Jump to content

Tur langs svenskekysten nå - galskap eller ikke?


tobixen

Recommended Posts

Vi hadde én skummel nære-på-opplevelse. Jeg var altfor treg til å rope på fruen etter hjelp, og jeg undervurderte vindstyrken og rullet ut for mye seil som jeg senere hadde problemer med å få strammet godt nok. Det var også ubehagelig til tider, men aldri skummelt pga bølger og uvær. Turen fra Käringö til Kungshamn ble det advart mot, men den var triviell - og jeg gjorde en del forarbeid i å studere værmeldinger før vi kastet loss. Vi hadde det utvilsomt roligere innerst i hamna i Kungshamn enn hva vi ville hatt ytterst på kaia på Käringö.

 

Å seile i mørke og 11 m/s vind ser jeg ikke som noen risikosport, særlig ikke når man har radar, kartplotter med backup (mobiltelefon, papirkart, kompass), etc. Jeg skulle ha fulgt rådet til svensk og gått til Malmöen eller Kornö på sydgående, men jeg tror vi alle satte pris på at vi kom oss til gtb.

 

Ett av rådende vi ignorerte var å fortsette turen med motor som hadde fusket én gang. Nå gikk det jo bra, men jeg kan forsikre om at jeg hele tiden hadde i hodet at motoren kunne stoppe. Nesten uansett tidspunkt ville det vært ganske ukritisk.

 

Vi har hatt en fin tur, og det har vært lærerikt.

Link to post
Share on other sites

, men vi var ubehagelig nært ferga da den forlot.

All klaring er god klaring. Ferjen hadde nok god kontroll på dere :thumbsup:

Ikke første gang de møter fritidsbåter på vei ut kanalen i Moss.

 

Ellers oppfordrer jeg alle til å tenke seg om to ganger før de poster sine meninger om turen var galskap eller ikke. At noen synes det er helt ok, og andre mener noe annet. Bare husk at det kun er et spørsmål om tid før sønnen til tobixen leser denne tråden, hvis han ikke gjør det allerede. Ikke skrem unødvendig med å skrive at familien ble utsatt for fare, de som var ombord vet mye bedre enn oss hvordan forholdene på fjorden var, og hvis noe var feil har de nok reflektert over det selv, uten at de nødvendigvis legger ut om det på nettet. Barn googler foreldre sine og følger aktiviteten deres på nettet mer enn foreldre aner.

 

Selv synes jeg turen og tråden var topp. Startet på en roman i julen, men den ble lagt til siden til fordel for denne tråden. Har ikke vært så aktiv på dette forumet på lenge. Så jeg håper på en skikkelig påskekrim fra tobixen og familien også, når den tid kommer! :thumbsup:

God samvittighet skyldes ofte dårlig hukommelse.

Fritjof Brandt

Link to post
Share on other sites

Det er bra at Dere sitter igjen med gode minner, men i mørket, og i den vinden, ville et uhell bli mye værre enn på dagtid, og hvis du hadde fått redskap i propellen innimellom holmer og skjær, hadde det blitt mer dramatisk enn dere hadde satt pris på.

Her på forumet er folk opptatt av sikkerhet på de aller fleste områder, men når det gjelder hasardiøse turer i mørke og dårlig vær applauderes det høyt og tydelig.

Det finner jeg litt merkelig.

Link to post
Share on other sites

All klaring er god klaring. Ferjen hadde nok god kontroll på dere :thumbsup:

Ikke første gang de møter fritidsbåter på vei ut kanalen i Moss.

 

Ellers oppfordrer jeg alle til å tenke seg om to ganger før de poster sine meninger om turen var galskap eller ikke. At noen synes det er helt ok, og andre mener noe annet. Bare husk at det kun er et spørsmål om tid før sønnen til tobixen leser denne tråden, hvis han ikke gjør det allerede. Ikke skrem unødvendig med å skrive at familien ble utsatt for fare, de som var ombord vet mye bedre enn oss hvordan forholdene på fjorden var, og hvis noe var feil har de nok reflektert over det selv, uten at de nødvendigvis legger ut om det på nettet. Barn googler foreldre sine og følger aktiviteten deres på nettet mer enn foreldre aner.

 

Selv synes jeg turen og tråden var topp. Startet på en roman i julen, men den ble lagt til siden til fordel for denne tråden. Har ikke vært så aktiv på dette forumet på lenge. Så jeg håper på en skikkelig påskekrim fra tobixen og familien også, når den tid kommer! :thumbsup:

Med all respekt Seilaren! Tobixen ber om folks meninger, og da må det tåles å få kritikk, hvis det er berettiget. Synes ikke du som seiler, at det var deler av denne turen, som var i overkant risikofylt?

