Jump to content

AC elektrolyse, - for den som frykter korrosjon


JRK

Recommended Posts

1) Forskrift 66 er laget for yrkesbåter, ikke fritidsbåter. Det er SD som lager disse. Men som privatperson gjør du ikke noe feil om bygger opp et anlegg i henhold til forskrift 66.

 

Hei,

 

Først og fremst er jeg veldig glad for denne vendingen. Håper dette kommer formelt etterhvert.

 

Dette har vi faktisk diskutert i minst 5 år i 150 forskjellige tråder her på båtplassen. Ser av denne tråden" https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=5186&st=0 "for snart 5 år siden at meningene har ikke forandret seg så mye, selv om det kan virke som vi var mer enige dengang.

 

Men jeg må innrømme at jeg merket meg teksten over med litt undring. Hva menes med at privatpersoner kan bygge om et el.anlegg?

Link to post
Share on other sites

Hvis Lotus, Mix, Hulda, Ingar eller noen andre mener det er tillatt, så synes jeg det er på tide at de beviser det.

Ikke misforstå, jeg skal ikke delta i diskusjonene, men jeg synes bare dette har gått alt for langt og båtfolket kan bli lidende på grunn av feilinformasjon på et båtforum.

 

Takk for meg.

 

Denne tråden hadde JRK et formål med, men det er noen som bare må få si at lokalt jordplan er lovlig hver gang anledningen byr seg.

Mitt innlegg er heller ikke i tråd med overskriften og jeg ber JRK om unnskyldning for avsporingen.

 

Jada, jada. Jeg tror du må sette inn noen flere tenner i 'lusekammen' din. Bare, igjen for å gjøre det klinkende klokkeklart både for Ole Petter og andre, Hulda er maskiningeniør med spesialfelt innen material, roterende utstyr og våtkorrosjon. Hulda vet så lite om elektro at han har introdusert 'Huldametoden' innen landstrøm. Alt utførlig beskrevet tidligere. Hulda jobber ikke mot lovmessighet, eller lovlighet innen elektro. Men det må være lov å prøve og tenke sjæl.

 

Du kommer nok tilbake Ole Petter, og du er hjertelig velkommen.

Link to post
Share on other sites

Velkommen tilbake Ole Petter.

 

Synes personlig det er både beundringsverdig og viktig at du involverer deg med din kunnskap og ditt engasjement.

 

Det er nå flere av oss som har fått tilbakemeldinger fra DSB om at uttalelsen i Elsikkerhet 66 er uklar og at DSB vil komme med en ny uttalelse eller presisering.

Er det gått slik prestisje i å finne en billig smutthull løsning at man ikke kan vente på en ny uttalelse fra DSB?

 

Det eneste jeg er blitt sikker på, er at en uttalelse som kan tolkes så forskjellig som den gjør, er uklar og uheldig.

Hadde vært interessant å vite hvem som har "henvendt seg med spørsmål om denne kan brytes" slik teksten til DSB sier, og dermed bidratt til denne tilsynelatende forhastede uttalelsen.

 

Om man skal tolke fartøyer som både skip og lystbåter slik noen gjør her, er det da virkelig ingen forskjell på størrelsen og utførelsen av den lokale jordingsplaten?

Hvis teksten tolkes bokstavelig, vil f.eks en Dynaplate (0,25kvm) være tilfredstillende lokal jording for landstrømstilførselen på mange titalls kVA på et skip? Hadde vært artig og sett tilkoblingen av den jordingskabelen på Dynaplatens 5mm skrue! Ser jeg her bare et innbilt problem, eller er det slik lokal jording kan utføres på skip?

Eller kan man ikke tolke teksten helt bokstavelig?

 

Lotus, du har unektelig satt deg godt inn i problematikken. Har du elektro og jordingsystemer som profesjon og dermed også praktiske erfaringer med dette, eller er du bare over alminnelig interessert i dette? (Ole Petters bakgrunn (og ID) er jo gitt tidligere i tråden, så det kunne jo vært artig å kjent ditt ståsted i dette også. :smiley: )

Mvh Aquarius

Link to post
Share on other sites

Har du tenkt ut hva du vil kalle det hvis det ikke medfører riktighet, hifo? :smiley:

 

 

 

Unnskyld meg, men dette henger ikke på greip! Hva synes du Hifo?

1 : nei. men jeg håper jeg får en liten betenkningstid hvis jeg må det..

