Restaurering av Sabb 2G og Sabb 2J

[hengefjes]

Dette er jo en liten båt, så det er jo en del bevegelse når det blir litt sjø. Men, - den beveger seg liksom på rette måten - veldig forutsigbar og trygg. Jeg vil absolutt karakterisere den som en god sjøbåt. Med vridbar propell og mesan er den perfekt til mitt bruk. Den er også veldig "tørr", - utrolig lite sjø som finner veien opp og over styrhuset/dekk. Selv om jeg er 192 cm høy har jeg fortsatt ståhøyde i styrhuset, og grei utsikt. Det eneste aberet med denne båten er at den trenger konstant rorvakt under gange - spesielt når sjøen kommer bakfra. Kanskje det er noen der ute som har noen tips i den forbindelse??? Har vurdert autopilot, og den hadde nok fått litt å stri med .

[Sjarkens venn]

Har du prøvd slingrekjøler??? De kan hjelpe (i hvertfall litt) under gange i medsjø!

[hengefjes]

Den ruller ikke nevneverdig, og jeg har lite lyst å eksperimentere med skroget da jeg synes at sjøegenskapene er helt utmerket. Tror slingrekjøler kan bidra negativt. Det eneste problemet er jo at den vingler på kursen, - nå er jo også roret ei helt flat finerplate. Har vurdert å lage meg et mere "vingeformet" - omvendt dråpeform - så noe her på forumet ang. en rorkalkulator for å beregne et slikt. Tror dere et slikt ror kunne bidratt till å gjøre Myra'en mere retningsstabil?

[Sleipner93]

Du er sikker på at det ikke er styringa det er noe galt med da? Visst du har hydraulisk kan det være lekkasje eller luft i systemet?

[Sjarkens venn]

Tror ikke det er styringa det er feil med... Noen båters skrogkonstruksjon gjør at de vingler på kursen.. ( Har vært på havet i en 28 fots tresjark som vinglet veldig).. Skipperen sa det kom av at den var bred. Den har også flatt ror. Du kan jo prøve med et mer vingeformet ror, men jeg tror det kommer av skrogkonstruksjonen

Lagt til: Kanskje det kommer av at den har rund hekk?

Redigert 6.Januar.2008 av Sjarkens venn (see edit history)

[arnbr0]

Jeg hadde en lang slank krysser en gang i tiden og den var veldig rettningsstabil, men treg å svinge. Gjetter på at sjarken din lystrer roret godt og svinger på femøringen. Jeg satte på et mye større ror i håp om at krysseren skulle ta roret bedre, men det ble ikke mye forkjell. Bare mye tyngere på rorkulten.

 

Jeg tror som Sjarkens venn at skrogkonstruksjonen betyr mye

Redigert 6.Januar.2008 av arnbr0 (see edit history)

[hengefjes]

Det er ikke noe feil med hydr.styringa, og arnbr0 har helt rett i at den lystrer roret godt og svinger veldig lett. Det er nok skroget som gjør det - den er rund i hekken og ganske flat i bunnen mot hekken. Disse skrogene ble også bruk i snekker Myra produserte, og disse hadde bra fartspotensiale med større motorer. Mener å ha lest at de gjorde 13-14 knop med større motor - 60-70 hk. Det aner meg at dette må ha vært lettere konstruksjoner og motorer enn det jeg hanskes med. På bildet ser dere "knekken" i bunnen bak, - under der er den så å si helt flat. Denne knekken sitter dessuten omlag 20 cm under vannflata, - noe som resulterer i at den drar ganske mye sjø etter seg - dårlig slipp. Den flate bunnen tror jeg også bidrar til at den er sårbar for sjø bakfra.

 

Klarte ikke å dy meg, - måtte en tur i garasjen å starte opp Sabben. Har justert koblinga - flensen står stille når jeg holder den litt igjen, men så er da også oljen i giret iskald.

[SNADD]

Snadd er ei Myra 22 snekke fra 1974, med VP 2003 28 Hk.

Før stod det en VP 25 HK. Fart med begge ca 7-8 knop.

