Tur langs svenskekysten nå - galskap eller ikke?

[Tombåt]

Bra spørsmål Dorsken

[Guest Avmønstret#]

Det er ikke uventet at endel "TØFFE" seilere forsvarer og argumenterer over en lav sko i forbindelsen men turen til Tobixen, mens hensynet til barnas sikkerhet

blir glemt og bortargumentert med de mest tåpelige sammenligninger.

 

 

Nå tror jeg ikke det er riktig av det å ilegge andre på forumet egenskaper tatt helt ut av løse luften. Seiler selv med unger og er overhodet ikke noe "tøff" i båtsammenheng, føler meg heller ikke "tøff" på noen måte.

 

En ser vel bare ulikt på ting. Ingen tvil om at han surra på litt et lite øyeblikk der men turen gikk fint, alle har det bra og hipp hurra.

 

Barnas sikkerhet avhenger av at man ikke senker båten, og det var jo aldri i nærheten av å skje. Først og fremst fordi han aldri var nær hverken bunn eller fjell, dernest fordi en båt ikke eksploderer i en ildkule dersom den er det. Om han så hadde dunket i fjellet eller bunnen så er det fortsatt stor sjanse for at alt hadde gått brillefint, men kanskje med skader på båt og stoltheten til skippern og kanskje med redd kjærring og unger som resultat.

 

Ingen av delene skjedde. Han heiste seil, tok en kuvendig, kom litt tett innpå en knaus og ei grunne, fikk start på motoren og gikk inn i en havn og la seg på svai. Sikkert hektisk nok men var det noe mer?

[Sone II]

Nå er det sånn at veldig mange mistolker Sandemose og hans intensjon med Janteloven.

Kan jeg få lov å spørre hva det er dere tolker inn i Janteloven?

Synes jeg i så fall fortjener en egen tråd i et annet forum.

 

Uenighet i et forum er forumets styrke. At noen tar et sidesprang i argumentasjonen skal man forvente. At atter andre benytter sidesprangene til total avsporing gjør debatten kjedelig for de som er opptatt av saken og ikke sidesprangene i seg selv.

 

Men det er nå min mening. Folk er forskjellige

Redigert 6.Januar.2015 av Sone II (see edit history)

[Tombåt]

 

 

"En ser vel bare ulikt på ting."

 

Det skal være sikkert å vist, men det har vel aldrig vært ufornuftig å legge inn en god sikkerhetsmargin når man færdes på sjøen.

[MajorAndy]

Jeg har lært rigtig meget af denne diskussion:

 

1) Vi udsætter os alle sammen dagligt for risici: Bilkørsel, rygning, stress, flyvning, mountainbike, MC mm. Risici er en del af livet.

 

2) Vi kan selv både minimere og forstørre de risici, vi udsætter os selv for: Vi kan bære styrthjem (eller lade være), redningsvest, køre forsigtigt eller give MC'en max gas gennem snævre sving. Så til en vis grad kan vi selv påvirke om en risiko er lille eller stor.

 

3) Det er ikke objektivt muligt at afgøre præcis hvor grænsen går mellem en forsvarlig og en uforsvarlig risiko. Det kommer an på så mange faktorer: Vejr, personens evner og erfaringer, materiellet mm mm

 

4) At en situation gik godt og ikke medførte uheld er IKKE et bevis på at risikoen var indenfor det forsvarlige. Hvis man hopper ud fra 3. sal og overlever, så er det ikke et bevis på at man løb en forsvarlig risiko ved at springe.

 

5) Risici kan kun evalueres ved at vurdere risikoen I FORHOLD til gevinsten. Forøger man sin risiko i en eller anden situation så kan det være helt relevant hvis gevinsten ved at gøre det er stor - eller hvis alternativet er værre. Altså hvis man løber en større risiko ved IKKE at gøre noget. For eksempel er der risiko ved at komme i fuld narkose under en operation, men hvis alternativet er at en sygdom udvikler sig, så er den værd at tage. På den anden side er det næppe værd at køre 190 km/t hjem ad bjergveje for at nå at komme hjem og se en fodboldkamp i TV.

 

Min egen konklusion: Hele vejen gennem livet udsætter man sig selv (og måske andre) for risici. Derfor bør man stille sig selv disse spørgsmål hver gang man skal vurdere en risiko:

 

1) Hvad kan gå galt i denne situation?

2) Hvad er sandsynligheden for at noget går galt?

3) Hvad er konsekvensen hvis det sker?

4) Er denne samlede risiko værd at tage i forhold til det, jeg vinder?

5) Kan jeg eventuelt minimere mine risici så de kommer i et fornuftigt forhold til gevinsten?

 

Hvis en person stiller sig selv disse spørgsmål har der været tale om en kalkuleret risiko. Hvis ikke personen har været igennem disse overvejelser, så vil jeg hævde, at den pågældende har handlet uforsvarligt.

 

Red: Om en situation har været håndteret forsvarligt eller ej har altså ikke noget med hverken handlingen eller resultatet at gøre, men snarere med PROCESSEN der går forud for selve handlingen.

Redigert 6.Januar.2015 av MajorAndy (see edit history)

[Tombåt]

Jeg har lært rigtig meget af denne diskussion:

 

1) Vi udsætter os alle sammen dagligt for risici: Bilkørsel, rygning, stress, flyvning, mountainbike, MC mm. Risici er en del af livet.

