Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Hulda]

Ser slik ut. Hvor er det?

[Lars H.]

Käringön, med logi & badstu! (jeg visste ikke at du hadde slikt ombord)

 

[Hulda]

Men skiltet var fint.

[Hulda]

Før jeg legger inn årene for i år, litt om galvanisk tæring. For en drøy uke siden hadde jeg opp BB Lewmar 650 for service. Det er et par år siden forrige gang, tror jeg. Da var det greit. Så vidt jeg husker. Til vanlig er skjøtewincher konstruert slik at de holder vannet på utsiden. Lewmar 650 er konstruert slik at vannet skal renne rett gjennom. Når det gjør så, er det greit. Når det ikke gjør det, er det ugreit. Denne gangen så det slik ut:

Her ligger det et noen centimeter med vann. På toppen flyter vannfast fett. Slik sett burde alt vært impregnert. Slik er det ikke.

Dette er braketten som holder det hele sammen. Den når nesten ned til dekket. Ser man på det store hullet i midten, virker det som om noen har gått berserk med et 5 mm bor. Samme med hullet nederst i bildet. Felles for disse hullene er at de har ligget i vannet vist på bildet over. Og inni hullene er det fóringer av rustfritt stål. Braketten i seg selv er av aluminium. Vannet er regnvann blandet med smørefett. Og resultatet er galvanisk tæring, der braketten har vært anode. Mange som har aluminiumsbåter tror at det er immune. Slik er det ikke. Hvilket er en av grunnene til at Hulda ble bygget i jern. Bare det å lage båten i sann to-polet system ville kostet svært mange ekstra kroner. Men slik er det altså, aluminium tærer med hurtigtogsfart om forholdene blir lagt til rette.

Over ser vi hvordan basen til winchen ser ut etter at den er lenset tom for vann. De rustfrie (A4) boltene som holder winchen til dekket har ikke laget skade. De har ligget konstant neddykket i fettvannet. Lensespalten litt til venstre for midten i bildet har gått tett. Løsningen ble at jeg drillet to hull gjennom basen. Nå blir det ikke stående mer enn max 5 mm vann nedi der. Og så skal jeg prøve å stikke opp lensespalten når været blir varmere. 

 

Og det var alt for i år. Nå har Lewmar'ene fått tredd over hver sin plastpose og hver sin bøtte tredd over toppen.

[gregor]

På min båt hadde de ikke forstått hensikten med lensespalten.. "et hull i vinsjen? Det får vi tette med sikaflex!" der har det stått saltvann i flere år.. hele bunnkransen var korodert i stykker.. Samme med plattingen som var sveist opp til å ha vinsjen på.. Det var lewmar 55 vinsjer så ganske dyrt med nytt så jeg dreide opp 3 bolter med gjenger innvendig i syrefast og sveise de fast i båten med overgangstråd og har satt hoved delen av vinsjen rett på der og skal få tak i et rør for å pynte opp rundt under og så ikke vannet går rett inn..

[Hulda]

Jeg har gjennom mange år servert følgende mantra: "Alt går i filler før eller senere". Man kan trikse mellom forskjellige materialer, man kan gjøre hva som helst. Det meste har en livslengden. Fra noen dager til noen tusen år. Vi som driver med båt, har vel stort sett et perspektiv på dingser som er <100 år. Hulda ble sjøsatt år 2000. Det er lenge siden byggingen av Hulda ble innblandet et stadig sterkere innslag av vedlikehold og utskifting. Neste dings:

 

Under høstturen syd til Hunnebostrand oppdaget jeg en vannskvett i rommet på BB side av motorfundamentet. Jeg antok at jeg hadde en sveisefeil i BB vannlås, en av to gedigne greier. Som burde holdt veldig mye lenger. Så jakten på lekkasjen startet. Vannlåsen var tett. Lenger akterover. Under en dørk:

UUUtsch! Synderen en skjøt på BB eksosslange. Som er mer enn 10 år gammel, sannsynligvis 20 år. Rustfritt stål, nokså sikkert AISI 316L. Egentlig ikke så interessant. Men det kommer, for her har vi to feil:

