SVAAP II - Flikking og stell av en 40 fot seilskøyte

[Skudenes]

Til tross for uhell hadde vi noen flotte dager på gaffelriggseminar Ole. Seiling og hygge med likesinnede :-D

[Svaap]

Heisann "Skudenes"!

 

 

Ja, det var et fantastisk bra arrangement - personlig hadde jeg enormt utbytte av de dagene - både faglig, men kanskje aller mest sosialt. Så gøy med likesinnede som du sier..

 

Jeg har ikke skrevet så mye på strengen ennå, men det kommer.

 

Ny mast er på gang

Nye rorprofil er laget

Ny toppstevn (akterstevn) er laget

Lutskade i akterstevn innvendig er reparert

Dekket er skiftet der masten går gjennom dekket.

Båten har vært slippet og skrapet/malt over det hele.

 

Bilder/tesk kommer snarlig :-)

 

 

Hilsen Ole

[Skudenes]

Gleder meg til bilder

[godthaab-]

Godt å se du er igang igjen med flott skute, på sjøen! :)

[Svaap]

Tenkte å begynne så smått med oppdatering på denne strengen...

 

 

Det har blitt gjort endel arbeid på båten i sommer, men jeg har ikke vært så flink til å ta "underveis bilder" som før. Dette skal jeg gjøre noe med, ettersom jeg vet at strengens verdi ofte øker med gode illustrasjoner til teksten.

 

Først av alt: Nå er alt tilbake til det normale igjen etter motorbrannen. Starter og dynamo lot seg overhale, og ledningsnettet til motoren er skiftet.

 

Separajonsfilteret jeg hadde problemer med er nå skiftet ut med et RACOR-filter. Mekanikeren fant små silikon-perler i dieseltanken, og denne ble derfor tømt og gjort ren. Alt virker å være i skjønneste orden:-)

 

Nå må jeg tenke litt tilbake på hva sommeren har inneholdt av arbeid.....

 

 

Rekkestøtter og rekkebord ble slipt ned og lakkert opp igjen med Ravilakk.

 

Rorkulten til skøyta var en massiv eikestokk med et enormt metallbeslag. Tror ikke jeg tar i hvis jeg sier det veier mellom 25-30kg...

Jeg likte ikke særlig fasongen den hadde, i tillegg til at du måtte ha oversize hender for å kunne gripe om den. Reduserte den i fasong, til noe mer estetisk å sette blikket på.

 

 

 

 

 

 

 

Fenderlisten på skøyta var ikke formet i endene - den var rett og slett en rektangulær eikeplank som gikk fra ende til ende. For å dempe den firkantede inntrykket den etterlot, så høvlet jeg den til en dråpeform, med spissen ned, i tillegg til at jeg reduserte tykkelsen i endene slik at de gikk i null mot stevnene. Dette hjalp mye, og når jeg i tillegg malte dollbord/fenderlist og fenderbordgang i en kontrastfarge, så ble jeg rett så fornøyd!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Masten var ikke helt fresh - det visste jeg .... Når vi gikk fra Bergen så hadde vi problemer med at masten var løst staget, og som konsekvens så fikk den sin egen pendel-kraft når båten gikk i sjøen. Det var ikke trivelig å kjenne kreftene fra masten dundre gjennom skroget når den beveget seg. Det er jomfruer i steden for strekkfisker i vantene, og disse er ikke så enkle å stramme opp, for å eliminere bevegelsen i riggen. Forsøkte et par ganger, med diverse hjelpemidler for å få kraft i vantene, men uten særlig hell. Det eneste fallet som var tredd i riggen var toppseilfallet, og dette klarte vi å svinge på baksiden av godset og frem mot stevnen. På den måten kunne vi stramme forstaget, og dermed ta opp slakken fra vantene i samme slengen. Det hjalp mye!

Det som var foruroligende, var at vi måtte stramme opp fallet regelmessig for å opprettholde spenningen. Det kunne like gjerne skyldes slakk i nødvendige knuter, selve tauet eller rett og slett masten som ga etter.... (Tror det var fallet/knutene).

