Restaurering av losskøyta Minde.

[Dinamo]

Ein bolt som eg skulle ha ut for mange år siden, var ikkje slått heilt inn. Dermed so hadde eg god tilkomst, og god plassering av vågemat. Likevel klarde eg det kunststykket å - enkelt og brutalt - brekka kubeinet. Det seier vel noko om kor godt treverket kan halda på ein bolt.

 

Magne

[Komodo]

Alltid moro å følge med på trådene dine, du er en utrolig ståpå-kar!

 

Jeg skal ikke si hva du skal gjøre, men et par tips skal du få.

 

Galvanisere svart med messingforing i tror jeg du kan glemme. Et alternativ er å trekke ut foringa, brotsje vekk galven i hullet, og sette inn en ny. Jeg ville heller laget en ny hengsle i syrefast med messingforing i. Dessverre har jeg blitt syk, ellers skulle jeg hjulpet deg å lage en, det er ganske enkelt. Cluet er å få riktig toleranse på foringen før den presses inn.

 

Når det gjelder bolten som skal ut har jeg litt erfaring med lignende. Sveis på en langmutter eller en gjenget hylse og bruk glidehammer (som beskrevet tidligere). Dersom det ikke gikk med den de hadde på Isegran er den rett og slett for liten. Glem taljer og arrangement, det blir bare styr og gir deg liten kraft i forhold til den energien du får fra et slag med en tung hammer. Ikke slå på innsiden, da gjør du bare vondt værre. Bolten kommer bare du bruker tungt nok lodd! Jeg har et tungt lodd med 25mm hull i som jeg har brukt tidligere, det kan du låne. Det du trenger da er en 24mm gjengestang og et par muttre.

[Svaap]

Hei Komodo :-)

 

-Håper sykdommen er raskt legende og at du er på bedringens vei.

 

Takk for gode råd om både det ene og det andre.

Jeg er redd for at jeg allerede kan ha klinket bolten innvendig slik at den er i ferd med å utvide hullet på sin eventuelle vei utover. Til nå har den ikke beveget seg mye. Når jeg får ut fanteriet ser jeg for meg at det vil bli nødvendig å utvide hullet til ca 20mm for å få ren ved til den nye bolten.

 

En langmutter på utsiden og et tungt lodd utenpå den igjen høres ut som en effektiv metode. Da blir retning og kraft konsentrert rett vei. Jeg tar deg gjerne på ordet om å låne loddet - det ville vært veldig flott!

 

Så godt som dette sitter kunne jeg sikkert plugget hullene og glemt hele greia

 

Angående galvanisering og hylse av messing/bronse. Vil galvaniseringa legge seg utenpå hylsematerialet også? Har lyst til å bruke det jeg har hvis det er mulig.

 

 

/Ole

[Jernbåten]

Se her:

 

Under er rorinnfestingen på en seiler ved navn Hulda. Rorakslingen er i vanlig karbonstål (akselstål). Hylsen som rorakslingen går ned i er et rør med en foring i fibermateriale. I hylsen er det gjenget inn en smørenippel. Båten ble sjøsatt første gang i 2000, og har siden vært på land fem ganger. En gang nesten ett år, øvrige ganger en uke på land for stoffing. Smørefettet er fra Biltema (molybdensulfid). Dette fettet holder fint i to år i slengen. Roret går friksjonsfritt og mykt. Det er ingen rust.

 

Med god maling, så ser jeg ikke behovet for galvanisering. Ikke bland forskjellige materialer, du er dømt til å få galvaniske reaksjoner. Hele rorsystemet til Hulda er i sort stål. Den lille anoden under rorbladet er originalanode fra 2000.

 

Redigert 9.Mai.2013 av Jernbåten (see edit history)

[Komodo]

Fornuftige ord fra en korrosjonsmann. Men det er vel ingen ulempe å galvanisere beslagene heller.

 

Bare husk på at hvis du skal sette inn en plasthylse isteden for messing, bruk for all del ikke nylon (PA), den trekker vann og sveller. Bruk POM, PET, PTFE (teflon) eller noe annet som egner seg. Kan godt hende jeg har en POM bit i garasjen du kan få i tilfelle.

