Jump to content

Hvor vanskelig er det å lære å seile


:båt1

Recommended Posts

Det å lære å seile er i og for seg ikke vanskelig, men det å bli en dyktig seiler krever nok mere.. Da tenker jeg på det å seile regatta og hevde seg.. Men for oss turseilere så er ikke det så vanskelig.. En lærer etterhvert og en utforsker mer etterhvert som en får erfaring, og blir bedre.. Det er her som for alt annet, en kan fint lære å sykle på en dag men en vinner ikke sykkelritt 14 dager etterpå..

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Å ta deg frem for seil lærer du veldig fort. Litt teori først, så seiler du på første forsøk. Perfeksjonering kommer etter hvert.

 

Etter at jeg ved påvirkning av kona i noen år (hun ville IKKE ha seilbåt, båter skule ikke ligge på skrå. Tenk om vi velter. Det går da så sakte. Osv), gikk hun omsider med på å kjøpe båten vi har nå. Jeg hadde minimum med erfaring fra tidligere, hadde vært om bord i seilbåter et par ganger tidligere, men aldri egentlig seilt selv. Galskap å kjøpe en 52 fots seilbåt for et ektepar i 60+ års alder, selv med 50 års motorbåterfaring mente de fleste.

 

Nå er vi inne i 3. sesongen, og vi har det topp ombord. Det er en drøm å heise seil og la naturkreftene ta deg frem. Tidligere sa kona: "Vi trenger vel ikke å dra ut med båten denne helgen også, det er vel andre ting vi også kan gjøre?" Nå er det: "Vi skal vel ut denne helgen også?" Når vi går rett mot vinden for å komme oss rundt Nesodden: "Kan vi ikke seile snart da ?" Når vi seiler slør med rekka nesten i vannet, og loggen viser 9 knop, da liker hun seg aller best. Ikke snakk om at båter ikke skal ligge skjeft i vannet lenger nå. Når vi i fjor seilte fra Anholdt til Engeviken nord for marstrand på lens i liten/stiv kuling og strålende sol var det heller ingen sure miner, bare ren lykke når vi surfet ned bølgene. Seilene ble tatt ned i Marstrandfjorden, og da var kommentaren, "er det så store bølger, eller er det spesielle forhold for bølger her?" Når hun fikk høre at det var seilene som hadde stabilisert båten ble hun enda mere fornøyd med seilbåt.

 

Løp og kjøp.

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post
Share on other sites

...

 

FOR og MOT...Kjør på!

 

Det er vel ingen her som kan ane hvaslags erfaring dere har, utover 4t seilkurs? Hvis det er alt anbefaler jeg dere ikke å flytte båten fra GC til Portugal.

 

Om båten har stang på taket spiller egentlig ikke så stor rolle, det betyr i tilfelle bare at den er mer sjødyktig enn mange motorbåter. Det svake punktet er nesten alltid mannskapet, uansett erfaring.

 

Hva vet dere om navigasjon, sikkerhet, båthåndtering i uvær?

 

Hvis dere trenger det - hva med å finne noen på GC med erfaring som kunne tenke seg å være med til Portugal? Burde være mulig å finne fram til via en eller annen mannskapsbørs på nettet, dere finner sikkert lenker til noen slike på www.sorgenfri.com.

Link to post
Share on other sites

Ja, det er jeg helt enig i. Teorien sier mye om det, så har man lest seg opp, så unngår man den tabben.

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post
Share on other sites

Å ta deg frem for seil lærer du veldig fort. Litt teori først, så seiler du på første forsøk. Perfeksjonering kommer etter hvert.

 

Etter at jeg ved påvirkning av kona i noen år (hun ville IKKE ha seilbåt, båter skule ikke ligge på skrå. Tenk om vi velter. Det går da så sakte. Osv), gikk hun omsider med på å kjøpe båten vi har nå. Jeg hadde minimum med erfaring fra tidligere, hadde vært om bord i seilbåter et par ganger tidligere, men aldri egentlig seilt selv. Galskap å kjøpe en 52 fots seilbåt for et ektepar i 60+ års alder, selv med 50 års motorbåterfaring mente de fleste.