Redigert av Tom Rør (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Mede all respekt Seilaren! Tobixen ber om folks meninger, og da må det tåles å få kritikk,

<snip>

 

Nå har ikke jeg lest tråden om igjen - men synes å huske at spørsmålet hans gikk på om det var galskap å seile så langt med en båt uten"ishud" på denne årstiden.

Jeg har en dårlig karakter

- og den har gitt meg mye glede

Link to post
Share on other sites

Takk for en kjempefin turskildring. Selv ble jeg sittende værfast hjemme denne jula og for første gang på mange år stirret vi ut vinduet istedenfor å seile nyttårshelga. Denne tråden gjorde det hele til en mye bedre opplevelse, en god trøst for en værfast seilefamilie. Kona gikk på skole med ham og hun har vært i speideren med Tobixen. Hun fulgte dermed med en gammel kjenning på turen, det gjorde det nok ekstra spennende.

Jeg synes ikke turen var spesielt hasardiøs. Tobixen med famile var selvfølgelig utsatt for noen uhell og noen hendelser kunne vært unngått med litt bedre planlegging. Men jeg følte aldri at de var i noen stor fare. Hendelsen da de kjørte det over det undervannsskjæret og da de var nært bergveggen var vel de skumleste. Personlig velger jeg åpen sjø fremfor trange sund med skjær, av erfaring vet jeg at tåler båter ganske dårlig vær. Mannskap er ofte en større utfordring i dårlig vær. De har en stor og trygg båt.

Å være på havet i mørket er ikke så ille egentlig, man har fyrlykter som viser vei og de vises mye bedre i mørket enn på høylys dag. I tillegg hadde de flere typer navigasjonsutstyr tilgjengelig ombord. De var også i et område hvor redningstjeneste er relativt nære og lett tilgjengelig. De hadde et helt forum av båtentusiaster som fulgte dem og var klare til å hjelpe ved behov. Akkurat det finner jeg nesten litt rørende og jeg får tilbake troen på menneskeheten.

Jeg synes dette virker mye mindre hasardiøst enn å kjøre i 40 knop forbi badende og i tett båtrafikk. Sammenlignet med mye av det som skjer hele sommeren med uvante båtfolk og stor fart var dette rimelig kontrollert. Tobixen viste handlekraft når det trengtes. Han viste at han kunne handtere situasjoner der mange ville blitt handlingslammet.

Noen mennesker har det best når alt er trygt og rolig, andre trives bedre når det er litt rufsete og uforutsette ting skjer.

Tobixen, jeg ville seilt med deg når som helst.

Link to post
Share on other sites

Som nevnt tidligere, så var Tobixen ikke alene i båten, og det er nok det som hadde vært verst ved et evt. uhell. Voksne folk får ta ansvar selv, men det kan ikke ungene. Hadde de gått på det undervannsskjæret, eller klasket i bergveggen, så hadde nok ikke redningstjenesten vært så nærme som de hadde håpet.

Link to post
Share on other sites

Nå er ikke jeg noen filosof. Men jeg vil påstås at det er denne diskusjonen om sikkerhet som er galskap.


Vi har alle forskjellig kunnskap og erfaring. I tillegg til det er vi forskjellige mennesketyper. Der noen av oss er "safere" og ikke kan være forsiktig nok - er andre risikosøkere, og mener at det er utfordringene som gir livet mening. Da sier det seg selv at en ikke finner et felles grunnlag for disse å vurdere risiko på. I tilfelle er det "saferne" som vinner den diskusjonen - for de tar alle forholdsregler.


Livet i seg selv er fylt av risiko. Uten sammenligning forøvrig. Det var en tid da ungene i førskolen ikke kunne overbeskyttes nok, de ble nærmest pakket inn i rosa bomull. De senere årene er det kommet veldig mye kritikk av nettopp denne pedagogikken. Unger trenger faktisk å gå på tryne, slå seg og sloss litt mot sin egen utvikling til voksenlivet. Dette har ført til et paradigmeskifte i førskolen. Men dette har selvfølgelig også den konsekvens at vi må aksepter mere skader i førskolen.


At noen kan vurdere juleturen til tobixen m/fam som galskap, uten å kjenne til deres kunnskap og erfaring - minner meg bittelite om besserwissere

Jeg har en dårlig karakter

- og den har gitt meg mye glede

Link to post
Share on other sites

 