2 : dette har jeg "heldigvis" ikke det minste peiling på..

dummeste jeg har hørt. Ikke OT-moderator.

Link to post
Share on other sites

Har fulgt tråden med stor interesse, frustrasjon, oppgitthet og sinne. Etter X antall oppfordringer har en kontaktet DSB, fått et svar, som blir fremlagt på forumet. Da det ikke stemmer med virkligheten til en del medlemmer, blir det et diskusjonstema.

 

"Har du tenkt ut hva du vil kalle det hvis det ikke medfører riktighet, hifo? " Hvis katta hadde hatt vinger, ville det vært ille å være småfugl.

 

Tror det er på tide at juristene på Båtplassen overtar. Det at en lov eller forskrift ikke er uttømmende er ikke noe nytt, bør forklares av en jurist. Da vil vi mulig få en forklaring på at forskriften ikke alltid tar høyde for alle eventualiteter, dvs fartøytyper, båter osv. En av grunnen til at retten (Tingrett, lagmannsrett osv) må avgjøre saker, eller det kommer rundskriv fra dep. eller direktorat for å presisere, som byråkratiet kaller det. På vanlig norsk, dette tenkte vi ikke på, men her kommer en oppklaring på hva vi har ment. Det er vel det personen fra DSB har presisert på tlf; men ikke kan skrive, for han er for lavt på stigen.

 

Må også tilføye at jeg har større sans for Ole Petter sin måtte å beskrive sine motdebatanter på, en den måten Lotus gjør. Etter min mening har Lotus en negativ vinkling.

Link to post
Share on other sites

Leste den artikkelen Gunga. La merke til att ingen må bade i en båthavn som har landstrøm. Jeg kan ikke se att jeg har sett noen advarsel skilt om dette.

 

I vår båt har som er fra 2006 har vi jordfeilbryter, vår faste brygge har jordfeilbryter. Hvis naboen har jordfeil, vil ikke dette i ett moderne anlegg bli fanget opp. Men pga har hørt mye om dette, ligger ikke jeg lenge tilkoblet landstrøm

 

Der hvor jeg ser store ledningsklyser på land, ispedd noen vite gamle skjøtekontakter, da kobler jeg ikke til. Dette ser vi enkelte gjestehavner som bl annet på Koster.

 

Da spørr jeg enkelt: hva bør jeg gjøre? la det være som det er eller anskaffe en duppeditt som heter? Og regner jeg med alle ser att jeg ikke jobber med eller kan noe om dette.

 

 

En ting til: Har varme ombord nå. Har trukket kabel fra brygge rett til varmeovn. M a o går utenom landstrøm. Dette må da være det beste eller.

Vi sees!

Link to post
Share on other sites

Er det lov å bruke sunn fornuft (vett) i elektrobransjen? Vi arbeider etter forskrifter og normer. Før sa en norm / forskrift hvordan du skulle gjøre ting, hva som var lov og ikke lov. Slik er det ikke lenger etter de siste revisjoner av disse normer og forskrifter. De er nå retningslinjer og en minimumstandard som skal oppfylles. Men det er rom for å gjøre ting annerledes og bedre. Det som er nytt fra gamle dager er at det du gjør må "være i samsvar med" disse normene og forskriftene, og gjør du noe som er annerledes en vanlig akseptert måte, da må du bevise at dette "minst oppfyller" de krav og kriterier som normen og forskriften beskriver. Man må skrive en samsvarserklæring på dette. Jeg har ved noen få anledninger kommet borti elinstallasjoner som det ikke var noen beskrivelse/erfaringer på hvordan man skulle utføre for å være i "samsvar" med normen. Da bruker selv elektrofolk hue (tro det eller ei), og monterer anlegget etter skjønn og erfaring, og beskriver hvordan og hvorfor. DSB/det lokale tilsyn vurderer hvorvidt man "har oppfylt" minstekravet til sikkerhet og funksjonalitet. Selv DSB har ikke svaret på alle eventualiteter som kan oppstå. Spør du dem til råds i slike usikre saker vil du få et svar bygget på deres skjønn og erfaring. Det har vi fått i saken om elanlegg i fritidsfartøy som ikke spesifikt omtaltes i normen/forskriften før. Det kommer vel nå. Poenget er at man også i fritidsbåter må kunne vurdere om det man gjør oppfyller sikkerheten og funksjonaliteten ut fra norm/forskrift, selv om de er skrevet for skip/farkoster (som jo til forveksling ligner på fritidsbåter synes nå jeg). Men når det er sagt, så er det nødvendig med fagfolk som kjenner norm/forskrift for å kunne vurdere dette. (Men ka vet vel me, så kje he vindu te gadå?( :crazy: (Stavangers ordtak). Litt på siden av strådstarters intensjoner, kanskje, men sånn er'e bare!