Her er et nokså forstørret hull. Legg merke til at det er et krater som er større ut mot utsiden. Dessuten flere guff rundt dette hullet. Hullet er forstørret, i virkeligheten som et stort soppenålstikk. Dette er Pitting Corrosion. Innslaget er fra innsiden av røret, der er det en liten feil i røret. Så krateret lå under gummislangen, og har utviklet seg som følge av for liten tilgang på oksygen. Grunnen til rustingen, er at rustfritt stål inneholder for det meste vanlig jern. Neste, i andre enden av røret:

Dette er en annen, og minst like farlig korrosjonsform, Crevice Corrosion (tildekkingskorrosjon). Korrosjonen har en ru- og sølvglinsende overflate på rustfritt stål. Titter man i mikroskopet, forsvinner spalter og hull nedover i materialet. Det blir som en sveitserost, og etter hvert forsvinner styrken. Og om materialet står under last, vil korrosjonsformen gå over til spenningskorrosjon. 

Da går vi over til erstatningsrøret, et par utfordringer, røret jeg har er for langt og har for stor diameter. Tusj, vinkelsliper, kalkis, pappremse og sveis er greie saker:

For dem som ikke har fagbrev som industrirørlegger :-) Snurr en pappremse rundt røret, og man får et rett kutt. Litt skjev remse, så kan man få 22,5 grader som kan gi 45 grader bend, osv. Nå skal røret ned fra en større dia. til en mindre dia. Så det er bare å bruke 3,14 (phi), fremdeles umulig med formler her på forumet. Skar ut en slisse på 28,5 millimeter av røret. Dro det sammen med tvinger og sveiset det sammen:

Nesten full gjennombrenning her og der. Men det holder i 20 år til. Når man sveiser slik, blir røret ovalt. Men det 'husker' at det skal være rundt. Litt overtaling med tung hammer, så kommer minnet tilbake og det blir rundt nok.

Litt dårlig bilde. Men det er tett og greit. Man trenger ikke verksted for å fikse slikt. Verkstedet er cockpiten på Hulda. 

 

[Hulda]

En liten snabbis. Ser man på innlegget foran, ser man hvordan rustvannet i flere år har rent nedover. Grunnen til at jeg ikke har fanget dette opp tidligere, er at vannlekkasjen har vært så liten at vannet har dampet av før det kom dit det skulle blitt oppdaget. Så altså, tykt med rustsøl. Jeg hadde en liten skvett 30 % saltsyre om bord, bare noen få korker med syre. Blandet litt ut i vann og grovvasket området. Deretter:

Filler fuktet med 30 % syre. Det reagerer og damper, hold nesen unna! Etter en snau time:

Etter litt tørking med tørkepapir ble det slik som bildet over. Rusten hadde også rent ned langs skillet mellom skrogforsterkingen og bunnplaten, etter litt gnukking:

Her så det virkelig ille ut. Nå er det helt rent. 

 

Så, to poenger:

1) Saltsyre løser mange forskjellige stoffer, også Fe2O3 (rust), fremdeles umulig å skrive formler.

2) Om man skal ha oversikt over tilstanden de forskjellige plassene, hold det rent. Der er jeg veldig flink.

[Hulda]

Behovet for narrisistisk selvskryt melder seg igjen. Jeg har laget skuffer til pentryet. Der har det tidligere kun vært plastkasser hvor det var umulig å finne noe. Eik er det gjennomgående materialet som vises for allmuen. Det som ikke vises, er litt av hvert annet. Om bord i Hulda er det ikke så nøye. Andre sliter med kryssfinnér som må være av et eller annet sofistikert materiale med enda mer sofistikert lim. Den kryssfinnéren jeg har brukt nå, er poppel-greie fra Kina, kjøpt hos COOP. 515 kroner for en 12 mm plate. Jeg har heller ikke problemer med ledninger som vibrerer tvers av grunnet irring fordi ledningen ikke er mangtrådet og fortinnet. I dag var RF som avbildet, avfukteren har ikke gått på en måneds tid:

Billigmåler. Jeg har en billigmåler til av et annet fabrikat som viste omtrent det samme. Varmen fra en vifteovn. Plastikk av typen som garantert må velte og ta fyr.

