Jump to content

Origo på langtur


Euklid

Recommended Posts

  • 2 uker senere...

Jeg var ikke veldig fortrolig med havna jeg la igjen båten i da vi dro i november – påler midt i elva, med båten på tvers av strømmen – og var mer spent enn det som strengt tatt er morsomt da vi kom ned. Båten fløt, og det overraskende høyt i vannet til langturbåt å være. Nedgrodd i skitt, med fortøyninger fulle av grønske, men motoren startet uten vansker og batteriene har klart seg.

 

Rett før vi skulle på land leste jeg at norske Lovinda Too på vei fra New Zealand til Fiji var forlatt i havet, med brukket ror – mannskapet ble reddet ombord på en japansk tankbåt. Båt og mannskap kjenner jeg godt, og vi hadde begge siktet oss mot Sør-Afrika på denne siden av nyttår. Jeg vet at langturseiling ikke er risikofritt, men statistisk sett er risikoen så liten at jeg lever greit med det. Men når katastrofen kommer nær er det vanskelig å forholde seg til statistikk: kanskje er det bare en kvart prosent sjanse for rorbrudd eller andre alvorlige hendelser, men det hjelper lite om man ender opp med å være denne kvarte prosenten. Vi kan ikke gjøre annet enn å inspisere alt som kan inspiseres og vedlikeholde alt som kan vedlikeholdes.

 

Skifte av stående rigg går sin gang. Kjekt med masta på bakken ved siden av båten, enkelt å få gjort ting. Kanskje enda kjekkere med metallverksted i nabobygget, som retter opp, sveiser og borer så det står etter, til priser som etter norske forhold er ganske så overkommelige. Nye fall og nye lanterner – endelig kvitt wirefallet som gnagde gjennom alt som er. En positiv nyhet er at den gamle Furlexen er friskmeldt, og kommer opp igjen etter litt vedlikehold. Nye seil er snart klare, og sprayhood og kalesje har fått velfortjent pleie av seilmakerens assistent.

 

Har slipt ned rundt rorstammen for å lete etter korrosjon eller rust. Ikke stort å se, fyller igjen med epoxy i morgen. Bytter styrewire for å være sikre – presterte å tre gjennom en trekkesnor som var for kort for den ene av disse, men vi klarer forhåpentligvis å få det sammen igjen om vi legger nok tid og bannskap i det. Sonaren ble installert på kyndig vis av båtbygger Glenn; jeg er for pinglete til å bore hull under vannlinja. Han hjelper meg også med installasjon av drivenheten til den nye autopiloten, det er greit å få dette rett og sterkt. Nevnte metallverksted har gjort nok en modifikasjon av rorkvadranten for å bruke den nye drivenheten – etter diverse tillegg og forsterkninger er denne nå i overkant dimensjonert også for båter tjue fot lengre enn min.

 

Glassfiberen rundt rekkestøttene bak har lenge tigget om vedlikehold, og nå har jeg endelig gjort noe med det. Jeg gikk løs med vinkelsliper, innkapslet i et mikrotelt av presenning – myndighetene her har støv på hjernen, og deler ut skyhøye bøter til den som måtte la slipestøvet sveve fritt. Bort med gammelt rask, på med femten-tjue lag glassfiber, og etter et par runder pussing og sparkel ble grunning gjort i dag.

 

Motoren har fått en gjennomgang av mekaniker Doug, britisk langturseiler som aldri helt kom seg videre etter å ha ankommet New Zealand for noenogtjue år siden. Har ganske dårlig samvittighet når en nestenpensjonert stakkar må krype rundt i mitt alt for trange motorrom, men har simpelthen ikke peiling nok på motorer til at jeg tar sjansen på å gjøre alt av kontroller selv. Jeg var ganske fornøyd med meg selv da jeg stoppet motoren på 599.9 timer da vi ankom krana – garantien går ut på 600 timer. Litt slitasje i en aksel helt nederst i seildrevet (denne har nok et mer korrekt navn), men ikke verre enn at det ble polert bort. Ellers bare å tøffe videre. Men ganske besynderlig at en ny motor spiser opp seg selv; slikt burde ikke skje, og i alle fall ikke så fort.

