eksperimentert litt.  Leverandøren sier at man må tette det rommet som skal avfuktes så godt som mulig, for å få best mulig virkningsgrad på avfukteren, og jeg kan bekrefte at det er riktig.  Uten å tette avtrekksvifte over komfyren, ventiler på toilettene og i forkabinen, i tillegg til motorromsavlufting, kom fuktigheten ikke ned i 40%, men når de ble tettet, gikk det raskt nedover, og når 40% er nådd, går avfukteren ca 5 timer i døgnet i gjennomsnitt.  Det kan neves at selv inne i skap og skuffer tørkes luften gjennom det lille hullet som man bruker for å åpne.  Vann som ligger i bunnen av båten er det viktig å fjerne, for det avgir fuktighet til luften inntil det er tørket opp.  Hver gang man åpner luka for å gå ned i båten, stiger fuktigheten, selv om man lukker med en gang man kommer ned.

 

Folkens, heng opp et hygrometer i båten gjennom vinteren å se med egne øyne hvordan det egentlig står til med den relative fuktigheten ombord.  At det føles tørt og greit ombord, er det ikke sikkert at det virkelig er det.  Dere som har det "tørt og godt" ombord, hvordan står det til med knekkebrødet og kjeksen i kjøkkenskapet? Er saltet brukbar til våren, eller har det klumpet seg? .......    Javel, .... da har det kanskje ikke vært så tørr luft allikevel??

 

Etter alle mine vinteropplag hvor jeg hadde varme i båten, god lufting, tørrballer, eller kombinasjoner av disse, har jeg aldri hatt tørr båt, slik jeg har nå.  Jeg har selvfølgelig trodd at allt var bra i alle de årene, men etter mitt første vinteropplag med avfukter ble jeg overbevist.  Aldri et vinteropplag uten.

 

Jeg er selvfølgelig enig i at  prisen på den lille maskinen er høy, veldig høy.  Men når jeg går i meg selv og ser på hva andre ting til båten koster, for eksempel kartplotter, blir det ikke så galt.  En kartplotter er fin, ikke tvil om det, men en avfukter tar vare på en tungt ervervet båt, som det har kostet mye arbeide og mange år å få tak i, kartplotteren hjelper oss bare å navigere.  Jeg er overbevist om at avfukteren sparer meg for masse arbeid med å tømme båten, mindre vedlikehold, og på sikt mindre skader.  Det er en fornøyelse å komme ombord på vinteren, ingen båtlukt, tørt og godt, sette seg i sofaen og notere litt i loggen.  Selv om det er 15 blå inne i båten er putene så tørre at man ikke blir kald i baken om man så blir sittende en halv times tid, eller hvor lenge som helst for den saks skyld.

[Lotus]

I motorrommet gjør min skotørker på 110W en god jobb med å holde fuktigheten ute. Den presser den ut via motorromsventilasjonen.

 

I forkabin og akterkabin gjør hver sin tørrball nytten. Vi snakker om 2 forseglede rom. I cockpit'en må det bli som det blir. Det er god sirkulasjon, og alt som kan fjernes er fjernet. Cockpit'en har et problem ved noen plussgrader, men ved kuldegrader er det greit. En lettpressenning under PVC-presenningen gjør at kondens renner ut på siden og ikke ned i cockpiten.

 

Med en åpen kalesjebåt har jeg ikke annet valg. Å tette fullstendig ville være vanskelig.

 

Men jeg skal huske på tipset ditt og kjøpe meg 2 stk av Biltemas hygrometer/termometer når jeg er innom neste gang. Dermed kan jeg vite og ikke bare tro at alt står bra til.

 

Når det gjelder mugg, sopp og sporer, trives de ikke når den relative fuktigheten går under 80%. Problemet er at ute er det gjerne opp mot 100%.  40% relativ fuktighet er VELDIG tørt.

