Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Nei, det skal jeg si deg, det var ikke mye opphausing. " Brorsan och jag säglade jorden rundt. Tok fyra år. Kjøpte en begagnad Yanmar i Australien. Den konkade i  Suezkanalen. Fikk hjelp av nogra killar som jobbade på en lekter. Så Yanmaren holdt hem til Varberg". 

 

Det var rett og slett to timer kvalitetstid med Ingmar og Gösta om bord i Anna II.  Isbjørn ved båten i Nordvestpassasjen, så bilde, ble ikke nevnt. Det kuleste oppi der, var at kystvakta hadde bedt dem å komme seg ut i isfritt farvann så fort som faen. For kysten begynte å fryse til. Det var bare så vidt Anna II hadde greid å trykke seg gjennom. For det frøs en halv centimeter is på en natt der de lå inne i en bukt. "Inte et jäkla tred å se nogon stans!"

Link to post
Svart (redigert)

Vind til seil 30 minutter. Resten null vind, rotesjø og motorgange. Drittdag. Enten er det null vind eller 12- til 15 m/s. Vanskelig ferie.

 

Og skal man tro Windy, blir det ikke seilvind før til 17 mai. Da kommer en frisk sønnavind.

 

Hadde betalt havneavgiften. På vei utover moloen kom først en golfbil pakket med ungdommer for full spiker. Det er trangt. Holdt på å ta et skritt ut. Så kom det faen en til med bånn gass og holdt på å kjøre meg ned. Dette er den eneste plassen havnesjefen har vært og sjekket betalingen. Jeg hadde ikke hengt kvitteringen på rekka. "Jag såg det var en båt som bare hadde gitt namnet H på innbetalingen. Men båten heter ju Hulda!" Hvordan i huleste? Det står ikke navn på båten. Nevnte råkjøringen. "Slik skal vi ikke ha det. Moloen har bom och jag stenger". Som sagt så gjort. Sjefen ba ungdommene fjerne kjøretøyene og låste moloen for motorisert ferdsel. Slikt står det respekt av. Stille og lugn mann. 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post

Da her Hulda gått fra Donsö, passerer nå Vinga, 3 knop, kurs 300 grader. Til alle de som skal nedover her med siste oppdateringen av kartene fra Garmin. Det mangler fire staker i innseilingen til Donsö fra nord. Har man Navionics så er stakene på plass i kartet.

 

Jeg tror ikke jeg kommer til å betale for oppdatering av Garmin. Satser heller på Navionics.

 

Ellers er det solskinn fra noe disig himmel. Og drøyt 10 garder.

Link to post

Betalte nihundre-og-et-eller-annet for oppdatering av Navionics. Som husket kontonummer og alt mulig rart i en fart så jeg så vidt hang med før Eurocard bekreftet at ett trykk var nok til at pengene forsvant fra konto. Hadde det vært like lett å tjene kronene. Hvilket det for så vidt er. NAV planker inn kroner hver måned. Enten jeg er her eller der. Hvor var vi? Jo, vi dro fra Donsö. Heftig sjø:

20230513_190641.jpg.7109f06168e714cc3675077d24c806a4.jpg

Denne turen har vært preget av 14- til 17 m/s eller ikkeno. Is på dekk dagen vi startet til 21 varmegrader. Regn første natten, siden opphold. Sinksalve i ansiktet så jeg ser ut som et spøkelse. Og like bleik som da jeg startet. Har blitt påtakelig feitere. Så det positive. Utenfor Öckrö, ute ved TSS, fant vi to livbøyer tilhørende en kommune nede i Skåne. Ringte til Sjöreddningen på Käringön. Rapporterte to livbøyer, om jeg kunne dumpe dem samme kveld på akterdekket til redningskrysseren. 'Det hang ingen dauinger i bøyene, trolig lokal ramp fra Torekov eller nedi der'. Gikk litt fort for stakkaren i andre enden, han var ikke helt stø i svorsk språk. Etter hvert fikk vi klarlagt at det IKKE hang dauinger i bøyene og servicen med innlevering av bøyene var meget velkomment. Lirket oss inn og lempet av bøyene. Lurte på om vi skulle overnatte på Käringön. Der lå alle langsetter, alle skal ligge hekk/baug inn, med akkurat plass mellom båtene så det ikke var plass til en Hulda. Og alle var opptatt med å se andre veien. Så vi vil heller betale grisepris for å ligge på Skottaren. Prisen på Käringön matcher overhode ikke servicen. Jeg har tidligere fått kikk for å skrive Gullholmen. Jeg må skrive Hermanö. Men ingen av delene er korrekt. Skjæret heter Skottaren. Og var det fullt der, sa jeg til Admiralen, kan vi bare legge ut ankeret, om bøyene til SXK også skulle være opptatt. 

