Jump to content

Tur langs svenskekysten nå - galskap eller ikke?


tobixen

Recommended Posts

Det står respekt av Tobixen, som faktisk innrømmer at deler av denne turen ikke ble " a walk in the park ", og jeg er sikker på at de feilene som ble gjort, ikke blir gjort igjen. Jeg visste også at jeg ville få pepper av noen her inne, men det ba jeg på en måte om, da jeg tok opp det med galskap eller ikke. De som mente at alt var innafor, ser jo her hva Tobixen selv skriver, og får tolke hva han selv følte om dette. Mitt mål var uansett ikke å "ta" Tobixen, men å belyse denne spesifikke turen, og de prioriteringene som ble gjort underveis.

Ønsker familien Tobixen fortsatt godt nytt båtår, og mange fine seilaser i fremtiden.

Link to post
Share on other sites

Fantastisk tur, med naturskildringer og dramatikk som antagelig kunne blitt en tv-serie på høyde med det aller beste. Jeg regner med at Tobixens dokumentar gir mang en båteier lyst til å foreta lignende utflukt, men med lærdom om viktigheten av forberedelser og vedlikehold/oppgradering av utsatte kompomemter og antagelig å legge inn noen sikkerhetsmarginer. Sikkert en vekker for de aller fleste.

 

At familien Tobixen er noen tøffinger og lever en del utenom manges A4 liv, er jeg ikke i tvil om. Venter spent på neste episode av reiseskildringer.

 

Hvor fin opplevelse turen virkelig ble, alternativt hvor stor grad av dramatikk som utspant seg og om denne overskygget de mange positive opplevelsene, får vi antagelig ikke helt klarhet i uten at fru Tobixen også gir sin versjon. Hadde dette vært laget som en serie på fjernsyn, hadde helt sikkert fruen og antagelig de 2 eldste barna blitt spurt om hvordan de opplevde turen ;)

 

Som skrevet før, takk til Tobixen for å ha delt opplevelsen med oss og hans ærlige skildring. Mange ville nok ha sminket atskillig på detaljene i historien, før de la den ut på nett.

Skulle Googlet hva prokrastinering betyr, men tror jeg utsetter det til i morgen.

Link to post
Share on other sites

Genial tråd, morsomt at den startes før turen går igang, og med mange tankevekkende beskrivelser underveis og fruktbare betraktninger i etterkant.

Toppen av kransekaka tar trådstarter selv med kommentaren om at det kanskje er størst galskap å få 3 unger.

Som en av dem som grunnlag for å vurdere det med førstehånds kjennskap og erfaringer, kan jeg kun si meg enig. Heller ikke ved den reisens start aner man hva man har gitt seg ut på.

 

Du er jammen ikke bleik, Tobix. Og hatten av for resten av din familie. Vi er nok mange som bare kunne drømme om å få solgt inn ideen til en slik julefeiring. Moro.

Link to post
Share on other sites

Takk & takk

Du har med rette fått mye skryt for din åpne stil, rett fram beretning uten noen dikke-darier eller selvhevdelse. Særlig etter noen runder med "skyllebøtter" tjener det deg til ære. For det er utrolig lett å "la seg erte opp" av slikt. Jeg tror sannelig ikke at jeg hadde klart det selv.

 

Jeg er dønn uenig med "Festina_Lente" som mener hovedlæringen er at "dette burde vi ikke gjøre med små barn". Du funderer noe over det selv når du lurer på hva barna fikk ut av turen - der de satt dypt nede i Cockpit begravd med nesa i skjermen. Joda, har en barn på tur, det være seg hytte eller båt, så må det legges tilrette for barneaktiviteter. For alternativet til det er ofte passivitet. Det er, om jeg må si på land eller vann, det største problem for barn i dag. Og det gjelder forferdelig mang barn - langt flere enn vi tror.

 

Bortsett fra å gi barna holdninger er det å gi barn opplevelse - det viktigste foreldre kan gjøre. Å bli tatt med på alskens turer verdsetter barna nok ikke så mye i øyeblikket. Men minnene om dette, på godt eller ondt, blir for dem seinere en uvurderlig erfaringsbase som de har med seg hele livet. Eksperimenter dere fram til hva som er tålegrensen for både voksne og barn, men fortsett med å inkludere barna i deres voksenaktiviteter.

 

------------------------------------

* Suksess uten en fiasko *

* - tyder på lite dristighet *

-----------------------------------

Redigert av Dorsken (see edit history)
Jeg har en dårlig karakter

- og den har gitt meg mye glede

Link to post
Share on other sites

Du funderer noe over det selv når du lurer på hva barna fikk ut av turen - der de satt dypt nede i Cockpit begravd med nesa i skjermen. Joda, har en barn på tur, det være seg hytte eller båt, så må det legges tilrette for barneaktiviteter. For alternativet til det er ofte passivitet. Det er, om jeg må si på land eller vann, det største problem for barn i dag. Og det gjelder forferdelig mang barn - langt flere enn vi tror.

