Montering av ankervinsj

[PanPan]

---

BEG: Jeg vil påstå at bruddstyrke ikke er et særlig relevant kriterie for valget mellom kjetting og tau. Begge har sikkert mer enn god nok margin i forhold til hva vi normale båteiere opplever.....

 

.....Det finnes mange seilere på denne site. Kanskje noen kan gi noen forklaring mellom vindstyrke, seilareal og derav "skyvkraft"...

---

Jeg er ubetinget enig med deg i at bruddstyrke ikke er et særlig relevant kriterie for valg mellom kjetting og tau. Belastningen vil sjelden overstige 20% av bruddstyrken, og da tar jeg godt i. Jeg vil komme tilbake til dette i en senere posting.

 

Så til spørsmål om det du kaller "skyvkraft" i seil, noen kaller det også "drivende kraft". Energien i vinden er proposjonal med kvadratet av vindhastigheten. Dette betyr at hvis vi setter vindenergien til 1 ved laber bris, 6 m/s, så vil den være 4 ved liten kuling 12 m/s v, 9 ved sterk kuling 18 m/s, og 16 nær full storm 24 m/s.

 

Eller for å huske dette lettere:

 

laber bris : liten kuling : sterk kuling : storm = 1 : 4 : 9 : 16.

 

På kryss i laber bris går de fleste seilbåter med en fart nær "skrogfarten", det vil si den farten man kan oppnå uten at vannmotstanden øker bratt med farten, for å si det enkelt.

 

En HR 26 har en 7,5 hk dieselmotor. Med denne oppnår man skrogfarten. Forenklet kan man si at for seil på kryss i laber bris 6/ms tilsvarer den "drivende kraften/effekten av seilene" motoren på 7,5 hk. Så kan man gjøre regnestykket med 4, 9 og 16...... Dette er IKKE en eksakt fremstilling da disse forholdene er ytterst kompliserte, men det er en illustrasjon av proposjonene. Denne "modellen" har jeg som referense når jeg trimmer båten under seilas. Du skal ha respekt for liten kuling - 4 ganger så stor effekt i vinden som ved laber bris da du tar ut en effekt tilsvarende det motoren din gir... ("røffly... ).

 

Drivkraften, eller effekten, er også avhengig av hvordan du trimmer seilet, "dybden" du har i seilet. For de fleste seilere dreier det seg om å forsøke å ta mest mulig energi ut av vind for vindhastigheter opp til 6 m/s, ved større vindhastigheter prøver man å redusere kraften i seilene ved å flate seilene, det vil si gjøre dybden i seilet mindre, eller om du vil radien i seilet større.

 

Energien i vinden er proposjonal med kvadratet av vindhastigheten. Energien som overføres til seilet er i ethvert punkt i seilet proposjonal med kvadratet av vindhastigheten delt på krumningsradien i seilet ved punktet. Med andre ord: jo flatere seil - dess større krumningsradius og mindre effekt overføres til seilet.

 

Når man minsker seilarealet, reduserer man energien som kan overføres til seilet proposjonalt med arealet.

Har man mulighet til å reve til ca. 1/9 - part av full duk, har man en seilføring som er brukbar i storm, hvis man flater godt, og ellers gjør en del annet riktig m.h.t bruken av seilene - men det tilhører andre kapitler!

[Sebaldus]

Dette blir en fin tråd å vise frem nå folk mobber oss for at alle her er enige hele tiden

 

 

Takk for mange gode råd og tips! Vi får se om det blir noen ankervinsj i løpet av våren/sommeren, men nå har vi i alle fall fått masse gode faktaopplysninger.

 

Når det gjelder kjetting vs. tau vil jeg nok personlig foretrekke kjetting dersom forholdene ligger til rette for dette. Når drømmeseilbåten på 40 fot er innkjøpt og jeg skal ha vinsj snakker vi nok om kjettingvinsj på baugen.

 

Men mer vekt bakpå en halvplaner og da særlig på siden er rett og slett ikke bra. Ser veldig sjelden at så små båter har kjettingvinsj. Men bevares: har man fått til en grei montasje og er fornøyd er intet bedre enn det!

