Origo på langtur

[Hulda]

 

Mmmmm, seiler ofte slik, riktignok ikke Fidji, men allikevel... Glir avgårde i 7 knop uten det minste stress. Ikke krenger det noe særlig heller.

 

[Euklid]

En slik løsning hadde vært en drøm – men jeg tror det får bli neste båt. To forstag og to spribommer står høyt på ønskelista når jeg en eller annen gang i en svært fjern fremtid bytter til noe større. I tillegg til å kunne seile med to forseil – enten spridd eller som Hulda viser – er det en hel del anledninger en mindre kryssfokk hadde gjort seg bedre enn en innrullet genoa. Men inntil slikt kommer på plass har jeg i det minste fått avtalt riggskifte og landløft, så det skjer da litt.

 

Har hatt lyst på en targabøyle til radarantenna og et par solcellepaneler, men fikk i dag en pris som gjør at jeg nok slår meg til ro med en enkel mast – 20000kr for bøyle til min lille tass av en båt var i friskeste laget. Skal forhøre meg rundt med et par andre, uten at jeg aner om det er noe særlig å hente. Det jeg finner på nettet er ikke stort billigere – Atlantic Towers vil ha $2000 for en eske bøyde stålrør, da ble ikke mer tillegget for en spesialtilpasset variant ferdig montert allverden.

 

Prisnivået i forskjellige land er merkelige greier. Mye båtutstyr er forunderlig dyrt i New Zealand, annet er merkelig billig. Det jeg har kjøpt av elektronikk nå var billigere med norsk MVA fra Seatronic enn uten MVA fra New Zealand. På den annen side får jeg båten løftet på land for en femhundrelapp, ikke akkurat noe det er verdt å krangle på.

[Hulda]

Ser ut til at Hulda har alt du etterspør. Tilbud mottas om noen år når jeg sitter på gamlehjemmet med smekke. Targabøylen på Hulda, med rekker på hyttetaket, bøyle over ankerwinch pluss diverse, ferdig montert, SEK 20 000. Omtrentelig. Det var ikke dyrt, den gangen svenskekrona kostet 85 øre.

[Euklid]

Angående targaen har jeg nok landet på at problemet her er at jeg er kjip, ikke at prisen var så hakkende gal. Så jeg får gruble litt. Liker ideen om å få hengt opp en masse skrammel på ett sted i stedet for å ha en drøss forskjellige master, antenner og solcellepaneler hengende ute til tørk, men er mindre glad i tanken på å skulle ha vekta av dette stålet høyt over dekk. Billigste og enkleste løsning for å få opp radaren er å poppe fast et meste foran på masta, men frykter at et seil på avveie kan finne det for godt å røske moroa løs.

[Euklid]

Jeg grubler videre i bedagelig tempo. Nevnte targabøyle veier rundt 40 kg – halvparten i rør, resten i plater, monteringsutstyr og annet dill. Å dra 40kg ekstra ombord har jeg ikke store kvaler for – men tyngdepunktet kommer nødvendigvis et godt stykke opp. Akkurat hvor høy det er aktuell å bygge den vet jeg ikke, men kan jo tippe at «snittvekta» ligger meteren over dekk. I tillegg til selve bøylen kommer radar, solcellepaneler og annet, så havner på 50-55kg totalt sett.

 

Så spørsmålet fra en enfoldig siviløkonom er hvordan jeg kan regne på dette. Stabilitet er kompliserte greier som nødvendigvis må variere fra båttype til båttype, men finnes det noen tommelfingelregler, publiserte kurver for vanlige båter eller annet jeg kan forholde meg til?

[Euklid]

Svarer på mitt eget spørsmål: mye er skrevet om stabilitet og slikt, men temaet er såpass kronglete at det skal en del innsats til for å regne ut effekten av endret fordeling av last. Tror kanskje ikke det er 50kg fra eller til som gjør den helt store forskjellen her uansett, selv om alle monner drar – i dette tilfellet i feil retning.