Kahytten, ikke cockpit. Ellers ganske enig. Jeg underdriver nok litt når jeg sier at de bare har fått med seg skjermaktiviteter på hele turen. Vi burde funnet på flere barneaktiviteter, men det er ikke lett. I utgangspunktet synes jeg jo muligheten til å ro jolla (den ble faktisk ikke brukt i det hele tatt på denne turen!) og gå på oppdagelsesturer i land bør være godt nok - det største problemet er kanskje at det er så vanskelig å konkurrere med skjermaktivitetene. Tiåringen fikk et quaddrokopter i julegave, det trakk ham jo litt ut av båten, men det tok ikke lange tiden før det var ødelagt.

 

Svensk hintet om en vinteråpen dyrepark vi kunne ha besøkt, men den var langt inn i en mulig islagt fjordarm, og det krasjet med ønsket vårt om å komme oss til Göteborg. Det var mye fint å se på i Göteborg - både for store og små - men andre dagen i Göteborg var tiåringen lei av turer i byen, han dro tilbake til båten og ble der med skjermen sin. Turene våre på Koster virket også å være populært for alle tre.

 

Vi prøvde jo også å gi barna litt svensk kultur; svenske tegneserier ble kjøpt inn. Selger av båten lot det være igjen en TV-skjerm med dvd-spiller, jeg har fortsatt ikke kjøpt kabel for å koble skjermen til laptopen, så jeg kjøpte en "Pettson og Findus"-dvd. Skuffelsen min ble stor da jeg oppdaget at filmen faktisk var produsert i Tyskland og at selv det svenske lydsporet var dubbet ... men, ungene brydde seg ikke stort om det, treåringen så filmen om og om og om igjen med svensk lydspor.

Link to post
Share on other sites

Spørsmål til Tobixen! Etter det jeg kan se av bildene av Solveig, er det en dekksalongbåt. Når du går for motor, sitter du inne, eller ute under cockpit teltet. Det er stor forskjell på hvordan man opplever en situasjon dersom alle oppholder seg i dekksalongen og med på turen. Eller far står i cockpit og kjører båt, mens mor og barn sitter i "kjelleren" og er passive passajerer.

Link to post
Share on other sites

Dekksalong og kjeller? Hm...

 

Dette er jo en seilbåt, så ihht min terminologi har vi et cockpittelt over cockpit. Dette er ettermontert av forrige eier, i 2011, i Smögen. på utsiden av teltet og salongen har vi dollbord, og dekket befinner seg over salong og forpigg.

 

Vi har store vindusflater og utsikt forover fra øvre salong. Dette gir nok ikke optimal aerodynamikk, men er en kvalitet vi ikke kunne vært foruten, vi har ikke kjellerfølelse i kahytten. I dagslys på åpne etapper er det fint mulig å oppholde seg i øvre salong under fart, vi har utsikt forover og kan justere autopilot uten å gå til cockpit.

 

På denne turen har jeg ofte vært alene i cockpit med resten av familien inne i salongen, andre ganger har fruen stått til rors med meg inne, i beste fall har vi begge voksne pluss evt ettåringen vært i cockpit. Sommerstid har vi ofte teltet helt nedslått, nå var bakluka som hovedregel åpen mens jeg sto til rors og lukket når fruen satt ved roret.

 

Motor eller seil gjør ikke så stor forskjell. Normalt håndterer jeg seilene alene. Vi er ikke akkurat regattaseilere, er seilene først satt, så justeres de ikke kontinuerlig.

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

På hytta har vi kun 12V anlegg, noen få lys og TV. Har mange ganger bløffet ungene og sagt at TVen ikke virker da det er noe tull med den og at vi ikke har nok strøm til å lade opp iPadder osv. Fungerer faktisk ganske greit å "lure" de litt. Tar ikke lange tiden før de er i gang med alternative aktiviteter. Men i båt er det ikke så enkelt.... da blir det egentlig snakk om aktiviteter når en ligger en eller annen plass, underveis er jeg litt mer på "gjør som dere vil", men vi sitter veldig ofte oppe i cockpit alle 4 og skravler eller bare koser oss.

 

Men vinterseilas er jo noe eget da som ikke nødvendigvis inviterer til denslags og dine unger er en del år mindre enn mine. Men tiden går fort og plutselig har man en eller flere gode "lettmatroser" som både kan styre, hoppe på land med fortøyninger osv :-) I mellomtiden blir det litt som det blir. Bare at de venner seg til å være ombord over tid er da noe det også.