 

 

En langmutter på utsiden og et tungt lodd utenpå den igjen høres ut som en effektiv metode. Da blir retning og kraft konsentrert rett vei. Jeg tar deg gjerne på ordet om å låne loddet - det ville vært veldig flott!

 

Angående galvanisering og hylse av messing/bronse. Vil galvaniseringa legge seg utenpå hylsematerialet også? Har lyst til å bruke det jeg har hvis det er mulig.

 

Bare send meg en IM når du skal nedover og ordne med dette så kommer jeg bort med loddet. Jeg har allerede vært å sett hvor skuta står

 

Det med å galvanisere hengslen med messingforing i vil jeg nødig uttale meg skråsikkert om. Tipper de ikke tar den i mot. Men du kan jo ringe å høre med de som galvaniserer først. Hvis det lar seg gjøre er det jo bare å brotsje opp hullet etterpå (hvis målet er kurrant da).

[Jernbåten]

Galvanisering er lik sink er lik luting av treverk. Sink i kontakt med messing er galvanisk reaksjon. Og syren i eik er heller ikke like grei bestandig.

 

PTFE (Teflon) sveller også. Det er om å gjøre å dreie sike foringer med overmål, slik at de blir litt slakke når de er tørre. Foringen som er avbildet er dreiet hos mek. verksted i Strömstad (Myrens) som ligger på utsiden av slippen. De har all jobb på fiskebåtene som kommer opp på slippen. Og har som følger lang erfaring med denslags.

 

Før i tiden brukte man et treslag som heter 'pokenholt' (fonetisk stavet), dette treslaget var omtrent 'uslitelig' og ble benyttet til ror- og propellagre på skip. Jeg fikk en kloss av Løvenskiold Vækerø for en så der 40 år siden. De brukte treslaget som styringer på de store båndsagene. Kan se om jeg har den enda et eller annet sted, om det skulle være interessant med noe virkelig 'originalt og opprinnelig'. Bidrar gjerne hvis interesse.

 

Setter forøvrig pris på utsagnet 'fornuftige ord fra en korrosjonsmann' :-)

[Asch]

Pokkenholt er et fantastisk treverk. Jeg har vært med på å hente opp noen blokkskiver for sjøfartsmuseet fra et skip som sank i 1740. De så like gode ut som om de var nydreide.

[Komodo]

PTFE (Teflon) sveller også.

 

Hvor har du det fra?

 

Ta en titt på disse bildnene (utsnitt fra plastkatalogen til Astrup)

 

 

Hvis jeg ikke har blingset står det 0% på teflon.

 

 

Setter forøvrig pris på utsagnet 'fornuftige ord fra en korrosjonsmann' :-)

 

Begynner å kjenne deg nå vettu

Redigert 9.Mai.2013 av Komodo (see edit history)

[Jernbåten]

Har brukt det før, og det satt dønn. Propellager. Teflon var en stor 'hit' en gang i tiden (DuPont). Mulig at det har blitt videreutviklet.

Rorlageret på Hulda er av et eller annet materiale, sort av farge og med fiber. Brukes også av fiskebåtene til propellager.

[Komodo]

Hvis du har den erfaringen skal jeg ikke sette spørsmålstegn ved det

 

Ellers kan man lese av tabellen at både POM og PET har lavt vannopptak, ca 0,2% mot nylon som ligger mellom 2 og 3%. Disse er forøvrig suverene å dreie i, også i motsetning til nylon. Rent bortsett fra det må man selvfølgelig legge inn en klaring for en viss svelling, litt avvik i aksialparallellitet samt plass til litt fett

 

Når du skriver "med fiber", mener du da at det er en armert termoplast? I dette tilfellet, hvor hylsa sitter presset i et boss, ser jeg ingen grunn til å bruke et armert materiale.

[Svaap]

Heisann - her var det mye nyttig informasjon å hente!