 

Lotus

[M/Y Ellen Marie]

Her var det mye rart.  Det må da være helt klart at om det er god lufting i båten har all verdens tørrballer svært liten eller ingen virkning.  Det kommer hele tiden ny fuktig luft inn utenfra, som tørrballen gjør så godt den kan for å tørke, men det klarer den selvfølgelig ikke.  Det blir som å forsøke å lense en båt når rekka ligger under vann.

 

Skal tørrballen ha noen virkning er det viktig at båten er tett.  Er det noen av dere som hevder at dere har en tørr fin båt vinteren igjennom ved å sette på varme, eller bruke tørrball, eller begge deler som har tatt dere bryet med å måle fuktigheten i båten med et hygrometer?  Eller er det følelser vi snakker om?

.

 

jada Pirus.  Jeg har hygrometer montert i kabinen.  Ifjor lå fuktigheten på 55-60% vinteren igjennom.  Båten lå på vannet, og to tørrballer sørget for en tørr atmosfære (og saltet var like fint)

 

Sålangt iår er resultatet omtrent det samme, men nå er båten i opplag på land.

 

Tørrballene koster ca.150 kr.  Kan kjøpe mange for 12000,-

 

Forøvrig har du selvfølgelig rett mhp. at båten må være tett.  Avfukting i en båt med god gjennomtrekk er omtrent det samme som å sette avfukteren utendørs; ingen verdens virkning.

 

Mvh

[Festina Lente IV]

jada Pirus.  Jeg har hygrometer montert i kabinen.  Ifjor lå fuktigheten på 55-60% vinteren igjennom.  Båten lå på vannet, og to tørrballer sørget for en tørr atmosfære (og saltet var like fint)

 

Sålangt iår er resultatet omtrent det samme, men nå er båten i opplag på land.

 

Tørrballene koster ca.150 kr.  Kan kjøpe mange for 12000,-

 

Forøvrig har du selvfølgelig rett mhp. at båten må være tett.  Avfukting i en båt med god gjennomtrekk er omtrent det samme som å sette avfukteren utendørs; ingen verdens virkning.

 

Mvh

 

Så bra.  Årsaken til at det er såpass tørt er helt klart at du har tettet godt.  Siden saltet ditt er tørt er det også et godt tegn.

 

Jeg har selvfølgelig vurdert kostnadene i forhold til andre løsninger, men har kommet til at jeg ønsker fuktigheten ned til 40% gjennom vinteren, med de fordelene det har, selv om, som Lotus sier, det er fryktelig tørt.

 

Jeg var også såpass heldig at jeg fikk tak i en billig avfukter som var litt brukt, den hadde blitt benyttet til å konservere orgelet i Oslo Domkirke under oppussingen til bryllupet til Haakon og MM. Det var rimelig høy fuktighet i lokalene i forbindelse med at mitt firma fjernet maling fra veggene innvendig, og renset gulvet for gammel oljebehandling og masse skitt.  Da jeg så hadde kjøpt den, fant jeg ut at  den også kunne brukes i firmaet i forbindelse med vanninntregning ved vasking av fasader, så for min del har nok avfukteren betalt seg noen ganger allerede.

 

Ellers tror jeg vi stort sett er enige, tørrball  (evnt. avfukter) og god utlufting er bortkastet.

[Lotus]

Saltet virker godt i begynnelsen. Veldig godt. Etter hvert begynner det å felles ut vann. I det øyeblikket stiger den relative fuktigheten kjapt med ca. 15-20%. Likevel virker det fremdeles bra og det virker til alt saltet er brukt opp.  Uansett. Pirius sin løsning er i særklasse den beste. Hvis du da ikke kan ha båten innendørs. Men det koster fort like mye i hall-leie for en vinter som en god luftavfukter. Men 12.000 kroner hørtes nå svinaktig dyrt ut for en avfukter.

 

Så løsningen er å gjøre det beste ut av de mulighetene som finnes.

 

Lotus

[KAT]

Så løsningen er å gjøre det beste ut av de mulighetene som finnes.Lotus

Hei.  

Overdriver vi en smule her?