[Slagskibet]

Mener dere at problemet oppstår i kjetting kassa?Det som umiddelbart faller i tankene da er å montere et litt romslig rør opp til kabelaret som er ment å "tvinge" kjettingen til ikke å vri seg slik at et ledd legger seg på tvers.Om det er praktisk se det er en annen sak.

[PanPan]

---

thor: Mener dere at problemet oppstår i kjetting kassa?Det som umiddelbart faller i tankene da er å montere et litt romslig rør opp til kabelaret som er ment å "tvinge" kjettingen til ikke å vri seg slik at et ledd legger seg på tvers.Om det er praktisk se det er en annen sak.

---

...hm ...... jeg vet ikke om problemet oppstår i kjetting kassa. Jeg har aldri opplevd at et ledd har lagt seg på tvers, derfor beskrev jeg hvordan dette fungerer hos meg. Når du sier det, så har jeg et relativt romslig rør fra dekket og ned en ca. 20 cm (på husken). Kjettingen oppfra kassa "henger" ned fra dekket, og det kan muligens være at dette er bra (?)

[OdinIII]

Jeg har heller aldri hatt problem med at en lenke legger seg på tvers, det kan være noe med høyden fra vinsjen og ned til kjettingen som PanPan nevner, på min båt er det mere en hos PanPan, jeg har ca 40 cm fra vinsjen og ned til toppen på "kjettinghaugen"

Kunne vært artig å høre hvor høyt det er på de som har problemer med lenker på tvers.

[KOB]

Har kjetting foran i baugen (og blytau akter så jeg har fortløpende erfaring med bege deler  ). Har ikke hatt noe problem med lenker som legger seg på tvers. De er relativt god høyde fra baugrulla og ned i "rommet" hvor kjettingen ligger, men helt åpent, ikke noe rør e.l.

[Mariell]

Jeg pleier å kjøre ut hele lengden av kjetting i begynnelsen av sesongen. Har Anchorlift med utkjøring. Dette gjør jeg på ca 30 meters dybde, har 50 meter kjetting.  innbiller meg at jeg får ut det som eventuelt er av "tvinn"Om det har noe hensikt vet jeg ikke. Men har iallefall ikke hatt noe problem med at noen sjakkel har satt seg på tvers.

 

Per

[Marø]

Jeg hadde tidligere en IL med Bruce kopi og blytau. Har nå byttet båt til en med IL med talerkenanker og kjetting. Fikk så vidt prøvet før vinteren kom. Jeg synes at jeg har problemer med å vite hvor mye kjetting jeg har ute. Når skal jeg trykke på STOPP? Med tau var det bare å la det gå ut til du hadde fått festet fortøyninger i land. Noen som kan gi meg tips om hvordan jeg vurderer når jeg har lagt ut nok kjetting? Første gange jeg prøvde synes jeg det rausa ut meter på meter i løpet av et øyeblikk. Jeg har farger på kjettingen, men når admiralinnen står i baugen og skal gjøre fast og jeg styrer, ser jeg jo ikke fargene.

[OdinIII]

Min teknikk for å se hvor mye kjetting jeg har ute er basert på min elektronik lærdom fra skoletiden

Jeg har kjetting merker som er malt på kjettingen hver 5. meter

føste merke er rødt da vet jeg at jeg har 2x5 meter ute, rødt er merke for 2 i elektronikk verden, neste merke er gult da har jeg 3x5 meter ute osv

Ved å male disse farge koden på kjettingen hvet jeg med en gang hvor mye jeg har ute av kjetting.

[Marø]

Finn Cato

 

Som jeg sier så har jeg farger på kjettingen, men når vi skal legge til så er vi ofte to personer. Admiralinnen i baugen og jeg ved rattet. Jeg ser jo ikke kjettingen. Hvis jeg kunne sittet på solsenga kunne jeg jo sett fargene.

[BEG]

---

Nordan: Finn Cato

 

Som jeg sier så har jeg farger på kjettingen, men når vi skal legge til så er vi ofte to personer. Admiralinnen i baugen og jeg ved rattet. Jeg ser jo ikke kjettingen. Hvis jeg kunne sittet på solsenga kunne jeg jo sett fargene.