 

2) Vi kan selv både minimere og forstørre de risici, vi udsætter os selv for: Vi kan bære styrthjem (eller lade være), redningsvest, køre forsigtigt eller give MC'en max gas gennem snævre sving. Så til en vis grad kan vi selv påvirke om en risiko er lille eller stor.

 

3) Det er ikke objektivt muligt at afgøre præcis hvor grænsen går mellem en forsvarlig og en uforsvarlig risiko. Det kommer an på så mange faktorer: Vejr, personens evner og erfaringer, materiellet mm mm

 

4) At en situation gik godt og ikke medførte uheld er IKKE et bevis på at risikoen var indenfor det forsvarlige. Hvis man hopper ud fra 3. sal og overlever, så er det ikke et bevis på at man løb en forsvarlig risiko ved at springe.

 

5) Risici kan kun evalueres ved at vurdere risikoen I FORHOLD til gevinsten. Forøger man sin risiko i en eller anden situation så kan det være helt relevant hvis gevinsten ved at gøre det er stor - eller hvis alternativet er værre. Altså hvis man løber en større risiko ved IKKE at gøre noget. For eksempel er der risiko ved at komme i fuld narkose under en operation, men hvis alternativet er at en sygdom udvikler sig, så er den værd at tage. På den anden side er det næppe værd at køre 190 km/t hjem ad bjergveje for at nå at komme hjem og se en fodboldkamp i TV.

 

Min egen konklusion: Hele vejen gennem livet udsætter man sig selv (og måske andre) for risici. Derfor bør man stille sig selv disse spørgsmål hver gang man skal vurdere en risiko:

 

1) Hvad kan gå galt i denne situation?

2) Hvad er sandsynligheden for at noget går galt?

3) Hvad er konsekvensen hvis det sker?

4) Er denne samlede risiko værd at tage i forhold til det, jeg vinder?

5) Kan jeg eventuelt minimere mine risici så de kommer i et fornuftigt forhold til gevinsten?

 

Hvis en person stiller sig selv disse spørgsmål har der været tale om en kalkuleret risiko. Hvis ikke personen har været igennem disse overvejelser, så vil jeg hævde, at den pågældende har handlet uforsvarligt.

 

 

Slik taler en ekte Major

[tobixen]

Ser ut som at vi ble fotografert på vei fra Moss i dag ...

 

http://www.marinetraffic.com/en/photos/of/ships/shipid:2303985/ship_name:SOLVEIG#

[Dorsken]

<snip>

Uenighet i et forum er forumets styrke. At noen tar et sidesprang i argumentasjonen skal man forvente. At atter andre benytter sidesprangene til total avsporing gjør debatten kjedelig for de som er opptatt av saken og ikke sidesprangene i seg selv.

<snip>

 

Der er vi grundig uenig, for dette var ikke en avsporing. Hverken når Janteloven ble trukket på banen - eller da jeg ba om en presisering. Janteloven er til kjernen av denne diskusjonen. Men når Jantelovens første bud er:

Du skal ikke tro at du er noe

bør en forstå om dette skal tolkes bokstavelig - eller om en faktisk skal tolke dette som at man skal tro en er noe.

 

Aksel Sandemose skrev nærmest "En flyktning krysser sitt spor" som et nidskrift til sin hjemby - for der skulle alle innordne seg og oppføre seg som forventet. Ikke stikke seg ut og gjøre ting som ikke var vanlig å gjøre.

 

Hvorfor denne trangen til å hevde egen sikkerhetsstandard på andre? Jeg håper du ser parallellen til Jante hvor alle er pålagt å seile i takt - under samme sikkerhetsregime.

[Sone II]

Tja, jeg får frysninger og assosiasjoner til norsktimen når dikttolkning blir relevant her. Men som sagt folk er forskjellig, jeg kan ikke noe om litteratur og synes derfor det sporer av. For øvrig har jeg respekt for de forskjellige standpunkt i denne debatten inntil fasit foreligger

[Guest Avmønstret#]

 

Hvorfor denne trangen til å hevde egen sikkerhetsstandard på andre? Jeg håper du ser parallellen til Jante hvor alle er pålagt å seile i takt - under samme sikkerhetsregime.

 

Veldig godt poeng i denne tråden.

[Nøtterøy]

Men når det gjelder vestpåbud og nullgrense mtp alkohol, så er det greit å hevde egen sikkerhets standard på andre kanskje?

[Guest Avmønstret#]

Men når det gjelder vestpåbud og nullgrense mtp alkohol, så er det greit å hevde egen sikkerhets standard på andre kanskje?

 

Tror nok alle er enige i at mørkeseiling vinterstid er vesentlig tryggere med vest og i edru tilstand. Du er ikke enig i det forstår jeg?

 

Du kan jo spørre Tobixen om han hadde vest på og var edru når han tok kuvendingen sin?

[Nøtterøy]

Tror du misforstod hva jeg skrev, men nok om det.

[Komodo]

Nå var jeg ikke tilstede da episoden ved Gulehumpen utspant seg, så jeg skal heller ikke dømme. Men tillater meg allikevel et par spekulasjoner. Ut fra AIS-sporet kan det se ut som om trådstarter ikke hadde full kontroll akkurat her. Kanskje høyvann og litt flaks var det som unngikk grunnberøring med de konsekvensene det kan få?