 

Nå er vi inne i 3. sesongen, og vi har det topp ombord. Det er en drøm å heise seil og la naturkreftene ta deg frem. Tidligere sa kona: "Vi trenger vel ikke å dra ut med båten denne helgen også, det er vel andre ting vi også kan gjøre?" Nå er det: "Vi skal vel ut denne helgen også?" Når vi går rett mot vinden for å komme oss rundt Nesodden: "Kan vi ikke seile snart da ?" Når vi seiler slør med rekka nesten i vannet, og loggen viser 9 knop, da liker hun seg aller best. Ikke snakk om at båter ikke skal ligge skjeft i vannet lenger nå. Når vi i fjor seilte fra Anholdt til Engeviken nord for marstrand på lens i liten/stiv kuling og strålende sol var det heller ingen sure miner, bare ren lykke når vi surfet ned bølgene. Seilene ble tatt ned i Marstrandfjorden, og da var kommentaren, "er det så store bølger, eller er det spesielle forhold for bølger her?" Når hun fikk høre at det var seilene som hadde stabilisert båten ble hun enda mere fornøyd med seilbåt.

 

Løp og kjøp.

 

 

 

Det er vel ingen her som kan ane hvaslags erfaring dere har, utover 4t seilkurs? Hvis det er alt anbefaler jeg dere ikke å flytte båten fra GC til Portugal.

 

Om båten har stang på taket spiller egentlig ikke så stor rolle, det betyr i tilfelle bare at den er mer sjødyktig enn mange motorbåter. Det svake punktet er nesten alltid mannskapet, uansett erfaring.

 

Hva vet dere om navigasjon, sikkerhet, båthåndtering i uvær?

 

Hvis dere trenger det - hva med å finne noen på GC med erfaring som kunne tenke seg å være med til Portugal? Burde være mulig å finne fram til via en eller annen mannskapsbørs på nettet, dere finner sikkert lenker til noen slike på www.sorgenfri.com.

 

Glederlig historie Festina =) Ligger så utrolig mye råd og kloke ord her inne på Baatplassen rundt akkurat dette med seilbåtbruk og sjøvett så dette skal ikke være noe problem.

Glemte å si at tidligere erfaringer om bord blir svigerfar med ca 20 års fartstid som navigatør på lasteskip, ellers har resten grei erfaring ifra motorbåtfeltet =)

 

Blir å pugge teori frem til avreise så får vi se om det bare blir konvertering eller redningstjenesten =D

 

En betingelse er å vite hva en ufrivillig jibb er.

Den fikk vi erfart på det kurset opptil flere ganger=)

1984 26 Saltrø PlankSnekk

1978 29 Birchwood Tamd60B PROSJEKT!

1999 20 Ibiza Touring med 115 Johnson *Solgt*

Link to post
Share on other sites

Spennende;) skal den bare ligge der nede eller opp til Trøndelag til slutt?

Ja dette blir spennende! Bare følg godt med på nyhetene i perioden 30.06 - 14.07 ;)

Vi har hus i Grandola (Portugal) Så det blir å få leid plass i nærheten, så vi slipper en dags kjøring for å nå båten. Finner man på å ta turen opp i kalde nord kan du få æren av å sjekke deg inn som mannskap:D

1984 26 Saltrø PlankSnekk

1978 29 Birchwood Tamd60B PROSJEKT!

1999 20 Ibiza Touring med 115 Johnson *Solgt*

Link to post
Share on other sites

Må tilstå at jeg har lest innleggene her med stor glede. ;-)

Regner med at alle ikke er like flinke til å oppfatte ironi....:-)

Betrakter meg selv som en turseiler, og er fornøyd med det. Registrerer at enkelte mener at hvis man ikke seiler regatta, så er man ingen seiler....

Det viktigste er å behandle utstyret med omhu og ha respekt for været. Min kone og jeg investerte i et seilkurs over en helg. God investering; nå er vi enige om ord og uttrykk. ;-)

Ellers er det nok fullt mulig å lære seg å seile på egenhånd, det er ikke så komplisert som man tror, på tross av alt tauverket. Vi startet i det små med en Maxi68 som ga oss utrolig mye glede. Denne typen båt har også vært på langtur; les "Med Ormen Stutte til der pepperen gror".

Til trådstarter; kjøp "pinnebåt" og opplev en magisk verden. ;-)

Læring er en livslang øvelse, man blir flinkere etterhvert. Det er bare å trene. Navigare necesse est!