---

 

La bare kjettingen rause ut til den stopper, så strammer du opp. Da er fargekodene fine å ha, om du synes du får dratt ankeret for nære båten. Et tips er forøvrig å stramme ankeret opp i posjoner, særlig om bunnen er litt bløt. Vent gjerne et par minutter mellom hver stramming, da får det satt seg bedre

 

En god regel er å kaste ankeret en avstand fra land som tilsvarer 4 ganger dybden der du slipper den.  Selv syntes jeg at kjettingen var så dyr, så den skal jeg bruke maksimalt mye av.    Med litt trening nå, har jeg skjelden mindre enn 40 av mine 50 metere ute. Skal innrømme at jeg har feilbedømt avstanden også, og ikke rukket fram til land. Men, litt motorkraft gjør underverker de siste par metrene  

 

Virket kanskje litt fleipete dette, men legg merke til hvor mange som faktisk hiver anker "rett før" de når land. Og etterpå ikke skjønner hvorfor "den helvetes dreggen alltid løsner".

 

Derfor, glem fargekodene i forbindelse med utsleppet. Ha som mål å bruke mest mulig av kjettingen!!

 

Mvh. BEG

[Marø]

Takk for tipset BEG. Jeg skal bli tøffere til å slippe ut kjetting. Det var noe i den retningen jeg tenkte å gjøre, men liker ikke å "drite meg ut".   Tenkte alle andre med kjetting kunne dette.

[KOB]

Jeg synes selv dette med å vite hvor mye kjetting/tau som er ute ikke er så greit. Det jeg har sett av vinsjer akter har vært fritt fall, kjetting eller tau. Da er det, som flere sier, ikke noe problem. La ankeret gå før du tror det er nødvendig, så går det greit. Stram opp etterpå. Har du fjernkontroll er det jo elegant å stå på fordekket eller på land og stramme opp det siste.

 

Men forut har i hvert fall jeg vinsj m/kjetting som "kjøres" ut, altså ikke fritt fall. Jeg har strevd et par sesonger med å finne en god teknikk for dette. Siden jeg oftest går mot land med dregg akter blir det ikke så mye trening. Som regel ender jeg opp med for lite kjetting ute (tror jeg) og så dregger det oftere enn jeg liker. Og så høres det jo så godt når jeg må dra opp ankeret og slippe det på nytt. (litt flaut....)

 

Her må jo fargekodingen være genial! Tror jeg går i gang og maler i år.

[PanPan]

---

KOB: .... Her må jo fargekodingen være genial! Tror jeg går i gang og maler i år.

---

Hei KOB!

 

Anbefaler spraymaling i fluoriserende farger. Jeg tar ankeret og kjettingen frem over bauen inn på brygga, legger aviser under og sprayer. Malingen jeg har tørker i løpet av en 15 - 20 minutter. Fargene ser jeg godt fra cockpit, selvom det er en ca. 8 meter frem. Malingen på boksene holder seg bra hvor lenge det skal være!

[BEG]

---

Nordan: ...... men liker ikke å "drite meg ut".  .

---

 

 

Synonymet til det uttrykket er "å lære". Og det liker vi jo.  

 

Glemte å si at det selvfølgelig finnes untak fra regelen om å bruke all kjettingen.

 

#1; Om det er fare for at langt drag ut kan være være til hinder for andre som vil ankre opp, eller medføre at du slipper ankeret over en annen. (ser bildet er tatt fra Dragsund, så der er et eksempel)

 

#2; Om det er for kort avstand over til den andre siden av bukten, slik at ankeret blir liggende på tørt land. Har faktisk sett en som gjorde det en gang. Slapp den på grunna, gikk rundt bukta, vasset uti og dro ankeret godt inn på stranda. I det tilfellet gjelder ikke synonymet  

 

Mvh. BEG

[Lars H.]

Hei.