 

Pentry:

Først snekret jeg et skap av kryssfinnéren.

Skapet er laget slik at skuffene slutter noen få millimeter fra endeveggen. Og øverste skuffen, som skal inneholde bestikk, er slik anordnet at bestikket ikke ramler ut av skuffen, selv om Hulda skulle snu seg opp/ned. Kantene på kassen er mahogny, har noen gamle biter liggende fra den gangen jeg jobbet for andre på 80-tallet. Gammelt kapp. På høyre side av kassen skal det henge en skapdør. Her har jeg skrudd og limt fast klosser av eik for hengselfester. Limet er vanlig snekkerlim fra Biltema.

Utfordringen var skuffefrontene. Det er en jobb å spikke ut alle utskjæringene med lommekniv, og få alle like:

Spikkingen er natruligvis litt overdrevet. Vi kjøpte et gedigent kjøkken i hel eik for noen år siden. Hoveddelen har blitt kjøkken på hytta på fjellet. Resten blir innredning i Hulda. Vi har en bråte med paneler. Betalte kr. 2000 og rev/plukket med oss det vi ville ha. Ute i kjelleren har jeg en kasse med beslag og hengsler. Skuffesidene er i pulverlakkert stål og skinnene i pulverlakkert stål. Noen må ha dette i rustfritt. Nå har dette kjøkkenet overlevd bruk i 30 år før vi kjøpte det. Like fint, topp kvalitet. Så, om Hulda ikke søkker, holder det i mange herrans år til. Noen av delene har vært utsatt for nokså mye vann, men treverket har ikke trukket vann, lim har ikke tatt kvelden, pulverlakken er hel over alt.

Her er tre skapdører. De to til venstre har jeg renset ned til bart treverk, beiset med Herdins Lackbets 713, lakkert tre ganger med Biltema 30-552 (helblank) og en gang med Biltema 30-554 (halvblank). Den til høyre er slik vi kjøpte dem.

Lakkpenslen har alt og si for et godt resultat. Biltema 88-994, det er fire pensler for kr. 42,90. Med 8 timer mellom strøkene, holder en pensel i 'evigheter, pakket i plast:

Penselen holder et par døgn uten bruk pakket slik, surret inn i en brødpose. Et tips til: For å få av den gamle lakken brukte jeg Biltema nylonrondell 19-289. Den må ha 3000 rpm for å funke. DeWalt'en min gikk ikke fort nok. Jeg måtte reparere min 40 år gamle Skil drill for å få skikkelig dreis. Avvirkingen er meget god, så vær forsiktig. Kommer til nedi krumelurier og over alt.

Under er den gamle innmaten revet ut av skapet. Isolasjonen og den store slangen er varmekanalene fra Eber. Røret på skrå inneholder elektriske kabler. Dessuten vises vannfilter og akkumulator. Stort sett.

Da var skuffeseksjonen skrudd på plass.

Legg merke til at jeg ikke bruker fancye skuffelåser. Hele skuffesatsen heller et par grader ned i bakkant. Når Hulda ligger rett, holder skuffene seg på plass. Skinnene er også slik at skuffen ruller litt ned i bakkant. Det er flere typer skuffelåsemekanismer. Noe plastgreier der man trykker på en knott. Vil ikke ha det. Så har man et hull for å stikke inn fingeren og trekke i en hake. Flere har brekt fingeren i de greiene der. Jeg vil ikke ha det. Heller ikke magneter i bakkant vil jeg ha, det er ikke plass, har hatt det før, var ikke fornøyd. Har montert det for andre, som var overlykkelige. Så jeg har laget vanlige slåer, slik man hadde i gamledager. Messing treskrue gjennom slåen. Mellom slåen og skapet er det plassert en liten planskive for å løfte slåen klar av treverket. Så får hver skuff en stopper for slåen, slik at den ikke kan dreie ned og frigjøre skuffen. I tillegg kommer det en 'stormsperre' som vil låse alle skuffene. Så her er det ikke noe som er fancy. Ingen knotter som stikker ut heller.