 

Jeg vil gjerne galvanisere beslagene - selv om det sikkert lar seg gjøre å holde rusten borte over tid ved gode rutiner/produkter på maling. De øvrige metallene i båten er jo nettop galvanisert stål så jeg vil holde meg til det.

Det er ikke noe problem å borre ut hylsa som sitter i nedre rorkopp, og eventuelt erstatte den med en tilsvarende når beslaget er galvanisert, alternativt en i en termoplast eller en herdeplast som ikke har stort vannopptak (G.11).

Jernbåten: meget generøst å bidra med pokkenholt, men jeg tror ikke jeg klarer å dreie en slik med de dimensjonsbegresninger jeg har ift å bruke eksisterende deler..

 

Takker så mye for gode innspill - tråden lever fortsat

 

/Ole

[Svaap]

Ikke all verdens interessant som har skjedd siden sist, men jeg har startet å forme det nye roret.

 

 

Jeg smører planken med olje jevnlig for å hindre for sterk uttørking/oppsprekking - og så langt så virker det som om jeg har kontroll.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er såpass kaldt om natten så litt varme er påkrevet for å gi epoxyen herdetemperatur.

 

 

 

 

 

Limer den bakre skalken i kveld.

 

Når alt er herdet så borrer jeg for bolter.

 

 

/Ole

[Svaap]

I helgen var det Sail Isegran - og snakk om å være heldige med været for arrangementet !!!

 

Jeg ble (plutselig) påmeldt sjekteregattaen og fikk det bråtravelt med å ferdigstille sjekta til bruk.

En effektiv ettermiddag og jeg fikk delvis montert tollpinner til en ekstra roer (første og siste del av regattaen roes).

 

 

Kan jeg få fart på denne balja tro?

 

 

 

 

 

Opp kl 0630 på lørdag for å rekke å borre og montere selve tollpinnene, samt å få riggen opp og klar.

 

Så jo fort at det var noe mer alvor bak innsatsen til enkelte av mine "konkurrenter".... Her var det store rigger og lette seil, men vi hadde egentlig ikke større ambisjoner om å ha det hyggelig - og det hadde vi hele gjengen!

 

 

Laid back stil ombord. Fatter'n sprir fokka for å tyne mest mulig ut av balja...

 

 

 

 

Vi endte opp på 6. plass av 10 - ikke fordi vi er gode til å seile (lå vel sist), men fordi vi tok igjen endel på en real innsats bak årene opp elva.

Vannblemmer og såre muskler hører med til den gode følelsen av å ha gjort et stykke ærrbe..

 

 

Vel hjemme igjen fikk jeg fortsatt med roret til Minde.

 

 

 

 

 

 

Når profilen var ferdighøvlet så målte jeg opp senterlinjen på bakkant av flaket, og deretter tykkelsen av roret i bakkant.

Høvelen fikk gjort sitt en stund og roret ble straks mer sexy!

 

 

 

 

Et bredt båndsagblad er et flott hjelpemiddel for å merke opp på kurvede flater!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så ble det oljet og malt for å forhindre oppsprekking - som jo ofte skjer med store dimensjoner av eik.

 

 

 

 

 

 

Et par skipsspiker ble slått ned for å armere limforbindelsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For å avslutte økta så ville jeg utfordre skrotten til å få montert det gamle roret til stevnen på kortveggen til verkstedet.

Dette er tunge greier så det kostet litt krefter å få det til.

 

Så her har dere "Minde wall of fame"

 

 

 

 

 

Det neste nå (og viktige) er å få skrapet av den gamle malingen på fribordet, slipe lett og sette det inn med en blanding av linolje terpentin og blymønje.

Dette begynner å haste for å redusere uttørkingen av de tørste eikeplankene.

 

Fruen og jeg tar sikte på en fellesøkt på det til helgen, kombinert med avslapping på Hvaler

 

 

/Ole.

[Svaap]

Helgens innsats sitter godt i kroppen, etter et par harde økter med skrape og varmluftpistol.

 

Malingen på fribordet sto for tur, og det er vel ikke uvanlig at det kan bli endel lag med maling over årenes løp, og en hard jobb å få det av.

