AC elektrolyse, - for den som frykter korrosjon

[JRK]

Snu alt på hodet, JRK?

Hva er det som er snudd på hodet etter ditt syn, når jeg synes denne uttalelsen er oppsiktsvekkende?

 

Hei,

Beklager Lotus, jeg hear lest innlegget på nytt, og jeg ser at jeg leste det feil første gangen. Litt for mange baller i lufta her.

[JRK]

Test av jordfeilbryter:

 

Jeg har kuttet landjord og jord i kontakter er koplet sammen med minus og lokal jordingsplate. Hvis skal teste om jordfeilbryter slår ut så kan jeg vel kople ei 220 v lyspære mellom en fase og minus / blokka på motor. ?? .

Det er vel mulig at jordfeil i marina også slår ut samtidig.??

 

Har noen et annet forslag. ??

 

Hei.

 

Å teste med ei vanlig lyspære blir litt overkill, denne er å betrakte som en kortslutning i tilkoplingsøyeblikket og etthvert jordfeilvern vil løse ut. Det går sikkert flere ampere, mens det du skal teste er litt over 30 mA. Men testmetoden er god.

 

Utfra ohms lov så kan man gjøre følgende beregning R= U/I. Testmotstand R 115V/0.03A=3.8 Kohm. Da fasepenningen kan være litt feil. Fil da foreslå en motstand på 2,7 Kohm, da skal det teoretisk gå 43 mA og jordfeilvernet bør løse ut. Ser vi på effekten her er formelen P=UxI P=115x 0,043= 5W. Om du lager en slik testledning så husk og isolere denne godt og ikke minst bruk gode prober. Det er lett å få en karamell her. Det kan jo være greit med en 2,1 Kohms motstand om ikke værnet slår ut første gangen. Har hørt at disse værnene setter seg om de ikke blir utløst over lengre tid.

[trikkern]

Det er planlagt en vindmøllepark i nabokommunen, men den ble utsatt et år. Jeg regnet anbud på fundamentjordingen der. Flere 6 m lange jordspyd skal borres ned i grunnfjellet og nettverk av kobberledere. Kan godt tenkes at det kan flyte noe jordstrømmer i et slikt anlegg, men det er heldigvis 3 mil unna og oppe på fjellet. Da er vel båtene trygge.

[Nemo]

Test av jordfeilbryter:

 

Du har jo en testknapp på jordfeilbryteren du kan bruke.

Legger ved en oversikt over det som skjer. Det er noen skrivefeil, men håper det er forståelig.

 

[Roger jo]

Har jeg forstått riktig at den skal kobles til batt.minus eller blokk dersom jeg ikke har skilletrafo? (ref.hermansens innlegg #182).

 

TrondT

 

Men ikke på et To pola annlegg.

Når du har 2 pola motor dvs.når blokka ikke er felles jord og isolert dynamo og starter så skal ikke nettjord til - batteri.

Hvis du har 2 pola system i båten så må du hvis du ikke bruker iso trafo bruke dynaplat etter det jeg har forstått..

Redigert 15.Januar.2009 av roger-jo (see edit history)

[TrondT]

Jeg har ikke 2-polt anlegg. -12v har en feit fin kabel skrudd fast i blokken...

 

TrondT

[Amigossa]

Alle metaller har i seg selv en spenning,såkalt potensialforskjell som oppstår mellom forskjellige metaller.Den største potensialforskjellen er mellom kopper /aluminium.Saltvann som er en elektrolytt er ikke i seg selv en tæring men mer en leder. Her ligger hele problemet,når det er ulike metaller sammen med sjøvann ,da oppstår tæring.For å hindre tæring kan man gjøre to ting,enten finne et metall som kan være offer anode eller man kan sette på motspenning slik at det ikke blir potensialforskjell, men de siste er komplisert.

Det blir galvanisk tæring når det vandrer elektroner fra - til + uansett om det er AC eller DC.

Finnene har forsket mye på dette i forbindelse med skip. Fram til 60 årene ble det bygd skip med DC og det var lite tæringer i skrogplatene ,men når AC kom på 60-70 tallet ble det store groper på 2-3m/m i platene i løpet av 2-3 år.