 

 

Etter at vi kom hjem så begynte jeg å undersøke hvor ille det sto til med masten. Den var skikkelig løen i dekket og en god halv meter over dette punktet (og delvis under også). Ca 60mm inn i veden kunne jeg krafse med hendene og få full pott - ikke bra! Vurderingen ble tatt på om jeg skulle bruke ressurser på å reparere masten (som jeg egentlig ikke likte fasongen på), eller om jeg skulle gå for en ny....

 

Hva tror dere?

 

Joa, det ble en ny.

Dvs helt ny var den ikke - vi snakker om gjenbruk fra naboskøyta til Minde mens hun sto på land på Maritime Center. Det var ei skøyte som ble hugget, og masten (laminert furu), ble tatt vare på. Den var for lang og for tykk i toppen, og nye mål ble definert og arbeidsskisse laget.

Maritime Center kappet og høvlet masten til målene mine, og jeg høvlet den ned til de siste målene og monterte nye kinnbakker/bolster og beslag.

 

 

 

Den gamle:

 

 

 

 

 

Den 'nye'

 

 

 

 

Jeg laget kinnbakker og bolster. Kinnbakkene ble felt så vidt inn i masten i nedkanten, slik at de ligger på en hylle.

Limt og spikret i nedkant og med en gjennomgående Ø20mm i sender øverst.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Masten er senere ferdigstilt - flere bilder senere.

 

 

Gjennomføringen til masten gjennom dekket var -om mulig- enda dårligere enn selve masten.

Her var det en blanding av finér og helved som hadde gått fullstendig over i jordsmonn... Jeg kunne plukke ut store stykker med bare nevene - ikkje bra!

 

Bare en ting å gjøre - riv opp alt dårlig og erstatt med nytt!

 

 

 

 

 

Dette er den siste bakken med finer/tømmer som ble fjernet - og er dermed også den med best ved.... De første var svarte, fulle av vann og helt oppløselig mellom fingrene.... Masten er staget mot kubbinger som er felt ned mellom dekksbjelkene, med 2 lag finér over disse igjen.

Jeg laget en ny, laminert løsning hvor alle skjøtene er forskjøvet ift hverandre, og med overlapp både under og over den gamle konstruksjonen. Tilsammen 9 lag med furufinér. Alle platene ble forseglet med epoxy i 3 strøk før jeg slipte og avfettet dem og limte dem sammen. Det ble en massiv konstruksjon, langt sterkere enn originalt.

 

 

Dette ha jeg siden lagt glassfiberduk over (i epoxy) og gitt et strøk med top-coat (eller var det gel-coat?).

 

Bilder kommer.... nå er jeg trøtt...

 

 

/Ole

[Ternen32]

Kan ikke du ta deg en tur til Telemark å ta ett lite tak på skuta vår også Ole :), Er alltid like imponerende å følge trådene dine, og ikke minst særdeles inspirerende for en som fra barnsalder alltid har elsket trebåt. :)

[Scand7100]

Høres så lett ut alt.. jeg savner tresnekka når jeg leser denne tråden.(e). Flott du er i gang..

[Skudenes]

Fenderlista ble riktig så lekker

Smart å gå for ny mast ja. Vi har "lappet" på mastene, men håper det blir nye etterhvert.

Kjekt med bilder

[Svaap]

Gjennomføringen til masten:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hullet er ikke ferdig formet ennå.

 

 

 

 

 

Det blir mye 'snørr-lim' i en sånn laminering. Epoxy er no' dritt å jobbe med, men har jo sine fordeler også.

 

 

 

 

 

 

 

Klyverbommen ble slipt ned og oljet i formiddag.

På tross av en relativt røslig dimensjon, så er den veldig grei å sette - mest på grunn av rulla som er integrert i beslaget på stevnen, samt at den er i god balanse vektmessig til den er helt ute.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ledninger er trukket i mastens hulrom.

Jeg fikk malt toppen hvit i dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sånn går 'no dagan

 

God lørdag :-)

 

 

/Ole

[Arild Iversen]

Herlig at du er igang igjen

[Dinamo]

 

Eg trur eg vil tilrå eit malingstrøk på desse ledningane. Dei har, som dei aller fleste ledningar, ei ytterkappe av PVC-plast.

Og PVC, spesielt i lyse fargar er ikkje skikkelig langtidsbestandig for hverken sollys eller vatn.