Link to post
Share on other sites

Ikke så vanskelig å være enige med mange her. Men hvorfor ikke satse på lære å seile ordentlig fra starten av, med kona også selvfølgelig. Jeg tror ingen vil angre på det. Det kan gjøres på flere måter. Bli med noen erfarne seilere.Ta et godkjrnt seilkurs. Mannskap på regatta. Det er mange muligheter. Saken er at en lærer de små ting som skal til for å få glede av båtens egenskaper, det gir ett annet perspektiv å bare ræke rundt med vinden som desverre mange nye seilbåteiere gjør.

Link to post
Share on other sites

  • 1 år senere...

Jeg løfter denne tråden litt igjen fordi det blir mange innlegg som handler om seilkurs.

 

Jeg har hatt seilbåt i mange år nå, men har lært det meste gjennom å lese prøving og feiling, og vet slett ikke om resultatet er blitt så bra.

Jeg kunne godt tenkt meg å gå på seilkurs for viderekomne, dvs lære mer om trimming, hardvindsseiling, ++, med andre ord en blanding av sjømannskap og god seilkunnskap.

Å lære av de erfarne, og ikke bare av egne tabber ;-)

 

Mannskap på regatta kan være et alternativ, men noen seiler som om de har stjålet både hest og sal, jeg synes ikke alltid skipperne lærer bort å ta vare på båt og mannskap. Et kurs med Tom Cunliffe f.eks, det hadde vært litt mer i min gate....

 

Noen forslag til slike kurs?

Link to post
Share on other sites

Teoretisk seiltrim kan man lese seg til. Det finnes flere gode bøker på dette området. Noen er for bibler å regne, mens andre er mer enn gode nok for å få inn teorien. Fordi alle båter og seil trimmes forskjellig må god trim av egen båt læres i egen båt med eget utstyr, mener jeg.

 

Skal man lære å seile ved å delta som mannskap på regattabåt ville jeg deltatt på en båt med lite mannskap, for da får man ta del i større del av seilingen. I en båt som trenger 10-12 mann blir man satt til en dedikert jobb, uten at man nødvendigvis får med seg helheten og hvorfor man gjorde som man gjorde.

 

Når det gjelder forslag til konkrete kurs er jeg blank, men husk å ta med kone/samboer/kjæreste på moroa så begge får samme grunnlag og den samme følelsen av mestring. Jeg er selvlært, og har seilt regatta på egen båt i over 15 år. Kona var helt fersk da vi ble sammen, men har tatt et seilkurs for damer i regi av KNS og fikk en helt ny trygghet og forståelse etter det. Nå er vi mer likestilte ombord, og hun tør og vil prøve å heise og ta ned seil alene osv.

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post
Share on other sites

Kloke ord Popeye70

Jeg var en erfaren brettseiler, så når den første Seilbåten ble kjøpt,var det i grund bare og begynne å seile.

Min kone fikk også dilla på seiling,og sammen utviklet vi en perfeksjon for seiling. Seilte regatta så mye som

mulig, det ble stadig raskere båter. Kullfiber og kevlar var samtaleemnet ved middagsbordet. Etter pokalene som er stuet bort på boden og dømme gjorde vi det nok ganske bra.

Nå er det jo slik at livet tar uventede vendinger. Min kone ble syk å Døde,og seilerinteressen med henne.

Tenkte ikke Båt og Seiling på mange år.

Men nå her i Vår,åtte år senere, sitter min nåværende samboer å surfer på den store Internetten, og uttaler: Du,det der med Seiling ser jo veldig spennende ut.

Det var som en åpenbaring ,jeg kjente dørken krenge under bena, og kunne helt tydelig høre seilene blafre i slaget i frisk bris.

Før 48 timer var gått, hadde vi handlet Båt.

Vi har Seilt mye i sommer, både tur og Regatta samboeren trives godt med Seiling, hun liker Båten,og Båten liker henne.

Så til det som vel tråden har dreid seg mye om, teori eller ikke.Kurs eller ikke.

Ser nok nytten i begge deler.

Særlig dette med å lære "språket" når en helt nybegynner seiler med en erfaren Seiler.

Det var jo lett for meg å glemme meg bort, å pøse på med komandoer: stikk i skjøte, ta inn på brasen, vi slår, vi jibber, fall av, gå høyere, loff opp osv, Hæ?

Å lære litt teori om disse tingene, gjør jo at man kan mye letter bli med andre å seile,og ikke minst få ting til å gli lettere i feks et familiemannskap. Det har jo noe med sikkerhet å gjøre også, at alle om bord forstår hverandre

når ting skal skje raskt feks ved slag tett ved land eller runding av ett merke.