 

Dette med skjæret. Gutta nede i Varberg lurte på om skjæret jeg kjørte på ved Nord-Hällesö hadde fått noe navn? 'Faens Skjær'. Man tyckte det var et bra namn.

 

Så tilbake til Skottaren. Favorittplassen vår var ledig:

20230514_133422.jpg.abae9058a23f04f00fa62c9b5c43919c.jpg

Her kan vi sitte i stille kveld med fuglesang og nyte utsikten. Slik var det før Corona. Det er ikke helt det samme nå lenger:

20230513_211250.jpg.98ee76bf108926ac838b774b6843c46e.jpg

På andre siden av sundet, der øyene er preget av tradisjonelle bygninger, har det dukket opp noen tidsriktige klosser sprengt mykt inn i fjellet så de omtrent forsvinner inn i landskapet. Man må bare beundre broderfolkets sans for kultur og smak. I aftensolen.

 

Vi skulle gå tur. Ble kidnappet av en gammel gubbe som drev naturmuseum. Vær obs dere som blir huket inn, han snakker to timer på inn- og utpust og vet alt. Men en artig ting. Det eldste huset på Gullholmen, er det det gamle steinhuset? Nei, det er det ikke, det eldste stående i dag er dette:

20230514_144224.jpg.f49f7eee3cb0312a01a3682772940940.jpgUansett, man er ikke langt unna vannet, uansett hvor enn man er på selve Gullholmen:

20230514_144130.jpg.f32f3a3338c7ef8313b91eb3abad090f.jpg

Det snekres og males over alle de tre øyene. Nye brygger og fikse på hus. Arbeidsbåter og prammer ligger og fikser rundt om. Vi hadde to overnattinger. Pris, det skulle være nesten like dyrt som på Käringön? Prisen inkludert dass, dusj, søppel og strøm var SEK 210. Turens rimeligste plass. Huset med toaletter og dusjer ble tatt i bruk rett før Corona. Så mye varmt vann i dusjen som man bare orket. Slik Hulda ligger på bildet, ligger baugen innover et skjær. OBS, OBS.

 

Magnetkompass uten kuler og Flinders Bar på stålbåt er ubrukelig:

20230515_103728.jpg.cabcfd64b10e3ba85d18112aca667925.jpg

Disse fire gradene er det største avviket jeg fant på turen. For alle praktiske formål, helt greit. For meg. 

Det er meldt drittvær med masse nordavind på 17. mai. Vi hadde ikke planer om å tygge denne kulingen også. Vi ga gass og feide av gårde i 4,5 knop mot Heidi's Strand. Eller der Silletäckholmen danner en bukt mot Trossö. Der er det tre bøyer lagt ut av SXK. Sikkert ingen der. Så vi dælja nordover:

20230515_131036.jpg.b2ba174f67a1fa5b54dfeb9750030dbe.jpg

Gjennom Sotenkanalen. Før i tiden var det kø for broåpning. Så lenge vi har seilt der med Hulda, åpner broen nå vakta ser Hulda kommer fossende i sine 4,5 knop så spruten står. Etter broen er det enger der gjess og kuer gresser:

20230515_132559.jpg.d26375e420d87bdf256e1fab4dedd174.jpg

Gjessene var på andre kanalbredden. Vi fikk et flott motiv av hekkende måker på en av pælene (tre satt sammen, heter noe spesielt etter en eller annen franskmann). Vi kåla det til og fikk ikke tatt bilde. 'Men' sa jeg,' det er alltid måker i andre enden av kanalen. Har vært slik hvert eneste år:

20230515_133635.jpg.d34668fa9b57f774a6a13e499aa9489c.jpg

Om man forstørrer, ser man nebbet på en tjeld som ligger og ruger. Måke kommer her og komme her. De med spissest nebb vinner. Vi raste videre, været begynte på vise tenner:

20230515_133918.jpg.343b2cacf68996fd7553c1c880d02222.jpg

Vi liker ikke slike skyer som bare vokser og vokser i høyden. Blåser ut som en ambolt på toppen. Ferden gikk i le av øyene. På utsiden av Hamburgö og forbi hytta til Ingrid Bergmann på utsiden av Fjällbacka. Så gjennom tranga ved Havstensund. Her er det også husdyr på beite:

20230515_181458.jpg.d0ac17193769533f78061a6bfc88ec81.jpg

Til høyre for båten som ligger med bunnen i været. 