 

Et par gode linker:

Om stabilitetsberegninger: http://www.wavetrain.net/boats-a-gear/471-modern-sailboat-design-quantifying-stability

Generelt om båtvalg, skrogtyper osv: http://www.yachtingmonthly.com/yacht-reviews/understand-boat-statistics-30154

[Hulda]

Hulda er ingeniør, og har glemt det. Regnet på den slags den gangen jeg tok kystskipperutdannelse på slutten av 70-tallet. Men om du sier at hele greia veier 50 kg, så kan du kanskje si at momentarmen (i snitt) er 2,5 meter over vannoverflaten. Som gir et gammeldags moment på 125 kilogrammeter (kgm). Og så kan du ta en kjapp en til, og si at denne vekten i snitt ligger i båtens senterlinje. Da begynner du å få noen tall du kan surre rundt med. Båten må krenge 45 grader før senter av lasten kommer ut til rekka. Og da virker omtrent halvparten av kilogrammetrene. Summen av det hele blir: Skit i regnestykket og monter greiene om du mener at du har bruk for det. For å balansere ut ulempen, plasser et par kasser pils i bånn. Shampis er bedre fordi det veier mer, men det lager sånn brudulje om du skulle trille rundt.

 

For å være litt seriøs, det spiller fint liten rolle på en båt som veier 5 tonn eller mer.

[Euklid]

Takk for fornuftige betraktninger som vanlig, Hulda!

[VannTro]

Nå er det jammen lenge siden jeg har vært logga på her, men første tråden som sjekkes er din Euklid. Godt å se at dere er under veis og drar på dere erfaringer som vil følge dere hele livet.

Hilsen en som gjerne skulle gjort det selv........for 25 år siden :-)

Nå får vi bare kose oss i hjemlig skjærgård i "trawler-fart" !

[Herman]

Siden du skal ha radar på targaen bør du tenke litt over sannsynligheten for å bli grillet i hodet. Selv om radaren i hovedsak sender ut horisontale signaler vil vel signalene stråle litt ned/opp også. Undersøk hvordan karakteristikken er på den radaren du skal bruke og bestem montering etterpå.

[Hulda]

Den vurderingen har Hulda allerede tatt, den er grei. Gjelder HD-radar fra 2013, de nye er nok enda bedre.

[Euklid]

Radaren sender i et vertikalt felt på 20 grader – altså 10 grader ned. I tillegg til at vi nok går klar av strålene i utgangspunktet skal det være svært lite energi i strålene fra radaren, det er en solid state-variant. Det jeg ikke har klart å lande på er om det er ok å montere den på masta, eller om den da ender opp med å være for mye i veien for seil, fall og annet. Det virker ikke morsomt å røske radaren ut av masta, men det er en voldsomt mye enklere løsning for montering.

 

Noen bilder fra telefonen, først fra Marquesas:

Daniel's Bay, visstnok ble det spilt inn en amerikansk Survivor-serie like ved for noen år tilbake.

 

Fersk frukt = rett fra treet. De store grapefruktene er pamplemousse, en delikatesse av sjeldent kaliber. Bananene smaker utrolig nok jordbær.

 

Av og til føles det ikke som noen stor byrde å måtte ta jolla til land for å få fylt vanntanken.

 

Nuku Hiva.

 

En del av rokkene i Marquesas var svære – 3+ meter vingespenn. Føler seg ikke stor i vannet når en av disse nærmer seg; vannet rundt Marquesas er stort sett veldig grumsete (fullt av næring), så de kommer veldig nær før de dukker opp når en er under vann.

 

Det var ikke enkelt å overbevise min bedre halvdel om at vi skulle dra videre mot Tuamotos etter at vi støtte på denne lille rakkeren.

 

Bora Bora. Båten ligger ankret opp innenfor en av de to øyene dere ser helt fremme i bildet.

 

Fra Niue, som er en enorm korallblokk. Koraller gir ingen avrenning, så vannet er ekstremt klart. Jeg visste rent logisk at det var tolv meter mellom meg og bunnen, men klarte likevel ikke overbevise meg om at jeg ikke var i ferd med å smelle borti korallen med svømmeføttene.

Redigert 7.Mars.2016 av Euklid (see edit history)

[Ask]

Hei Euklid

 

Det ser ut som om du har hatt ein flott tur, og det er mykje bra att.

 

Me hadde radarmast på vår førre båt. Det var ein Targa 96, og er kanskje ganske lik din Nordship?