Vartsilja bruker i dag en liten påsatt spenning på hjelpemotorene for å hindre opptærte lagerskåler.

Problemet er komplisert , men lykke til.

[retbergen]

I kampens hete må dere ikke glemme at et overslag fra en fase til blokk/drev/skrog/rekkverk etc er livsfarlig for alle i vannet rundt fartøyet. Dette er en gjenganger for dødsfall blandt barn og unge i vannet nær marinaer, så et godt tips uansett er å holde barna unna vannet i marinaer.

Om dere skal ha landstrøm i båt skal det gjøres riktig, og dette gjelder deg og marinaen generelt. De færreste har kompetanse om jordfeil, vern, skillertafoer, jord, induktive laster, IP grader, strekkavlastning, kabelkvaliteter, etc.

 

Om dere orker å lese om utallige dødsulykker grunnet hobbykoblinger i båt kan dere lese mer her http://74.125.77.132/search?q=cache:-8342V...nt%20List.doc

 

 

Owner had rewired the boat with no bonding system.....

 

Causes of energized hull were substantial errors in wiring on the dock as well as on the boat, apparently done by non qualified individuals......

 

cord rewired by owner for 220V – L2 connected to “GR” pin - ground lead in 4 wire cord cut and taped off! Hull rose to line potential....

 

Home made shore cord “Y” became partly disconnected causing hull to become energized....

[Hulda]

I kampens hete må dere ikke glemme at et overslag fra en fase til blokk/drev/skrog/rekkverk etc er livsfarlig for alle i vannet rundt fartøyet. Dette er en gjenganger for dødsfall blandt barn og unge i vannet nær marinaer, så et godt tips uansett er å holde barna unna vannet i marinaer.

 

Kan du ramse opp fem slike ulykker i Norge de siste fem årene? Vi kan jo ta med Sverige også, slik at vi får med ferskvannet i Østersjøen.

[Figaro]

Kom over dette notatet, for dem som orker mer av dette tema

Her er en artikkel om strøm ombord.

 

Bruk av landstrøm om bord

Farligere enn du tror!

 

I de senere årene har det vært publisert flere artikler som forklarer hvordan du skal installere et 230 V system i båten. Men rådene spriker fælt. Noen mener at landstrømmens jord skal koples til båtens skrog og/eller motorblokk, mens andre mener at det må du for all del unngå! Her gjør vi deg kjent med en del av farene forbundet med å ta landstrøm ombord. Vi ser nærmere på de forskjellige alternativers fordeler og ulemper, og viser deg de beste og sikreste løsninger. Og vi forteller deg hvilken kopling myndighetene krever.

 

 

”Strømmens veier er uransakelige”

 

 

Tekst: Sivilingeniør Terje Bølstad

 

 

 

Det er to forhold man må ta hensyn til ved installasjon av et 230 volts anlegg i en båt: Personsikkerhet og galvanisk tæring. Her skal vi ta for oss sikkerheten. I en senere artikkel skal vi se nærmere på faren for tæring på båtens undervannsmetaller ved tilkopling til landstrøm.

Det er ikke bare berøring av 230 V lederne i båtens elektriske anlegg som er farlig. I denne artikkelen skal vi spesielt se på farene forbundet med jordledningen fra landstrømmen.

 

 

 

Et skremmende eksempel

 

En kar skulle berge båten sin som var lekk. Den hadde tatt inn mye vann, og holdt på å synke. Han hadde lånt en kraftig 230 V pumpe, med jordet hus av metall. Han plugget pumpa i stikkontakten på brygga, tok av seg på beina og vasset om bord i vannet i båten. Dessverre var det en alvorlig jordfeil på landstrømanlegget. Han overlevde så vidt! (Se illustrasjonen under).