Mitt råd er derfor: start forsiktig,les litt teori eller ta et kurs,Båten blir til mens du ror

Link to post
Share on other sites

Nå må en ikke problematisere dette med seilbåt. Er man vant med motorbåt er det jo i utgangspunkt helt greit. En seilbåt som ikke seiler er jo i prinsippet en motorbåt. Og har man en motorbåt som en kan trene seg å seile med, hva er problemet da ?

Tren i vei å få båten til å gå på fram. Les deg opp, prøv igjen å få opp farten.

Så kommer man til "turseilerpunktet" hvor man er såre fornøyd---båten går på fram ved alle vindretninger. Dessverre er det mange som stopper opp der.

Jeg snakket en kar, han hadde seilt i ca 30 år. Så fikk han med seg en dreven regattaseiler og fant ut at han kunne egentlig ikke seile--etter 30 år!

Kunsten med seiling er å lære å ta ut den siste lille fartsressursene av båten, da Seiler man og har det moro med å seile.

Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt seilbåt i mange år nå, men har lært det meste gjennom å lese prøving og feiling, og vet slett ikke om resultatet er blitt så bra.

Vi er i samme båt! Nei, teknisk sett er vi vel i to forskjellige båter. Men i allefall, jeg har eid seilbåt i en god del år nå, og seiler ofte - men jeg pleier fortsatt å si at jeg strengt tatt ikke kan seile. Jeg kan komme meg frem, men ikke stort mer enn dét ;-)

 

Jeg fikk min opplæring på henteturen. Det var vindstille, bortsett fra to timer med svak vind, og da fikk jeg et lite grunnkurs av kompisen som var med. Jeg har vært relativt sjeldent ute med folk som kan mer seiling enn meg, og de gangene jeg har vært så heldig å hatt erferne seilere med meg har vi som regel hatt fokus på helt andre ting enn kunnskapsoverføring, jeg har rett og slett ikke konsentrert meg om å lære noe når erfarne folk har gjort justeringer.

 

De to første båtene mine hadde spinnaker - som jeg aldri brukte fordi jeg ikke ante hvordan!

 

Så fruen har foreslått at vi får tak i barnevakt og hiver oss på seilkurs :-)

 

(Men strengt tatt - det hadde vel sikkert vært en bedre idé å få invitert erfarne seilere ombord og prøvd å prioritere litt kunnskapsoverføring. Det er sjeldent tid til å prioritere noe som helst nå for tiden, med tre barn)

Link to post
Share on other sites

Helt enig, få med en erfaren seiler som også har seilt regatta. Tror ikke det vil være så vanskelig å få til. Og ta med fruen.

Jeg drev med seilopplæring for mange, mange år siden. Det var ofte par som kom. Husker spesielt ett par...han pratet å drømte seg bort om jordomseiling, palmer og bananer, men dama, ein arm-sterk blondine, det var hun som hadde seiler-genet...noe som har mye med konsentrasjon å gjøre.

Link to post
Share on other sites

Hvor vanskelig det er å lære å seile avhenger av to ting. 1) Tid til å seile, 2) Vilje til å ta i mot kunnskap. Dersom disse forusetningene er tilstede kan alle lære å seile. Så kan man i tillegg øke læringen ved å oppsøke kunnskap. For eksempel lese seilteori og oppsøke arenaer for læring, slik som regattamiljøer, invitere erfarne seilere med på en seilas i ny og ne, o.l.

 

Det er ikke nok med bare tid til å seile, dersom man ikke er villig til å lære nytt. Det er heller ikke nok å lese teori eller diskutere seiling med andre dersom man ikke har tid å prøve ting ut i praksis. Begge punktene er like viktige. Og det er viktig å ikke falle for fristelsen til å tro at man kan dette. Det er alltid noe nytt å lære, som kanskje snur opp ned på det man trodde ...

 

Selvsagt kan man lære det mest grunnleggende (få båten til å gå dit man vil i alle vindretninger, uten å utsette seg for unødig risiko) helt på egen hånd og uten å lære noe av andre.

 

Det var slik jeg begynte. Siden jeg ikke hadde båt selv, måtte jeg låne båt, eller ut på leting etter noen å seile med for å få seilt mer. Læring tenkte jeg ikke på. Jeg oppdaget at mange av båtene som seilte i tirsdagsregattaen var glade for å få med ekstra mannskap, så jeg seilte regatta med forskjellige båter i flere år. Noe lærte jeg mer eller mindre ufrivillig, men det var relativt tilfeldig hva jeg kunne.