Nå er ikke jeg noen filosof. Men jeg vil påstås at det er denne diskusjonen om sikkerhet som er galskap.
Vi har alle forskjellig kunnskap og erfaring. I tillegg til det er vi forskjellige mennesketyper. Der noen av oss er "safere" og ikke kan være forsiktig nok - er andre risikosøkere, og mener at det er utfordringene som gir livet mening. Da sier det seg selv at en ikke finner et felles grunnlag for disse å vurdere risiko på. I tilfelle er det "saferne" som vinner den diskusjonen - for de tar alle forholdsregler.
Livet i seg selv er fylt av risiko. Uten sammenligning forøvrig. Det var en tid da ungene i førskolen ikke kunne overbeskyttes nok, de ble nærmest pakket inn i rosa bomull. De senere årene er det kommet veldig mye kritikk av nettopp denne pedagogikken. Unger trenger faktisk å gå på tryne, slå seg og sloss litt mot sin egen utvikling til voksenlivet. Dette har ført til et paradigmeskifte i førskolen. Men dette har selvfølgelig også den konsekvens at vi må aksepter mere skader i førskolen.
At noen kan vurdere juleturen til tobixen m/fam som galskap, uten å kjenne til deres kunnskap og erfaring - minner meg bittelite om besserwissere

 

Morsom refleksjon. Blir nesten aldri kalt besserwisser:-)

Når du fyller båten med småunger, og legger ut på tur i bekmørket i drittvær, så mener jeg og sikkert et par til, at det er på kanten.Når man velger å ikke høre på kjentfolk vedr. vær og vind i området,så har det tippet over til hasard. Det er også litt rart, at de fleste seilfolk forsvarer dette. Kan dere si at denne turen var helt etter boka, rent sikkerhetsmessig, eller var det aspekter ved turen, som tåler en kritisk gjennomgang?

Link to post
Share on other sites

Ferjen hadde nok god kontroll på dere :thumbsup:

Ikke første gang de møter fritidsbåter på vei ut kanalen i Moss.

 

Den ferja bryr seg katta om fritidsbåter i kanalen. Største problemet ved utløpet av kanalen, er propellstrømmen fra ferja. Den går rett i kaikanten, og freser ut igjen i 90 grader på tvers av kanalen. Jeg har sett båter være farlig nær å blir skylt opp i moloen pga dette. Hvis ikke fører at båt er oppmerksom her, kan du fort få deg en ubehagelig overraskelse. Propellstrømmen er såpass kraftig, at en Nidelv 26 snekke som ikke fulgte med, fikk slagside på 45 grader, og var farlig nær steinmoloen før vedkommende ga full gass, fikk igjen styringen og kom seg unna. Det var på håret at det gikk bra. Og han er ikke den eneste.

 

Ellers så støtter jeg deg angående kritikken av turen Seilaren. Tror ikke noen av oss som har sittet her på nettet kan vurdere hvor farlig eller ikke dette har vært. Tobixen m. frue har vurdert dette som greit, og det er det viktigste. Regner med at fruen hadde sagt i fra om risikoen hadde vært for stor. Hun later til å være en svært oppegående dame, i tillegg til skipper'n, uten at jeg kjenner noen av de utover postingene her.

Link to post
Share on other sites

Vurderingen om hvordan dette gikk, tror jeg vi helle bør overlate til de som var ombord. De kom seg trygt i havn, og om båten ikke ligger for salg innen utgangen av uken, så har det ikke vært så ille ombord.

Jeg vil vel si at de hadde marginene på sin side.

Vi opplever nok alle fra tid til annen at det " var nære på". Men det er få av oss som skriver på nettet om situasjonen få minutter etterpå. -igjen, den som er ombord er den som har kjent det på kroppen.

et medlem her var på hentetur, som ble ble oppdatert her. Under den turen var det værre enn det som ble skildret. Vi som lesere applauderte og ingen kritikk. -kanskje den turen var mere galskap enn tobixen sin.... Men jeg var ikke der, så jeg skal ikke dømme over det.

 

Dog kan vi nok alle nok en gang trekke lærdom av eitkvart. Kan vi lære vår egen båt bedre å kjenne, gjennomgå prosedyrer etc. Og kanskje det heller er det vi skal fokusere på, samt det å benytte seg av turmulighetene på andre tider av året enn fellesferien.

 

-det var en gang en norsk soldat i Telemark Bataljon på utenlandsopphold i Kosovo. Mens han var på en skytebaneøvelse, ringte hans mor på mobiltelefonen. Han svarte og sa " hei mor, du jeg er litt opptatt nå, kan ringe deg senere, jeg må løpe. Glad i deg." Mora hørte skuddbygene i bakgrunnen.....

 

-dramatisk for henne, en fin dag på skytebanen for sønnen.

Redigert av Eureka (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Mitt poeng, som jeg trodde var oppfattbart - og lå tjukkt mellom linjene, er at vi har alle forskjellig oppfatning av hva som er fornuftige grenser. Det viktige er at en finner sitt eget nivå hvor en behersker det en holder på med.

 

Ettersom dette har med selve livsinnholdet/verdien til folk å gjøre er det - ganske så spes bruke egen mal på hvordan andre skal agere. Særlig når du har null kunnskap om dem du fordømmer. Tett opp til besserwisser det ja.