 

Radaren kom opp i dag, i stolpe på hekken. På forhånd skjønte jeg lite av hvorfor det knapt var mulig å skaffe utstyr til montering av radarantenner her nede, men jeg skjønner jo at markedet for Scanstrut et al er begrenset når jeg fikk laget en spesialtilpasset variant i rustfritt stål til ca 2700 kroner. Igjen er det verkstedet i nabobygget som trår til – de skal også bytte ut en del av rekkewiren med stålrør, som forhåpentligvis hjelper på problemene vi har hatt med sprekkdannelse rundt rekkestøttene.

 

Kontraststripene på båten har begynt å se slitne ut, spesielt de tre nederst mot vannlinja. Vi tok omsider mot til oss og begynte å pusse, med planer om å heve vannlinja litt, og så påføre et nytt lag topcoat på resten. Etter å ha hakket løs med pussemaskinen en stund forsvant de slitne stripene helt og et annet lag striper bak dukket frem – den opprinnelige gelcoaten, i svært god stand, og med striper som etter mitt syn er langt penere enn de en tidligere eier har penslet på. Så maleprosjektet er avlyst, og jeg er på leting etter egnet papir for finsliping av hele skroget før polering. Resultatet kommer til å bli langt bedre enn noen halvveisjobb vi hadde klart å gjennomføre, og det er morsomt å føre båten tilbake til det opprinnelige.

 

Montering av ny kartplotter er neste kronglete punkt på agendaen. Å klistre den opp er enkelt nok, men å trekke kabler i en båt er ikke alltid en triviell sak – spesielt når plotteren skal ha tre kabler, og den ene av de er en sonar med fastmontert 22mm plugg. Vi finner nok en løsning etter hvert, men foreløbig har jeg ikke klart å skjønne hverken hvordan pluggen skal føres fra baug til plotter eller hvordan hullet til ledningen skal tettes.

 

Lovinda Too ble forlatt med brukket ror, men båten fløt, motoren gikk, og AIS-senderen var på. Noen få dager senere var båten funnet, berget, og tauet tilbake til Opua på New Zealand. Utover nytt ror er behovet for reparasjoner begrenset, og de kommer seg nok videre vestover, uvisst når. Av og til går det greit også når alt går galt.

Link to post
Share on other sites

Montering av ny kartplotter er neste kronglete punkt på agendaen. Å klistre den opp er enkelt nok, men å trekke kabler i en båt er ikke alltid en triviell sak – spesielt når plotteren skal ha tre kabler, og den ene av de er en sonar med fastmontert 22mm plugg. Vi finner nok en løsning etter hvert, men foreløbig har jeg ikke klart å skjønne hverken hvordan pluggen skal føres fra baug til plotter eller hvordan hullet til ledningen skal tettes.

Kan du bruke en slik? Finnes i flere størrelser. Den selges "overalt". Hvor stor plugg du får gjennom begrenses bare av hullet i den øverste plastringen.

Redigert av Herman (see edit history)

All I ask is a tall ship and a star to steer her by

Link to post
Share on other sites

Overalt er et fint sted, men New Zealand befinner seg tilsynelatende utenfor alt. Men jeg har funnet noe som ligner sånn passe, så får fugemasse ordne resten.

 

Stort sett er jeg glad for å ha en solid båt, men av og til kan det bli litt for meget av det gode. I går måtte en teakplate som holder speilet på badet ned, for å kunne trekke kabler i bakkant. Her hadde de gode dansker på båtbyggeriet vært såpass flittige med limet at det nok ville vært forsvarlig å feste kjølen med mindre. I tillegg kommer selvsagt skruer nok til å løfte en feriepakket personbil.

 

Det går fremover, og vi ser frem til å snart kunne bekymre oss for været på vei tilbake til tropene i stedet for kabeltrekking og glassfiberstøp.

 

Jeg klarer ikke få fra hverandre dynamobiten fra DuoGen, og vurderer om det er verdt å legge mer tid og penger i dette, eller å akseptere at den har gjort sitt. Produsenten mener den er en vanntett enhet som ikke trenger vedlikehold fra sluttbruker, men min er et kaos av korrosjon, rust og kabler i langt fremskredent forfall. Med en nypris på rundt 37000 er det lite fristende å kvitte meg med den, men jeg innser at denne teknologien delvis er utgått: et 100W solcellepanel koster nå rett under 800 kroner her eks MVA.

Link to post
Share on other sites

Dump heleDuoGEn'en og sats på solpaneler og en ekstra skvett diesel som kan brukes til lading fra motoren. Kompisen min seilte tre uker i strekk kun med strøm fra solceller og motoren. Han har ikke vindror, så autopiloten gikk hele veien. Fungerte helt utmerket fra Læsø, Kilerkanalen, rundt Skottland, Hebridene, vest for Irland og til Kanariøyene i ett strekk. Det vil si,  de stoppet og fylte diesel i Skottland. Det var med en Albin på 28 fot.