Så kom den første skapdøren på plass:

 

Skapdørene har vanlige selvlukkende hengsler, slik det er i de fleste kjøkkener. Det blir to skapdører, den som er montert er venstrehengslet. Den neste, som står på dørken, blir høyrehengslet. De møtes 'midt på', og får individuell låsing, slik at de ikke vil kunne åpne seg i tung sjø. Grunnen til at skapbunnen er litt høyt opp, skyldes en 60 liter gråvannstank som ligger under. Man kan så vidt skimte den et par bilder lenger opp.

 

Det var det. Admiralen var meget godt fornøyd. Montasjen om bord tok i overkant av tre timer. Det er en del pynt som skal på plass. I tillegg noe maling og hyller (som ikke er laget enda). Ikke rart at Hulda veier 17 tonn, eik er massive greier.

Redigert 11.Februar.2020 av Hulda (see edit history)

[alphaman]

Blei lekkert det?flink som holder tråden i gang. 

[Hulda]

Jo, takk for det. Begynner muligens å gå litt lei. Tror ikke det er så mange inne og titter lenger.

 

En liten oppdatering. Skapdører på plass og maling pågår.

Det begynner så smått å se folka ut. Legg ikke merke til dateringen på vannfilteret.

 

Nå fikk jeg beskjed på skjermen at jeg kun er "You are only allowed to uppload 43,8 Mb". Så da er det vel bare å legge ned denne tråden? Men hvis jeg redigerer, så ordner det seg. Dato 01.06.2013 ble ventilene på bildet montert. Den gangen sveiset jeg opp et ventiltre. Disse ventilene server aggregatet og toalettet. Den venstre ventilen har begynt å korrodere. Da ryker begge ventilene ut. Den gangen jeg laget dette ventiltreet dømte en av spesialistene konstruksjonen nord og ned. Så langt har jeg vært meget godt fornøyd både med holdbarhet og funksjon. Ventilene er gjenget inn med Loctite 577. Selv om fittingsen er AISI 316, har det fungert helt utmerket. Trykket er ekstremt høyt, nominelt 0,02 barg.

Så da ble det disse ventilene her:

Ventilene er laget av avsinkingsherdet messing. Merk at de ikke er beregnet for sjøvann. De stod under trykk da de ble levert, ga fra seg et skikkelig 'popp' da kulen ble dreiet til åpen stilling.

Her er de nye ventilene tilbake på plass igjen. De gamle skrudd ned med Loctite 577 satt morderisk godt. De nye ble skrudd på plass med hamp og smørefett. Hadde noe gammelt 'propellakselfett' liggende. Det ble uansett tett. Hele jobben tok en times tid.

Redigert 15.Februar.2020 av Hulda (see edit history)

[Duppe]

Nei det må den ikke. Bare last opp bildene et annet sted og link til de. Imgur f.eks. er greit og maser ikke for mye, men Google Drive er jo også et alternativ.

[Lars H.]

Hulda skrev 2 minutter siden:

Tror ikke det er så mange inne og titter lenger

 Det er noe du tror, bare fortsett, du har MANGE følgere.

Hulda skrev 3 minutter siden:

Nå fikk jeg beskjed på skjermen at jeg kun er "You are only allowed to uppload 43,8 Mb". Så da er det vel bare å legge ned denne tråden

Det fikser helt sikkert admin.

[Hulda]

Ok, OK - da. Det var et eller annet som chrashet da jeg lastet opp for mange bilder på en gang. Sitter i Strömstad med en litt sliten Huffamei. Kanskje Kina er inne og spionerer.

Dagens bilde:

Midt inne i skauen, på sydsiden av Nötholmen, kommer blåveisen tittende frem. For 15 år siden var det ikke blåveis her ute. Nå her hele øya dekket av dem. 

[Komodo]

Hulda skrev 1 time siden:

Jo, takk for det. Begynner muligens å gå litt lei. Tror ikke det er så mange inne og titter lenger.

 

Joda, vi følger med! De frontene ble veldig flotte 

 

[89rrc]

Har no lest tråden frå start til slutt over nokre veker. Fantastisk lesning, denne tråden er jo ein unik blanding on- og offtopic - alt formidla på ein måte som gjer  at ein føler ein sitt på live på første rad. Må være den beste prosjekttråden eg har lest. Håper du held fram med å skrive om båt, livet med båten og alt anna som fell deg inn  

[Jens_P]

Følger med, så det nytter ikke å fire på kvaliteten! 