Er enig med deg Hengefjes når det gjelder ettersjø. Da

småprater jeg mye. Men jeg har ingen ideer til hvordan det skal

rettes opp. Vi har hatt snekka siden ca 1976. Den har vært familiens

hyttebåt i disse årene. Jeg overtok den etter min far i 2002.

Bjørn

[Sjarkens venn]

Kan det være at kjølen er for liten?? Eller denne "knekken" på skroget for den del...

Redigert 6.Januar.2008 av Sjarkens venn (see edit history)

[arnbr0]

Sabben går meget pent selv på sakte tomgang. Jeg mener å ha lagt merke til at motorene bruker litt tid på å gå seg til etter overhaling. Alt har stått stille lenge og dyser, regulator, pumper og annet må antagelig gå seg litt til. Jeg tror også at stempelringene trenger litt gangtid for å tilpasse seg nyhonede sylindre. Det forhold som du nevner hengefjes, med propellaksling som siger med, kan være litt irriterende hvis en har noe redskap i sjøen som man skal håndtere. Jeg har sett en gearkasse til en 2J som hadde en utvendig skrue på gearkassen som kunne justere en bremseanordning på akselen. Dette var en smart innretning. men jeg er ikke sikker på slikt kan ettermonteres.

[hengefjes]

Kan det være at kjølen er for liten?? Eller denne "knekken" på skroget for den del...

Vel, jeg tror jeg skal prøve meg med et vingeformet ror, - det er jo en lettvint operasjon. Retningsstabiliteten er ikke så ille at jeg ikke kan leve med den, men det hadde vært himla greit å kunne begynne med sløyinga, vasking og slikt på hjemveien. At en båt på denne størrelsen som er såpass drøy og stabil skulle gå lyse beint er vel en utopi. Autopilot står ganske høyt på ønskelista i så henseende.

[index]

Autopilot er nok løsningen ja! Min Viksund 27 vimser også ganske mye, selv om den er både tung og dyp (3,6T/1,2m) og har stor flaps. Og da er autopiloten gull verdt! Livet blir mye behageligere i 7 knop når man slipper å sitte og korrigere kursen hele tiden. Dessuten kan man jo få gjort litt andre småting også, så lenge man følger med rundt seg da... Så du får nok be om julegaven på forskudd i år ja!

[Sjarkens venn]

Prøv den rorløsningen, så får vi se hva som skjer! Har du skaffet roret?

[Leksand12]

Sabben går meget pent selv på sakte tomgang. Jeg mener å ha lagt merke til at motorene bruker litt tid på å gå seg til etter overhaling. Alt har stått stille lenge og dyser, regulator, pumper og annet må antagelig gå seg litt til. Jeg tror også at stempelringene trenger litt gangtid for å tilpasse seg nyhonede sylindre. Det forhold som du nevner hengefjes, med propellaksling som siger med, kan være litt irriterende hvis en har noe redskap i sjøen som man skal håndtere. Jeg har sett en gearkasse til en 2J som hadde en utvendig skrue på gearkassen som kunne justere en bremseanordning på akselen. Dette var en smart innretning. men jeg er ikke sikker på slikt kan ettermonteres.

 

Hej....

 

Jag har en Sabb 2J från 85...har också märkt att när jag frikopplat tar den en stund innan propelleraxeln saktat ner sig. På Sabben sitter ett hydrauliskt

backslag Hvp 15...vet ej om det sitter en utvändig skruv där för att bromsa axeln..nån annan som vet nåt mer??

[hengefjes]

- Testing og skifte av dyser = 300,- (selve jobben)

- 2 stk Bosch dysespisser ( à 158,-) = 316,- (deleprisen)

.....................................................................

.............................................................616,-

..................................................+ MVA 154,-

- .................................................Total: 770,-

Ser nok ut for at totalprisen kan bli den dobbelte her oppe. 200,- per dyse inkl. frakt. En times arbeid (mente de på Mercur diesel) à 600. - Kunne visst variere etter hvor slitt holderne var. 65,- per shims + moms på alt. Sabbforhandlern i Harstad gjorde ikke slikt.