 

Til dere som bagatelliserer akkurat denne episoden så lurer jeg på hvilken erfaring dere har med å baske i iskaldt vann og mørke. Det er ingen god følelse å forsøke å klamre seg fast på et glatt svaberg mens dønningene nådeløst bryter og mørket samtidig gjør at man mister oversikt og referansepunkt. Når kommer den neste dønningen? Hvis man i så legger til at man skal håndtere små barn i denne situasjonen kan det bli for mye for de fleste.

 

Jeg er nok ikke den som liker å ta størst sjanser selv om kanskje enkelte som kjenner meg vil hevde noe annet. Men når det gjelder familieturer med barn om bord kjenner jeg at jeg har noen "innebygde sperrer" som jeg ikke hadde før. Det er vel farsinstinktet som slår inn tenker jeg. Jeg vil tro jeg har mer enn gjennomsnittlig erfaring med å ligge å baske i vannet under særdeles ugunstige vilkår, både mørkt og dårlig vær, så jeg vet litt om egne grenser og hvor hårfint det kan være av og til. Noe av det mest krevende kan være når man ligger i brenningene og blir skyllet inn mot et svaberg. Med slike erfaringer i bakhodet står det for meg som et mareritt om noe skulle hende med båten slik at vi havner i vannet med ungene nærme land i dårlig vær. Jeg vil derfor gjøre mye for å unngå å sette meg selv og besetningen i en slik situasjon. Lenger fra land vil det sjelden være kritisk for vår del siden vi så og si alltid drasser rundt på en 15 fot Steady som vil berge oss ut av de fleste situasjoner hvor "moderskipet" blir sjøudyktig.

 

Noen drar frem at det er like farlig på sjøen midt i fellesferien som ved nyttårstider. Da lurer jeg litt på hvordan det står til med kunnskaper og erfaringer om hypotermi. Hvor god tid har man til å få på seg varme klær og flytemidler dersom ulykken skulle inntreffe nærme land? Og hvor mange har forsøkt å komme seg opp på et svaberg med varmedress og flytevest? Man fryser kanskje ikke i hjel de første minuttene, men lett for å bli litt tung i rumpa da kanskje? Og fingre blir fort stive og lite brukbare til å holde fast seg selv og andre...

[Klovn1]

Men når det gjelder vestpåbud og nullgrense mtp alkohol, så er det greit å hevde egen sikkerhets standard på andre kanskje?

Ja det er rart med folks innkonsekvens, jeg tror de glemmer hva de faner i andre tråder og sliter litt med og holde orden på meningene sine.

[Guest Avmønstret#]

Det er ingen god følelse å forsøke å klamre seg fast på et glatt svaberg mens dønningene nådeløst bryter og mørket samtidig gjør at man mister oversikt og referansepunkt.

 

Det er vel alle enige om. Må vel også tro at de fleste vil tenke at Tobixs sin "hendelse" ikke har noe med din beskrivelse å gjøre.

 

Det er langt fra å være nær en grunne man vet om eller nær en fjellvegg til å ligge i sjøen aka "forlis". Om det var så farlig å ferdes på sjøen bør det frarådes under de fleste forhold.

-------

 

Syns vel evnen til dramatisk tenkning tar noe overhånd her nå...

 

Ja det er rart med folks innkonsekvens, jeg tror de glemmer hva de faner i andre tråder og sliter litt med og holde orden på meningene sine.

 

Alltid hyggelig å glede andre. Og samtidig får en all den gleden fra deg. :-). Du ser altså sterke sammenhenger mellom seilturen til Tobixen og en debatt om likestilling av promillegrenser på sjøen og ved bilkjøring.

 

Det blir vel kanskje riktig at du bruker den andre tråden på å utrede sammenhengene mellom mørkeseiling om vinteren og promillegrenser for akkurat der tror jeg de fleste famler litt i mørket. Bare så ingen tror du roter i dine sammenhenger i stedet for andre.

Redigert 6.Januar.2015 av Avmønstret# (see edit history)

[Komodo]

Ja, det er mulig jeg overdramatiserte litt. Poenget mitt var konsekvensen av å havne i sjøen på denne tiden av året i mørket med mye vind. Hvor nær de var et havari får vi nok aldri greie på. Men som jeg også skrev; jeg var ikke tilstede, så jeg dømmer ikke

[Flammingokid]

Nå spurte jo Tobixen litt retorisk om det var forsvarlig å ta seg en jule - tur på svenskekysten før han dro, og fikk vel svar på dette.. deretter ble tråden en hyggelig og til tider i overkant spennende reiseskildring - litt utover det vanlige før det ble litt skyttergrav her på risiko.. risikotemaet er vel litt utbomba nå... ..

 

Så i et forsøk på å få tråden litt tilbake igjen - har du Tobixen noen flere bilder fra turen med små drypp av beskrivelser av "E6'en"... Du fikk jo mange sjømil på denne og du la jo ut en del, men håper du har holdt litt igjen for de som drømmer om å komme seg litt utpå? Noen andre erfaringer fra turen som du kan dele?

[Dorsken]

Enig, det hadde vært å ønske. Gleder meg til at Tobixen får tid til oppdatering m/bilder.

Men når noen til og med begynner å trekke inn gamle feider - er jeg ikke riktig sikker på om temaet er forlatt.