Gleder meg over blandingen av lun humor og kunnskap. 

[BØstrøm]

Ja lærerik tråd dette. Leser også svært mange av innleggene dine ellers, og er stum av beundring. 

 

Har litt moro av at du bygger en båt som skal vare langt innpå 3000 tallet, men nekter å ta til deg ny batteriteknologi, som kan gjøre båtlivet så mye enklere, sikrere og bekymringsløst. 

[Hulda]

Begynner man å ane konturene av en sammensvergelse?

[Morten_L]

Hulda skrev for 2 timer siden:

Jo, takk for det. Begynner muligens å gå litt lei. Tror ikke det er så mange inne og titter lenger.

Tror og håper du tar feil der!

Dette er en av de faste trådene jeg leser alt som legges ut med stor glede! Keep up the good work

[BØstrøm]

Ingen sammensvergelse, men jeg tror ett 200A Lithiumbatteri ville spart blybatteriene dine for mange sykluser. Dessuten har jeg muligens 200A med Winstonbatterier å bli kvitt, hvis jeg finner ett godt formål.

[Jens_P]

Hulda skrev 18 minutter siden:

Begynner man å ane konturene av en sammensvergelse?

 

For min del er det en en-manns-sammensvergelse! 

[tilplan]

Håper du holder koken lenge til, @Hulda. Innlegg i denne tråden leses. Takk for en flott tråd så langt. Flott med en tråd som har et reflektert forhold til hva som er godt nok til sitt bruk. 

[Lars H.]

BØstrøm skrev 38 minutter siden:

Har litt moro av at du bygger en båt som skal vare langt innpå 3000 tallet, men nekter å ta til deg ny batteriteknologi, som kan gjøre båtlivet så mye enklere, sikrere og bekymringsløst. 

 

Den batteriteknologien som Hulda anvender (og jeg også for den slags skyld) kommer til å fungere utmerket i lang tid fremover, kanskje ikke helt til 3000 tallet. Ubåtene under krigen klarte seg fint med denne teknologien. Hva er det som gjør båtlivet enklere med ny batteriteknologi? OK da, en slipper å sjekke vann på batteriet en gang i året og eventuelt helle på noen deciliter med vann. Men da varer batteriene fint 10 år (selvfølgelig under normal bruk og korrekt ladeopplegg som ikke er særlig komplisert).

Redigert 15.Februar.2020 av Lars H. (see edit history)

[Hulda]

BØstrøm skrev 19 minutter siden:

Ingen sammensvergelse, men jeg tror ett 200A Lithiumbatteri ville spart blybatteriene dine for mange sykluser. Dessuten har jeg muligens 200A med Winstonbatterier å bli kvitt, hvis jeg finner ett godt formål.

Hva er det? Har de kork?

Planlegger å endre opplegget mitt.

[BØstrøm]

Mange ting blir enklere med ny batteriteknologi. Volt holder seg mye mer stabilt gjennom utladningstiden (bruker Lithium sammen med bly, og ser aldri blybatteriene under 12 volt. Ligger på 12,8 i timesvis, og over 12 i flere døgn) Trenger ikke propan lenger, da jeg kombinerer Lithium med en Victron 12/3000/120 lader/inverter. Ladetiden kuttes fra flere timer, ned til full opplading iløpet av tillegging(kommer selvsagt an på oppsett. Jeg har oppgradert med ekstra dynamo, mange A Lithium osv. Nå lader jeg glatt 300A på hurtig tomgang, og kan øke dette med 100-150A til med hjelpemotor igang) 

Trenger egentlig ikke hjelpemotor lenger.

Har sluttet å spare på strømmen. Kombinert med Led, kan man ha det lyst og trivelig, hele døgnet om man vil. 

Slipper å brekke ryggen når gamle blybatterier skal ut, og nye inn. 

Slipper å stresse med ladestrøm i havner. Går like gjerne til uthavn.