Link to post
Share on other sites

En ting til: Har varme ombord nå. Har trukket kabel fra brygge rett til varmeovn. M a o går utenom landstrøm. Dette må da være det beste eller.

 

Veldig nær 'Huldametoden'. Hos meg kommer landjorden om bord i h.h.t. skjøteledningsprinsippet. Elektrisk utstyr er dobbeltisolert og/eller står på tørre treplater. Det er ikke mulig verken med krypstrømmer eller kontakt med sjøjord.

 

Etter hvert kommer jeg nok til å legge opp et permanent system.

Link to post
Share on other sites

Men jeg må innrømme at jeg merket meg teksten over med litt undring. Hva menes med at privatpersoner kan bygge om et el.anlegg?

Det kan jeg ikke svare på. Jeg bare refererer til hva han sa til meg. Han snakket en del om forholdet mellom SD og DSB og gråsonen (juridisk) som var der. Det har også Ole Petter referert en del til.

 

Poenget var at når en båt er ny, og kommer fra fabrikk/distributør med CE merking, må den forholde seg til internasjonale regler. Da må produsent levere med det som kalles for CE erklæring (eller hva nå det rette navnet er). Denne er felles for hele EU etter hva jeg har fortstått.

 

Men når båten er satt på vannet kan du, som privatperson, foreta ombygging. I hus og heim har en ikke lov å legge opp 220v anlegg (faste anlegg) som privatperson. Hvilke lover som gjelder i fritidsbåt kan jeg ikke svare på. I yrkesbåter kreves autorisasjon for å legge opp/endre 220v anlegg.

 

Hvis en tolker forskrift 66 slik at den også skal/kan gjelde for fritidsbåt, bør ikke da hele forskriften gjelde ? En kan vel ikke bare ta deler av en forskrift ? Det betyr vel da også at det kun er autorisert personel (type skipselektriker) som har lov å bygge om, og godkjenne, et 220v anlegg i en båt ?

 

Husk at det at du som privatperson kan foreta en ombygging er ikke det samme som at du faktisk gjør jobben. Dersom jeg, på lovlig vis, skal bygge om det elektriske 220v anlegg i min bolig, må jeg benytte en autorisert elektriskker til å gjøre jobben (eller i alle fall godkjenne jobben som er gjort).

 

 

Edit: Tilleggsinfo

 

Jeg leste gjennom Båtmagasinet linken og der står det følgende:

Selv om kravene i ISO 13297 kan være noe uklare, mener DBE og Sjøfartsdirektoratet at det ikke er noen tvil: Dersom det ikke benyttes en skilletransformator om bord i båten, skal landstrømmens beskyttelsesjord koples til båtens skrog og/eller motorblokk.

 

Det underbygger det samme som DSB opplyste til meg.

 

/Øystein

Redigert av hermansen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hva er vitsen med å spesifisere hvordan landstrømsjord lovlig kan klippes ved bruk av lokalt jordplan hvis man uansett må montere en skilletrafo?

 

Det må du spørre DSB om. Jeg spurte spesielt om dette og fikk svar tilbake at det var ikke lov med lokalt jordplan uten samtidig bruk av skilletrafo. Hvorfor ringer du ikke DSB selv ?

 

/Øystein

Link to post
Share on other sites

hva bør jeg gjøre?

 

skall du 'behålla' båten eller tenker du skifte inom ett par år ?

og hur mycket bruker du båten?

 

i mitt fall, så har jeg satset på en skilletrafo, visst det er en dyr 'investering' ca 6 tusen kroner.

(og den er tung ca 15-20kg, men eftersom jeg ikke regatta seiler, så speler dette ingen roll!)

 

men jeg bruker båten relativt mye, mer eller mindre bor i båten halve året, sen er vi ju ute o seiler o kommer til

mer eller mindre tvivelaktige havner, vad gäller elen......da er det tryggt att vete att ombord så er vi skyddade!

nesten oavsett hur det ser ut på bryggen med skjöteledninger o kopplinger :smiley:

 

har vart på ett antal el-ombord-seminar, alla säger att skilletrafo er den desidert beste metoden!

