Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Siden andre kupper tråden min, så kan jeg vel kuppet litt selv også?

 

Hakkannen:

Jasså, du liker amrikanere?

bilde

bilde

Ungdomsbilde av Hulda, 18 år. Studebaker Champion, 6 syl. sideblåser, tre trinn manuell med overdrive, automatisk cabriolet, kanadisk eksportmodell. Plasthammeren som ligger på bakken, ligger inne i verktøyskapet i kjelleren nå.

 

bilde

 

bilde

Chevrolet 1955, V8, totrinns automat. Aldri under 1,8 liter på mila. 100 km/t på første og 180 km/t på annet. Forloveden ved frokostbordet. Etter den turen der med regnvær, mygg, barnåler, badminton m/hyl halve natta og campingplasser, fant vi at dette var vår desidert siste telttur.

 

bilde

Ford Taurus, Jeep Cherokee (siste produsert av AMC) og Jeep Grand Cherokee V8. Felles for alle bilene over er at de nå er spiker. Mye kulturhistorie som har gått tapt.

 

I tillegg har vi hatt en Ford Falcon.

 

Nå kjører Hulda Ford Transit (pizzabil) og BMW 330 XD. Det går nedover med oss. Men i garasjen står det parkert en registrert og godkjent Jeep CJ, hevet, kjempehjul, sperre på for- og bakaksling, winch, etc. Naturligvis V8. Giringen er slik at man kan spasere ved siden av bilen når motoren går på 1500 rpm. Samtidig gjør den 0- til 100 på 6,0 sekunder. Litt i overkant av 46 hk. Denne siste tilhører en av mine sønner. Og min datter har nettopp kjøpt en Ford Kuga, samarbeide mellom Ford USA og -Tyskland, kjempebil, helt rå firhjulstrekk. Vi kommer nok aldri til å kvitte oss med amerikanerene.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Støttes! Amerikanere er ikke noe man kvitter seg med når man først har fått gleden av å kjøre noen :wink:

 

Flotte bilder og historier rundt, likte spesielt Studebakeren og Chevyen :thumbsup: Lett å være etterpåklok, men slike biler er biler man kan angre resten av livet på at man solgte eller vraket.. Selv har jeg kun en amerikaner, en Chevelle fra 1970, min drømmebil siden jeg var 15 år og så en lignende i filmen "Convoi" (riktignok en 1971-modell i filmen, men linjene er de samme). Får heldigvis også sitte på i kameraters eldre og nyere klassikere som variasjon, synes lite kan sammenlignes med lyden av volumiøse motorer. Derfor liker jeg spesielt godt at du har trødd inn en V8 i en seilbåt, en nesten absurd tanke for mange, men likevel herlig og så alldeles riktig :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Knude: Du er ikke helt bortreist selv heller! Følger med fordi om jeg ikke kommenterer.

 

Så var det tilbake til Agg.

 

Hullet i akterspeilet ble laget før Biltema kom med skikkelige hullsager. Og jeg hadde ikke råd til å betale 450 kroner til Tools for en hullsag. Hekken er, som nevnt tidligere, i 6 mm plate. Derfor ble mange små hull løsningen:

hull_akterspeil_140507.jpg

Eksosen går delvis i et rustfritt stålrør og delvis i slange. Ved gjennomføringen inne i båten gjør eksosslangen en buktning slik at det blir en svanehals. Selve eksosutløpet på hekket går under vann når vi gjør fart for motor. For at vi ikke skal suge vann inn den veien, så er det drillet et hull på toppen av det blanke bendet (bilde i tidligere posting).

 

Vann inn Kommer i hovedsak fra ventiltreet lokalisert i forkant av Agg og motor:

1427121386.jpg

Et av de to røde håndtakene. Den andre ventilen er stengeventilen for vann inn til toalettet. Uttaket er nedstrøms sjøvannsstraineren. Agg har eget filter for sjøvann inn. Et lite, enkelt plastfilter parkert over vannlinjen. Legg merke til at plastflasken er klemt mellom to slanger. Den høyre av dem går til gearoljekjøler. Den venstre forsvinner akterover, og ender opp her:

 

sam_1930.jpg

 

Legg igjen merke til at jeg konsekvent bruker t-stykker. Det finnes ikke et eneste 90 grader bend. Kun for at jeg kan bygge på i høyden ved behov. Dessuten kan jeg bruke et kosteskaft og stake gjennom alle ventilene. Den hvite slangen kommer fra vannutskilleren for Agg eksos. Den andre slangen forsvinner gjennom skottet til motorrommet og kommer inn som forklart over. Altså to fullverdige vann inn til motor, Agg og toa.

 

Kontrollpanelet anno 1985 er av det mekaniske og enkle slaget:

panel_310109_001.jpg

Her har mye endret seg. Det eneste av alt det man ser her nå, er det omtalte panelet med grønt lys. Det skal i løpet av neste uke flyttes over til den nye elektrotavlen.

 

Nå har italienerene mye rart for seg. For dem som er født i forrigårs husker 'Croma-syndromet' (Fiat). Hadde du vært så dum å kjøpe en slik, måtte du bare fortsette med slike, umulig å selge. Hadde en sjef som kjøpte en sånn som firmabil. 'Hulda, det regner i dag, kom å hent meg a'. Og så skulle han ha meg til å kjøpe Fiat Abart som firmabil- jeg blånektet. Nå sklir jeg ut. Altså italiensk engineering på sitt beste:

 

Aggregatet sitter montert nedi en plastkasse:

hel_rumpe_id_260207.jpg

 

I akterkant henger generatorrotoren i en bøssing av poleuretan (myk plastikk). Den skal skiftes etter 500 timer eller tre år, det som kommer først. Noen steder står det 1000 timer. Kommer an på hvor man leser. For å komme til denne bøssingen må endelokket skrus av, den grå klædden med eiker. For å få til det, må aggregatet løftes så høyt opp av plastkassen at klædden kan trekkes rett ut akterover. Og for å få skrudd løs motor/generator, så sitter noen M12 muttere tredd langt pokkerivold innunder. Slik at man bør være utstyrt med barnehender og i tillegg trenger et ekstra universalledd i hvert håndledd. Hulda er typisk løsningsorientert og praktisk anlagt:

 

Fem minutter med vippesag, problem solved:

skar_ut_rumpa_230307.jpg

 

Litt Tec7, eller tilsvarende, limer lokket på plass igjen. Om tre år er det bare å ta lommekniven og skjære seg vei.

 

Når det gjelder den elektriske biten, så gikk Agg seks år med bare skjøteledning. Ikke sikringer og slikt mas. Fortalte det til svoger'n, som har fagbrev som kabelsnekker. Han lurte på om jeg var riktig skrudd sammen oppi hue. Så i 2014 tok jeg grep. Over panelovnen sitter det et sikringskap:

sam_1794.jpg

Her flotter vi oss med hovedsikring (alle sikringer er personvernautomater) på 32 A (jadda, 6 kvadrat kabel). Som er fordelt på to 16 A kurser. Den ene kursen er de to stikkene rett under skapet. Under stikkene bøyer det seg i vakker bue en ledning som går akterover. Den går til vender kjøpt av herr Becker, som kjører strøm ut på båtens nett ved behov. Lovlig med samsvarserklæring. Det er så bra atte, blir helt til tårer over egen fortreffelighet.

 

Såhh, det neste blir vel oppfiksing av høy-ampere-nettet med relokalisering av 60 kg batterier og kjemping med 95 kvadrat kabler. De virker myke, men er stive som armeringsjern når jeg forventere at de skal bøye seg som 2,5 kvadrat kvalitetsledninger fra Biltema.

Link to post
Share on other sites

Hakkannen, ja, jeg kan grine blod. Men jeg hadde verken økonomiske evner, tid eller plass til å ta var på dem. Studebakeren var 1948-modell. Chevrolet'en hadde gjort tjeneste på American Emabssy :-) Dessuten kom en av skipsredersjåførene: "Hulda, nå skal rederen selge golfbilen sin. Du vet at den aldri har hatt vinterdekk. Og den har hver vinter stått i toppgarasjen (garasje i to plan) i 20 grader hver eneste vinter siden den var ny! Hvis jeg forteller rederen at det er du som skal ha den, så får du den for 25 000!" Og bilen: Cadillac Eldorado, blå metallic, hvit cabriolet, hvitt skinninteriør, kunne ikke se at det hadde sittet en rederrompe i den. Husker ikke årgangen, men det var av dem som hadde runder former. Rullet mellom Drammensveien og Bogstad golfklubb, neppe innkjørt. Og jeg kunne ikke reise 2 500 kroner om jeg så sto på hodet. Dette var vel på slutten av sekstitallet.

Link to post
Share on other sites

Gøy med gammelt jern. Så et av disse amerikanske pusse-opp-og-selge-gammel-bil-programmene her om kvelden. Spesialisten betalte gladelig 45tusen US riksdaler for et '73 Mustang cab prosjekt. Jeg for min del så 200tusen kroner fly avgårde i tillegg før den er fin. Sorry, lett å spore av...

Link to post
Share on other sites

Nå har jeg kun hatt to amerikanere. En Econoline Ford 6,5l Dieselbil med 9 seter, og en tisvarende på 7,4l bensin, som campingbil.Det var ikke mye økonomi for eieren ihvertfall, og selv om jeg synes det er synd at Detroit som by har dødd ut, synes jeg jeg har bidratt med mitt til amerikansk bilindustri.

 

Men for å få dette på track igjen, heter ikke dette nettstedet båtplassen?

 

(har forresten hatt amerikansk båtmotor. Detroit Diesel 6-71. 2 takters kompressordiesel som startet idet man tok på startnøkkelen uansett temperatur. En langt hyggeligere opplevelse enn amerikansk bil).

Link to post
Share on other sites

Men for å få dette på track igjen, heter ikke dette nettstedet båtplassen?

Nå er mellomnavnet mitt "Digresjon", men beklager avsporingen :wink: Det er mange biler (og båter) man kan angre på at man ikke tok vare på ja, men kan vel summere opp at det er godt noen folk tar vare på enkelte av dem, det er tross alt historien vår.

 

Hvordan er forbruket på dieselen din Hulda? Den er vel gjerne noe nedstrupet så det ikke blir så alt for mye i timen? Tenker gjerne i forhold til at skuta er en voksen dame vektmessig sett.

Link to post
Share on other sites

Ja, vi får vel slutte med biler nå.

 

Motoren til Hulda er av typen som alltid starter på første klikket med selvstarteren. Uansett vær og føreforhold. Her er et utdrag fra loggen etter at vi var ferdig med sommerferieturen Kattegat rundt:

 

bilde

På turen fra Mollösund vil jeg tro at Eber gikk stort sett hele veien. All koking i Hulda foregår på 220 V fra Agg.

 

Vi ville nok hatt tilnærmet et slikt forbruk uansett type motor installert. Hulda går omtrent som en spissgatter i sjøen. Det vil si at farten for motor skal ikke bli særlig høy før vi drar med oss halve havet, og dieselforbruket går rett til himmels. Vanligvis går vi på 1500 til 1800 rpm. Forbruket ligger mellom 3,5- og 7 liter i timen og farten mellom 5- og 7 knop. Det går gjerne et hakk fortere for seil.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det var ikke verst forbruk må jeg si! Min halvslakke 50hk Perkins/Volvo skal bruke om lag 5 liter timen når jeg ligger i 7-8 knop etter beregningene mine. Men med et oljeforbruk i alle fall ganger fire av V8'eren din og kjedelig lyd :headbang: Virker som du har en grei motorløsning på mange vis, og så har du jo plass nok til en slik installasjon :thumbsup:

Link to post
Share on other sites

Da har jeg blitt beordret ned i kjelleren for å skrive. Egentlig skal jeg skru opp lister på kjøkkenet, men sjefen skal steke noe greier. Jeg har lavere prioritet. Så, en halvtimes tid.