 

Alternative løsninger

 

Figuren over illustrerer faren for å få elektrisk sjokk om bord via landstrømmens jordledning. Den er tilstede dersom det er en jordfeil på landstrømanlegget, altså hvis spenningen på landstrømjord er forskjellig fra ’moder jord’ (eller sjøbunnen) – hvilket ikke er uvanlig. Det burde være enkelt å forstå at hvis det ikke er forskjell på spenningene (i figuren) på utstyrets metallhus og skrog/motorblokk, er det heller ingen fare for elektrisk støt. Det kan oppnås ved følgende alternative, grunnleggende koplinger:

1. Kutte jordledningen fra landstrømanlegget, og ikke trekke den om bord i båten.

2. Forbinde jord fra landstrømanlegget til båtens skrog/motorblokk.

 

Begge løsningene hadde eliminert faren for elektrisk støt for mannen som skulle lense båten med en elektrisk pumpe. Løsning 2 er den som kreves i Norsk Standard NS-EN ISO 13297 (”Mindre fartøy. Elektriske systemer. Vekselstrøminstallasjoner”), hvis det ikke benyttes en skilletransformator. Hvis det imidlertid benyttes en skilletransformator, kan løsning 1 velges (i henhold til samme dokument). Jordledningen skal i det tilfellet tas om bord, men ikke koples til skrog eller motorblokk. Mange ’forståsegpåere’ mener imidlertid at løsning 1 skal velges i alle fall, selv uten skilletransformator. Men hos DBE advarer man kraftig mot dette!

 

Fordeler og ulemper

 

Det er forskjellige fordeler og ulemper ved de to alternative løsningene. En ulempe med løsning 1 er at problemet med berøringsfare (som er illustrert i figuren) gjenoppstår dersom det trekkes en annen, vanlig skjøteledning med jord om bord (utenom båtens landstrøminstallasjon). Dessuten vil det kunne være farlig å berøre jordede metalldeler på brygga (kraner, rekkverk, etc) og metall i båten samtidig. Disse ulempene eksisterer ikke med løsning 2. Men med løsning 2 kan det være forbundet med livsfare å bade rundt båten (ved jordfeil på landstrømanlegget). Eller om noen andre i havna kopler seg til landstrøm med en feilkoplet skjøteledning! Selv om dette er den metoden myndighetene krever når det gjelder installasjon av 230 V om bord! En annen ulempe med løsning 2, er at den vil kunne forårsake tæringsskader, dersom det ikke tas spesielle forhåndsregler. Selv om det kreves installert en jordfeilbryter i båtens elektriske anlegg, vil den ikke løse alle disse problemene. Den bryter nettspenningen (230 V) hvis det går en viss jordstrøm (normalt over 30 mA), men den bryter ikke jordforbindelsen. Velger man å ikke trekke landstrømsjord om bord i båten, bør den i så fall kuttes/fjernes på båtsiden. Blir det isolasjonsfeil i kabelen, vil da jordfeilbryteren på land slå av strømmen, hvilket den ikke klarer hvis jord kuttes i kabelen på landsiden.

 

 

Full kaos

 

Det er stor uenighet om hvordan et 230 V system skal installeres i en båt. Selv blant fagpersonell. En erfaren skipselektriker og sivilingeniør vi har vært i kontakt med, mener at alternativ 1 er det som skal benyttes. Myndighetene mener alternativ 2 (i standard ISO 13297), i hvert fall hvis det ikke benyttes en skilletransformator. Men i en artikkel med tittelen SIKKER STRØM FRA LAND i bladet Vi Menn Båt (høsten 2002), ble det blant annet konkludert med utsagnet ”Hold 220 volt jord unna motoren”. Og merkelig nok var leder av maritim avdeling i Direktoratet for Brann og El-sikkerhet (DBE) (ifølge artikkelen) enig i det – selv om det strider mot kravene i standard ISO 13297! Vi har kontaktet vedkommende, som sier at han er sitert feil. Ifølge ham er det klart at landstrømmens beskyttelsesjord skal koples til båtens skrog/motorblokk.