 

Vil gjerne komme med mine erfaringer med elektrisk ankervinsj. men først, jeg ligger ikke på svai, kun ankeret ut akter og baugen mot land.

 

Kjøpte i -91 en Lofranns Scorpion vinsj for kjetting, kun 300W til min Saga27 på 2,5tonn. Den består kun av selve vinsjen med to kraftige releer for styringen. Altså ikke noe elektronik i det hele tatt, heller ikke noe frittfall, - samme hastigheten ved utlegg som innhaling, 2 - 3 sekund pr. meter. Kjetting, 40m 6mm justert. Anker, Egbo 16kg. Båt, snekke, Saga27 som er spiss bak. En betjening ved styreplassen (ut, inn og av) og tilsvarende to brytere utvendig med gummihette akterut.

 

Det første året hadde jeg en kasse festet til skroget akterut (har ikke badeplattform) med vinsjen montert slik at bare det horisontale kabularet stakk over kassen som var ca. 70cm dyp. Og jeg fikk straks problemer. leddene var stive pga. galvaniseringen, og leddene kom på tvers. Gikk over hele lengden, og fikk fikset dette.

 

Så kilte det seg likevel i kabularet, men det løste seg ved å låre ut hele lengden på dypt vann, for så å trekke det rolig inn (da jobbet 300w motoren tungt, men uten problemer).

 

Neste problem: Ved innhaling klarte ikke kassen å ta unna kjettingen. Det ble en pyramide med kjetting som nådde helt opp til toppen av kassen slik at resten av kjettingen la seg oppå kassen. - Da hadde jeg nesten fått nok!

 

Men skal en ha vinsj, så skal en ha vinsj. Kassen (til flere tusen kroner) ble demontert, hull for bolter ble tettet, og vinsjen montert innvendig flush på akterdekket (inne i akterkabinen). Derfra et 10cm diameter rør ned til skapet og inn i en kasse for kjettingen med inspeksjonsluke. Tilsammen ca. 1m fra kabular til bunn av kassen.

 

Etter det har jeg aldri hatt problem med systemet.

 

Men med en slik vinsj med fast lav hastighet på utlegg/opptrekk (2- 3 sek/m), må en ha en egen prosedure for utlegg av anker. 30 - 40m fra land stopper jeg så godt som helt opp, ser på dybdemåleren og lar ankeret gå til det er nede (ved 4m, ca. 10 sek). Så glir jeg sakte frem mot land. Går jeg for fort, kjenner jeg straks at det "lugger". Da er det bare å frikoble en kort stund. Når jeg er fremme, festes en tamp i land, og vinsjen stoppes. Det strammes opp til kjettingen er stram (det er den jo nesten allerede) og jeg ikke klarer å dra inn noe for hånd, -voila, da sitter ankeret for storm!

 

Og med så mange meter kjetting ute, holder jeg kjettingen stram som en "violinstreng"! Har dykket ned og sett at det likevel er en fin bue på kjettingen. Legger meg alltid 90 grader inn mot land, aldri opp mot vinden. Da er jeg sikret uansett vindretning og vinddreining.

 

Det ble nevnt et argument mot kjetting, at den kommer til å ruste. Min 12 år gamle kjetting har ikke antydning til rust. Det bråker? Med frittfall, - ja, men ikke med kontrollert utlegging. Elektronikproblemer, - muligens, men ikke med min vinsj uten elektronik! Fjernbetjening med radiostyring? OK så lenge den virker og du finner den eller ikke mister den i sjøen. Mye vekt bak? Betyr lite for en depasementbåt hvor ikke vekten er på en skrøpelig badeplattform, men godt forankret i akterdekket.

 

Et lite tips, - når du tilpasser rørarangementene som ankeret skal ligge ann mot, ikke tilpass rørene med vinkelsliper. Da ruster det (blir i det minste litt brunt etter tid), bruk baufil.

 

Ellers har jeg god erfaring uten vinsj også, 40m 12mm tauverk pluss 10m 8mm kjetting og seagrip anker. Med 6kg daumann i tillegg. Men du og du så mye enklere livet ble etter elektrisk vinsj.