 

Etter noen år kjøpte en kollega båt, og jeg ble fast mannskap hos ham. Selgeren mente båten ikke kunne seiles fort. I løpet av første sesong der vi stort sett var i siste halvdel av resultatlista bestemte vi oss for å lære seiltrimming og taktikk. Første året konsentrerte vi oss om å trimme genoaen, og lærte oss hvordan vi kunne bruke skjøtet, skjøtvogna, fallet og lusene for å få mest mulig fart. Og vi klatret på resultatlista. Året etter brukte vi det vi hadde lært om genoatrimming, men konsentrerte oss om storseilet. Vi lærte hvordan vi skulle bruke skjøte, skjøtskinna, uthal, kicken, cunningham, akterstag og fall for å få best mulig fart. Tredje året utforsket vi samspillet mellom genoa og storseil, samt leste litt regatta-taktikk. Hvert år klatret vi på resultatlista, og etter få år vant vi årsammendraget.

 

For fire år siden kjøpte jeg båt selv. Denne må trimmes helt annerledes for å gå "fort" (6,5 knop er styggfort!). Så selv om jeg har lært ett og annet om seiling, blir man aldri utlært. Men det er det som er det morsomme med seiling. Seilene er ikke bare en motor for for å komme seg fra A til B. Å få seilene til å yte best mulig, også på tur, blir en egen utfordring, som gjør en seiltur så mye mer givende enn en tur med broderens motorbåt.

Redigert av alf-inge (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hei kjøpte seilbåt for fem år siden en Willing 31 1976 mod henta den på Ørnes og begynte og seile nordover til Lyngen, hadde aldri had seilbåt før. Hadde kniven på hofta og en kniv surra på maste stage på turen nord over. :) Har min andre seilbåt i dag en Bavaria 30 Crusier den hva eg seilende ned til Brønnøysund i sommer satse på Shetland til sommeren. Seilbåt e fint for og mestre seg sjøl og spille på lag med naturen og heilt utrulige opplevelser i nature bare må oppleves.

Willing 31

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

Nå har ungene begynt å bli så store at de har begynt å lære å seile. En ting jeg har lagt merke til, som en kanskje ikke tenker på, er fordelen av rorkult når en skal lære å seile. En får momentant og enkel tilbakemelding på hva som skjer gjennom rorkulten. Det være seg i forhold til vinden og balansen i båten osv.

 

Ungene mine er ikke båtvant egentlig men å styre 31 fot på en kryss i mye vind tok 10 og 14 åringen uten å blunke. Hadde da kryssfokk og fullt storseil, dvs litt for mye seil i forhold til vinden så den loffa ganske godt i vindkastene. La merke til at dattera mi på 14 falt av i vindkastene og lurte på hvorfor, jo hun ville at båten skulle krenge mest mulig, noe guttungen på 10 syns var gøy siden han da kunne prøve å gå oppetter veggene nedi båten :-)

 

Kryss er egentlig litt smart som begynnerøvelse da vindøyet utgjør en naturlig grense ifht styringen. Medvind gjør at en kan vimse i alle mulige retninger og med fare for jibb.

 

Så nå må en bare passe på å gi ungene roret når seiling er kos og morro og håpe at en utdanner et par gode fokkeslasker/co- skippere :-)

---------------

 

Må gi honnør til min far som lærte å seile som voksen etter flere år med div. motorbåter. Og også at han lot meg, som 18-19 åring, låne familiens øyensten, 34 fot seilbåt på tur når jeg stod der sammen med ei ungjente som jeg så gjerne ville imponere ;-)

 

Fikk aldri låne båten på guttetur, sikkert smart nok det... så det ble til at jeg måtte tjuvlåne den av og til med kompiser for en kjapp tur på fjorden når det blåste

godt. :-) Husker jeg hadde med noen som aldri hadde seilt før og som klora seg fast med stive øyne når båten la seg over, helt til han skjønte at alt var trygt og han tok roret og "dælja på" mens jeg ble redusert til fokkeslask umiddelbart. Noen ganger trenger det bare å ta sekunder før noen føler seg til rette.

---------------

 

Poenget mitt, la kjærring og unger få samme gleden som en selv ved å mestre seiling. Vis tillit, en må feile noen ganger for å lære.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...