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Hermansen, jeg har ringt til dsb.

 

Følgende svar ble gitt:

1. Elsikkerhet nr. 66 gjelder til den blir trukket tilbake eller til det kommer en endring.

2. Det som står beskrevet, gjelder alle båter - også fritidsbåter. Også sjøfartsdirektoratet baserer seg på de samme normer.

3. Lokalt jordplan er et alternativ til skilletrafo. Det er hele vitsen med beskrivelsen i elsikkerhet nr. 66.

 

Er det ikke pussig hvordan dette spriker?

Link to post
Share on other sites

Husk at det at du som privatperson kan foreta en ombygging er ikke det samme som at du faktisk gjør jobben. Dersom jeg, på lovlig vis, skal bygge om det elektriske 220v anlegg i min bolig, må jeg benytte en autorisert elektriskker til å gjøre jobben (eller i alle fall godkjenne jobben som er gjort).

/Øystein

 

 

Hei,

 

Tanken var ikke at du skulle svare på denne. Men godt svart. Slik tenkte jeg også. :yesnod:

 

Tanken min var heller å få frem at noen gjerne tar det de leser, til inntekt for sitt eget synspunkt i disse debattene.

Noen kunne jo komme i skade for å hevde at DSB også har sagt at man kan gjøre ombygging av elanlegg på egenhånd. :wink:

Link to post
Share on other sites

Hermansen, jeg har ringt til dsb.

 

Følgende svar ble gitt:

1. Elsikkerhet nr. 66 gjelder til den blir trukket tilbake eller til det kommer en endring.

2. Det som står beskrevet, gjelder alle båter - også fritidsbåter. Også sjøfartsdirektoratet baserer seg på de samme normer.

3. Lokalt jordplan er et alternativ til skilletrafo. Det er hele vitsen med beskrivelsen i elsikkerhet nr. 66.

 

Er det ikke pussig hvordan dette spriker?

 

Det er meget underlig hvordan dette spriker. Forholdet kan vel være at det er to 'vesener' som er innblandet. Dessuten er det forskjellige typer båter. Skip skjønner alle at er en sjøgående innretning av en viss størrelse. Et fartøy derimot, er en flytende innretning uten et distinkt skille mellom yrkes- og lystbåt. Når det gjelder lanterneføring, er det tale om fartøy. Når det gjelder landstrøm er det tale om 'yrkesbåt' og lystbåt. Som en kompis sier, "det er ikke noe problem å legge opp anlegg i en yrkesbåt. Problemet kommer når en lystbåteier finner ut at han skal drive chartertrafikk med lystbåten sin. Det er mulig å bygge om, jeg har gjort det tidligere, men gjør det ikke flere ganger". De største utfordringene er ikke nødvendigvis selve elektrodelen, men kanskje heller maskineri og øvrig utstyr som skal oppgraderes.

 

Så kommer forholdet om at man kan lese en tekst som 'fanden leser bibelen'. Nå har det seg slik her i verden, at man må kunne forutsette at de som skriver lover og forskrifter behersker norsk på en slik måte at teksten kan leses. Med det mener jeg at det ikke skal være mulig å 'klippe' ut biter og sette sammen etter eget forgodtbefinnende. Og for at en lov/forskriftstekst skal kunne forstås, har man gjerne 'forarbeider til lovtekst' samt mulige 'pressiseringer'. Det er helt klart at DSB på en konkret forespørsel ut fra dette må kunne gi et konkret svar med basis i sine forskrifter.

 

I tillegg har vi forholdet som at bryggestrømanleggene er forskjellige etter hvilket land man befinner seg i. På bryggeplassen min i Strömstad har jeg egen stikk i låsbart skap med måler, sikringer og jordfeilbryter. I Son har jeg en åpen, jordet stikkontakt. Her er det ikke lokk på stolpen. Ledningen ut til brygga henger i en trebjelke som flyter i vannet. Bjelken var en gang i tiden en fendring mot betongbrygga. Slik har det ligget og sloffa rundt siden i mai 2008. Men selv om husmorkontakten ute på brygga hadde fått på plastlokket sitt, og stolpen hadde fått tilbake stållokket sitt, og ledningen hadde blitt festet, allikevel ville dette anlegget vært lysår unna det svenskene anser som minimumstandard.