Jeg vet ikke hva alle dere andre gjør, men jeg tar hjem alt av madrasser og sengetøy og puter og slike ting når jeg tar opp båten om høsten. Og likeså gjør jeg med instrumenter og sådant lignende. Og så legger jeg KALSIUMKLORID i passelige mengder rundt omring.. Og hva så. Når våren kommer så er båten akkurat som ifjor. Tar av presenningen(bruker dobbel) og stapper i alt jeg tok ut i fjor høst og drar på tur. That's it.

 

KAT

[M/Y Ellen Marie]

Overdriver vi en smule her?

Jeg vet ikke hva alle dere andre gjør, men jeg tar hjem alt av madrasser og sengetøy og puter og slike ting når jeg tar opp båten om høsten. Og likeså gjør jeg med instrumenter og sådant lignende. Og så legger jeg KALSIUMKLORID i passelige mengder rundt omring.. KAT

 

God Morgen KAT

 

Overdriver??

Tja, det er ikke du som overdriver en smule da?  

Som det fremkommer av tråden kan du slippe dette bakset ved å tette igjen og bruke en tørrball eller to.  Litt enklere det, skulle jeg tro, enn å flytte "halve innredningen" heim

 

Mvh

[ET]

Har lest denne strengen med stor interesse for å prøve å lære noe om fuktighet i båt om vinteren.

Som jeg har skrevet tidligere gjorde jeg ingenting i fjor (Nidelv snekke 24`). Det resulterte i at gardinene ble ødelagt og det kom en "rå" lukt i båten.

Nå har jeg satt in en kupevarmer i kabinen (Clas Ohlson, 450W, 3-400 kr). Satte også inn en kombinert temp- og hygrometer for å se resultatet.

Det jeg lærte vil jeg gjerne dele med dere andre.

 

Forutsetninger:

* Båten liggende på sjøen.

* Utetemp i uke 49 (Bergen): Fra -3 til +12C. Vekslende mellom sol og regn.

* Kupevarmer plassert på gulvet i kabinen.

* Ikke tettet ventilen på toalettet (toalettdør åpen) eller ventilen i kabindøren (dør lukket), dvs tilførsel av fuktig uteluft, men også luftsirkulasjon.

* Kalesje lukket (selvsagt), men langt fra tett.

* Ikke tørrball eller fuktsluker av noe slag.

 

Resultat:

Uten varme: 88% relativ fuktighet

Med varme: 56% relativ fuktighet, temperaturer mellom +4 til +17C.

 

Konklusjon:

I mitt tilfelle er det tilstrekkelig med en liten ovn med vifte (for sirkulasjon), droppe tørrballene og droppe å teipe igjen alle luker og ventiler. Alle puter og gardiner kan trygt henge ombord.

Investering 3-400 kroner + strømutgifter.

Så enkelt kan det altså gjøres.

 

ET

[Seiler]

Hei,

 

det må være mulig og konstruere en slik avfuker som koster 12000,- for en mye billigere kostnad.

 

Så vit jeg vet brukes det silikagel. Dette er et stoff som koster ca. kr. 2000,- for 10 kg.

Det brukes ikke så mange kg. i denne avfukteren.

Antar at en sekk på 10 kg. holder til 2 -3 avfukterer.

 

Jeg tror det finnes noen flinke "konstruktører" blant oss som kan komme opp med en løsning.

 

 

Til Ingar

 

Du har laget et kjempeflott samlingssted får oss båtfolk.

 

Kanskje det går ann og lage et hjørne for ynse konstruksjoner/løsninger hvor det går ann og legge inn bilder , tegninger og beskrivelser, delt opp i kategorier?

Slik kan denne plassen kanskje ha et oppslags verk også.

 

Savner det her, kanskje er det bare jeg som saver det?

[Batdilla]

....Kanskje det går ann og lage et hjørne for ynse konstruksjoner/løsninger hvor det går ann og legge inn bilder , tegninger og beskrivelser, delt opp i kategorier?