Redigert 6.Januar.2015 av Dorsken (see edit history)

[Janda]

Flott tråd med mange fine skildringer av turen. Turen er gjennomført, Tobixen og familien har tydeligvis fått erfaringer og sikkert en fin tur. Holdt leserne oppdatert underveis og skapte en fin tråd med utrolige mange visninger. Og så avslutter han turen, sitter sikkert der og leser og har sine egne meninger om alle innleggende etterpå. Så presterer han å gi katta i å svare, forsvare seg. Og hvorfor skulle han det, han var jo ute etter en fin tur og ikke etter å forsvare seg og sine valg. Må si at ha imponerer meg med at han nå bare lar det ligge og overlater det til alle som vil mene noe etter turen. Godt gjort.

Men for all del, jeg synes det er helt greit med alle synspunkter som har kommet i ettekant av leserene. Det er jo hele vitsen med et forum at folk skal få skrive og mene sitt.

[Hakkannen]

Ja, turen ble gjerne mer spennende enn planlagt mot slutten der, men takk for en fin reiseskildring Tobixen Kjekt du deler dine opplevelser med oss. Det har vært interessant og kjekt å følge med! Og lærerrikt for mange

[finnarne]

Takk for en fin tur.

Ser at du har fått noen opplevelser. Noen av dem kjenner jeg igjen fra turen i våres fra Haugesund til Grimstad, og turen fra Grimstad til Trondheim på sensommeren.

[tobixen]

Så presterer han å gi katta i å svare, forsvare seg.

Jeg skrev det i dag morges, eller kanskje det var i går kveld - jeg kommer tilbake, men det kan ta tid pga mange andre prioriteringer (jobb, familie, søvn, etc).

[tobixen]

På tide en oppsummering/konklusjon slik jeg ser dette. (Dette blir ikke siste post fra min side - jeg har fortsatt en del foto å publisere).

 

Først og fremst vil jeg takke for all oppmerksomhet, alle gode ønsker, velmente råd, gode råd, vann fra svensk og forskjellige tilbud om assistanse. Også takk til de som har uttrykt at jeg har tatt dårlige beslutninger underveis - det er en vekker!

 

Konklusjon på spørsmålet i topic blir ... galskap er en subjektiv ting :-) Mest av alt var det kanskje galskap av oss å få tre unger? :-)

 

I forkant fikk vi ingen frarådinger om selve turen, men i ettertid ser man jo at enkelte av de som rådet oss til å ta turen implisitt forutsatte at vi seilte bare i dagslys og ikke i kuling.

 

Vinterseiling har sine risiki og ulemper - dette er oppsummert på båtwiki. Vi hadde lite problemer med glatt dekk, ising eller sjøis - men jeg forbannet meg et par ganger over frossen ankerromsluke. Glatte brygger var tidvis skummelt, mulighetene til å få fyllt vanntanken var begrensede - jeg burde fulgt rådet om å ta med en 25l-dunk for "nødfylling". Selv på Käringö viste det seg at tilbudet om vann innenfor butikkens åpningstider ikke innebar vannkrana på utsiden av butikken, men en innendørs vannkran på varelageret. Vi slet særlig mye med kondens, særlig i hyller, skap (og dermed bøker, papirer, julegaver, klær), i lugarene (det dryppet ofte fra takluka og ned i senga - og én gang vi la oss var puta frosset fast til veggen). Servicetilbudene var ofte fraværende eller innelåste i gjestehavnene, i Skjärhamn kunne man komme inn med kode - men vi fant ikke noe betalingsterminal e.l. hvor vi kunne få tak i kode. Man kan visst heller ikke stole på at man får valuta for pengene når man benytter betalingsautomat. Særlig tømming av søppel kan være et problem i Sverige. Mulighetene til å aktivisere oss selv og ungene var noe begrenset - mange typiske sommersteder er "døde" vinterstid mtp kommersielle aktiviteter, bading utgår, det er mørkt store deler av døgnet, etc.

 

Mørkeseiling har sine risiki - jeg har tidligere oppsummert dette på båtwiki. En risiko er å treffe objekter i vannet - her vil jeg anføre at dette er en risiko også i dagslys, vi er ikke alltid var på hva som er rett forran baugen når vi sitter langt bak i cockpit. Med seil oppe, dugg på innsiden av vinduene, salt på utsiden av vinduene, etc, er det ekstra vanskelig å følge med. Som det blir sagt, risiko er et produkt av to faktorer - generelt vil sjeldent et sammenstøt mellom båten vår og et objekt i sjøen i 4-5 knop utgjøre fare for liv eller helse. Fiskeutstyr som setter seg fast i propell - lite aktuelt når man går for seil, konsekvensen er ellers som for motorstopp, det kan være skummelt, men er noe det er fullt mulig å ta høyde for i seilbåt. Får man fiskeutstyr såpass ille rundt roret at roret settes ut av spill - ja, da kan man ha et betydelig problem - men hva er sannsynligheten for dét?