Link to post
Share on other sites

Takk igjen Tobixen. Fine erfaringer du deler på godt og vondt - detaljert og uten omsvøp... hadde samme turen ( dog via Danmark på vei hjem ) i sommer i noe mere somlete tempo, men på to tre uker..... Synes du fikk mye sjømil på kort tid, særlig med varierende servicetilbud underveis...

 

Hvor store vanntanker har du forresten? Skjønte at det var en knapphetsfaktor siden det var få fyllesteder...

 

Diesel, hvor store tanker - og fylte du underveis ?

Link to post
Share on other sites

Enig i at det er en egenverdi bare i at de yngste venner seg til å være ombord og leve i bølger.

 

Slutter meg til dette... Har hatt med alle mine fra spedbarnsstadiet (rekorden er 4 uker gammel)...

Det er jo friluftsliv på høyde med skauen og fjellet dette, og det gjelder å få de vant til sjøen før de "veit bedre"... ... Det har iallfall jeg sett resultater på eldstedattera (9) allerede...

Link to post
Share on other sites

Takk igjen Tobixen. Fine erfaringer du deler på godt og vondt - detaljert og uten omsvøp... hadde samme turen ( dog via Danmark på vei hjem ) i sommer i noe mere somlete tempo, men på to tre uker.....

Vi tok turen Oslo-Kristiansand-Limfjorden-Læsø-Marstrand-hjem i sommer - det var også galskap for en knapp ferie! Vi burde hatt dobbelt så mange uker til rådighet på en slik tur - men vi fikk i det minste utnyttet tiden relativt effektivt.

 

Hvor store vanntanker har du forresten? Skjønte at det var en knapphetsfaktor siden det var få fyllesteder...

Jeg tror det var 300 liter selger sa. Vi har fire fleksible vanntanker, sikkert 75l hver. I tillegg har vi en helt separat 25l-tank ment å brukes til drikkevann (forrige eier planla å bruke båten i Middelhavet, og fylle denne tanken med kjøpevann), men den er ikke i bruk - vannet smaker jo bare plast og fordervelse der siden det ikke er noen omløp.

 

Med første seilbåten hadde vi ikke vanntank - da vasket vi i sjøvann og hadde med oss drikkevann på 1.5l-flasker og 5l-dunker - så det trengs strengt tatt ikke mange litrene for å overleve. Når man har varmtvann ombord og er en familie på fem og prøver å holde en viss hygienestandard ombord går det selvfølgelig med en god del på vask av fingre, oppvask, dusj, etc.

 

Diesel, hvor store tanker - og fylte du underveis ?

700 liter mener jeg det var selger sa, to tanker, sikkert 350l hver - det bør i teorien holde en hel sesong og vel så det. Jeg fyllte 260l på Utgårdskilen på vei nedover.

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nå er vi alle forskjellige - med hver våre prioriteringer om hva som godt er. Vi har ikke med barn i båt. Men etter å ha vært ombord i sjøen, på et så begrenset område som en båt er, velger vi landligge/ankring på steder det er mulig å røre seg og gå på tur. Er det fint der kan vi godt bli værende flere dager med fiske, tur, kos osv. Jeg tror vel at et "læksa" og en litt laid back framdrift/planlegging er viktig når en har barn med. For barn blir det da opplevelsen - ikke det å rekke over så mye som mulig. Men dette sier du vel selv mellom linjene.

 

Jeg har jo passert 60, da jeg var liten var det ikke så vanlig å ta med kamerater/venninner av barna på tur. Nå derimot er jo det snudd rundt. Så har dere plass inviter med venner av barna. Vi har et vennepar med båt vi ofte er på båttur med om sommeren. Det kan godt gå noen dager i hver vår retning - så treffes vi igjen. Helt herlig og veldig sosialt. Så planlegg gjerne turene med andre "barnebåter" for felles glede.Har dere ingen båtvenner med barn - er vel BP et egnet sted å sjekke ut/spørre om det (jeg kan godt tenke meg at det er mange som dele de gledene med sånne friskuser som dere).

 

 

 

 

Jeg har en dårlig karakter

- og den har gitt meg mye glede

Link to post
Share on other sites

Jeg har jo passert 60, da jeg var liten var det ikke så vanlig å ta med kamerater/venninner av barna på tur. Nå derimot er jo det snudd rundt. Så har dere plass inviter med venner av barna.

Fra min side var "plass til flere gjester" det alltid en del av motivasjonen til å få større båt - og ja, vi har da (både før og etter båtoppgraderingen) greid å få med venner av tiåringen på båttur sommerhelgene. Det er litt mindre aktuelt å få med seg venner av tiåringen med på juleferietur eller sommerferietur.

 

Har dere ingen båtvenner med barn - er vel BP et egnet sted å sjekke ut/spørre om det (jeg kan godt tenke meg at det er mange som dele de gledene med sånne friskuser som dere).