 

Og så snakket jeg i dag med en profesjonell svakstrømselektriker om elektrolyseblokker. Hans kommentar var: "Disse amerikanske båtene kommer med dette. De har 110 volt anlegg. Det eneste som er bra, er at kablingen alltid har nok kvadrat når disse anleggene skal oppgraderes til 220 volt. Jeg vet ikke hvor mange av disse h***** elektrolyseblokkernene jeg har pælma. Får satt inn skilletrafo. De som ikke vil ha det, kan gå et annet sted. Elektrolyseblokkere tar jo bare den nederste volten eller så". Så akkurat her var det tydeligvis ikke kunden som hadde det avgjørende ordet.

 

Så det er ikke rart ting spriker, og vi diskuterer til krampa tar både den ene og den andre. Nå skriver jeg verken varmt for elektrolyseblokker, lokalt jord plan (kopperplate, neddykket), skilletrafo eller kombinasjoner av disse.

Link to post
Share on other sites

Gråsoner eller ikke, kanskje jeg ikke er flink nok til å forklare.

 

I 1998 ble Norge med i en EØS avtale som forplikter oss til å følge samme retningslinjer som de andre medlemslandene i CEN avtalen vedr. fritidsbåt, og dette innebærer å benytte EN-ISO normer for fritidsbåt. Det er SD som er kontrollmyndighet og står for harmoniseringsarbeidet med byggestandardene etc.

 

Det er klart at gråsoner oppstår når denne forpliktelsen skal settes ut i praksis, for når nasjonalt regelverk skal overta der det andre slutter så kan det bli gråsoner. I denne saken så er det spørs om overlappingen av byggestandarder og nasjonale forskrifter er gjort eller oppfattet litt praktisk uheldig.

 

Båtbransjen har lidd under dette lenge, og andre land har kommet mye lenger enn oss på dette feltet. Her er det viktig å ikke fordele skyld men heller begynne et samarbeid, for SD klarer aldri å komme til en god løsning uten å få informasjon fra bransjen og motsatt.

 

Hvis vi ser på byggestandardene isolert sett så er det noen av disse som kommer i konflikt med nasjonale regler, og for at båten skal kunne fungere sikkert i alle områder så trenger vi sikre løsninger. Målet er jo at båten skal kunne kobles til strøm alle steder, og dette må vi ha noen sikre tekniske løsninger for i praksis og ikke bare på papiret.

 

Så er spørsmålet, hva er hensikten med byggestandardene hvis båtene bare er i samsvar frem til den dagen den er satt på markedet? Mye av intensjonen med byggestandardene og CEN avtalen blir borte hvis båten endres i så fall, og derfor må vi sette oss inn i intensjonen med dette samarbeidet og gjøre noen valg.

De valgene vi gjør eller måten vi praktiserer regelverket på får konsekvenser for andre medlemsland, og det spørs om ikke Norge har latt dette ligge for lenge slik at disse problemene har fått oppstå. (Vi må nå kanskje drive med skadebegrensning samtidig som vi innfører systemet på ny og ender med dobbelt arbeid).

 

I praksis så får vi her en stor gråsone, for en skipselektriker arbeider etter frihet under ansvar, og DIN normene er utarbeidet spesielt for fritidsbåter beregnet på et stort marked med lav brukerterskel.

 

Disse gråsonene benytter folk seg av hele tiden, noe denne diskusjonen er et tydelig bevis på.

Hvis noen av dere mener dere blir skadelidende som følge av dette så har jeg ingen sympati for det. (Årsaken er at jeg mener det er selvforskyldt, for når dere tar dere friheten til å arbeide med noe dere ikke etter loven kan gjøre, så kan dere heller ikke skylde på noen).

Jeg er mer opptatt av den tiden som har gått i vasken for Norsk båtbransje under disse tilstandene.

 

Jeg kan nesten med 100 % sikkerhet si at hvis vi skal ha en frihet i Norge til å avvike fra standardene etter at båten er levert, så vil vi aldri klare å drive opplæring i båtbransjen som gir målrettet kompetanse, og vi får heller ikke skjermet kompetansen fra andre næringer. Dere vil heller aldri få klarhet i hva som er tillatt og ikke tillatt for den saks skyld.

 

Det er vanskelig å få sette i gang opplæring når vi ikke vet hva vi kan forvente av sluttresultat når vi ikke vet hva som kommer til å bli krevd. Gruppe L, forenklet installasjonsrett etc. DSB eller SD som kontrollmyndighet etc.