Slik kan denne plassen kanskje ha et oppslags verk også. Savner det her, kanskje er det bare jeg som saver det?

Har du sett i Kategorioversikten da? Det er alle muligheter til å kategorisere og finne igjen ting via denne siden - bare det kommer inn bidrag.

[NOR_Gandsfjord]

Har ikke noen formell utdannelse i dette (termodynamikk??), men mener følgende prinsipper gjelder:

Varm luft kan ta opp mer fuktighet enn kald luft. Dersom man har kald luft med 100% luftfuktighet og så varmer opp denne lufta så faller  prosentandelen. Lufta har ikke avgitt fuktighet, men i og med at den er varmere har den større evne til å ta opp fuktighet, altså blir prosentandelen opptatt fuktighet mindre enn 100.

 

Der skrev jeg visst det samme tre ganger etter hverandre i samme setning.

 

Videre:

Dersom man har på litt varme i båten vil kald luft som kommer inn varmes opp littegrann. Den øker dermed kapasiteten til å bære fuktighet.

 

Selv om lufta rett utenfor båten har 100% luftfuktighet vil altså ikke dette 'ramle ut av lufta' inne i båten.

 

Den noe oppvarmede lufta vil derimot oppta mer fuktighet inne i båten, og transportere dette ut igjen gjennom nærmeste ventil.

 

M.a.o. ved varmere luft inni båten enn uttafor er det en netto transport av fuktighet ut av båten.

 

Hypotese: en båt med litt varme inni fungerer på samme måte som en billig luftavfukter - tror disse jobber etter prinsippet at lufta blir avkjølt inni sånn at vannet renner ut av lufta og samles i et kar. (Båten virker omvendt da - vannet kondenseres ut på utsiden)

 

Dette prinsippet bør gjelde så lenge det er noe fuktighet å ta opp inni båten.

 

Så derfor - litt varme og god luftsirkulasjon gjennom alle rom får båten til å virke som en luftavfukter.

 

NB! mest synsing og spekulasjoner fra min side. Noen andre som kan slå ihjæl denne teorien?

[Birchwood 320]

Fungsjonen blir vel da som en tørketrommel. Og den funker jo!!!!!???

[atletico1]

Hei,

 

Så vit jeg vet brukes det silikagel. Dette er et stoff som koster ca. kr. 2000,- for 10 kg.

Det brukes ikke så mange kg. i denne avfukteren.

Antar at en sekk på 10 kg. holder til 2 -3 avfukterer.

Silikagel - ja at jeg ikke har tenkt på det før.

Vet at man bl.a. bruker silikagel i beholdere for å tørke gass for fuktighet i forbindelse med gassmålinger.

Det som er glimrende med silikagel er de små kulene farges etter hvert som de tar opp fuktighet så når de har blitt grønnaktige  (eller var det lilla?) har de gjort jobben sin. Da er det bare å ta silikagelen i steikeovnen og tørke ut fuktigheten. Når de er tørre blir kulene blåfarget.  Og de er som nye,  klar til bruk. Tror ikke silikagel er evigvarende, men de kan gjenbrukes flere titalls ganger.

[Lotus]

Til Ingar

 

Du har laget et kjempeflott samlingssted får oss båtfolk.

 

Kanskje det går ann og lage et hjørne for ynse konstruksjoner/løsninger hvor det går ann og legge inn bilder , tegninger og beskrivelser, delt opp i kategorier?

Slik kan denne plassen kanskje ha et oppslags verk også.

 

Savner det her, kanskje er det bare jeg som saver det?

Synes det var en god ide.

 

 

Kokebokforumet

 

Hvordan holde båten tørr om vinteren.

Hvordan rense turboen.

Hvordan skjøte ledninger slik at de varer.

Hvorfor gror det på propellen?

Får man mer effekt av motoren med kald luft?

Hvordan få bunnstoffet til å sitte på syrefaste flaps.

Hvordan lufte dieselsystemet.