 

Og et lite tips til på slutten. Dersom du skal fortøye mot en brygge du vet det er fortøyningsringer, - Ha klar en 2m lang tamp festet i båten med en karabinkrok i enden til å "smekke" fast i ringen i land! Så kan du senere lage "hanefot" og juster slik du ønsker.

 

Lars H.

[Mini]

Til Lars H:

Hva er justert kjetting?

[Lars H.]

Til Lars H:

Hva er justert kjetting?

Au da, kalibrert heter det. Og så vidt jeg vet går det på nøyaktigheten av dimmensjonen.

Lars H.

[PanPan]

Au da, kalibrert heter det. Og så vidt jeg vet går det på nøyaktigheten av dimmensjonen.

En del informasjon om kjetting finner du her: http://www.kjettingfabriken.no/html/sett1.html

 

Til en winsj skal man bruke kalibrert kjetting.

[Mini]

Til Lars H og PanPan:

Jeg takker for raske svar, nå skal jeg greie meg en stund fremover.

[Gerhard]

Hei,

 

Her er det mye aktivitet ser jeg. Er borte i helgen og kommer tilbake til 2 sider med nye emner / emner med nye innlegg. Og dette emnet har blitt 4 sider allerede !

 

Jeg vurderer også ankervinsj og ser på dette med tau / kjetting: Planlegger kjetting p.g.a. styrke og vekt. (jeg pleier å bruke dødmann på tauet nå, og liker å få den støtdempende effekten av å ha det i en bue) Jeg har et par spørsmål om dette, og jeg tenkte jeg kunne henge dem på her:

 

- På min båt (snekke 28 fot) er det naturlig å ha den montert bak. Men når man ligger på svai, så ønsker man ofte å ha dreggen foran. Ikke så viktig for en lite badestopp, men noen ganger ønsker man ly fra hytta o.s.v Da slipper man ut bak, og drar med seg tauet foran. Enklest med tau i dette tilfelle, men er det gjennomførbart med kjetting ? Jeg ser for meg at man tar tau gjennom en lenke i kjettingen, tar den med seg foran, og trekker in til kjettingen når omtrent til vannflaten. Blir det for tungt ?

 

- Jeg har forstått det slik at med kjetting så raser all kjettingen ut, (inntil den stanses) mens tau må trekkes ut. Hvordan blir det når man går mot land, blir det vanskelig å bruke dregg m/kjetting til å bremse med. Det har kanskje rast ut mye kjetting når man ønsker å stramme det ?

 

Gerhard

 

Det er kanskje flere som mener jeg burde mentalundersøkes, men det var en overraskelse at kjettingvalget skulle være det som gjorde utslaget.

[Stephan]

Jeg anskaffet for noen år siden ankervinsj til min Hanto 24 og var selv i valgets kvaler, men bestemte meg for Engbo 40 med radiostyring. Ettersom jeg har mer enn to tommeltotter, avtalte jeg med Engbo at de skulle montere vinsjen for meg, hvilket de gjorde på avtalt dag og til ca 5000 ekstra for montering og braketter. Jeg bruker blytau og Engbos eget 16 kilos anker.  Jeg har vært meget fornøyd med funksjonaliteten, og som andre også har påpekt, yter Engbo en førsteklasses service.  Jeg har aldri vært i nærheten av å angre på valget og har således de beste erfaringer. Jeg valgte å få vinsjen montert i den innvendige akerboksen med ankeret hengende i brakett på akterspeilet. Jeg ser at folk nevner problemer med sluring. Det har forekommet sluring også hos meg, til gjengjeld er dette svært lett å justere. En eneste ting har jeg vært misfornøyd med: På tauet var det festet to surringer med metalltråd som styrer endestopp ved innvinsjing. Denne tråden hadde dårlig kvalitet, men etter at jeg erstattet den med syrefast tråd var problemet løst. Utifra mine erfaringer og min bruk kan jeg varmt anbefale Engbo.

 

Stephan

[Lars H.]

- Jeg har forstått det slik at med kjetting så raser all kjettingen ut, (inntil den stanses) mens tau må trekkes ut.