 

Her må dere tenke dere litt om, for innfører vi frihet under ansvar så vil gruppe L være den eneste innfallsvinkelen og disse menneskene får vi aldri beholde i båtbransjen. Hvis vi skal drive opplæring som samtidig gir kompetanse for bygg og anlegg, så tror jeg oppoverbakken blir forferdelig lang og bratt.

 

Om fem til ti år tror jeg dessuten det kommer til å dukke opp mange skilt med retningslinjer for å bruke strøm i marinaene, og det er dere som til slutt kommer til å betale for de valgene vi eventuelt måtte gjøre. Dette kommer som et resultat av mer fokus på pliktig internkontroll i marinaene hvor det kreves tilsyn med de elektriske anleggene. Her ligger det også et ansvar for marinaen å ha tilsyn med båtene som kobles til landstrøm. Jeg har forsøkt å forklare dere om dette, men da blir det også dratt frem gråsoner slik at man ikke får noe positivt og korrekt ut av diskusjonen.

 

Mange hevder at ingen kan kreve dokumentasjon på samsvar for en privatbåt, og dette er riktig til en viss grad. Men det gjelder ikke det elektriske anlegget om bord, for dette er underlagt el-tilsynsloven. Jeg prøver bare å forklare hva dere kan forvente i fremtiden, for vi setter nå i gang opplæring i marinaene om hva forpliktelsene demmes innebærer. Marinaeierne kommer til å finne ut selv at de har rett til å kreve dokumentasjon på samsvar, og dette gjøres allerede noen steder i utlandet.

 

Lokalt jordplan kommer sannsynligvis ikke til å bli vurdert uten skilletrafo for fritidsbåt heller i fremtiden tror jeg, for det har i praksis vist seg at det er for mange problemer med løsningen.

 

Det mange teoretisk har forsøkt å bevise i disse diskusjonene er i grunnen bortkastet, for kontrollerer man dette uti felten så får man fort svar på det man måtte lure på. Det er påvist større risiko, og når eksisterende regelverket har lagt minimumskravene til grunn allerede, ja da skal det mye til for at minimumskravene skal senkes i et samfunn som generelt fokuserer på mer sikkerhet. Det gjelder her å se langt frem i tid og da må også løsningene som anbefales passe bedre i et større totalbilde. Her kommer AC elektrolyse også inn i bildet, for det er en mulig risiko som kan gi konsekvens er for oss alle.

 

Ser man videre på kobling mellom land og båt, så tror jeg med at hvis vi fortsatt skal ha IT nettene, så må vi også lære av konsekvensene vi har sett på andre områder med hensyn til vedlikeholdskostnader. Når marinaene installerer jordfeilovervåkning slik loven krever, så vil båtene også bli feilkildene for at alarmen går. En båt med skilletrafo vil da være isolert fra anlegget på land slik at driftskostnadene på det landbaserte netter går ned.

 

Jeg er kanskje en av de i landet som har arbeidet mest med disse spørsmålene, men jeg er fremdeles usikker på hvordan det blir. Hvis jeg ikke hadde tatt med meg alle de sidene av saken som jeg har fortalt om på Båtplassen så hadde jeg heller ikke gjort noen god jobb.

Selv om det har vært en tålmodighetsprøve noen ganger så må dere ikke misforstå, hvis noen har lært mye av motgang så må det ha vært meg. Jeg har fått så mye ut av denne diskusjonen at dere fortjener å høre den siden også, for alle kan bidra med noe når store ting skal utrettes.

 

Til slutt vil jeg bare presisere at det er ikke DSB som er årsaken til rotet, det er de som har spurt DSB på en ugunstig måte og fått feil svar tilbake som er årsaken. Jeg er helt sikker på at noen vil være i stand til å skaffe seg et feil svar hvis de ringer DSB i dag. Hvis du ikke får det svaret du ønsker kan du prøve i morgen osv.

 

Det er nok svært vanskelig å tette smutthuller i et regelverk skrevet for en bransje når privatpersoner uten kunnskap om faget skal tolke regelverket bevisst for å finne gråsonene.

 

Og så må jeg få lov til slutt å gi en kommentar til Lotus. Du må se mer av helheten for du vil alltid finne en unnskyldning hvis du ønsker. Ved å bryte ned og bygge opp igjen tekst eller uttalelser så kan du få det svaret du ønsker, men konklusjonen blir aldri i tråd med forskriftens formål når det gjøres på denne måten.