 

Magne

[Svaap]

Takk for rådet Dinamo,

 

Ledningene fikk et strøk med maling i det området masten er malt. Ned mot godset er de umalt , så jeg får vel gi de et strøk der og..

 

 

Ole

[Minde Fan Club]

Det här blir bra Ole! Skönt att ha dig tillbaka!

[Svaap]

Når jeg kjøpte skøyta så var det visse ting ved henne jeg rett og slett ikke likte.

Spesielt akterstevnen og rorprofilen. Det manglet kurver, og linjene til Hr Archer var ikke respektert under bygging.

 

Nå var jeg tilfeldigvis så "heldig" at akterstevnen var angrepet av råte i toppen, og muligheten til å justere inn denne profilen kunne da gjøres under nødvendige utskiftninger. Det samme gjaldt roret - det var mest ei rett fjøl...

 

Rigget til med noen tynne lekter, ei finérplate på flåten, og tegningene til Hr Archer på telefonen, så begynte jeg å lete etter den rette kurven.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Roret i seg selv led at omfattende delaminering, og måtte uansett gjennom en reparasjon i seg selv.

 

 

Kurven jeg tegnet opp ble til en mal, og malen ble til nye kubber som ble felt inn i rorflaket.

De var gjerrige på høvelknivene når de dimensjonerte roret - det er hele 10 cm tykt!

 

 

 

 

 

 

Alle dårlige limfuger ble saget opp og fylt med tynn epoxy, slik at det ble en homogen limfuge.

I tillegg så satte jeg inn 7 stk Ø20mm bolter for å være sikker.

 

 

 

Båten ble trukket opp på slippen, og jeg kunne konstatere at linjene i undervannsskroget var helt etter tegningene - rett og slett en vakker skapning!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det grå teltet på dekk er den fremre delen av en formsydd vinterpresenning som understøttes av 3" vannrør av plast som er tredd ned på rekkesepterene. Genialt! Dekksreparasjonen kunne foregå uavhengig av været vi fikk :-)

 

 

 

Ikke så lett å se, men på neste bilde er en ny toppstevn på vei inn (70 cm høy), laget av eik. Denne felte jeg inn med en skrålask og boltet og limte den fast.

Ble ende som måtte fjernes fra den gamle stevnen før jeg kom inn på frisk ved.

 

 

 

 

 

 

Etter noen dagers hektisk arbeid så var balja skrapt, grunnet og malt - både over og under vannlinjen.

Ny stevn formet, ny rorprofil på plass, og satt ihop igjen.

 

Ble veldig godt fornøyd med de nye kurvene - en helt annen båt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fattern og jeg hadde planer om å heve kobberhuden i akterskipet, men måtte kaste inn hånkle i forhold til tiden vi hadde til rådighet. Det får bli neste år..

 

 

 

 

Jeg hadde en lutskade innvendig - der hylsa går gjennom stevnen. Denne måtte jeg få utbedret, og jeg hadde bare en dag igjen før vogna skulle ut igjen....

 

Det ble en tung søndag. Området er så til de grader utilgjengelig som det kunne blitt, under dieseltanken og ca 70 cm innenfor forkanten til tanken.

For å nå det i det hele tatt så måtte jeg ha bena opp og hodet ned, og holde meg 'oppe' med den ene armen mens jeg brukte Fein-saga til å fjerne dårlig ved.

For de som har opplevd å ha skader grunnet galvanisk tæring, så vet dere at bindemiddelet mellom trefibrene går i oppløsning. Treet er ikke råttent, men det har overhode ingen styrke igjen. Det var av den grunn lett å fjerne dårlig ved og gudskjelov så ble det hard ved ganske fort, slik at omfanget ikke ble så ille.

 

Jeg laget en ny bunnstokk som gikk helt inn på spantet og fikk en god forankring den veien.

Det var nesten ikke mulig å få den inn gjennom hullet jeg hadde tilgjengelig, men litt "Tetris" øvelse så gikk det.

Kvelden kom og jeg ble ferdig.

(skal ta bilder av dette også selv om det innebærer gymnastikkøvelser igjen....

 

Fikk suget ut en skvett med bunnvann som det ikke akkurat luktet vanlilje av (rester etter stevnfett, og noe oljerester).

Etter litt vask så ble det rett så hyggelig der bak.