 

Vindstyrker over 9 knop innebærer også en risiko, helt klart. Mister man kontrollen har man mye mindre tid på seg til å gjenvinne kontrollen (dersom man er nært land/skjær). Ruller man seilene helt ut utsetter man riggen for store belastninger, det blir vanskelig å få strammet opp seilene, og det er voldsomme krefter (og slitasje) på seil og tau dersom det begynner å flappe. Med redusert seilareal kommer man seg ikke like skarpt opp mot vinden. Vi hadde én episode i kuling i den første båten vår (24 fot), da jobbet jeg i timesvis med å krysse, men kom oss ikke av flekken - og vi lå til akkurat i utløpet til Malangen, bølger som møttes, sjøen var vill. Problemet lå i at seilene ikke hadde god nok fasong, men det var vanskelig å rette opp når det er så dårlig vær, særlig når man må holde roret også. Det føltes veldig skummelt! At jeg slapp ut for mye seil var utvilsomt en av grunnene til at vi kom så nært klippen som vi gjorde denne gangen da ting nesten gikk så veldig galt.

 

Store krappe bølger innebærer en risiko for at båten kan hvelve - dette er særlig et problem på grunt vann. Jeg tror risikoen var helt neglisjerbar under de bølgene vi opplevde og med den båten vi har. Av og til har jeg undret meg over hvor store slag konstruksjonen tåler - men på denne turen har jeg ikke følt så store slag av bølgene, mest rulling. Inventar og løsøre som flakser rundtomkring innebærer også helt klart en risiko for de som er ombord i båten - særlig med barna dersom glass går i gulvet. Jeg kan ikke fordra plastkoppene og plasttallerkenene som fruen har dratt ombord i båten, men jeg tror nok det har vært en god idé å insistere på at barna bruker plast i stedet for stengods og glass.

 

Enkelte vil kanskje hevde at man tøyer strikken litt langt når man både seiler i mørket, om vinteren og i tillegg i dårlig vær (og disse tingene hører ofte sammen, det er mørkt mesteparten av døgnet om vinteren, og det er i gjennomsnitt mer uvær vinterstid enn sommerstid) og bølger. Ja, det er selvfølgelig et poeng - summen av akseptable risiki kan fort bli uakseptable - på randen av galskap - men jeg er gal nok til at jeg ville gjort det igjen - ja, jeg synes det er synd ferien er over! :-)

 

Det blir lett til at man setter opp waypoints på navigatoren og går for motor mot vinden, nært land, og omtrent ikke er var på omgivelsene, bare har nesa plantet til kartplotteren, eller knapt nok det. Jeg tenker fra tid til annen - hva gjør jeg nå dersom motoren fusker eller navigatoren skulle streike - eller enda værre, begge deler på en gang? Vil jeg være i stand til å navigere manuelt et stykke? Vil jeg være i stand til å finne frem til reserveløsninger raskt nok? Hva hjelper det med et godt kompass i reserve når det ikke er opplyst på noen måte? Dette er ting jeg bør tenke på hele tiden - ikke bare nå og da.

 

Bilanalogier bærer som regel helt galt av sted - men, hadde vi brukt like mange timer bak rattet som vi nå brukte til rors, i dårlig sikt i saltlake, så tror jeg risikoen for ulykke hadde vært uakseptabel høy.

 

Innaskjærs vs uttaskjærs: det er størst ubehag med å gå uttaskjærs, men sikkerhetsmessig er det kanskje strengt tatt best å gå uttaskjærs med en god seilbåt; uttaskjærs har man større navigeringsrom ifht ulike problemer som måtte oppstå. Land er stort sett farligere enn sjø når man er i båt!

 

Et moment - jeg føler meg adskillig tryggere i den store båten enn hva jeg gjorde i de mindre glassfiberbåtene jeg har hatt - særlig med familien ombord. På tur til Resö i kuling gikk vi for motor - jeg fikk ikke lov til annet av fruen, krengingen ville bli skummel stor og uten sikringsrem føltes det for risikabelt å begi seg ut på dekk med så mye bølger - og det var helt nødvendig å arbeide på dekk for å få opp seilene. I den nye båten kan jeg styre alt fra cockpit, kjølen er overdimensjonert - havet har aldri vært i nærheten av å nå opp til dollbord eller cockpit, hverken på grunn av krenging eller bølger. I forrige båt fikk jeg rett som det var sjø over dollbordet med klossrevne seil i kuling. Å seile under slike forhold som vi hadde nå i forrige båt, det hadde vært temmelig uaktuelt! Selv da vindmåleren visste 22 m/s og vi var i bølgene utfor Kornö og Malmöen føltes det ikke særlig skummelt - syntes i allefall jeg. Jeg burde vel spørre resten av familien hva de mener. Jeg tror treåringen syntes det var skummelt, fruen syntes det var ubehagelig, ettåringen spydde, og tiåringen klagde på at det var umulig å spille spill på telefonen med slike bølger! Nei, jeg ville ikke tatt akkurat dén turen omigjen. Men over gule humpen på returen, som sagt, guttene frydet seg og lo!

 

I enkelte innlegg fremheves det at ungene har opplevd mye og lært mye - jeg skulle ønske det var sant. Jeg følte det som et stort problem at de "grodde fast" i kahytten. Cockpit var kun et gjennomgangsområde de få gangene de kom seg i land. De fikk ikke oppleve så mye, vanskelig å få de til å gidde å gå på land når de har sjansen, vanskelig å få de til å se opp fra skjermen og ut av vinduet når vi passerte spennende ting. De hadde kanskje hatt det bedre hjemme, med mulighet til å besøke venner. Kanskje vi til og med kunne fått til en skitur e.l.