Hvordan skifte drivakselsplinten i baugpropellen.

Hvorfor er eksosen min sort?

Hvorfor stopper motoren ofte på tomgang?

Hvordan skifte glødetråd i min Wallas Safeflame.

10 råd for å hindre drivstoffproblemer.

Hvordan skifte olje uten å grise.

Hvordan lage sin egen aslkg.

Hvorfor 2 lensepumper er bedre enn ingen lenspumper.

Er febertokter på motoren normalt når jeg gasser på?

Er det kjøleskapet som sluker all strømmen min?

Hvorfor må man ha lagringsolje på hydrauliske gir men ikke på kongir?

Hvordan feilsøke når dieselvarmeren er død.

Hvor mange amperetimer trenger jeg egentlig?

Må du stoffe hvert år?

Hvordan fiske store fisker.

Hva gjør jeg? ( motoren stoppet plutselig uten noen spesiell grunn )

Tips til vårpussen.

Hva må du gjøre om høsten?

Hva kan utsettes til våren?

Hvor kraftig batterilader trenger jeg?

Må vanntanken renses stadig vekk?

3 gode grunner for å kjøpe seilbåt.

Hvorfor anbefaler egentlig alle den dyre opplagspresseningen?

Hvorfor er det alltid klamt i senga mi?

Hvorfor vil noen bare ha fast aksel og ikke drev?

Hvorfor likevel kjøpe en stygg båt.

Kan riftet i vinylputa mi repareres?

Hvorfor slippe ankere 10 meter før du hadde tenkt det.

Hvilke ting må jeg alltid ha i reserve?

Trenger motoren mer enn bare olje og drivstoff???

Hvorfor ta det rolig og prøve en gang til?

Er det ett fett hvilken farge frostvæska mi har?

Hvorfor stinker det så jævlig fra min dass?

Hvorfor jeg trenger 12 volt AC.

Hvorfor må jeg kunne minst 5 knuter? Jeg bruker bare 2.

Hvorfor bør mine fendere være dobbelt så store som de jeg har?

Hvorfor løsner skruene mine fra skroget?

Hvorfor vil ikke kona hoppe i land når jeg sier det?

Hvorfor ta i mot forøyningstauet til de fremmede som vil legge seg rett ved siden av meg?

Hvordan justerer jeg kompasset mitt?

Er nødraketter bare for store båter?

3 gode grunner for å ha VHF.

3 uunværlige hjelpere på sjøen.

Hvorfor ha et kjølsvin som ikke ser ut som en svinesti?

Solcellepanelets fortreffelighet.

Hvorfor er propellen min helt rosa?

 

Dette og mange flere ting gir baatplassen.no sitt Forum for Ferskinger deg svar på.

 

 

Hvilket av disse viktige spørsmål kunne DU tenke deg å skrive forklaringen på?

 

Lotus

[KAT]

God Morgen KAT

Overdriver??

Tja, det er ikke du som overdriver en smule da?  

Som det fremkommer av tråden kan du slippe dette bakset ved å tette igjen og bruke en tørrball eller to.  Litt enklere det, skulle jeg tro, enn å flytte "halve innredningen" heim

 

Mvh

Hei.

 

Tja, det er jo mulig at jeg også kan overdrive avogtil, men løsningene spriker jo så mye at det er vanskelig å bli helt klok, men det blir man vel aldri likevel. Regner med at jeg har mitt på det tørre, bokstavelig talt, når jeg tar alt tøy hjem om høsten.

Og havnevesenet stenger av strømmen om vinteren på opplagsplassen, så det hjelper ikke med noen elektriske saker her.

 

Og så til det essensielle:

 

Hvorfor blir det dugg på utsiden av et kaldt glass øl (vann også) i romtemperatur?

 

Den som har svaret på det har også svaret på hvordan vi best skal sikre båten mot fukt innvendig gjennom vinteren.

 

KAT

[atletico1]

Hvorfor blir det dugg på utsiden av et kaldt glass øl (vann også) i romtemperatur?