På grunn av (det mange oppfatter som) uklare, ufullstendige og tvetydige krav, er det vanskelig å få en full forståelse av ISO 13297. Er kravet at landstrømmens jord skal koples til båtens skrog/motorblokk, blir det vanskelig å gjennomføre i alle båter, fordi for eksempel Volvo spesifiserer at landstrømmens jordledning ikke må koples til motorblokka! Er kravet at landstrømmens jord bare skal koples til batteriets minuspol, men ikke til båtens skrog/motorblokk, blir det også vanskelig å gjennomføre i alle båter, fordi de fleste av Yanmars og Volvos minste motorer allerede har en kopling mellom motorblokken og batteriets minuspol! Så hva skal en uvitende stakkar forholde seg til ved bruk av landstrøm? Følg våre råd under:

 

Midlertidig bruk av landstrøm

 

Skal du bare støvsuge om bord før sesongen starter, eller topplade batteriene noen timer, trenger du normalt ikke å installere et permanent elektrisk system om bord. Dette vil være situasjonen for mange småbåteiere. Men du må likevel være klar over hva du gjør. I det øyeblikket du trekker en skjøteledning over i båten, er det risiko for elektrisk støt og personfare. Avhengig av hva slags jordledning du bruker, og om jordledningen kommer i kontakt med skrog eller motorblokk, skapes forskjellige farlige situasjoner. Se tabellen under.

Du bør kun bruke elektrisk utstyr som er dobbeltisolert og beregnet for bruk i våtrom. Det gjelder ikke minst hvis du bruker en skjøteledning med jord. Eksempelvis er det farlig å ta i bruk en vifteovn (med metallhus) på et slikt midlertidig anlegg. Og i alle fall bør du ikke bruke landstrøm i mer enn en dag. Husk å fjerne skjøteledningen umiddelbart etter at du er ferdig med den. Ifølge DBE, skal skjøteledning for utendørs bruk ha jordledning tilkoblet stikkontakt og støpsel.

 

 

Fast installasjon

 

Trenger du å bruke landstrøm i mer enn en dag eller to, bør du ha et permanent installert elektrisk system i båten. Trengs det verktøy til installasjonen, må jobben utføres av en autorisert elektroinstallatør, gruppe L. I et slikt tilfelle bør du ikke ta sjansen på å gjøre det selv. Får noen skader av elektrisk støt, vil du aldri tilgi deg selv at du ikke har installert et skikkelig system. Forsøk å finne en installatør som har erfaring fra tilsvarende jobber. Han skal lage et koplingsskjema og beskrivelse av anlegget. Installatøren må montere 230 V kontakter om bord. Du kan selv installere utstyr med løse kabler (som for eksempel en varmtvannsbereder), og plugge dem til de ferdige stikkontaktene.

Trengs det ikke verktøy for å gjøre jobben, har du lov å gjøre den selv. Et anlegg installert etter forskriftene (i ISO 13297) burde ikke utgjøre fare for verken båt eller mannskap. Men det har vi (inntil videre) dessverre ikke full tillit til. Installerer man anlegget etter et av kravene, kan det være livsfarlig å bade ved båten. Er ansvarlig myndighet klar over dette?

Skal landstrømsjord forbindes med båtens skrog/motorblokk eller ikke? Med bruk av en skilletransformator, trengs den ikke koples til båten. Men en skilletransformator er så stor, tung og dyr, at den sjelden benyttes i mindre båter. Dermed er det et krav om den skal koples til båtens skrog og/eller motorblokk. Med et topolet anlegg skal landstrømsjord koples til en egen jordingsplate på utsiden av skroget, under vann.

 

Sjekk selv

 

Mange har en båt med et installert 230 V system som de ikke vet noe særlig om. Det kan være et system som ble montert da båten ble bygget, eller av en tidligere eier. For din egen sikkerhets skyld bør du forsøke å finne ut hvordan det er koplet, og eventuelt få det endret – eller få installert et nytt system. Det burde være relativt enkelt å finne ut om jord i landstrømtilkoplingen er kuttet, eller forbundet med båtens motorblokk, ved for eksempel å bruke et ohmmeter. Du bør også måle jordfeilspenningen i din havn en gang i mellom. Er den mer enn et par volt, bør du kople fra båten umiddelbart, inntill feilen i landstrømanlegget er funnet og reparert.

 

 

Bading i båthavn

Du bør passe på at ingen bader ved båtene i en båthavn hvor det er mulighet for tilkopling av landstrøm. Det kan være forbundet med livsfare! Hvis det er jordfeil på landstrømanlegget, risikerer den som er i vannet å få kraftige elektriske støt. Det samme kan skje dersom en eller annen båt er tilkoplet landstrøm med en feilkoplet jordledning (hvis det ikke er en jordfeilbryter på brygga)! Fordi saltvann er en god elektrisk leder (som langt på vei kortslutter den farlige spenningen), er faren for å få elektrisk støt større i ferskvann enn saltvann.