 

Det er mindre andre båter ute - på godt og på vondt. Risikoen for å krasje med andre båter er minimal, omtrent bortsett fra de store fergene i Oslofjorden kan jeg ikke huske at vi irriterte oss over hekksjø noen gang. Enkelte av havnene får man ha helt for seg selv, og det er sjeldent vanskelig å finne gode longside-plasser - men vi savnet litt muligheten til å komme i prat med andre båtfolk. I Kungshamn møtte vi på andre turister, og i Göteborg traff vi på en fastboende - men det ble omtrent det hele.

 

*** *** ***

 

Konkrete sikkerhetsbetraktninger rundt turen vår:

 

Generelt: kartplotteren er offline og ikke helt up-to-date, bør vel kontakte leverandør og høre om det er mulig å gjøre noe med dette. Dette var av og til et problem når det har kommet nye staker - særlig fordi jeg er fargeblind. I Norge er lateralmerkene som regel toppmerket med flat eller spiss topp - det er sjeldent tilfelle i Sverige!

 

Utsiden av Hvaler, på vei ned: mye bølger, sterk vind, ubehag men ingen dramatikk. Vi har alltid gått på utsiden av Hvaler (bortsett fra når vi har vært i Fredrikstad), så vi tenkte ikke noe mer over dét.

 

Vettnet: magisk stemning å komme dit og føle seg helt alene på øya. (vi ble rådet til Kostersund, det var noe uklart eksakt hvor vi skulle hen, men jeg tror ikke vi hadde ligget bedre i Kostersund. Dog hadde det kanskje vært mer sosialt). Det hadde vært temmelig stressende å skulle legge til der i slik vind dersom det hadde vært masse andre båter der. Jeg synes i allefall at vi hadde en veldig fin julaften, og veldig fin første juledag. Det var litt nervøsitet forbundet til vannbeholdning, septikbeholdning og strømbeholdning. Vi burde hatt overganger til el ombord (nå har vi heldigvis det - selv om det ble dyrt).

 

Turen til Kungshamn: mørke, gikk mye på utsiden, lite vind. Problemfritt og lavrisiko, på de fleste måter. Hyggelig å få vann i Kungshamn!

 

Turen fra Kungshamn: Galskap? Akkurat dette ville jeg ikke gjort igjen! Været skiftet veldig brått fra vindstille til kuling. 22 m/s vind på det meste ihht måleren vår, og pga dårlig planlagt rute var vi til tider totalt avhengig av fungerende nav-system (passasjer nært umerkede grunner). Hva om riggen hadde sviktet? Vi ville fortsatt hatt god sjanse til å komme oss i sikkerhet med motorkraft tror jeg nok. Her ble vi konkret anbefalt å ikke gå lengre enn til Lille Kornö eller Malmöen pga dårlig værvarsel, underforstått på innsiden. Ihht yr var det bare meldt bris, men helt klart et værskille. Men, med litt bedre rutevalg ser jeg det først og fremst som et problem med ubehag, ikke et problem med sikkerhet.

 

Turen videre til Göteborg: problemfri, lavrisiko. Dagslys, godt vær (for visse definisjoner av godt). Flott tur!

 

Göteborg - Skjärhamn: Her var destinasjonen i utgangspunktet Lysekil - og deretter retur ned til Käringö. Nåh, dét var galskap! Fruens idé - men tatt på feile premisser, jeg hadde formidlet til fruen at "Käringö er et lite stykke sør for Lysekilen" - men da var "liten" sett i perspektiv av turen Oslo-Göteborg. Jeg studerte kartet litt nøyere, i overkant av 10 nm frem og like mye tilbake, det blir en relativt stor omvei. Innen kort tid fikk vi råd om å gå til Skjärhamn i stedet for Lysekil, og det var lett for oss å ta til oss dette rådet. Denne turen utartet seg nok til litt galskap - jeg seilte til langt på natt den ene kvelden, hadde noe nattarbeid som måtte gjøres, og begynte grytidlig neste dag, så det ble ikke mye tid til soving. Jeg burde ha latt fruen ta over roret og lagt meg til å sove, men det er ikke enkelt når man har tre unger ombord. Når man er trøtt gjør man lett tabber. Én av tabbene var å passere på feil side av en stake (det gikk bra) - staken var ikke med på kartplotteren (offline-sak med utdaterte kart - burde sjekke om det er mulig å få oppgradert denne), jeg er fargeblind, og jeg var treg ... "uhm ... er den stikken rød eller grønn? og hvis den er rød, skal jeg da på babord eller styrbord side av den? uhm ...? oj, det ble visst feil gitt ...". Dette hadde faktisk gått lettere i nattemørke, hvor jeg ikke hadde sett staken og bare fulgt kartet :-) En annen tabbe var å fendre babord side og legge tauene på styrbord side før vi kom til havn. (Dette oppdaget jeg heldigvis fort da fruen spurte hvilken side jeg hadde forberedt - "styrbord ... jeg mener babord ... eh, ja")

 

Skjärhamn - Mollö: Absolutt ikke galskap - noen vil kanskje hevde at det var galskap å legge seg til på et sted uten el, og med skilting "privat - fortøyning forbudt". Dette var altså ikke en personlig feriebolig, så mer ut som et forsamlingshus e.l. (Jeg prioriterte stillhet og enkel tillegging, da var øya bedre valg enn gjestehavna i sentrum. Vi dro over til andre siden og spaserte litt rundt i Mollösund neste dag.