 

Den som har svaret på det har også svaret på hvordan vi best skal sikre båten mot fukt innvendig gjennom vinteren.

 

KAT :

Jeg mener at kulden fra det kalde ølet på innsiden av glasset medfører en avkjøling av luften rundt utsiden av glasset. Og vanndampen i lufta kondenseres ut på glasset, da kald luft ikke klarer å holde på like mye fuktighet som varm luft.

 

Sist gang jeg hadde båten på land en vinter var vinterværet svært skiftende.  Et uke kunne det være flere minusdgrader, så kom det lavtrykk og i løpet av få timer ble det plussgrader ute. Men inni båten, under presenningen, nei der var det fremdeles kuldegrader. Da båten var bunnfrossen tar det tid å få tint den opp selv med luftgjennomstrømming. Det som skjedde under opptiningen var at vannet rant nedover skottene.  

      Det jeg tror skjer er at varmere luft utenfra med høy luftfuktighet blir ført inn i båten pga. luftingen. Her inne treffer den varmere lufta kalde skott og tak/dørk og vanndampen kondenseres/faller ut av luften.

Når halve vinteren skiftet slik annen hver uke ble det etterhvert mye kondensvann som utluftingen ikk eklarte å bli kvitt. Resultatet var - sorte muggprikker/jordslag både her og der. Ikke bare på tekstiler men muggkoloniene grodde og trivdes rett på blanke plastlaminatet.

Jeg mener selv at jeg hadde god lufting tvers igjennom båten denne vinteren (Kråkerøy, Østfold), men alikevel ble det mugg. (hadde jeg dengang brukt tørrball skulle jeg lukket av de indre gemakker). Det hadde jeg ikke, og støv fra opplagsplassen hadde blåst tvers igjennom presseningåpningene og gjennom båten  slik at meget grundig vårvask var påkrevd.

[bliss X]

Jeg tror ikke det finnes noe facitsvar på hva som er den beste løsningen om vinteren og som kan brukes på alle typer båter, Mye lufting, lite lufting osv - sprikende resultat og helt forsjellig erfaringer. Jeg vil selvsagt hevde at den løsningen jeg har der den beste, utfra min erfaring, mens andre vil sikkert ha kommet til helt motsatt konklusjon. Det kunne kanskje vært en ide med en slags oppsummering om hva som har fungert/ikke fungert også utfra båttypen. Båter er forsjellige og jeg tror det er her mye av forklaringen ligger.

 

Denne løsningen har fungert perfekt for meg:

 

[table]

[td]Båttype:[/td][td]Hallberg Rassy 312, 31 fots seilbåt fra 1981[/td]

[td]Innredning:[/td][td]Mahogny[/td]

[td]Oppbevaring:[/td][td]Ligger i boblehavn i Oslo.[/td]

[td]Lufting:[/td]

[td]

Ventil i forpigg, to ventiler i salongen, lufting gjennom spalter i luke ved nedgang fra cockpit.

Dette er "standardlufting" i denne båten.

[/td]

[td]Observasjoner:[/td][td]Måling av luftfuktighet, elektronisk termometer med to givere, kan lese max/min tempraturer fra minne.[/td]

[td]Varme:[/td]

[td]Tremostatsyrt oljefylt ovn, 1000W. Termostat instillt på et hakk over minimum. Ovnen er plassert rett ved nedgangen fra cockpit[/td]

[td]Presenning:[/td]

[td]Formsydd presenning. Tung type av o.b.wiig[/td]

[td]Lufting presenning:[/td]

[td]Liten lufteåpning for og akter.[/td]

[/table]

Jeg har fulgt godt med på dette påde på dekk og inne i båten, og luftfuktigheten inne i båten har aldri vært over 60%, selv under veldig skiftende vær og og temp. forhold

Tempraturen holder seg på ca 5 (+(-)  uansett værforhold. Blir det en lang periode med sterk kulde skrur jeg opp et hakk på termostaten.