Varmluftpistolen er et godt hjelpemiddel, men det er hardt arbeid!

 

 

 

 

 

De partiene med løs maling var en velsignelse - dette er et av dem.

Babord side har vært eksponert for sol i større grad enn styrbord, og det har gjort utslag i relativt store tørkesprekker mellom plankene. Det er ikke helt krise slik det er nå, men på høy tid å få inn noe fettstoffer og til sist maling.

 

 

Jeg skrapet mer eller mindre sammenhengende i 2 dager, og ble ferdig med hele fribordet, samt at det hele ble satt inn med en blanding av blymønje, linolje, terpentin og antiparasitt. (tynn blanding).

 

Noen bilder:

 

 

 

 

 

Noen lag med maling her....

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fant et dårlig bord som jeg må skifte, noe man må regne med på et slikt prosjekt.

 

 

Øvregangen skal også skiftes, og jeg gruer meg til demonteringen. Denne er festet med et stort antall spiker og bolter, og jeg må nok krøyve planken ut i korte lengder.

 

 

 

 

 

 

På styrbordsiden fant jeg dessverre 2 planker som jeg ikke kan/vil beholde.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk kyndig og hyggelig hjelp av Komodo til å få ut bolten i akterstevnen. Denne har jeg slitt med et antall timer, og det var godt å endelig få rakkar'n ut.

Et finurlig (men enkelt) system hvor slagstang ble sveiset fast i stussen på bolten, og et tungt lodd (ca 15 kg) med ca 70-80cm slaglengde genererte enorm kraft på bolten.

Denna "kællen" kan sveise! Bolten kom ut litt etter litt, og mine på forhånd utslitte armer var rimelig lange etter ca 40 slag med loddet.... TAKK for hyggelig hjelp Komodo!

 

 

/Ole.

[Komodo]

Bare hyggelig Svaap, det var så lite. Den tunge jobben var det jo du som gjorde. Jeg hadde jo litt moro av å få den ut jeg også da

 

Jeg snek meg til å ta et par bilder av rederen i aksjon med å slå ut bolten

 

Her har den løsnet og er på vei...

 

 

Bolten var lang og seig, men taper stadig terreng:

 

 

Og der var den nesten ute, men en liten pustepause må til (ikke så veldig rart!)

[Minde Fan Club]

Woo Hah!

[Gnisten]

Et lite spørsmål SVAAP. Hvordan fjerner du bordene som må skiftes?

[Svaap]

Hei Gnisten.

 

Jeg har brukt et stort flattborr til å borre ut trenaglene, for deretter å tvinge ut bordet med et stort kubein. Må ofte splitte bordet langs spikerrekka for å få de løs.

 

Står du overfor samme oppgave?

[Komodo]

Hei Svaap!

Jeg funderte litt på den bolten din. Du sier at den ble slått inn mens eika var rå, og at det er merkelig at den sitter så hardt når treverket har tørket så lenge. Det slo meg bare at eika sprekker ganske mye når den tørker. Det betyr at den endrer form. Hvis du har skåret ut hele stevnen i et stykke og den tørker, vil den antagelig vri seg ganske mye. Det vil igjen føre til at den kniper på bolten. Er det ikke en viss logikk i det?

[Svaap]

Hei Komodo!

 

Jo, det høres jo plausibelt ut, men når jeg studerte bolten så virket det som om den var virkelig skviset jevnt over det hele.

Nå er det en 16mm bolt, et 16mm hull og en bolt som senere er varmgalvanisert. Erfaringsmessig så bygger galvaniseringen en del, og det kan nok utgjøre en del vil jeg anta..

 

 

Det går stadig fremover på prosjektet, og det gjenstår nå et par bord pluss fenderbordgang før skroget er ferdig planket.

På slike prosjekter må man regne med det uventede - og oftest vil det si funn av dårlig ved eller råte.

Et par rekkestøtter, en spantetopp her og der, samt et dollbord som bar preg av en sliten fenderbordgang utgjør tilsammen en utvidelse av omfanget på prosjektet.