 

Overnattet som skrevet over i en av bøyene til SXK, der Hulda er medlem. Lå en båt til der. To av tre bøyer opptatt. En seiler lå langsetter fjellet borte på naboøya. Det begynner å bli folksomt. Det er tydelig forskjell på amatører og profesjonelle. På vei opp Kosterfjorden gikk det greit med motgående trafikk. Men i innseilingen til Strømstad svinger leden litt på seg. Til syd er det noen grunner. Der kom det en norsk båt motorseilende og kuttet svingen og prøvde på kjøre meg inn på grunna. Lurer på hva noen av disse folka tenker med. På det trangeste punktet møtte jeg en av fraktebåtene som går mellom øyene og ut til Koster. Har med søppelbil, maskiner og diverse. Han kom fra min styrbord side bak en øy, styrte sin styrbord for ikke å kjøre meg på grunn. La krapp babord for så å smette gjennom tranga.

 

Det virker tidlig på året til at det skal være så mye lystbåttrafikk. Kan se ut som om sesongen strekker seg i begge retninger. Snart så må jeg ta ferie i januar. 

 

Denne ferien har vi logget 65 motortimer. Det er suverent all time high. Vi har ligget inneblåst så lenge at det er også all time high. Antall soltimer er vel også all time high. Så nå må GM'en få olje- og filterskift. På halvannet år har vi klokket 126 motortimer. Og lithiumbatteriene, helt topp. Om vi ligger uten landstrøm. Skal vi lage mat, koke vann, etc. Slår på laderen til lithium. Så er et døgns forbruk dumpet inn på batteriene i løpet av en times tid- eller to. 

 

Link to post

Gullholmen er en av mine favoritter - har alltid sett så fint ut når vi har passert, og idyllen var like fin da vi en dag bestemte oss for å gå i land.  Jeg har alltid ligget på selve Gullholmen, det er plass til én stor båt der ved fast brygge.  Første gang ble vi anvist plass der fordi det var fullt i selve gästhamnen, da lå vi der én natt, alle andre ganger har vært i skuldersesong eller utenfor sesong, og vi har stoppet der bare for å strekke på bena, ikke for å bli liggende over natta.

Redigert av tobixen (see edit history)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Gamlingen, er en meget kunnskapsrik lærer, som kan mer om Norges historie og fugler enn de fleste her på båtplassen. Var så heldig å få møte han på tomannshand i nesten 2 timer i fjor. 

Def ene var nå fuglene, men han hadde også en morsom liten historie som viser at unionsoppløsningen egentlig er ugyldig, som følge av dokumentfalsk.

Det hadde seg slik at representanter fra begge land møttes en eller annen plass i Sverige, for å underskrive de nødvendige dokumenter. Men så var det slik at Lederen for svenskene hadde glemt sitt stempel. Heldigvis hadde den lokale politisjefen samme initialer, og derfor ble hans stempel brukt.

Link to post

Men Stoltenberg 1 (eller var det 2) formaliserte unionsoppløsningen rundt/drøyt 100 år etterpå. Jeg fulgte med i timen. Det famøse skjedde i Karlstad 1905. Christian Michelsen hadde vært så stressa før møtet at han glemte seglet sitt i Oslo (Kristiania). Og den avdøde, vel og merke, politimester var en sterk motstander av unionsoppløsningen.

 

Artig at det er flere av oss som har vært i klørne på gubben. 

Link to post

Dette måtte jeg selvfølgelig gjøre et nettsøk på ... og fant https://www.mosshistorielag.org/artikler-samla-fra-strandsittaren/294-unionsopplosning-en-stor-tid-for-norge

 

> En liten pussighet oppsto da Christian Michelsen skulle underskrive og sette sitt segl under avtalen. Han hadde glemt seglet hjemme, men det ble løst elegant ved at han fikk låne seglet til den avdøde borgermesteren i Karlstad, Carl Moberg. CM.

> Den 26. oktober frasa kong Oscar II seg den norske tronen, og unionen var definitivt oppløst.

 

Unionen var en personalunion, hvor kongen over Sverige også var konge over Norge.  Unionsoppløsningen kom ved at man i prinsippet innførte parlamentarisme - "all makt i denne sal", som Johan Sverdrup sa det.  Ser man utsagnet helt isolert, synes jeg strengt tatt det er skummelt - man ser jo anti-demokratiske tendenser i mange land der gjeldende makthavere gradvis tilraner seg makt også over domsmyndigheter og presse.  Allikevel har man altså valgt å grunnlovsfeste parlamentarismen, det skjedde i 2007.