Det hendte eg var uroa over at bomløftaren skulle hekta seg rundt radarmasta.

Båten me har no har radarantenna i masta, og eg er aldri uroa over at eit skaut skal røska den av festet.

Då skal det seiast at båten har s.k. "diamantstag", som vernar antenna.

 

Kva radar har du kjøpt, kva kosta den og kva var avgjerande for kjøp av denne modellen?

 

 

Ask

[Euklid]

Jeg har kjøpt Raymarine Quantum. Mest på grunn av navnet. Hvis James Bond skulle hatt radar ville det vært en Quantum. Litt fordi den ikke veier så mye, og jeg skal ha den i kofferten på vei til New Zealand. Litt fordi den bruker ganske lite strøm, og visstnok skal være veldig god på nært hold. Litt fordi jeg bytter ut det meste annen elektronikk, og går for Raymarine på det andre – greit å holde seg til én produsent. Men dette er et område jeg ikke har peiling på.

 

Snakket med noen forskjellige selgere etc på Sjøen for alle i dag (for en båtselgers liv er en fest, med hilsen fra Lystbåt Invest ...), med montering av radar som et av spørsmålene. Omtrent 50/50 om de anbefalte montering i mast eller akter. Jeg er like lite klok også på det feltet, altså.

[Hulda]

Synsing er ingen eksakt vitenskap. Min radar havnet på targa fordi det var greit. Trenger ikke bilde av saker som er lang under horisonten, men det som er nær båten. Som en sa om bevegelige mål, en trussel kan like gjerne komme aktenfra. Og for oss er det en sak til, som ikke gjelder deg. Fra innvendig styreposisjon har vi 250 graders fritt utsyn. Det som måtte innhente oss rett aktenfra må radaren ta seg av.

[Framtia]

en annen fordel med denne Bond-radaren er at den kun trenger strømforsyning, og kommuniserer med MFD via trådløst nett. Det gjør trekking av kabel mye enklere, spesielt om den skal monteres i mast.

[Mizar]

Hvordan er strålingen egentlig fra en slik radar, hvor sterk? Er det verre å gå foran den enn å bruke mobiltelefonen inntil øret? I så fall, hva er sikker avstand?

Redigert 9.Mars.2016 av Propell1 (see edit history)

[Hulda]

Husker ikke, står i bruksanvisningen. Men det er ikke all verden. På de gamle kunne du jo grille kylling, her er det ikke rare strålingen. Men man skal ikke stå på kloss hold å stirre inn i radaren. Det advares det meget sterkt mot.

 

Story:

Jeg jobbet en gang i tiden i et foretak som leverte kjølemedier. Blant annet hadde vi fått inn en ny olje fra DuPont i USA for bruk på kjølemaskineri. En noe oppskjørta kunde hadde lest alle advarslene og ringte opp for å forhøre seg om verneutstyr og langtidsskader. Sjefen min (kjemiker fra NTH) svarte: "Ikke drikk mer enn en liter om da'n".

 

Det er naturligvis overdrevet, men han fikk fram et poeng, 'bruk med fornuft'.

Redigert 9.Mars.2016 av Hulda (see edit history)

[Euklid]

en annen fordel med denne Bond-radaren er at den kun trenger strømforsyning, og kommuniserer med MFD via trådløst nett. Det gjør trekking av kabel mye enklere, spesielt om den skal monteres i mast.

Visstnok dette som gjør at de ikke har blitt sendt ut ennå; litt software-knoting med wifi-funksjonaliteten som må gjøres ferdig. Håper den kommer før flyet mitt går i mai.

 

Hvordan er strålingen egentlig fra en slik radar, hvor sterk? Er det verre å gå foran den enn å bruke mobiltelefonen inntil øret? I så fall, hva er sikker avstand?

 

Peak er 20W. Har sett det beskrevet som "virtually zero dangerous emissions", uten at jeg er noen kjenner av strålingsfarer. Sammenlignet med 4kW for en typisk konvensjonell modell er det uansett en mer enn betydelig forskjell. Den største ulempen med solid state-radar er (i alle fall enn så lenge og i forbrukerprisklassen) at bildet på lang avstand er dårligere.