 

Mollö - Kärringöy: Nå blåste det litt opp, og vi valgte diverse omveier for å redusere mengden med bølger. Ferden føltes trygg ut, men vi gikk jo litt andre ruter enn det som er markert som "anbefalt lei". Jeg tenkte litt på "hva gjør jeg hvis ..." av og til, men ikke hele tiden. Til tross for at det var dagslys er det slettes ikke sikkert jeg ville vært klar for å plutselig måtte gå over til manuell styring i tilfelle feil på kartplotter. Vi fortøyde problemfritt til flytebrygga, men fruen var ikke fornøyd - så vi knotet veldig mye med å få flyttet båten og lagt oss skikkelig til. Det var i grenseland av å være pinlig, men på ingen måte skummelt.

 

Kärringöy - Kungshamn. Nå, her var vi sterkt anbefalt å ligge i Kärringöy, og vi var også anbefalt å legge oss til på Kornö eller Malmöen. Jeg studerte værmeldingen nøye. Vi besluttet å ignorere disse rådene. Uværet skulle begynne sørfra og gradvis trekke seg nordover, stormen skulle først være på sitt sterkeste i Kungshamn lørdags formiddag. Vinden hadde vi stort sett i ryggen. Turen i seg selv fortonet seg som alt annet enn galskap, både da vi la ut og da vi var ute. Da vi la ut, hadde jeg både motor i gang og bittelitt seil ute, sånn for "sikkerhets skyld" - men jeg skrudde etterhvert av motoren, det var ikke noe poeng i den - og jeg vurderte kontinuerlig om jeg ikke burde rulle ut litt mer seil - jeg var temmelig konservativ, det er alltid enklere å rulle ut enn å rulle inn. Jeg vil påstå at under hele turen hadde jeg kontroll nok til å håndtere situasjonen enten rigg, motor eller navigasjon skulle falle ut. Nei, den turen var ikke galskap. Men jeg må medgi at jeg gjorde to tabber - det ene var på vei ut av havna, da jeg rullet ut seil, det tok mye mer tid enn forventet, så jeg fikk litt sjokk over hvor langt vi hadde kommet på den tiden jeg brukte på seilene. Nei, det var ikke farlig nært land, men jeg måtte gå litt tilbake og i litt skarp vinkel mot vinden. Ja, også var vi nærmere kabelfergen enn 200 meter. Der var det nok et opplyst skilt som jeg burde ha brukt kikkerten på (og pga belysningen var skiltet mer synlig pga mørket enn hva det hadde vært i dagslys). Jeg så to skilt bak meg etter å ha passert ferga. At ferga var ei kabelferge burde også vært innlysende i mørket pga lanterneføringa - men det var så mye belysning på ferga at jeg faktisk ikke så noen gule lys. I allefall, jeg hadde allerede rullet inn seilene, satte ned farta mye, holdt normalt god avstand og sørget for å passere bak ferga.

 

Vi ble sterkt anbefalt av flere å ikke satse på å ligge på svai mens stormen raste. Ankeret vi har er markedsført som stormsikkert, og det hadde vært veldig fint å vite sikkert om ankeret faktisk kan ri av en storm eller ikke - men etter å ha lest anbefalingene bestemte jeg meg for å følge disse; best å ikke eksperimentere med dette under slike forhold og med hele familien ombord! (Dessuten, å sitte stormfast i 24h i en båt som ligger på svai, det er nok til tide kjedelig).

 

Ankomsten til Kungshamn gikk som smurt. Vi hadde litt kommunikasjonsproblemer angående hvor det var best å legge til, så vi endte opp med å midlertidig legge til på første og beste plass for deretter å inspisere beste plass til fots. Vi la til helt perfekt. Jeg er ganske fornøyd med fortøyningene, bortsett fra at baugtrossa kanskje ble litt kort.

 

Kungshamn - Hafstenssund: Her fikk vi et konkret råd fra svensk (husker ikke om det var muntlig eller i tråden her) - passer begge humperna i dagslys! Jeg skjønte litt for sent at det innebar å ta en overnatting før Hafstenssund. Det ble også sagt ... "Har ikke lyst til å gi deg mange råd her, men pass på at du ikke skremmer familien din på land ved å være utpå i for stygt vær. Tenker da på høy og krapp sjø, gjerne kombinert med mørke" (Fernanda). Så vi trosset råd ... men nei, jeg synes fortsatt ikke denne turen var galskap.