Hei.

Ikke alle vinsjer har fritt fall, min kjører ankeret både inn og ut langsomt (se mitt innlegg ovenfor), mens en del nyere har en hurtigutkjøring, men dog ikke fritt fall.

 

Lars H.

[Lotus]

Ser at en del har problemer med å få ut ankerkjettingen.

 

For de som har frittfall, raser alt ut til man stopper den eller til all kjettingen har rast ut.

 

For de som har lavhastighet utkjøring, må man kjøre ut en stund og så tøffe VELDIG sakte mot land slik at man ikke kjører fortere enn ankervinsjen kan spytte ut kjetting.

 

For de som har high speed utkjøring blir problemet litt annerledes, men ikke like ille som frittfall. 1001, 1002, 1003, 1004.... Nå stopper jeg. Føler at det er riktig. Etter hvert blir man faktisk ganske flink til både å telle og å beregne. Irriterende er det jo likevel å stoppe 2 meter fra brygga med ankerkjettingen i spenn, men du vet jo tross alt med en gang hva problemer er. Et øyeblikk matrooooos! Må ha ut mer kjetting før du kan hoppe.....

 

Vet dere hva jeg gjør? Jeg slipper ankeret i passelig avstand fra land. Passelig er å se an dybde og andre båter/ankertau. Plopp. Bruceankerets konstruksjon gjør at det går i full fart på skå bakover/nedover i vannet til det treffer bunnen. Så tøffer jeg mot brygga. Må jeg plutselig stoppe helt opp? Intet problem. Da stopper utleggingen av blytauet også. Må jeg kjøre litt fortere enn beregnet? Intet problem. Da går blytauet bare ut litt fortere. Og når jeg kommer med baugspydet helt inn til svaberget? Slår bakk et lite øyeblikk så båten blir liggende stille. Skynder meg frem på dekk og hopper i land. 2 halvstikk med fortøyningstauet, og båten er fortøyd. Med fjernkontrollen strammer jeg opp. Fort og enkelt fordi min IL tauvinsj kun har sluppet ut akkurat det den skal av blytau. Ikke 5 meter for lite. Ikke 20 meter for mye. 5 sekunder senere er blytauet strammet og  båten perfekt fortøyd med et Bruceanker som ennå ikke har sviktet meg.

 

Sette farge på ankertauet? Uaktuell problemstilling. Nøyaktig riktig mengde slippes jo ut i nøyaktig riktig tempo! Hver gang!

 

Gikk noe galt og jeg må bakke? Får jeg kanskje tau i propellen? Nei giret står i fri og ankervinsjen drar meg fint ut igjen få sekunder etter at jeg begynner å dra meg tilbake. Jeg her jo ikke sluppet ut en meter for mye. En kjapp oppstramming av tauet og jeg glir sakte bakover til ankeret er oppe. Motoren i gir og en 360 grader piruett eller litt ekstra bakking. Ankeret ut og på'n igjen.

 

Dette er sååååååååå enkelt. Det eneste jeg faktisk behøver å tenke på fra jeg har bestemt meg for å slippe ankeret, til jeg står på brygga og legger 2 halvstikk, er et trykk på knappen for å slippe ut ankeret. Ingen bekymring av noe slag. En kjapp justering med baugpropellen en og annen gang muligens. Og vindretningen/strøm kompenserer man for FØR man trykker på ankerutløseren.

 

Det er nesten for enkelt til å være sant å betjene en ankervinsj med blytau og fjernkontroll.

 

Og dette kommer jo i tillegg til halv vekt og ingen lyd annet en et plopp når ankeret går.

 

Fortøyning er enkelt og livet er herlig. Godnatt og sov godt. Vi snakkes i morgen.

 

Lotus

[Sebaldus]

Når vi først er inne på dette med ankervinsj....

 

Er det noen som har erfaring med de billigere merkene på markedet? Ser seatronic har noe som heter Muir og maritim har en billig og grei vinsj i katalogen sin.

 

En forhandler fortalte meg også at 500w var mer en nok til en båt på ca. 3 tonn. Noen kommentarer til dette?