[anonym123456]

http://www.aftenposten.no/digital_old/Dette-trenger-du-a-vite-om-straling-6991252.html

"sender en mobiltelefon typisk på et sted mellom 0,125 og 0,250 watt"
 
men så har jo frekvenser og slikt en del og si også. Jeg regner også med det avtar ganske raskt med avstanden, og det er vel veldig få som holder radaren helt inntil tinningen mens den er i bruk.
 
"TV-sendere sender for eksempel med en effekt på flere tusen watt. Effekten av disse avtar med kvadratet av avstanden."

[Mizar]

http://www.aftenposten.no/digital_old/Dette-trenger-du-a-vite-om-straling-6991252.html

 

"sender en mobiltelefon typisk på et sted mellom 0,125 og 0,250 watt"

 

men så har jo frekvenser og slikt en del og si også. Jeg regner også med det avtar ganske raskt med avstanden, og det er vel veldig få som holder radaren helt inntil tinningen mens den er i bruk.

 

"TV-sendere sender for eksempel med en effekt på flere tusen watt. Effekten av disse avtar med kvadratet av avstanden."

 

Ja, det er akkurat disse tingene som får meg til å spørre.

Jeg tenker da på en god strategi for å kunne avgjøre plasseringen. Det er vel strålingsfaren som er den største faktoren der.

Enten man velger plassering i masten eller på an targabøyle akterut, er høyden viktig for hvor mye vekten påvirker marginal stabilitet, og derfor ønsker man å plassere den så lavt som mulig (så lenge det ikke går ut over rekkevidden, men med denne typen radar er den jo begrenset uansett, så vidt jeg forstår). Så da vil man kunne velge en lav plassering, bortsett fra stråiingsfaren.

 

Jeg tenker som så, at man kan velge en plassering på targabøyle slik at stråling av betydning passerer over hodet på de som er i cockpit.

For de som er på dekk, vil kanskje strålingen treffe kroppen når de står oppreist, med en slik plassering akterut.  Så spørsmålet er om det er tilstrekkelig avstand fra plasseringen akter, til at det er ok å være på dekk.

Da spørs det om stråliingen er rundstrålende, slik at regelen om at stråliingen avtar med kvadratet av avstanden gjelder.

Men hvis strålingne er en "beam" som har energien konsentrert, kan det forholde seg annerledes.

 

Med en plassering i masten, tror jeg det uansett er fornuftig å velge en høyde somm gjør at stråiingen passerer over hodet også på de som befinner seg på dekk.

 

Jeg har ikke det endelige svaret, fordi jeg vet ikke nok om energinivåer, frekvenser og strålingsmønster på disse nye radarene.

Gammeldags radar skal man i hvertfall passe seg for, ikke sant?

Redigert 11.Mars.2016 av Propell1 (see edit history)

[Hulda]

Det er sant. Om radaren skulle vært plassert i masten på Hulda, ville jeg fremfor alt vurdert skyggevirkningen fra seilene. Slik jeg har det nå, har radaren fullt utsyn akterover og til sidene, der vi har begrenset sikt når vi er inne.

[Framtia]

for de som seiler på åpent hav har jeg sett at plassering et stykke opp i masten er sterkt å foretrekke, dette for å ha rekkevidde i grov sjø.

[Hulda]

Mja, nå har ikke jeg slik erfaring. Ikke sjø høyere enn ca. nedre saling. Personlig ville jeg heller kjøre slik jeg gjør nå. Mindre vingling, og en gang i blant er båten på toppen av bølgene uansett. Radaren går vel på normalt 24 omdreininger i minuttet, maks. kan kjøres opp til det dobbelte (etter hukommelsen). Når været er overhendig, skal det uansett ganske massive objekter til for å kunne gi sikker refleks. Fergene mellom Norge og Danmark er greie. Men en liten jolle ville jeg uansett ikke kunne plukke opp, tror jeg. Mitt største problem er våte seil.

[Euklid]

Sørpeføre på fjellet i dag, så gadd ikke å gjøre dagens skitur allverdens lang. Etter endt tokt bladde jeg litt rundt i bildearkivet, og kom over denne fra Tonga: