Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Hulda skrev for 1 time siden:

 

20230909_162716.jpg.82683a1e9d8dc1378b2e94e1b210d9c5.jpg

Hakket større enn Hulda. Westkust, pleier å ligge nede i Skärhamn, tror jeg. Bygget i 1932 som frakteskute. Furu på eik. Nå har den nokså nye hovedmaster og helt nye toppmaster.

 

 

Ja Westkust er en stilig skute. Men den har vel hjemmehavn i Edhultshall. En gang for snart 30 år siden var vi innom der. Da ble jeg invitert ombord til en omvisning, artig opplevelse.

 

Da vi la til der, fikk vi forresten hjelp med tampene av en gammel gubbe. Vi kom i prat med ham, og det endte med at vi ble invitert hjem til sommerstugen hans og fruen oppi hogget til kaffe og småkaker. Det viste seg at han var en ordentlig norgesvenn og hadde gått utrolig mye i den norske fjellheimen.

 

Westkust.jpg.a78d3c03362571012c4635bb374d789c.jpg

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

23 hours ago, Hulda said:

Jeg falt for Fish & Ships (Chips?), fonetisk svensk.

Litt relatert - jeg synes stadig vekk jeg hører på radioen ...

 

"All sheeps, all sheeps, all sheeps, ..."

 

Så minner stavekontrollen meg om at sauer på engelsk bare er "sheep" og ikke "sheeps", og da var det ikke like morsomt lengre.

Link to post
Share on other sites

13 hours ago, Hulda said:

Ut med genoaen, ren plankekjøring. Faen, seilet satt bom fast.

 

Etter å ha lest hele innlegget, skjønner jeg at du ikke fikk ut genoaen. Det hadde vært verre om genoaen ikke lot seg rulle inn, eller ble stående fast halvt utrullet :)

 

Jeg hadde en del problemer med forrige rulle, hvor innrullingstauet av og til kilte seg fast når man skulle rulle inn seilet. Da måtte man frem til baugen og fikse - heldigvis ikke noe behov for å klatre opp i masta, men dersom man kjører på med full kraft på vinsjen (særlig med bruk av den elektriske vinsjen), så ble det mye banning. Rullen var av merke "Fucknor" eller noe slikt. Nå har jeg Furlex, det har et litt smartere design 

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev for 12 timer siden:

Da er jeg tilbake på tastaturet, med noen minutter igjen på batteriet i PC'en. Jeg får fregner på sjela av å legge inn bilder fra padda i dette programmet. Det er ren lotto.

 

Så i og med at dette venter:

Screenshot_20230909_095554_Windyapp.jpg.705d828b43971b97998f7e4113329751.jpg

Fant vi ut at vi måtte guffe på nordover. Det blir regn og vind midt i trynet. Så, etter en rask morgentrim, avgang Hermanö kl. 11:00. Gikk for motor nord til Nordmann, og dreide mot S av Bohus Malmön. Sløret sol, S 5 m/s og julivær. Helt perfekt. Dreide mot vinden og storseilet rast opp masten uten banning og besvergelser. Måtte på dass, men kneip sammen. Trykket syndromet tilbake der solen aldri skinner. Ut med genoaen, ren plankekjøring. Faen, seilet satt bom fast. Skjær nærmet seg, og det presset på i andre enden. Admiralen fikk kjeft. Gudene vet hvorfor, måtte bare. Stress. På med autopiloten, hva velges først- dassen eller genoaen? Geoaen. Reservefallet til spinnakeren hadde surret seg rundt svivelen til genoaen, 17 meter oppi der. Faen! Prioritet 2, toalettet. Ga til slutt opp genoaen, ekteskapet eller genoaen. Prioriterte ekteskapet. Etter toalettet. Vi fikk heller la alle svenskene seile fra oss. Den svei. Kom ut til der tankbåtene skal ut Brofjorden. Myste noe rødaktig borti disen. Fikk losen inn på AIS'en. Og der kom det en tankbåt:

20230909_131925.jpg.b731bfc952eff793b690928748e12213.jpg

Falt av, fant at et seilfartøy ikke hadde videre prioritet. En dag fylt at konflikter og prioriteter. Seilte videre bort til innseilingen til Smögen/Kungshamn. Det er noen skjær og greier. Måtte på do, for tredje gangen siden Islandsberg. Når jeg har vært på restaurant, kan jeg bare sette av en dag eller to. På do. 