Det er ingen dum idé. Men det er galt å tro at barna automatisk blir aktivisert av å treffe andre barn - eller for den saks skyld, av lengre landligge (tiåringen var helt med første kvelden i Göteborg, men falt helt fra andre dagen - tilsvarende, vi hadde en veldig fin spasertur på Nord-Koster julaften, ikke fullt like bra første juledag). Min erfaring er at av og til klaffer ting - andre ganger ikke. Jeg har opplevd møter med andre barn hvor ting bare har klaffet helt perfekt og barna har lekt sammen fra første stund - andre ganger er det null interesse for samhandling og lek. Jeg har også observert at det har tatt et år eller to før barna blir godt nok kjent til å leke sammen.

Link to post
Share on other sites

Nåja - jeg vet ikke helt om det å sitte under dekk og spille spill kan sammenlignes med å dra på fjelltur :-) Litt frisk luft blir det i allefall.

Joda, sant det.. men man må jo tenke på at man er ute over lengre tid på små flater... hytte på fjellet - blir jo fort endel tid foran parabolen der :-)... og selvsagt så kategoriserer jeg at dersom puta på lugaren fryser fast i veggen, - da har du vært ute i naturen :-)

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

Det med unger i båt er både vanskelig og lett, og veldig ulikt. Lå i Fredagshullet noen døgn sammen med masse hyggelig snekkefolk en sommer. Stort sett småbarnsfamilier så masse unger, også på alder med mine unger.

 

Jentungen, var vel da 12, var knapt ute av båten. Guttungen tilsvarende, helt til det kom ei snekke på siden med en annen guttunge, tror de kikka på hverandre i to sekunder før de forsvant avgårde i sammen. Krabbefisking, ut i jolla, bading og sikkert tusen ting jeg ikke fikk med meg. Var bare om å gjøre å hanke de inn for foring av og til og prøve å få de til sengs en eller annen gang. Så noen ganger bare klikker unger i sammen.

 

-----

 

Og helt ærlig, når ungene er veldig små blir det fort kjedelig å drive å leke sammen med de over tid, syns jeg. Nå som de har blitt en del større syns jeg aktiviteter er mye greiere. Det er lettere å tilbringe mer tid sammen. "Dikke-dikke perioden" er fin den, men i forhold til aktivitet sammen med ungene i båt har den noen begrensninger.

Link to post
Share on other sites

Og helt ærlig, når ungene er veldig små blir det fort kjedelig å drive å leke sammen med de over tid, syns jeg. Nå som de har blitt en del større syns jeg aktiviteter er mye greiere.

Det er kanskje politisk ukorrekt, men jeg er tilbøyelig i å være enig i det en kollega sa: bleieskift og amming, det er en mammating - først når ungene blir gammel nok til å sparke ball er det gøy å være pappa.

 

Så hadde vi spanjolen som lånte gamlebåten min i forfjor - han har to jenter. Han sa at når første barn kommer, så innebærer det ikke så stor byrde for pappa, for mamma tar seg av det meste - men når barn nummer to kommer så tar mamma fortsatt i gjennomsnitt hånd om én unge - dermed blir det veldig mye større belastning for pappa når man går fra ett til to barn. Jeg har en følelse av at når tredje barn kommer, så er det til enhver tid plutselig ett barn som krever mer oppmerksomhet enn hva man er i stand til å gi ;-)

Link to post
Share on other sites

Nå er det jo stor forskjell på unger også. Vi har ei jevnaldrende venninne - ett år gikk hun i samme barnehage som vår tiåring og ett år i samme skole. Hun er i stand til å våkne opp, spise frokost, lage matpakker og få med seg lillebror til skolen helt uten å vekke opp mamma. Hver dag. Vår tiåring er ikke helt der ...

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nå har jeg jo unger som er litt eldre, to jenter på 15 og 18 og en gutt på 17. Sistnevnte viser null interesse for båtlivet, men jentene har vært med meg ganske ofte. De sitter gjerne ved siden av meg eller i sofaen bak og prater sammen eller med meg. Hvis de da ikke sitter forut og dingler med bena utenfor baugen... Yngstejenta sitter gjerne med nesa i mobilen innimellom, mens eldstejenta på lengre strekk gjerne setter seg inn i kabinen og leser en bok.

 

Heldigvis er begge jentene litt som meg - de liker å oppdage nye ting og steder, og er alltid interessert i å gå i land og spasere litt. Når jeg har dem om bord deler jeg opp strekkene litt, slik at vi tar noen pauser med landligge. Har aldri sett et tegn til at de har kjedet seg!

 

Et par eksempelbilder som illustrerer hva jeg mener...

 

bilde

bilde

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...