Vi har forsøkt å få en uttalelse fra Sjøfartsdirektoratet om faren ved å bade ved båter i en havn med landstrøm. De svarer følgende: ”Sjøfartsdirektoratet har i sakens anledning tatt kontakt med DBE ved Torbjørn Verlo og SINTEF ved Harald Kullbotn og lagt fram problemstillingen for dem. Begge instanser kunne ikke se at det skulle være forbundet med fare å bade i nærheten av båter med jordingsfeil. Det ble da også opplyst om at DBE har vært i kontakt med Dem i sakens anledning og gitt svar på spørsmålene De hadde. Sjøfartsdirektoratet vil derfor henvise til svaret De har fått fra DBE.” Men DBE ønsket ikke at vi skulle sitere fra deres uttalelse om saken i denne artikkelen. Vi tolker det slik at de likevel ikke er sikre på saken. Ingen har villet garantere for at det er sikkert å bade i en slik situasjon. Vi velger derfor å være føre vár, og advarer alle mot bading i havner hvor det finnes landstrøm.

 

Jordfeilbryter

 

Hvis man bruker en jordfeilbryter på 230 V anlegget i båten, kan man (slik vi tolker NOTEn til punkt 4.2 i ISO 13297) la være å kople landstrømmens jordledning til båtens motorblokk/skrog. Vi er kjent med at danske båtbyggere utnytter denne muligheten. For å unngå problemer med galvanisk tæring, installerer de en jordfeilbryter i båten, og forbinder ikke landstrømmens jord til motorbokk/skrog. I danske havner er muligens dette OK, fordi man i Danmark (så vidt vi kjenner til) aldri vil kunne ha stående jordfeil på det elektriske anlegget i en havn. I Norge – hvor vi ofte kan oppleve alvorlige jordfeil i havna – er dette en praksis vi fraråder. Grunnen er at jordfeilbryteren (ved feil) kopler bort 230 V, men ikke jordledningen fra land. Ved en jordfeil vil det da kunne være en spenning opp til over 100 V mellom landstrømmens jord og jordspenningen i sjøen. Dermed kan man fremdeles få livsfarlige elektriske støt. Det er den samme farlige situasjon som er beskrevet i avsnittet ”Et skremmende eksempel”. Av sikkerhetsgrunner bør man altså også kople landstrømmens jord til motorblokk/skrog selv om det benyttes en jordfeilbryter! Eiere av danskbygde båter bør være klar over at deres båter kan være livsfarlige når de er koplet til landstrøm i Norge.

Dette er nok et eksempel på flere uklarheter og tvetydigheter i ISO 13297. Vi stiller spørsmålstegn ved om de som har vært med på å skrive den, kjenner til de elektriske forholdene i alle land standarden skal gjelde.

Konklusjon:

Jord skal koples til skrog/motorblokk!

 

Selv om kravene i ISO 13297 kan være noe uklare, mener DBE og Sjøfartsdirektoratet at det ikke er noen tvil: Dersom det ikke benyttes en skilletransformator om bord i båten, skal landstrømmens beskyttelsesjord koples til båtens skrog og/eller motorblokk.

 

Ord og forkortelser:

 

A Ampère, strøm

AC Alternating Current, vekselstrøm

DBE Direktoratet for Brann og El-sikkerhet

DC Direct Current, likestrøm

mA milliAmpère (en tusendels Ampère)

ms millisekund (ett tusendels sekund)

V Volt, spenning

 

Takk

 

Takk til følgende personer og organisasjoner, som har bidratt med nyttige innspill under arbeidet med denne artikkelen:

 

Sivilingeniør Paul Rosenquist, Ladac AS,

Sivilingeniør Steinar Solnørdal, Metaco AS,

Sivilingeniør Terje Wold, Direktoratet for Brann og El-sikkerhet (DBE), avdeling for maritime elektriske anlegg.

Sivilingeniør Torbjørn Verlo, (DBE), avdeling for maritime elektriske anlegg.

Senioringeniør Atle Grønlie, Sjøfartsdirektoratet