 

Lurte på om vi for en gangs skyld skulle stikke inn til Smögen. Der inne var det masse master og kav. Tok sikte på Hasselösund. Inne i Kungshavn var de vanlige jollene parkert slik langs bryggene at de tok plassen til femti meter båter. Lurer på hvorfor disse tokskallene må parkere midt på, når de greit kan forhale ti meter i hver retning. Men der, hahhh, innerst i kroken, innimellom en jolledust og hekken på en fem millioners cabincruiser med hvitvinsglass og danderte reker, der! Hulda tok en vågal lukeparkering i nokså høy fart, gled tre meter sidelengs og klappet til kaia. Jolledusten forsvant under baugsprydet, men overlevde. Knøyt fast Hulda. Da kom neste båt inn:

20230909_162716.jpg.82683a1e9d8dc1378b2e94e1b210d9c5.jpg

Hakket større enn Hulda. Westkust, pleier å ligge nede i Skärhamn, tror jeg. Bygget i 1932 som frakteskute. Furu på eik. Nå har den nokså nye hovedmaster og helt nye toppmaster. 

 

Mens jeg drev å plundret med dette:

20230909_150734.jpg.3ecbc02fdc3a1e0ed923ee1d7f3b0130.jpg

Som man ser har en blå hyssing snurret seg rundt oppi der. I stresset kom en herre og presenterte seg som 'hei, jeg er Leopard på baatplassen'. Vi hadde en lang og hyggelig prat før Leopard og reserveprovianten tuslet videre bortover til sin egen båt. Alltid hyggelig å treffe likesinnede, de kommer inn som rene stressavlastere. Så om man ser Hulda, kom bare innom, det er alltid hyggelig med en prat.  

 

Med en del triksing, banning, blått fall fortøyd inn på brygga og genoa ut og inn, plopp så var spinnakerfall nr. 2 fritt. Det ble dratt ned på dekk til evig fordømmelse. Vi har som sagt et spinnakerfall til. Det kan bli for mange snorer og dritt oppi der. 

 

Nå renner kvelden på:

20230909_194032.jpg.527b0ae9c8c16a49fa6e5e9e042cbef4.jpg

Monstertrappen er beseiret denne kvelden også. Nå er det full fart med brøling, hoiing og kvinneglam. Alt som var stengt av buler på vei sydover, er nå åpnet opp. Motorsykler brøler og biler spinner, med musikk så de som sitter inni lurer på hvorfor akkurat de ble dauhørte da de rundet femti, om en tredve års tid. Sånn er det bare. 

 

I morgen går ferden videre nordover, med både storseil og genoa.

Hyggelig å hilse på dere  og endelig  møte deg "live"  god tur videre i tåka. 

Link to post
Share on other sites

Da er vi tilbake i Hunnebostrand og venter ut et tordenvær som forlengst skulle vært her. Akkurat når er det så vidt solen titter gjennom skydekket. Dagen startet med tåke og tett yr. Traff en av kommunegutta på brygga her. Jeg har fremdeles en kortstokk med adgangskort som har blitt satt uvirksomme. Han var velvilligheten selv. Låste opp havnekontoret, som er stengt for sesongen, og aktiverte kort for SEK 80. For i servicehuset, bak en umerket dør, er det to toaletter. Og i andre etasje tre dusjer som ikke er stengt av.

20230911_134427.jpg.70d392758026b1ed9af71eb76d8b1655.jpg

Og på taket deles det ut internet.

Batterier, en båt foran oss lempet tre AGM Deep Cyckle inn på kaien.

20230911_121824.jpg.0e6d8086d078d5f3d5ae5414d110cff3.jpg

Jeg ville heller ikke følt meg helt komfortabel med den batteribanken der.

Ellers var vi en tur opp til den høyeste utkikken denne gangen. 

20230911_125753.jpg.8b4e33bef5accce8f897ae0d8786f5c4.jpg

Hadde oss en spasertur på et par timer.

Det er diverse spor oppå der so ikke er isbrerelatert. Antatt gamle mennesker:

20230911_130349.jpg.01405bb472728dfda1618e0c3edc36d2.jpg

Moderne mennesker:

20230911_130226.jpg.d43ed54ea8dbc66b808835c174ddf667.jpg

Link to post
Share on other sites

Siste etappe fra Hunnebostrand til Strömstad. Og ladeledningen til laptop er søkk vekk. Derfor lesebrett, Samsung. Sikkert Admiralen som har rotet vekk ledningen. Da har vi på 11 dager seilt overkant 100 nm. Høyeste fart 8,2 knop. Laveste, over noen strekning, rundt 1,5 knop. I dag var det meldt W 7 (10), noe økende på ettermiddagen. Skyet. Fasit er 7 (10) synkende utover dagen med solskinn. Det går an å bomme så mye på 12 timer. På grunn av været, ville jeg litt ut i sjøen fra Hunnebo og så dreie N. Etter å ha plasket oss ut mellom skjæra, rullet vi ut genoean (den er rundt 110 %, høyskåret) og Hulda dro tvert opp i mellom 6- og 7 knop. De som er kjent uti her, vet at sjøene fort blir av typen vaskemaskin. Det ble en del sprut over fordekket. For mye kvapsesjø til at jeg ville bale med storseilet uti der. Vinden løyet etter hvert:

20230912_134821.jpg.f79f4e1aaf03fe58287b66b6f1635072.jpg

Og jeg heiste kryssfokka for å få litt mer dytt. For det skulle blåse opp! Det så ut til å bli en tur uten drama, for en gangs skyld. Rett i le av Väderöarna, for de som er kjent, begynte Garmin å lire av seg et snes feilmeldinger:

Mistet kontakt med radar. Feilsøke? Ja/Nei. Trykket Ja. Svar: Se om den grønne dioden på enheten lyser. Les instrusjonen. Logg deg inn på Garmin.com. Jeg mener, hvem i hule helvete klatrer opp i masta i 2 meter skvalpesjø inniblant skjæra for å finne en jævla grønn diode på en radar? Ikke jeg, overlater det til apekatter som er 40 år yngre.

Mistet kontakt med nettverket. Samme leksa med sjekk ditt og irelevant datt. 

Ringte Seatronic, joda, bare å komme 1222XPS (for det var den som laget kvalm). Så skulle de koble den opp og sjekke. Jeg fremmet synspunktet at etter 10 utmerkede timer med Garmin Support og at dritten hadde fungert siden, ville det nødvendigvis ikke hjelpe å kjøre 1222 på en benk. Nok om det. Så 'pling', ute-maskinen, 1022-versjonen av den inne:

20230912_120445.jpg.51a5e31562813b6e149577c07910e9ae.jpg

Blåskjerm. Det er ikke noe du ønsker deg i trange farvann. Ikke en gang basiskartet var tilgjengelig.

Dura ned til hovedproblematoren, den med halvannen hjernecelle:

20230912_120528.jpg.d657fe0e315714aecb555b1d4890f2d6.jpg

Dette er en feilmelding som Garmin deler ut uansett hva feilen er. Og den nyeste programvaren er designet for å forhindre denne dustemeldingen. 

Gjorde kort prosess på 1222XSV. Slo av 'enheten'. Nappet ut nettverkskabelen og brikken med kartet. Smekket kartet inn i utemaskinen (1022). Etter litt fundering med den ene hjernecella (litt enklere i nøtta), opp og gikk. Feilmelding: Finner ikke radar. Slo på radaren. Den kjørte, radaren hadde ikke oppdaget at noe var feil. 

 

Men det var én snurrig 'feil', ekkoloddet stod og blinket på 54,2 meter. Og vi seilte på 20 meter vann. Ahhhh! Tok strømmen på GDR24 (ekkoloddmodulen), den eneste som ikke hadde rapportert feil. Slo av systemet, kartbrikke tilbake til 122XSV, nettverkskabel inn. Restart av systemet. 1022 i cockpit glimtet til hadde både nettverk og radar. 1222XSV som nå både hadde den felles kartbrikken og nettverk viste:

20230912_174540.jpg.481e15d081c2c9439c02131ed3ed8e96.jpg

Og nå nå vi ikke lenger ved Väderöarna, som 1222XSV viser, men i innseilingen til Kosterfjorden. Altså, fullstendig på bærtur. Etter noen restarter (3), med meldinger av typen 'hvem er jeg, hvor er du, radar har feil- finn dioden og koble opp Active Captain, fant 1,5 hjernecelle ut at den var på nordgående i Kosterfjorden, i strålende solskinn og smul sjø. 

 

Men hva om dette hadde vært på en plass uten internettdekning, forrykende uvær og kølamørkt? Da skal du i hvert fall ikke legge alle egga i kurven som heter Garmin.