[Klintan]

Stort takk igjen till Hengefjes for denne tråden - fortsatt er den til stor nytte!

Og så til saken: i slutten av november skreiv Arbr0 at han tidligere jobbet med en 2G og at han da kontrollert alle slitasjemålene i motoren.

Hvis du leser dette Arnbr0 - hvordan fikk du til den målingen? Tok du ner motoren i alle deler eller? Lurer på om jeg burde vare mere nøje en jeg er nå då jeg er i ferd med at stelle min 2G. Er det kansjke som de gamle sa når jeg var ung, at man ikke burde ta av toppen på en gammel motor hvis den dunket og gikk noenlunde skikklig - gjør du det, sa de, da vil du oppdage mye annet og får en stor jobb...

Å den andre side: når man er i gang vil man jo helst ikke bli tvingad at begynne fra start igjen.

[MagneO]

Hengefjes,

 

her er et klipp fra Proboat om et ror som skal være meget gjevt. Fantaserer om et slikt selv for at roret skal "bite"litt bedre.

 

http://www.proboat-digital.com/proboat/200608/?pg=66

 

Mvh

 

MagneO

[Sleipner93]

Da det kan være interesse legger jeg inn hva jeg har gjordt i arbeidsuka til nå! Har fått meg jobb på Engøyholmen Kystkultursenter og denne uka var det stempelsjau på Rubben i Hundvaag I Vi tok av toppen, stempelet og rådelager for sjekk og rens. Det meste så bra ut men sylinderen var noe ujevn på toppen. Dette slipte vi litt for å få det jevnt, om det blir tett for vi se! (Håper på det! ) Så imorgen blir det lagt til ny pakning og så får vi vel skrudd fast toppen! Kan sikkert ta noen bilder og muligens film av oppstart visst det er av interesse!

 

Litt bilder ;

 

Toppen av :

 

 

Stempelet :

 

 

Stempelringer :

 

 

Stempel settes på plass! :

 

 

Liten kikk inn veivluka :

 

 

Toppen satte vi nedpå før vi gikk idag..

Redigert 16.Januar.2008 av Sleipner93 (see edit history)

[M/S Bastard]

Må ha film ja

[hengefjes]

Stort takk igjen till Hengefjes for denne tråden - fortsatt er den til stor nytte!

Kjempefint!!! - det var jo også litt av meningen med hele dokumentasjonen.

 

Er det kansjke som de gamle sa når jeg var ung, at man ikke burde ta av toppen på en gammel motor hvis den dunket og gikk noenlunde skikklig - gjør du det, sa de, da vil du oppdage mye annet og får en stor jobb...

Blir ikke det litt sånn "feie under teppet" mentalitet? Dersom du leser i manualen er det ganske mange ting som skal "gjøres ved behov", hvorfor ikke gjøre dem før problemene oppstår. Iallefall hvis man har motoren ute av båten, og på en plass det er greit å jobbe med den. Når den først er ombord blir det jo gjerne slik at man utsetter og utsetter - man aner symptomer, men gjør ikke noe med dem. En dag ligger man kanskje der ute og angrer, mens den trauste sabben har bestemt seg for at han har gjort sitt.

 

her er et klipp fra Proboat om et ror som skal være meget gjevt. Fantaserer om et slikt selv for at roret skal "bite"litt bedre.

 

http://www.proboat-digital.com/proboat/200608/?pg=66

Veldig interessant! Jeg tror nok jeg går for noe sånt ja.

 

Sleipner - gratulerer med flott plass å tilbringe arbeidsuka. Påfyll forventes! Film og bilder.