 

 

Jeg hadde en lekkasje i forbindelse med hylse/stevn, og denne ble tett som ei flaske etter reparasjonen.

Det er faktisk helt tørt bak i stussen - ikke en dråpe vann!

 

 

 

God søndag

 

/Ole

[Framtia]

Bøyer meg i støvet :-)

[Svaap]

Det siste bildet viser hvilken kamp det var å få rorflaket på plass i hengslene igjen.

 

Måtte rep og taljer til, og masse kraft!!

Endte opp med å bruke brede løfteslynger (mindre strekk, større anleggsflater) og kjettingtalje på den ene siden, og blokker og seilvinsjen på den andre.

Skal si det gav oss en kamp. Holdt på i 3 timer med å få fanteriet på plass.

 

Vel vel... Kosmetiske skader som lar seg pynte på :-)

[Hulda]

Kunne du fortelle litt om kjølen som er festet under båten (støpejern, sveiset kasse, etc.) og hvordan innfestingen er foretatt? Tenker på dette med luting av treverket. Nå har vel båten levd noen år uten at lutingen har gått veldig langt, men det skader vel ikke med en liten vurdering om hvorfor den har oppstått. Tenker på preventivt vedlikehold. En ting jeg merker meg er antall- og størrelse på jernkjølens anoder. Jeg vil tro at kjølen har like mye anoder som det er på Hulda. Og for å redusere strømavgangen da Hulda var på land i vinter, ble alle anoder malt på baksiden med primer.

 

På trebåten vi hadde for om lag 45 år siden var det nokså mye luting. Årsaken tror jeg var strømlekkasje i lensepumpe og motorens dynamo. I etterpåklokskapens lys. Og diverse teknisk utdanning.

 

Ellers har du fått deg en fin båt. Så får vi håpe at du ikke finner for mange prosjekter med den. Slik at du kommer på vannet og får seilt.

[Svaap]

Hei Hulda,

 

Skaden som er på båten har antakelig sin årsak i landstrømsanlegget som var tidligere. Det ble montert Victron skilletrafo og lader ombord for noen år siden, og så vidt jeg har forstått det på tidligere eier, så har utviklingen stoppet siden da.

 

 

Kjølen er en sveiset kasse med jern sentrert på midten og betong mot endene. Jeg har snakket med båtbyggeren angående innfestingen. Var veldig skeptisk til at det så ut som om den var boltet sideveis i kjølplanken. Det er den ikke. Det sitter vertikale bolter gjennom bunnstokkene (syntes ikke fra innsiden - derfor spørsmålet). Har så langt ikke fått klart for meg hvorfor de har boltet en skinne langs hele kjølen, men det er vel nærliggende å tro at det skyldes en skade som følge av en kraftig grunnstøting. Det er en svær bulk på kjølkassen fremme - der har det vært skikkelige krefter!

Men; båten er tett og det er mange år siden det kan ha skjedd, så alt er nok ok.

 

Så ved å male baksiden av anodene så får du dårligere kontakt = lavere strømavgang = redusert fare for galvanisk tæring? Skal ikke anoden ha kontakt for å 'ofre' seg for fedrelandet sitt da?

 

 

Båten skal forhåpentligvis under seil før jeg pakker inn for vinteren (hvis jeg i det hele tatt pakker den inn)..

I morgen skal den nye masten på plass. Jeg har brukt dagen til å feste blokker og trekke fall. Gleder meg!

[Skudenes]

[Håp]

For mye anoder kan skape lutråte http://home.online.no/~jeppejul/ANODER.html

[Svaap]

Den har jeg lest for endel år siden. Ser at det har kommet mer utfyllende informasjon nå, men hva er nok anoder (og hvor skal de stå), og når blir det for mange anoder? Ser at Jeppe anbefaler å redusere størrelsen på anodene, og heller følge mer med på de.

 

Båten min er helt tørr, og det skal jo være en fordel.

Tror egentlig ikke jeg har et stort problem med lut-råte, men ser at jeg sikkert kunne forebygget bedre ved å redusere størrelsen på sinkanodene..

[Olepo]

Det er virkelig godt å se at du er i full gang igjen etter den tragiske brannen. Du har et pågangsmot og en arbeidskapasitet som er meget beundringsverdig !