Link to post
Share on other sites

Det går da greit også uten annet enn dynamolading – så lenge motoren går – men det er veldig deilig å slippe. Den åpenbare fordelen med DuoGen og lignende løsninger er at en bortimot støyfritt kan produsere store mengder strøm dag og natt, uansett vær. De færreste får nok strøm kun fra solcellepaneler, og i enkelte perioder/områder er bidraget magert. DuoGen kollapset omtrent midtveis over Stillehavet, så vi har seilt noen tusen nm uten – det går helt greit, men den har vært savnet.

 

Kjøpte 2 150W solcellepaneler og en 40A MPPT-regulator i dag. Sammen med 100W-panelet jeg allerede har bør dette i det minste kunne sikre det meste av strømbehovet vårt underveis. Regner med vi nå kommer til å bruke 100-150Ah eller så i døgnet mens vi er underveis, langt mindre på svai.

Link to post
Share on other sites

Som du implesitt er inne på, det kommer an på forbruket. Når Hulda ligger stille, min forbruk, går det 3 A. Under seil med 2 Garmin, PC, annen utrustning aktiv, så bruker vi minst 10 A. Vi kan skru ned på forbruket en del, men under 7 A kommer vi ikke. Så om du greier å lade 30 % av solcellekapasiteten du får totalt, burde du være godt hjulpet. Skal dog inrømme at egen erfaring med solceller er lik null.

Link to post
Share on other sites

På svai har 100W solcelle stort sett gjort jobben. Underveis kan vi justere forbruket mye selv: vindror vs autopilot, og når det begynner å skorte på ferskvarer er det ikke så mye vits i å ha på kjøleboksen. Restforbruket da har vært som avrundingsfeil å regne. Jeg kommer nå til å ha på radar og AIS konstant underveis, men med noen radarsveip hvert 10. minutt eller så blir ikke forbruket allverden.

 

Håper solcellene kommer til å produsere nok til at vi kan ha både kjøleboks og autopilot i drift uten å måtte ty til annen lading, men tror nok ikke det helt blir slik.

Link to post
Share on other sites

bilde

bilde


Nå med mast. Øyner et håp om at vi får gjort ferdig alle store prosjekter i morgen, og så er det bare å vente på at været får rast fra seg. Lavtrykkene kommer med få dagers mellomrom, men det er mulig vi kan prøve oss på å stikke nordover mot Fiji tidlig i neste uke.
Link to post
Share on other sites

På vannet igjen – på høy tid. Nå skal det handles lettere panisk, før vi sikter oss mot Fiji, Vanuatu og New Caledonia. De siste ukene har vært slitsomme og dyre, men det kjennes godt at båten er i betydelig bedre stand enn da vi forlot Norge. Seilmakeren kom med nye seil i dag – passer perfekt, og ser bra ut i mine ukyndige øyne, så gjenstår det å se hvordan de oppfører seg.

 

bilde

bilde

Link to post
Share on other sites

Enkle greier. Dacron, cross-cut. Nokså tykk duk for holdbarhet, men ikke noe ekstremt. Dype rev, trippelt opp med sømmer. Litt høyt kuttet genoa, så vi ser noe av det som kommer forfra, og slipper en del slitasje mot rekka. De gamle seilene var nok mer jålete, men utblåste.

 

Har ikke fått testet så mye av utstyret ennå, men det er veldig åpenbart at denne radaren har mye for seg på nært hold. Alle sjømerkene vi tøffet forbi i dag var godt synlige. En padler i kajakk var også enkel å se. Sonaren kommer sikkert også til sin rett etter hvert, men her i elva er det ikke stort annet enn gjørme å spore.

 

Har heldigvis blitt tid til litt annet enn båtpuss – New Zealand er som nevnt et land vel verdt den lange turen.

bilde

Link to post
Share on other sites

Fem grader i båten i morges, antydning til is på dekk og rim på brygga. Om nå bare været kunne vært litt mer samarbeidsvillig skulle vi dykket på Fiji, men det får vente. Teorien er at det skal komme sydlige vinder helt fra Antarktis rundt denne tiden av året, som blåser oss nordover mot tropene. Så har altså ikke skjedd ennå.