Jeg har en dårlig karakter

- og den har gitt meg mye glede

Link to post
Share on other sites

Mitt poeng, som jeg trodde var oppfattbart - og lå tjukkt mellom linjene, er at vi har alle forskjellig oppfatning av hva som er fornuftige grenser. Det viktige er at en finner sitt eget nivå hvor en behersker det en holder på med.

 

Ettersom dette har med selve livsinnholdet/verdien til folk å gjøre er det - ganske så spes bruke egen mal på hvordan andre skal agere. Særlig når du har null kunnskap om dem du fordømmer. Tett opp til besserwisser det ja.

Først og fremst, så fordømmer jeg ingen, og kritikk må man tåle, når man legger ut alt man gjør på et forum. Kan du si med hånda på hjertet, at denne turen var helt innenfor det som er ok med tanke på sikkerhet for båt og mannskap?

Jeg prøver ikke å være besserwisser, og terskelen for å bli kalt det, bør være noget høyere, når Tobixen faktisk ber om folks mening på et forum.

Redigert av Tom Rør (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Tobiksen viser en herlig entusiasme, og det er en flott reiseskildring vi har fått ta del i. Jeg tilhører dem som absolutt ikke mener det er galskap å dra på tur på denne tiden av året, og har stor sans for å baske med naturkreftene. Med erfaring fra såkalt risikosport selv vet jeg imidlertid at det kan være små marginer mellom spenning og tragedie.

 

Etterhvert som værsituasjonen utviklet seg fikk jeg en følelse av at hovedpersonene kanskje ikke helt hadde tilstrekkelig erfaring til å vurdere farene godt nok. Under værforhold der ferga mellom Sandefjord og Strømstad tar pause legger man ut på seilas i vintermørke med små barn ombord. Jeg hadde derfor en litt vond følelse, og den ble ikke bedre da motorstoppen var et faktum.

 

Spørsmålet man bør stille er om en familieseilas har hatt tilstrekkelig sikkerhetsmarginer når tracket ser slikt ut (kl 1915, det er mørkt og det blåser kuling utenfor Tjurpannan).

 

bilde

 

Slik jeg bedømmer det ville en grunnstøting her innebære en vesentlig fare for tap av liv. Derfor er det viktig at vi alle kan ta lærdom av hva som kan gå galt, og diskusjoner basert på reelle hendelser er spesielt verdifulle. Dette handler selvfølgelig ikke om å kritisere trådstarter, han må selv stå for sine valg som kaptein, og jeg er trygg på at han også står denne stormen av.

Framtia på AIS

 

Seiling - den dyreste måten å reise gratis....

Link to post
Share on other sites

Ikke skrem unødvendig med å skrive at familien ble utsatt for fare, de som var ombord vet mye bedre enn oss hvordan forholdene på fjorden var, og hvis noe var feil har de nok reflektert over det selv, uten at de nødvendigvis legger ut om det på nettet.

Vi var utsatt for fare en liten stund, jo. Her er det en del ting å reflektere over. Jeg bør legge inn noen enkle røde led-lys i cockpit, vi er alt for sløve med å holde cockpit ren og ryddig, og jeg trodde jeg hadde mye bedre kontroll enn hva jeg hadde. Jeg tror også at vi generelt er for lat og bruker motor i motvind, vi trenger mer øving på å krysse. Men, jeg er i likhet med deg uenig i at det i utgangspunktet var risikosport å krysse gule humparna i motvind 11 m/s og mørke.

Link to post
Share on other sites

Kanskje en viss risiko, men å kalle det Galskap er vel

å ta litt kraftig i..

 

Tobixen hadde til dels kontroll over situasjonene, og ikke

minst en plan b klar om det skulle gå galt. tror den mest

traumatiske situasjonen for ungen var på togstasjonen

i moss..

 

det er rart med disse marginene.. i lufta. og til sjøs, må man

ha hundrevis av meter, ellers kategoriseres det som nestenulykker.

Hva med langs veiene? skulle man si det samme hver gang

man er en halvmeter unna bilen i motgående kjørefelt? eller andre

hindringer. I hastigheter på 100km/t der utfallet

garantert ville være fatalt? det er slett ikke sikkert noen ville

ta skade om de opplevde en grunnberøring på denne turen..

 

Kunsten er ikke å unngå og falle for enhver pris, men å kunne

reise seg igjen om det skjer. Dette lærer man kun med erfaring.

 

stå på Tobixen med familie :yesnod:

Redigert av dude (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Dette er selvfølgelig ikke noe korstog for å male fanden på veggen, eller gjøre Tobixen til en "tullebukk", men en refleksjon rundt denne turen skader ikke, med tanke på de farer som de utsatte seg for.

Å dra paralellen til møtende biltrafikk, blir i beste fall søkt dude.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...