 

Og hva er den egentlige feilen? Ekkoloddsvingeren av fabrikkat Airmar har konka. Vanlige folk som ikke er elektronikere, eller har plundra hele livet (77 år +), har ikke en snøballs tjans til å finne ut av slike saker. Det blir bare å levere inn båten og blåse av 20000 spenn. 

 

Nå får vi greie oss uten ekkolodd frem til juli 2025. Ekko er jo veldig greit når man skal ankre. Men dette er første gang på 50 år at vi har hatt ekkolodd. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Slikt er grunnen til at eg har latt den 22 år gamle laptopen, kopla til ein 28 år gamal GPS, og med 19 år gamle piratkopierte kart, blitt ståande sjølv om eg har montert ny plottar. 

 

Av same grunn lot eg det 28 år gamle ekkoloddet,  frå Raymarine, bli verande sjølv om eg monterte nytt ekkolodd frå B&G.

 

Alt det gamle utstyret verkar utmerka, og blir brukt på kvar tur.

 

På ein katamaran er det ok med eit ekkolodd i kvart skrog.

 

Enkelte har og ei dama i kvart skrog. Det får venta, men om der skjer kan ho gjerne vera på alder med elektronikken:smiley:

Link to post
Share on other sites

Joa, den ene lukter bedre enn den andre. 

 

En liten oppsummering:

Strömstad, Gullholmen, Strömstad med en ankring og ellers overnatting Kungshamn og Hunnebostr.

Ca. 100 nm utseilt distanse på 10 dager

Dieselforbruk ca. 45 liter

Motorgange 13 timer og 10 minutter

Diesel liter/time ca. 3,5 inkl Aggregat og Eber. Ikke dårlig for en V8'er fra 1985

Gullholmen er vinner når det gjelder havn med SEK 170 inkl. el, toa og fri dusj. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Og da, til de som er interessert. I går koblet jeg tilbake strømmen til ekkoloddmodulen. Satte nettverket tilbake. Ekkolodd og hele greia fungerte perfekt. Så da må jeg i tenkeboksen en gang til. Og det jeg tenker på er at 10 meter 16 kvadrat kabel mellom batterier og strømskap er for tynt. Jeg må legge opp fetere ledninger. For det kan være at det blir et for stort spenningsdropp om kjøle- og fryser starter samtidig. For jeg finner ingen feil. Og alt er slik det har fungert i årevis. Det eneste som er nytt er GPSMAP 1222XSV. Og jeg er ikke sikker på om den i det heletatt trenger ekkoloddmodulen. Det er også noe jeg må sjekke opp. Mulig at det ligger en konflikt der. 

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Dagens fra Bohuslän.

Monstertrappen i Kungshamn beseiret i dag også. Fint vær med nordadrag. Bedre nå enn da vi var på tur i april/mai.

20231003_152156-PANO.jpg.a8d140ae9dbba4c34db444b5a13404eb.jpg

 

Fra Smögen. En 57 fot HR og en ca. 50 fot Hanse eneste lystbåter. 

20231003_160625.jpg.40b87050cf5d981a4956b3da1a6c2cee.jpg

 

 

I dag var vi innom favoritt-Thai'en. Som korrigert tidligere, menyen er der. Det som er nytt er at den svenske språkforståelsen er nokså mangelfull. Den svorske språkforståelse  er fullstendig fraværende. Smilet er tilstede, servicen upåklagelig og maten på grensen av Michelin-stjerne. Menyens nr. 37 til SEK 178:

20231003_142848.jpg.51e64126e5d60b8c81b092b7c361bbad.jpg

Link to post
Share on other sites

Bare for litt uautorisert spinn. På Hulda hadde jeg et sealed beam dekkslys. Lampen tålte 14,4 V. Dynamoen til Hulda lader med 14,7- til 14,8 V. Da røk lampen, gang på gang. Kjøpte en spenningsregulator for noen kroner fra Kina, ble aldri montert da jeg skiftet til LED over hele båten. 

 

Så langt min erfaring, utstyr tar 14,4 V på strak arm. Hva betreffer elektromotorer, de sliter mer ved lav enn høy spenning.

 

@Jonas En glipp i synet mitt så ikke at en slik omformer mulig kunne fikse Garmin- problemet mitt. Hele Garmin-systemet om bord går på lithium, nokså stabilt på 13,2 V. Så langt er min teori at systemet ikk blir utsatt for høy spenning, men for spenningsfall når elektromotorer starter samtidig. Første skritt blir å øke kvadratet på tilførselskablene fra 16- til 30 kvadrat.