 

Håper du får mye glede av den nye skuta og at du fortsetter å dele prosjektene dine med oss her på BP !

[Hulda]

Slik jeg har forstått, så må det bevege seg en strøm gjennom treverket for at det skal bli noen reaksjon (lutråte). Hvis det ikke gjør det hos deg, så er det ikke noe å bekymre seg over.

 

Jeg ville trodd at om du hadde en anode på hver side av kjølen, så ville det være mer enn tilstrekkelig. For beskyttelse av jernet, er hensikten at anoden skal avgi det antall elektroner som korrosjonen 'tvinger' jernet til å avgi. Det er snakk om amp. pr. flateenhet. Avgis det for mange ampere, vil man kunne oppleve at malingen på jernet (om man bruker primer) vil boble opp. Likner plastpest. Og om det er for mange ampere på avveie, så vil muligens disse ta turen via kjølboltene til et eller annet sted. Mye synsing dette her... På den andre siden, hvis det avgis for få ampere fra anodene, vil kjølen starte å ruste. Det er en langsom prosess, som ikke gir sjokkopplevelser i særlig grad.

 

Hvor skal båten ligge i vinter? Kan bli mange fine turer etter at mesteparten av båtfolket har tatt båten på land. Vi kom i forrigårs tilbake fra en tur på en måned som utviklet seg til 'Skagerrak rundt'. Noe man kan gjøre som pensjonist.

[Big Horn]

Hei Svaap,

De spikerklammerene du har brukt på ledningene i toppen av masten ryker tvert av etter kort tid utsatt for UV stråler og frost. Bare en liten detalj dersom masten ikke er oppe enda......

[Svaap]

Takk for en forståelig forklaring Hulda,

 

Med det i bakholdet så kunne jeg tenke meg å få vekk et par anoder på kjølen. - har 3 stk (relativt store) på hver side..

 

 

 

Det ble ikke masteløft i dag. Værgudene serverte alt for mye blåst til at det var noe god idé.... Meldt mindre vind i morgen!

Jeg oppdaget at løkkene til vantene ville ha skviset ledningene under belastning - jeg hadde lagt ledningene før vantene kom på plass.

Vurderte å legge et par eikeklosser på hver side av ledningene, slik at disse tok trykket, men ble overtalt til å koble ifra ledningene og løsne dem fra klammerne, slik at jeg kunne legge dem på oversiden av wirene. I den forbindelse så kom en av båtnaboene bort til meg med mye fetere klammere, og et knippe syrefaste skruer til å erstatte spikeren med. Begge kablene er nå innlemmet i en og samme klammer. Vet ikke om selve klammerne er av noen bedre kvalitet, men jeg får la det stå til. Brukte faktisk endel tid på å finne rustfrie klammere - uten hell....

 

 

 

 

 

 

 

 

De forrige eierne hadde stort sett merket alle blokker og fall. Det gjør jo jobben langt enklere for meg...

 

 

 

 

 

 

 

 

Vel, siden det ikke ble masteløft, så ville jeg gjøre alvor av å lage en ny rorkult. Den gamle ble bedre etter at jeg pyntet litt på fasongen, men det var i grunn et håpløst utgangspunkt for å få frem noe estetisk 'eyepleasing'....

 

 

 

Mal til ny:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noe saging, litt høvling og pussing/lakking senere:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prøvemontering før lakkering:

 

 

 

 

 

 

 

 

Beslaget til rorkulten går noe forbi selve rorhodet på grunn av den nye profilen på roret. Plassen mellom ror og beslag passer jo fint til å tre ei lita flaggstang nedi. Dvs ikke så liten som den som fulgte båten - det minnet mer om et lite 17. mai flagg skolebarna har med seg i toget... ;-)

 

 

Jeg laget en øvre og nedre mal, og skar ut et stykke i eik som jeg kan bore hull i til stanga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Forskjellen mellom den øvre og nedre halvsirkelen ble slipt til.

 

 

 

Rorkulten vil naturlig legge seg ned på cockpit-karmen, og det vil naturlig nok bli en rask slitasje på lakkflatene.

For å hindre dette så kappet og boret jeg til et halvrundt messing-beslag til karmen, og et til undersiden av rorkulten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

God mandags kveld

 

/Ole