 

At unionsoppløsningen var ugyldig pga gal stempling av avtalen i 1905, det er kanskje å dra ting litt langt :-)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post

Her er den relevante grunnlovsendringen som gjør at vi når som helst de-jure kan bryte ut av eventuelle fremtidige personalunioner uten krangling:

 

Quote

Stortinget vedtok 20. februar 2007 følgende endringer i Grunnloven (...):
 

Ny § 15 skal lyde:

Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til at indlevere sin Ansøgning om Afsked, efter at Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid til vedkommende Statsraad alene eller til det samlede Statsraad.

Kongen er forbunden at indvilge slig Ansøgning om Afsked.

Naar Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid, kunne bare de Forretninger udføres, som ere nødvendige for en forsvarlig Embedsførsel.

 

Med denne språkdrakten føles det som at den ble forfattet i 1905, men har ligget på vent frem til 2007 :-)

Redigert av tobixen (see edit history)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
  • 2 uker senere...

Bare for å avslutte prosjekt Lithium. 

Det var et spøkelse i anlegget. Det kom en spenning inn når landstrømmen var på. Lysene på dassen virket, slo på pumpen, og lyset gikk. I stedet for å tilkalle sjaman Durex, begynte jeg å feilsøke selv. Anlegget hadde fungert knallbra hele ferien. Det var kun dette med landstrøm og bruk av vendebryteren som var greia. Etter hvert materialiserte det seg ikke mindre enn to feil. 

 

Feil 1: Senseledningen til Sterling 1250 plukket opp spenningen til Lithium. Korrigert og yr glede. Et kort øyeblikk.

Den tynne, røde ledningen under laderen:20230405_171512.jpg.97e31200d3af6c15ba2a3dab53027a6f.jpg

 

Feil 2: Feil 1 korrigerte ikke alle eventualiteter. Lade pluss og minus var koblet inn her:

20230602_143555.jpg.0ea82e80c54a7d01241e6b89b7eb6f57.jpg

Det som over nå heter Lithium +/-. Dette er hovedsikringene. Der var det fremdeles noe kvist. Ledningene dit var 35 kvadrat. Så de ble byttet ut med:

20230602_143600.jpg.1ded467a21663622b007a973b54c7585.jpg

50 kvadrat rød ledning, se hvit pil. Denne går helt ned til batteri pluss. 35 kvadrat sort leder går ned til startbatteri felles minus. Bruk av 50 kvadrat var bare for at det var det jeg hadde akkurat der og da. Poenget er at jeg skal kunne slå av hovedbryter. Og fremdeles ha ladning av startbatteriet. Som har en direktekoblet funksjon, nemlig lensepumpen. Så hva med VHF og Eber??? Riktig, de dør når hovedbryteren merket 'Lithium Hovedbryter' slås av. Mange vil rynke på nesen, mot alt av fornuft og regler. Bara at sånn vil jeg ha det. 

 

Ellers merker man seg at det i øverste bilde figurerer ' Startbat +/-'. For funksjonen er det ikke nødvendig å trekke disse ledningene opp hit og forsyne dem med sikringer. Poenget er at om Lithium BMS finner det forgått å kutte strømmen, kan Hulda fortsette på startbatteriet (som nå er redusert til 225 Ah). Jeg er ikke ferdig koblet enda. Men merk at Lithium i vanlig drift verken deler pluss eller minus. Også litt over nødvendig, men slik vil jeg ha det. 

 

Ellers så lader NorCharger Lithiumbanken med omtrent 10 prosentpoeng på en time. Og det tilfredsstiller en dags forbruk når vi går for seil. Og det er greit. Meget godt fornøyd med opplegget nå. Så kommer det litt om anoder. Det får bli i morgen. For nå jobber jeg med rørlegger for bytte av to varmtvannsberedere, male stuetaket og skal returnere feil deler til Eurodel, og det er ikke helt enkelt. Det gjelder bakhjulsbremsene til BMW'en. Bilen er utstyrt med sportsunderstell, og den konfigurasjonen var det ikke mange biler av i Norge rundt 2005. Tror det ble levert to stykker. Så nå driver jeg med Autodoc for å få fatt i calipere fra Tyskland. De koster ca. 1500 for settet. BMW skal ha 6500 for settet. Det er økonomisk selvmord å ha en slik bil og være avhengig av verksted.

 

Link to post

Litt om anoder og beskyttelse av metallskrog. For spesielt interesserte. 