 

Insidenten før Hafstenssund: Ingen tvil om at dette var en temmelig farlig ganske så nære-på-opplevelse! Dette ble produktet av manglende prioriteringer i forkant, manglende øving og drilling, samt gale avgjørelser der og da. Jeg slapp vel ut alt forseilet, det er ikke smart i 11 m/s. Pga rot i cockpit brukte jeg mer tid enn planlagt på å slippe ut alt tauet - men dét var strengt tatt ikke noe problem, det gikk raskt nok allikevel. Så var det treg planlegging - jeg bestemte vel relativt raskt at vi ikke burde returnere over humparna - men hvor kunne vi ankre opp? Klippen - vi hadde i utgangspunktet godt med sikkerhetsmargin, men så fikk jeg ikke strammet opp seilet godt nok tidsnok (bl.a. pga for mye utsluppet seil og rot i cockpit, og sikkert også litt fordi vi er for dårlig trent på kryssing med denne båten), så begynte autopiloten å pipe fordi den ikke greide å holde den kursen jeg hadde staket ut, så måtte jeg over til roret igjen for å styre manuelt. Dernest slapp jeg ikke helt vekk fra roret. Da jeg så at vi var på vei rett mot berget måtte jeg rope på fruen. Hun brukte en del tid på å slippe tak i ettåringen, og da hun kom ut i cockpit tok det litt tid før instruksjonen min om å stramme seilet ble forstått. På et tidspunkt var det helt opplagt og utvilsomt at vi kom til å få nærkontakt med klippen. Nå, dette er kanskje det mest pinlige - jeg har aldri vist henne distress-knappen på radioen eller forklart hva den gjorde (og hun har heller aldri spurt)! Hun begynte med det samme å lete etter den bærbare radioen (som normalt alltid er klipset fast til flytevesten min eller flytedrakten min, men nå har antenna forsvunnet). Da hun endelig forstod at det var den faste radioen, visste hun heller ikke hvor distress-knappen befant seg ... og endelig kunne jeg fortelle ... glem det, vi er allerede forbi klippen! Ble vi berget av høy vannstand? Jeg tror ikke det, jeg hadde et blikk på dybdemåleren, og den viste "gode" verdier hele tiden. Ville vi lidd den sikre død om vi hadde krasjet med klippen? Jeg tror ikke det. Vi var forbi humparna, det var ikke så ille bølger. Jeg tror båten er ganske så solid - den ville nok bli slått til pinneved, men ikke umiddelbart - det ville tatt tid, vi ville ha overlevd en god stund ved rett og slett å holde oss i båten og holde oss godt fast - og redningstjenesten var aldri langt unna. Etter dette kommer jeg nok til å gi en skjerv i donasjoner ...

 

Alle tre ungene ble skyflet frem i forpiggen, og det var mye klaging fra guttene om at det var vanskelig å holde ettåringen vekke fra alle lekene. Etter hele episoden spydde hun - helt til det kom ut en liten legobit! Tenk om vi etter å ha gått klar av klippen hadde mistet yngstedatra fordi hun satte en legobit i vranghalsen! Hvilken ironi!

 

Neste, vi ble veldig klart rådet av svensk og også tildels Hulda om å be om assistanse fra redningstjenesten samt å få profesjonell gjennomgang av motoren. Jeg står fortsatt på at vi gjorde det riktige. Å be om tauing av en seilbåt hvor motoren fungerer, det er misbruk av tjenesten! Å bli tauet til et verksted som åpner på onsdag (eller enda værre - i feil retning til Fjällback) ville heller ikke vært noen god opsjon for oss. Jeg "mistet" visst rådet fra Hulda om Axelsson Marin, men de jobbet sikkert heller ikke på søndager. I alle tilfelle trenger jeg mer "hands-on" på motoren. Det er godt for meg å bytte dieselfilter og lufte motoren, jeg lærer ingenting på å overlate dette til profesjonelle hender. Jeg ble vel rådet til å åpne opp og inspisere grovfilteret - men her leste jeg visst også litt for kjapt over innleggene, det gikk først opp for meg etter å ha begynt å rengjøre motorrommet for dieselsøl, da var jeg jo veldig lite motivert for å søle mer diesel.

 

Turen videre hjem var uproblematisk. Vi visste at motoren kunne fuske, og tok hele tiden høyde for dette.

[Festina_Lente]

Herlig Tobixen.

 

Din ærlighet om turen er helt unik. At du lærer er flott, og nødvendig.

Vi er mange som må si "been there, done that" både som båtfolk og foreldre når det gjelder å gjøre feil vurderinger og tøye strikken for langt.

 

Men du har også vært heldig. Som skipper er du eneansvarlig for at fartøyet er klart utstyrt til å tåle det farvann du skal ut i, du har ansvaret for at mannskap har nødvendig kunnskap/ opplæring, og du har ansvar for de som er ombord. Dette vurderes du før du går fra land og er underveis.

 

En liten episode, og du beveger deg raskt fra hyggelig juletur til survivalmode for alle ombord. Dette er vanskelig nok på sommertur, vinterstid er marginene pga temp og lys så mye mindre. Man omkommer svært fort i kaldt mørkt hav! Man utsetter også SAR-mannskap for risiko.

 

Hovedlæringen min fra denne tråden er at dette burde vi ikke gjøre med små barn. Takk Tom Rør for at du har pirket i dette. Men som sagt: been there done that, og skal ikke heve meg over noen!

 

Og til hylekoret her på baatplassen (inkl. meg selv) : hvor var vi før Tobixen la ut? Få om ingen stilte spørsmål om dette var lurt med vintermørke og små unger i ny båt. Vi kunne f.eks spurt: kan du skifte filter i mørke og sjø og kvalme og er det noen som kan navigere, seile båten, og evt. bruke VHF imens du er indisponert?

 

Igjen: takk til Tobixen, glad dere er trygt hjemme og fair winds i videre seilaser!

Redigert 7.Januar.2015 av Festina_Lente (see edit history)