 

"Aldri så galt at det ikke er godt for noe" heter det, og det finnes et element av sannhet i dette også for min del. Rekka har opprinnelig stått lenger inn på dekket - som en del av et praktisk element i det at båtene ofte slo inntil skipene de skulle borde, ved at rekka/rekkestøttene ikke skulle bli "first point of impact" og dermed lett bli knust. Dette har jeg hatt et ønske om å få tilbakeført til slik det en gang var, og nå har jeg muligheten (heldige meg... ).

 

Jeg kommer tilbake til planen og arbeidet når alt er klarlagt.

 

 

I helgen som var fikk jeg god hjelp fra familiemedlemmer til å skrape/slipe/olje masten, etter at alle beslag/ledninger var fjernet.

 

På en dag ble hele arbeidet fullført, med et nydelig vær og god stemning!

 

 

Bilder får jeg ikke lagt opp rette veien.... De snur seg under opplasting til bildearkivet her inne og kan deretter ikke editeres.

Noen som har erfart det samme?

 

/Ole

[egilwh]

 

 

Bilder får jeg ikke lagt opp rette veien.... De snur seg under opplasting til bildearkivet her inne og kan deretter ikke editeres.

Noen som har erfart det samme?

 

 

Hva forsøker du å laste opp fra? PC?

[Komodo]

Heisann!

 

Var innom på søndag og lånte noen tvinger. Så at du fikk kyndig hjelp med hudbordene Det der blir nok bra

[Svaap]

Jo, Komodo, det er deilig å se at det jobbes på båten - selv når jeg ikke er der selv!

 

 

Det gjenstår nå kun øvre hudbord, og før det kommer på plass blir dollbordene skiftet ut.

Disse var delvis dårlige, samt at rekkestøttene var for dårlige til å bevare.

 

Dollbordet på styrbord side er montert, og i dag dro jeg ned med rekkestøttene. Disse skal ikke gå gjennom dollbordet, men vi gjør som jeg gjorde på Svaap og monterer dem oppå dollbordet med en gjennomgående bolt. Båtbyggeren ville gjerne ha disse på før øvre hudplank skal inn, slik at det blir mulig å komme til mutteren fra utsiden.

 

 

 

 

 

 

Jeg har laget et nytt telt over båten som gjør det mulig å jobbe på dekksnivå uten at presenningen er i veien.

 

 

Skroget er virkelig flott med de nye plankene.

 

 

 

 

 

Det er solide dimensjoner på disse båtene!

 

 

 

 

 

 

 

 

Rekkestøttene er ikke mer enn 17 cm høye + tappen.

 

 

 

 

 

Som vanlig så legger jeg små eikebiter i oljebad.

 

 

 

 

 

[Svaap]

Rekkestøttene på styrbord side er nå montert, etter et race om å få tak i rette boltene til å feste dem. De er boltet gjennomgående med 16mm varmgalvaniserte maskinskruer.

 

Øvregangen er også på vei inn i disse dager - den fremre planken var klar når jeg var nedom her en dag.

Kvaliteten på materialene varierer ganske mye fra gang til gang, men denne gangen skulle man tro at høyere makter sto oss bi; makan til flott eik!!

 

 

 

 

Som båtbygger Andreas sa; "De er for fine til å male over"

 

Jeg skal ikke ha lakkert fendergang, men det blir en halvrund eikelist som skal oljes - slik som det var på losbåtene på den tiden.

 

 

 

Rundholtene blir skrapet, slipt og oljet, og denne uken var det gaffelen som sto for tur.

 

 

 

 

 

Flott trevirke - lerk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den gamle stallen fungerer aller mest som lagringsplass til rot som man ikke klarer å bli kvitt - men nå har klyverbommen fått sitt opphold der til det skal taes i bruk.

 

 

 

 

 

Avslutningsvis en liten konkurranse.....

 

Noen som drar kjensel på denne motoren?

 

 

 

 

 

 

God kveld, og selv om det bare er onsdag... "Klikk"

[Havgap]

- kan det være en Carniti?? - italiensk påhenger??