 

I mellomtiden har vi fyrt opp dieselvarmeren, kjempet fra hverandre en helt fastlåst ankervinsj og forsøkt å få bensinaggregatet til å gå. Etter rensing av forgasser og bytting av plugg går den sånn noenlunde om jeg lirker litt på choken, men noe gjenstår nok før den er villig til å stille opp med strøm – håper det er så enkelt som noe fastlåst i drivstoffsystemet.

 

bilde

bilde

Å ha gamle seil i reserve er kjekt, men over 60 kvadratmeter seilduk tar plass – med en kombinasjon av makt og list gikk de inn under forpiggen. Uvisst om det er mulig å få de ut igjen.

 

bilde

Link to post
Share on other sites

Utålmodigheten begynner å bre seg blant seilerne her, mange har ventet lenge på rett værvindu for å komme seg nordover til tropene. Vi gikk på en aldri så liten smell i den anledning for et par dager siden: bestemte oss for å flytte til en havn lengre nede i elva, der vi kan sjekke ut av New Zealand. Før vi hadde kommet ut av marinaen løftet et vindkast det fleksible solcellepanelet opp fra sprayhooden og landet mitt på nesa mi – ikke den mest elegante avgangen jeg har stått for, men utover en liten skramme kom jeg greit fra det.

 

Været var ikke særlig trivelig til å begynne med, men ble stadig verre etter hvert som vi kom oss lengre utover, og innen vi var fremme blåste det 35-40 knop inne i marinaen. Prøvde meg først på å komme inn i en bås, men sterk strøm og sterke vindkast gjorde det umulig – for sikkerhets skyld klarte vi å sette fast et tau på brygga, som min bedre halvdel hoppet i land og fikk frigjort ... alt ok, bortsett fra at jeg nå var alene i en trang marina, med 40 knop i kastene og et tau som ventet på å komme inn i propellen. Tauet satt i baugen, så jeg bakket med friskt mot, og løp frem på dekk i et øyeblikk der jeg hadde noen få sekunder til rådighet. Klarte med et under å unngå kræsj både foran og bak, og fikk lagt meg til longside like etterpå.

 

Vinden fortsatte frem til i går kveld, nå er det bortimot stille. Vi lar bølgene få litt mer tid til å roe seg, og begir oss nordover i løpet av morgendagen. Forhåpentligvis gjør vinden det mulig å ta et pitstop på Minerva Reef, før vi havner på Fiji. Det ser stort sett nokså rolig ut fremover, med en mulighet for litt rare fenomener et stykke ut i neste uke. Men det er ikke gitt at det blir noe bedre av å vente lengre – på et eller annet tidspunkt må en akseptere at en ikke får krysset hav uten å la fortøyningene gå.

 

Vi kan som tidligere spores og kontaktes på http://share.delorme.com/origo – fisketips, meldinger om drittvær, hermetikkoppskrifter et cetera er mer enn velkomne.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Vi dro fra New Zealand med et delvis ruskete værvarsel, og fikk det omtrent som forventet. En lang periode med 25-35 knop, opp mot 40 i kastene; ikke problematisk, skummelt eller farlig, men nok til at det ikke er spesielt behagelig å være ombord. Vi har vært langt borte fra alt som heter seiling i et halvt år, og stemningen ombord var kanskje ikke på sitt aller høyeste når vi på dag tre eller så lurte på om det var sånn det kjentes å være på langtur. Men temperaturen steg med ganske nøyaktig én grad i døgnet, været roet seg og humøret steg ganske mange hakk – det er alltid et godt tegn når matlagingen blir mer ambisiøs og vi setter i gang med alle mulige småprosjekter.

 

 

bilde

 

bilde

Kommer til å savne New Zealand ...

 

Et par-tre dager etter at vi la ut våknet VHFen til liv – en sjeldenhet når vi er underveis. Et redningsfly fra New Zealand kalte opp en båt, i løpet av samtalen kom det frem at de hadde en mann overbord, og en død person ombord. Vi hørte bare den halvparten av samtalen som kom fra flyet, og lurte naturlig nok fælt på hva som hadde skjedd. Vi har gode hjelpere på land som googler seg til alskens stort og smått vi lurer på, men valgte å la denne saken ligge inntil vi kom frem til Fiji; det ville neppe være utpreget beroligende for de hjemme å få en snarinnføring i alt som kan gå fryktelig galt i en seilbåt på havet. Det er ennå tidlig å si stort om hva som har skjedd med denne båten, men kan høres ut som om bommen løsnet, og kastet en person overbord mens en annen døde av skadene han fikk når den traff.

