Jump to content

Origo på langtur


Euklid

Recommended Posts

Tror det er 418 HD radar som jeg kjøpte våren 2012. Den er grei, forutsetter at man lærer seg innstillingen og ikke bare kjører 'auto'. Nå ser jeg prisen ligger på kr. 12 495. Garmin har kom i fjor, eller forfjor, med en xHD som skal være myyyye bedre. Når jeg ser på reklamen, så fremheves 'ny dynamisk utforming...' Da blir jeg ikke umiddelbart imponert. Enorm lang rekkevidde er ikke for meg noe poeng. Holder at jeg titter rett under horisonten.

 

Det neste opp blir vel Simrad 4G til kr. 24 495.

 

Men du må jo sikre deg at plotteren matcher radaren. Eller mener du Raymarine RD418D radar?

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

For Garmin sin del er det ikke bare det man ser på skjermen som skiller D og HD. På en vanlig gammeldags radar må man varme opp, bruker mer strøm, må ha en 'sort boks' inne i båten med tykk kabel fra radarantennen og inn. På HD sitter all elektronikken i antennen, overføring via en vanlig datakabel, bruker mindre strøm og starter umiddelbart og har vesentlig bedre bilde/detaljer/oppløsning. Det er viktig å ikke tråkke feil her.

Link to post
Share on other sites

Ser du noe til zika-viruset der borte?

Ikke så mye av det her jeg nå er i Tønsberg. Men har ikke sett noe til deg underveis heller. Det var en visstnok ny tropisk sykdom som ble spredd av mygg blant annet på Marquesas-øyene da vi var der. Ikke noe jeg tenkte særlig mye over da jeg leste om det, før vi klarte å pådra oss noen hundre myggstikk hver da vi vasket klær i en elv på Nuku Hiva. Ser gravide advares mot å reise til en del av stillehavsøyene i nærheten av der vi har vært på grun av zika-virus.

 

Ellers har jeg endelig landet på elektronikken, går for det tidligere nevnte med unntak at jeg oppgraderer plotteren til en eS78 med fremoversøkende sonar. Om jeg ikke kommer helskinnet frem nå er det faen ikke reklamens feil.

Link to post
Share on other sites

Der er det selvsagt ingen tvil – skyld og ansvar ligger på meg. I samme tankespor, to ting det er verdt å notere seg bak øret:

  1. Utstyr som er til for å øke sikkerheten har liten verdi hvis en kompenserer for godt utstyr med å endre oppførsel. Vi kommer til å fortsette med kontinuerlig vakt også i områder der det knapt finnes båter, og vi kommer nok som oftest også til å ta i et rev eller to i storseilet før kvelden kommer, selv om vi nå har bedre muligheter til å se og unngå squalls. Jeg har møtt på folk som aldri holder utkikk på natta fordi de har AIS og radar – en av disse båtene fikk begge forseil rever sønder og sammen da et ikke spesielt overraskende vær kom vår retning på vei fra Niue til Tonga.
  2. Det er slett ikke nødvendig med alt dette greiene for å komme seg på langtur. Mange vegrer seg for å legge avgårde før alle sjekklister er ettertrykkelig utfylt, en tankegang jeg ikke er tilhenger av. Du har stort sett deg selv å stole på uavhengig av hvor mye elektronikk som dras ombord, og holdningen til det aller meste av elektronikk bør være at det er god hjelp på veien inntil den tar kvelden – resten må du klare selv. Ekkolodd og en iPad med sjøkart er egentlig alt jeg trenger.

En helt annen sak: vi er avhengige av elektronikk for å komme oss til land, men jeg liker ikke å gjøre meg selv for avhengig av strømopplegget i båten. Har hatt et lite (7-10W?) solcellepanel som kan lade alt med USB, nå har vi oppgradert denne til en større 28W utgave. I teorien skal denne til og med kunne lade min bedre halvdels lille MacBook, skal bli artig å se om det blir noe greie på dette. Kjekt å ha når vi har reist rundt på land forskjellige steder, og en billig ytterligere ladekilde hvis strømopplegget ombord av en eller annen grunn skulle finne på å forlate dette liv uten mulighet til gjenopplivning.