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

I gamledager, før plastikk, drev vi med smerting av tau. Om du synes tau er dyrt i dag, var det helt vanvittig priset på 50-tallet. Og det var i hovedsak to leverandører i Oslo: Oslo Flagfabrik og Hovdan. Tau ble laget av 'silke', gress, hamp osv. Det råtnet, men før det kom så langt ble det ofte gnagd tvers av. Det var noe dritt. Derfor sydde vi smertinger av seilduk. Forseggjorte greier, der det ble smekk på fingrene om sømmen syntes. Smertingen ble sydd stramt, fuktet klissvåt med kokt linolje med soppdreper. Når linoljen tørket krympet seilduken. Så kunne smertingen bli malt hvit. Omstendlige greier. Her Hulda bor er det meldt S 25 m/s i morgen. Så jeg mekket smertinger på fortøyningstauene. Det blåste så snørr og tårer rant i dag også, S 18 m/s på Koster. Blåser det mer nå enn før? Så fra gamledager har jeg et syskrin, vi lappet bomullseilene også:

20231013_131215.jpg.3e18af0171154c7f51b90c27f33f932a.jpg

Så til verket. Remediene er oppkuttet brannslange fra Biltema. Har en rull som matcher en 220 V lensepumpe som er havari-reserve. Seilnål, bivoks- kjøpt hos Hovdan på 60-tallet og treslått fiskesnøre, som blir satt inn med bivoks.

20231013_124731.jpg.b925096f253b95b4dbced9db7b3fcc93.jpg

Og med litt surring og noen moderne strips, blir resultatet som under. Det holder et par år, ellertre.

20231013_130924.jpg.358579c937f6525f243e9ff76cf51b89.jpg

 

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Satt her og repeterte bruksanvisninger. Noen er såpass inngrodde i hjernen. Rett og slett fordi jeg lurte på hvilket materiale jeg har i mine Bowman varmevekslere. Det er en kobber/nikkel-legering. Som ikke skal ha anode av sink/aluminium/magnesium. Om det skal være noe, skal det være av jern. Hulda har ingenting. Men så kom det, oversatt: 'ved lang tid uvirksom, skal sjøvann tappes fra varmeveksleren. Stagnant sjøvann kan føre til korrosjon'. Så var det noe om gjennomstrømmingshastighet på vannet. Ikke under 1 m/s, og ikke over 3 m/s. For høy temperatur kan gi avleiringer (ref. de som sliter med systemrens). Så da var det bare å fyre opp V8'ern:

20231118_145910.jpg.dfe5a4f5c7938e6fc1bbad73d2197b86.jpg

Så da gikk den 30 minutter i revers på 1300 rpm i en halv time til motoroljen nådde 70 grader. Og temperaturen på motoren for lengst var 80 grader.

20231118_145654.jpg.1c3b28ee3976c33eac68a8c5e7782910.jpg

Hvordan jeg skal måle farten på sjøvannet blir bare et himla klin. Vannet spytter ut fra svanehalsene i nokså heftig sprut. Så det får være som det er.

 

Samtidig fikk aggregatet seg en time lastkjøring med 4 kW last, to vifteovner. Aggregatet kan kjøres med kontinuerlig 6 kW last (MASE 8000 Mariner). Byttet motorolje. Etter 7 (syv) timer er oljen svart og lukter av sur eksos. Diagnosen er polerte sylindervegger. Og det er ikke en del å oppdrive til denne motoren, som har 700 timer på telleren, fra midten av 80-tallet. Så det får også være som det er.

20231118_145736.jpg.500847dfdd4e0ffc2a2368cbc20f3164.jpg

Om man legger merke til røyken, sur eksos fra aggregatet. V8'ern ryket ikke. 4 kuldegrader heri Strömstad.

 

Link to post
Share on other sites

Uten relevans forøvrig, jeg drakk øl med naboen i går, han kunne berette at han hadde jobbet ombord i luksusyachter tidligere, og hadde blant annet sett til et aggregat som nominelt leverte noe slikt som 150 kW (om jeg husker riktig).  Det var ikke ønskelig å ha for lav belastning på aggregatet, for da ble det sot i eksosen - så løsningen der var å ha gigantiske varmeovner som fyrte for kråkene.  Han vurderte å involvere seg i bitcoin-mining, og angrer på at han ikke gadd :-)

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...