 

Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg fikk utslag i malingen under vann på Hulda. Hvilket i 2005 for meg fremsto som et mysterium. International i Oslo (den gangen) hadde ingen aning om hva årsaken kunne være. Det var først da jeg begynte hos BP at en av elektrikerne fortalte at noe slikt hadde han sett på fiskebåter nedi tropene, den gangen han jobbet der. Så slik så Hulda ut, i 2005:

Bilde280605008.jpg.bb876bc5b9e5b94397473d5e13c629dc.jpg

En 'plastpestreaksjon' i malingen som går helt inn til stålet. Stålet ruster ikke, fullstendig beskyttet, inntil malingen virkelig begynner å falle av. For det gjør den. 

 

For noen dager siden kom en stålbåt på land. Den så slik ut:

20230602_133121.jpg.75d50183d6bd79fa9c2ff0c5f7f7f2f3.jpg

Samme som på Hulda. Og malingen detter av:

20230602_133128.jpg.891dc7fe159dca2525edd40321fcbf4c.jpg

Bildet over er fra vannlinjen. Ikke rust, men blir det ikke ivaretatt, kommer det til å ruste ganske hurtig. Så jeg snakket med eierne og fortalte at de hadde for mye strøm (minus) i skroget. At det sannsynligvis kom fra anodene, men at de muligens også har strømlekkasje på grunn av dette:

20230602_133259.jpg.449ddb92b526beb4002d91e5f45f7946.jpg

Bildet over har et visst katastrofepotensiale. Og at anoden har en viss virkning i negativ retning kan man se her:

20230602_133109.jpg.bbb044087c2413dac1546ee0b5005381.jpg

Under anodefestet over er det blankt jern. Og malingen er skadet rundt anoden. Ser man til høyre i bildet, er det flere skader. 

 

Så jeg sa at han burde kutte ut halvparten av anodene. Og male anodene på baksiden. Denne båten er større enn Hulda og har vesentlig større undervannsareale. Men bare roret på denne båten har tilnærmet samme anodeareale som det totalt er anodeareale på Hulda. Skaden fra anodene, understreker igjen, er i utgangspunktet kosmetisk. Inntil den dagen kommer da et eller annet løper løpsk og for eksempel gjennomføringer plopper inn. Det er vanskelig å forutsi hva som kan skje. 

 

Enden på visa var at eieren mente at anodedekningen på båten helt sikkert var noe verftet hadde beregnet. Og alle anoder ble skiftet med tilsvarende nye. Ikke malt på baksiden. De gamle hadde 80 % kapasitet igjen. Men for å være sikker ble de byttet mot nye. En hjelpis han hadde med seg var også selvlært spesialist, og hevdet implesit at korrosjonsutdanning på høyde med NTNU og noen års relevant jobberfaring ikke var relevant. For han kunne male. Dette visste han alt om. 

 

Egentlig burde man ikke blande seg. Man blir uansett ikke profet i eget land. Nå er det ikke så mange jern/metallbåter her inne. Men om noen opplever maken, så er grunnen nå forklart. En gang til. Men forrige gang hadde jeg bare Hulda som bakgrunn for forklaringen. Her har vi en båt som er sterkere angrepet. Så det bør være en viss balanse mellom anoder og arealet som skal beskyttes, det er snakk om mA pr kvadratmeter. I tillegg kan strømlekkasje (krypstrøm) fra et vanlig batteri også få ting til å skje. Uansett hvilket materiale båten er laget av. 

 

Link to post
  • 4 uker senere...

Da kom Hulda seg på land etter 24 mnd i sjøen. Slik så det ut under:

20230703_074219.jpg.171149175d06b6471d76fb9785fef589.jpg

 

Og propellen som ble primet og stoffet under forrige landsetting:

20230703_074044.jpg.5a4eb07017a2183869c1f406ff88c281.jpg

Ikke den store dramatikken. Forrige gang hadde jeg en kjempejobb med å slipe ned og prime på nytt. Nå har det holdt helt utmerket. Jeg må ta noen flekker som var dekket av støttene forrige gang. 

 

Det som var drama var at båtopptaket hadde uflaks og knuste rategyro-kompasset til autopiloten, sammen med et dekkslys. Jeg må opp på targaen og se om det er noe mer som har tatt kvelden der oppe. Problemet med Raymarine er det samme som for Garmin, de kutter konsekvent reservedeler til eldre utstyr. Så vi får se hvor dyrt dette blir. Men blemmer kan skje. 

 

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...