 

Panelet vi kjøpte i denne omgang er dette – 750 kroner er ganske overkommelig: http://www.amazon.ca/gp/product/B00MVM2DLE/ref=s9_simh_gw_p107_d3_i1

Link to post
Share on other sites

Riggen er neste hovedpunkt på agendaen. Jeg har inspisert alt jevnlig, har ikke hatt noen som helst problemer, og alle kordeler er i behold. Vi seiler forsiktig (les: vi er feige), og det vil mest sannsynlig holde hele veien hjem. Men hva om det ikke gjør det?

 

I utgangspunktet har jeg planlagt å bytte all stående og en del løpende rigg før vi drar videre. Får et tilbud på dette i løpet av noen dager nå, litt spent på hvor dyrt det kommer til å bli. Det er gjerne forslag eller aktre undervant som ryker først, så om det må spares inn kan jeg alltids begrense meg til å skifte ut disse.

 

Selv om riggeren jeg har kontakt med har både gode referanser og et godt rykte er ikke dette en jobb jeg ser på med udelt glede. Mange får riggtrøbbel kort tid etter utskiftning, for det skal ikke store feilen til før masta ramler. Så er det bedre å beholde det gamle som man vet har fungert, men som begynner å bli utgått på både dato og mil? En eller annen gang må en ta sjansen på å oppgradere, og det kan like gjerne være nå som noen annen gang.

 

... og når riggen om noen måneder står der nyutskiftet og polert, kan jeg da lunte videre med utblåste seil? Langturseiling er en ypperlig aktivitet om en ikke klarer å få utgiftene til å strekke til.

Link to post
Share on other sites

En rigg kan vel holde en mannsalder uten problem. Det som knekker stående rigg er bl.a. vibrasjoner i området påklemte terminaler. Holdes riggen stram, så er muligheten for tretthetsbrudd redusert til 'nesten ingenting'. Med nitidig inspeksjon av wirenes kordeler der de er presset inn med størst mulig forstørrelse, sjekk om du ser matte spor- eller matte streker på tvers, Se etter streker med rust som går på tvers av kordelen. Eller rust som kommer ut av den påpressede terminalen. Ser du slike, så er wiren på vei ut. Ser du ikke slike, kan den være god som ny. Får du en rigger 'langt hjemmefra' til å presse nye terminaler så er dette med reklamasjon en vanskelig affære. Men det er det vel uansett. Og jeg har vel, den gangen vi seilte regatta, hørt om nye terminaler der wiren enten har knekt tvers av i overgangen til terminalen, eller at wiren har ploppet rett ut når riggen har vært belastet.

 

Personlig kommer jeg ikke til å røre riggen min før jeg kan observere svakhetstrekk som nevnt. Men nå har riggen til Hulda 'to av alt'. Om en wire kneler, så vil resten holde riggen uten problem.

Link to post
Share on other sites

...rust som kommer ut av den påpressede terminalen...

Jeg fikk nye wire med påpressede terminaler fra annerkjent riggmaker her i byen for to og et halvt år siden. Etter første sesong var det noe rustfarge ut av terminalene, men jeg tror ikke det har kommet mer etter det, så jeg har ikke tenkt noe mer på det, men jeg burde kanskje ta de med tilbake og høre hva de syns? (Tenker jeg legger ut et bilde her også etter at jeg har vært på båten neste gang.)

Link to post
Share on other sites

Mye av denne rusten på nypressede terminaler kommer av at rigger ikke skjønner at man må bruke rent kutteverktøy og verktøy som ikke inneholder silsiumkarbid. Vanligvis ikke noe problem. Grunnen til at jeg beskrev dette nå, er om det ikke har vært noe tidligere, og at det viser seg nå etter halve jorden rundt. Da er det virkelig en bekymring.