 

Vi seilte 1220 nautiske mil fra Whangarei i New Zealand til Savusavu på Fiji, og endte opp med å bruke knapt elleve døgn på turen. Ikke spesielt raskt, mye av det på grunn av en litt sær periode der middelvinden var nokså svak, mens vi fremdeles hadde vindkast på 30-35 knop. Seilføring velges for å gjøre livet ombord enkelt, så da rever vi så det kjennes greit også i de kraftigste kastene – men med en ørliten flik genoa og 3. rev i storseilet går det ikke fort i 15 knops vind. Litt mer aktiv seiling kunne lett ha spart inn et døgn eller mer, men med to ombord og mange mil foran oss er det viktigere å gjøre livet underveis behagelig enn å komme først frem.

 

 

bilde

Vi innså et par dager før ankomst at vi ikke kom til å ville komme frem innenfor tollmyndighetenes kontortid tirsdag, og sakket ned for å ankomme neste dag. Mange land har det med å kreve umiddelbar innsjekk, og forlanger overtidsbetaling med refusjon av drosjeutgifter og det hele for alt som foregår utenom ordinær arbeidstid, så det var verdt å plaske rundt en ekstra natt.

 

Båten har fungert veldig bra. Med nye seil krenger den langt mindre, skjønt det knapt er noe unikt fenomen. Den nye autopiloten er en drøm, og styrer snorrett også i lateste modus, med høye og krappe bølger fra siden. Vi kan nå koble oss opp mot plotteren fra en iPad, og har et ekstra kontrollpanel til autopiloten i salongen, begge deler har vært overraskende kjekt – ofte hører jeg det hvine i riggen, og er usikker på om jeg bør komme meg opp for å hjelpe til; andre ganger er det greit å kunne gjøre en liten kursjustering uten å måtte forlate middagsbordet.

 

 

bilde

Solcellepanelene har gitt et bra bidrag, men på vei opp hit var det ikke i nærheten av nok til å holde oss gående med autopilot og kjøleboks. Vi hadde mye overskyet vær på veien opp, og når vi seiler rett nordover skygger seilene ofte for minst ett av panelene. Når vi legger kursen vestover i bedre vær blir nok bidraget bedre, selv om jeg ser for meg at vi kommer til å måtte svi av litt diesel for å lade også fremover. Når vi ligger på svai er 400W solcellepaneler boritmot absurd mye i godt vær, med toppladet batteribank i løpet av tidlig formiddag. Jeg har lenge ment at vannkraft er eneste fornybare energikilde det er noe tak i, og også i båtsammenheng holder dette stort sett stikk, men til prisen er det vanskelig å forsvare de helt store utleggene på en gjennomrustet DuoGen, og skulle jeg utrustet båt for langtur i dag kan jeg ikke se for meg at jeg ville gått for annet enn solcellepaneler.

 

Savusavu er en trivelig småby, og det er lett å føle seg hjemme her. Fijis politistyrke har et eget musikkorps – mer enn det norske forsvaret kan ta seg råd til, tydeligvis – og de er i byen for å spille på en festival jeg ennå ikke helt har skjønt hva dreier seg om. Formiddagens arrangement hadde «say yes to pizza, no to drugs» som hovedtema, en fanesak det er lett å stille seg bak. Til poenget: jeg liker ikke spesielt godt å labbe rundt med stort kamera i byer, men tok med kamera og et halvstort objektiv inn i dag. En myndig dame i politiuniform kom bort til meg, og formante at man kunne da ikke stå her og ta bilder, gå heller opp på scenen og sett dere på første rad! Resten av oppvisningen ble tilbragt ved politidirektørens side, vi ble behørig takket for å ha møtt opp – jo, og har dere program for kvelden, eller vil dere komme over en tur?

 

bilde

Redigert av Euklid (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Den ser ut til å gjøre en god jobb, uten at jeg er noen kjenner av slikt. Stor fordel at den bruker så lite strøm at det er helt kurant å ha den på gjennom natten – jeg har satt den til å gjøre noen sveip hvert 10. minutt. Den plukker opp små mål på kort avstand (bøyer, staker osv), og viser regnbyger veldig klart. Kan ikke påstå vi har hatt et spesielt stort behov for den hittil, men kommer sikkert anledninger der den blir veldig nyttig.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...