 

Hvis det er noen jeg har lært mye av i disse diskusjonene så er det deg selv om jeg ikke har gitt uttrykk for det. Slik sett er Båtplassen et fantastisk sted.

 

Jeg kommer ikke til å delta på Båtplassen i tiden fremover, men det har ikke noe med hva som er sakt eller gjort. Det har mer med at en viktig sak kanskje er avklart og at jeg har for mye annet som må gjøres.

Jeg håper allikevel medlemmene på Båtplassen kan tenke litt etikk i forhold til saker i tiden fremover som følge av denne saken. Det nye året har nettopp startet og tidsfristen for nyttårsønsker er ikke godt ut enda. Bedre litt for sent enn aldri.

Jeg håper jeg ikke med dette har ødelagt kampmoralen blant medlemmene, men det vil jo tiden vise.

Hvis jeg får noe mer info fra DSB som kan formidles så logger jeg selvfølgelig på.

:cheers::cheers:

Link to post
Share on other sites

Siden tråden nå er kommet der den er, kanskje noen kan svare meg på følgende:

 

I min 25 fots plastbåt har jeg landstrømsentral (med sikring og jordfeilbryter) og deretter lader til forbruksbanken, snart varmtvann med 220v kolbe og kanskje noen stikkontakter.

På min faste båtplass har jeg egen låst og sikret tilkobling (sikring+jordfeilbryter).

I sommerhalvåret (når båten ikke er i bruk) ligger jeg stort sett med landstrøm tilkoblet, og dermed lading på forbruksbank samt at kjøleskapet er på.

ca 4 måneder om vinteren står båten på land, og da har jeg en varmelist i motorrommet og en oljeovn i kabinen tilkoblet.

 

Idag tar jeg med meg jord fra land til landstrømsentralens stikkontakter. Burde denne jorden vært koblet mot 12v- (motorblokk)?

Beholder jeg denne kontakten også etter at vvann er installert eller vil det være mer fornuftig å sette inn en skilletrafo og jordplan?

 

Og nei, dette er ikke et forsøk på å dra igang noe. Så langt jeg har forstått av tråden er begge løsningene lovlige, og da er det greit å få noen meninger om det mest fornuftige til mitt bruk.

 

TrondT

Delfin 21 Mørebas 17DL Skilsø 750CC

Barracuda 30 :-)

Link to post
Share on other sites

TrondT:

Jeg vet ikke om jeg "tør" fortelle hvordan jeg har løst dette ombord hos meg. Setter vel bare i gang en ny diskusjon, men mener det er godt nok for meg.

Har landstrømsentral ombord med jordfeilbryter og sikring. Tar landstrømJORD med ombord til stikkontakt på dekk, pentry og i cabin. I tillegg til en varmovn fastmontert i cabin. Så bruker jeg skilletrafo mot v.v.tanken som er den eneste dingsen ombord med elektrisk kontakt til sjøen (via kjølevannet). Egen jordfeilbryter på sekundærsiden. Med å gjøre det på denne måten sparte jeg noen tusen med å kjøpe en "liten" skilletrafo. Laderen er dobb.isolert og står i motorrommet.

Noen kan sikkert hevde at det er på kanten med to jordpotensial ombord, men bør ikke være noe problem så lenge jeg ikke kan berøre begge samtidig. (Motoren er plassert i egen kasse under dekk).

Link to post
Share on other sites

Ole Petter: Glimrende forklaring!

 

Trond T: Landstrømsboksen din om bord skal koples til batteriminus/motorblokk! Men det er jo nettopp her tæringsproblematikken kommer inn. Dette har nok fungert helt greit hos deg uten jordkopling så lenge du ikke har hatt varmtvann, men når tank nå settes inn må dette gjøres riktig! Alternativene er enten å kople til jordingen til motorblokk/batteriminus med eventuell fare for tæring som det medfører, eller å montere skilletrafo. Eller, som en "midtimellom" løsning, et galvanisk skille mellom jordledning og batteriminus/motorblokk. Flere alternativer enn disse tre finnes tydeligvis ikke, etter dagens regelverk. Jeg velger å tro på uttalelser fra fagfolk her, det er uansett de som må utføre arbeidet ombord samt gå god for det. Spesialløsninger ut fra personlig tolking av et omfattende og til tider uklart regelverk ville jeg holdt meg langt borte fra....

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Pr. i dag er det lovlig å montere lokalt jordplan som erstatning for en kuttet landstrømsleder.

Det sier dsb klart og tydelig i elsikkerhet nr. 66.

 

Og er det noe dsb er klare på, så er det at alt som sendes ut av retningslinjer gjelder til de trekkes tilbake eller erstattes av nye retningslinjer. Det er slik det fungerer på jobben, i heimen, i jussen og over alt. Alternativet kalles gjerne anarki.

Redigert av Lotus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

En presisering eller supplement til det jeg skrev og som jeg kom på når jeg leste Lotus sitt innlegg. (Forskjellige svar fra DSB).

 

DSB har ikke lov til å lage forskrifter for fritidsbåt, og dette er det også en gjensidig forståelse av mellom SD og DSB. Dette betyr at alt DSB skriver må vurderes veldig kritisk i fritidsbåt sammenheng. Årsaken er at det ikke er tillatt med dobbelhjemling av forskrifter.

 

Det kan hende at ikke alle på DSB er klar over dette for ingen er perfekte. Jeg har snakket med DSB som har fortalt at fritidsbåt aldri var i tankene når skrivet ble forfattet. Jeg har ikke snakket med hvem som helst, men da med de som laget skrivet bare for å presisere det.

 

I 2005 ble det gjort noen endringer, og jeg kjenner ikke alle detaljene. Men det oppsto i alle fall et hull eller en gråsone fordi SD gjennom EØS samarbeidet hadde oppfattet at kontrollmyndigheten deres opphørte etter at fritidsbåtene var tatt i bruk.

Her må vi tenke logisk og rettferdig, for det tar litt tid for slike ting å gå seg til.

 

Gråsonen dreier seg rett og slett bare om hvem som skal ha kontrollmyndigheten for det elektriske anlegget for ferdig CE merket båt, og ikke om innholdet i regelverket for hvordan installasjonen skal være utført etter min mening.

 

Min enkle vurdering er derfor, hvis dere ringer DSB i slike spørsmål, ha i bakhodet at DSB ikke har forskrifter for fritidsbåt, for det er det Sjøfartsdirektoratet som har.

Logikken må være at man kan ikke be om råd hos et kontrollorgan mens produktet er underlagt et helt annet kontrollorgan. Det vil komme mer info om dette og jeg kan godt formidle det til dere. Å drive med videre spekulering rundt dette ser jeg ikke noen hensikt i, for det blir uansett spekulasjoner frem til denne uttalelsen kommer.

Redigert av Ole Petter (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ole Petter skrev:
Det kan hende at ikke alle på DSB er klar over dette for ingen er perfekte. Jeg har snakket med DSB som har fortalt at fritidsbåt aldri var i tankene når skrivet ble forfattet. Jeg har ikke snakket med hvem som helst, men da med de som laget skrivet bare for å presisere det.

Det var pussig for forfatteren skrivet har opplyst noe annet. Han har videre opplyst en stor del av input'en til artikkelen i Elsikkerhet nr. 66 kom fra andre kilder. Videre har det blitt opplyst fra dsb's side at siden dette i så stor gjelder fritidsbåter, så vil det komme en presisering innen årets sesong starter. Kommentar ønskes!

 

Så har du tydeligvis heller ikke fått med deg følgende:

4.2

The protective conductor shall be connected to the craft's d.c. negative ground (earth) as close as

practicable to the battery (d.c.) negative terminal.

 

NOTE

If an RCD (whole-craft residual current device) or an isolation transformer is installed in the main supply circuit of the

a.c. system (see 8.2), the negative ground terminal of the d.c. system need not be connected to the a.c. shore ground

(protective conductor)

Link to post
Share on other sites

Et lite tankeekspriment - på bakgrunn av det som skrives om byggestandarder så skal jo båten kunne fungere sikkert i alle områder (hva man nå egentlig mener med dette?). Derfor vil en båt med lokalt jordplan kun ha lov til å kople seg til landstrøm i Tønsberg gjestehavn etter en lenger tørkeperiode på sommeren hvor vannet i gjestahavnen er tilnærmet like salt som det ved Færder. Alternativt har man ikke lov etter en lenger regnværsperiode da vannet er så "ferskt" at det kan drikkes.

 

Selvfølgelig en kunstig problemstilling, men "fenomenet" vil faktisk gjelde en lang rekke med gjestehavner i Norge. Så kan man selvfølgelig motargumentere med at vannet aldrig blir 100% ferskt osv., men allikevel...????.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...