 

På Hulda er det mye rust, grunnet manglende kunnskaper hos dusten som gjorde jobben. Hos meg så langt av kosmetisk karakter. Og så har jeg ikke pressede, men skrudde terminaler ved vantskruene.

Link to post
Share on other sites

Jeg har i utgangspunktet tenkt i samme baner som deg, Hulda. Det skal være bortimot umulig å få tretthetsbrudd i en wire ved å strekke den i lengderetningen. Men litt bevegelse i terminalene har det sikkert blitt, og når dette nå har fått ristet seg noen millioner ganger er det vanskelig å ikke lure litt på om det burde vært byttet ut. Jeg klarer ikke se skader av betydning, men har altså mer kyndig personell på saken. Har også hatt proffe til å inspisere riggen tre ganger underveis så langt, uten at det dukket opp noe graverende det heller.

 

Å ha to av alt ville vært et hyggelig alternativ, men jeg har nå bare ett forstag og ett akterstag, så om et av disse ryker er det gjort. Garantier og slikt er nødvendigvis av begrenset verdi når en skal seile bort, men slik vil det uvegerlig være. Riggere med respekt for seg selv tilbyr gjerne å betale for reparasjon i annen havn om nytt utstyr ramler fra hverandre, men det er det beste en kan håpe på.

Link to post
Share on other sites

Når det gjelder tretthetsbrudd i stål, så brekker det et sted mellom 10 mill og 100 mill sinuskurver. Naturligvis brekker det kun etter få sinus om kurven er 'enorm', men da går vi utenom det som kan betegnes som 'vibrasjon'.

Story:

På en jobb jeg var, sa jeg fra om store vibrasjoner. Altså, utsvinget var enormt. "Ikke farlig" sa ansvarlige siv. ing. "frekvensen er så lav at vi kommer aldri til kritisk fase". En måned senere ramlet opphenget til et rør ned og kilte seg fast rett over der vi jobbet. Tunge saker, vi måtte dele opphengsstaget i to for å greie å bære det bort til søppelcontaineren.

Link to post
Share on other sites

Riggen er neste hovedpunkt på agendaen. Jeg har inspisert alt jevnlig, har ikke hatt noen som helst problemer, og alle kordeler er i behold. Vi seiler forsiktig (les: vi er feige), og det vil mest sannsynlig holde hele veien hjem. Men hva om det ikke gjør det?

 

hvis du går for å ikke skifte....så kunne du ju hatt med deg ett løst stag i reserve, en presset terminal i ene enden og 

en Sta-Lok, så fikser du ganske enkelt ett nytt stag eller vant (alternativt en dyneema tamp, kanskje enklere)

 

ett annet tips er også att ikke bruke aluminiumrør over strekkfiskene....da ser hvis noe skjer rundt terminalene

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Har hatt en kvasiløsning ombord for å erstatte stag/vant som ryker, men kommer minst til å gå for en litt kjappere/oppgradert variant av dette. Vet ikke helt om jeg stoler på egne evner til montering av Sta-Lok eller lignende, men det kan kanskje ikke være så allverdens vanskelig å få det gjort rett.

 

Har strekkfiskbeskyttere fra Seldén, og har gjort det til fast rutine å løfte på disse for å kontrollere riggen hver morgen underveis, mens jeg uansett er på dekk for å rydde vekk nattens nedfall av flyvefisk og blekkspruter. Har hatt tanker om å kvitte meg med de en stund, men har ikke helt følt det var verdt jobben med å løsne vant.

 

Om riggen skal være helt stiv eller ha litt slakk er ellers en sak jeg har sett meninger om både den ene og andre veien, uten at jeg har blitt så mye klokere av det jeg har lest. Det er åpenbart ikke positivt å ha en mast som pumper frem og tilbake i bølgene, men er det kanskje også et poeng i å ha en viss fleksibilitet for å unngå store sjokkbelastninger? Hvor avveiningene mellom disse to ligger vet jeg ikke. Uansett: vi med enkeltskrog er velsignet med svært få riggproblemer – de som begir seg ut på langtur med katamaran bør forberede seg særs godt på dette området.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...