 

Så litt om overhaling av dyseholder og dyser

 

I går var jeg i Harstad og fikk overhalt dyseholderne og nye dyser, jeg fikk være tilstede under arbeidet men fikk desverre ikke tatt noen bilder. Dyseholderne(6) var korrodert der disse ligger an mot mellomstykket(10), og ble derfor behørig slipt. Flaten var til slutt speilblank, - til dette arbeidet brukte han ei helt plan stålplate, samt en slipepasta som var meget finkornet. Han brukte ursmå mengder av denne pastaen og mot slutten var det nok mest bare diesel og stålplata som var i kontakt med dyseholderen. Han rådet meg til å alltid dyppe fingrene i diesel før jeg tok i dysedelene.

 

Mellomstykket(10) og dysa med nål ble skiftet til nytt. Under trykktestinga kunne han også meddele at denne typen dyser var ganske greie å shimse fordi man måtte øke tykkelsen på shimsen med 0,01 mm per bar. Dvs. dersom dysa begynte å sprute på 85 bar, måtte man øke tykkelsen på på shimsen med 0,15 mm siden disse dysene skal løse ut på 100 bar. På begge dysene traff vi på første forsøk.

 

Her er det som til slutt stod på regninga:

 

Arbeid 1,5 timer a 600,-.......................................900,-

2 stk Bosch dyser a 200,-....................................400,-

2 stk mellomplater a 65,-......................................130,-

2 stk justershims a 12,-.........................................24,-

8 stk 8x12x1 kopperringer a 3,-...............................24,-

1478,-

25% mva...........................................................369,50,-

Totalt..............................................................1847,50,-

Til Walter_S. Som "straff" for at du slapp så "billig" unna, synes jeg du kan fortelle oss her på forumet litt mer om hva det er du holder på med på båten din Sist jeg så noe hadde du begynt å sage istykker overbygget

Redigert 17.Januar.2008 av hengefjes (see edit history)

[hengefjes]

En liten fortsettelse på mitt forrige innlegg: Den karen som overhalte dysene mine hadde jobbet med dette i 40 år. Han mente at grunnen til at mine dyseholdere var korrodert, var dårlig dieselkvalitet. Nå vet jeg jo ikke hvor forrige bruker har brukt å fylle diesel, men her i bygda er det bare ett sted man kan fylle diesel i båt. Dette tankanlegget er veldig lite i bruk, og det går nok laang tid mellom hver gang tanken fylles/ettersees. Det er jo grunn til å tro at et slikt anlegg er mere utsatt for kondens og dieseldyr enn et hyppig brukt anlegg. Den samme karen mente at det var en symptomatisk sammenheng mellom lite brukte tankanlegg og dyseproblemer. Han solgte meg ei flaske "Alron", og rådet meg i samme slengen å skaffe dieselen fra mer frekventerte tankanlegg.

Redigert 17.Januar.2008 av hengefjes (see edit history)

[Sleipner93]

Skriver litt til om Rubben og noen bilder..

 

Idag fikk vi fatt på pakningsmateriale og lagte til pakninger (ble nok til to så er det en ekstra). Så monterte vi pinnbolter, toppen, spreder, røyr og slike "småting". Og omsider var det klart for start. Den elektriske glødepluggen virket ikke så vi måtte bruke fyringen Etter 8 minutt med fyring var det å åpne startventilen å hun startet på første forsøk!

 

Toppen og spreder på, mangler glødepluggen..

 

 

Fyring og topp...

 

 

Og her er meg vesiden av det gamle trollet!

 

 

Kommer film senere, driver å laster opp for øyeblikket! Så dere for vente i spenning

[M/S Bastard]

Blir bra med film, men vet nå ikke hvem som er troll da

[hengefjes]

Da det kan være interesse legger jeg inn hva jeg har gjordt i arbeHar fått meg jobb på Engøyholmen Kystkultursenter og denne uka var det stempelsjau på Rubben i Hundvaag I

Kanskje "Norsk forening for fartøyvern" burde oppdatert sidene ang. "Hundvaag I", ut ifra disse leser jeg at der skal stå en Wichmann i båten.

[Kjell E]

Wichmann kalles ofte Rubb, kommer fra tilholdstedet for fabrikken - Rubbestadneset.

 

Mvh,

Kjell

Redigert 17.Januar.2008 av LA3939 (see edit history)