 

Dette går på slanking av Hulda, endring av vektbalanse og legging av høy-ampere kablinger. Rekker ikke alt på en dag. Her er det mye jobb.

 

Altså, jeg skal flytte batterier. Hulda har forbruksbank på 2 stk 220 Ah batterier som ble levert at Biltema Sandefjord 04.04.2005. De synger nå på siste verset. Jeg bytter batterier før jeg er absolutt nødt. Jeg har respekt for batterier der enkelte celler ikke lenger kommer opp på topp. Det kan lede til koking, gassing og det som verre er. Så derfor skal disse batteriene:

 

sam_1931.jpg

som ligger over propellen kastes og ny lokasjon forberedes. Dessuten skal jeg nå gjøre meg av med de siste elektriske provisorier. Og på dette bildet kommer de tydelig frem. Fra fronten på batteriet til høyre i bildet går det to flotte 50 kvadrat kabler akterover. Disse går til elektriske installasjoner i akterskipet, slik som wincher etc. Og kretsen har ingen sikringer. Det er fy. Men når man skal gjøre slike flyttinger, så må man ha et annet sted å plassere batteriene. De må være i nærheten av motoren, midt i båten og trimballast må kunne fjernes og erstattes av batteriene. Disse 220 Ah batteriene veier til sammen 120 kg.

 

Så da begynner jeg å prefabrikere hjemme i kjelleren:

sam_0836.jpg

Finerplate som er omtrent kvadratet til slike batterier. Og med den vanlige fremdriften til Hulda, så ble dette gjort for et drøyt år siden. Se dato på bildet. Sperre i bunnen for at batteriene ikke skal kunne flytte seg for langt, kamikaze-skjæring på sirkelsagen:

sam_0838.jpg

Her blir eikestykket skråskjert for at batteriet skal kunne 'glippe' ned i kassen. Dessuten blir det, sammen med bunnforsterkningene, solid nok til å kunne overvinne Newtons første. Et legeme som er i bevegelse vil gjerne fortsette fart og retning.... Altså, når vi går på grunn, vil jeg gjerne at batteriene ikke kommer rasende forover, i hht. E=-1/2mv2 *mgh. Bunnseksjonen tar form, undersiden av batterikassen:

sam_0841.jpg

 

Så går måneder og år. Det blir vinter og vår. Jeg må finne en eller annen plass for batteriene, på en eller annen måte. Dørker blir revet opp, alle mulige krinkelkroker blir vurdert. Her har jeg lager av ledninger:

sam_1941.jpg

 

Under lokket nærmest ligger startbatteriet. Motoren er rett på høyre side i bildet. Grove dekksbjelker og oppdelte rom. Underst ligger innstøpt ballast. Noen finerplatebiter og snaks i avgang, så ser det slik ut:

sam_1944.jpg

Mallet (nynorsk for liten slegge) og betongpigger fra Biltema. Nå skal dritten ut! Legg merke til ballastjernet som stikker ut av betongen. Dette er en rujernsblokk fra vår første båt som het Caroline. Den veier et sted mellom 50- og 60 kg. Og nå har fruen servert lunch tre etasjer opp. Plukker med meg en liten trøstepils. Kommer tilbake senere.

Link to post
Share on other sites

Nei, her er det ikke gasstette bokser med lufting ut. Jeg passer heller på batteriene.

 

Så, da ble det ingen trøstepils. Kjøreoppdrag er bestilt. Og i Son har det snødd borti en halv meter. Men datteren, som har bestilt kjøreoppdraget, har nettopp kjøpt seg en 2010 Ford Kuga, med helt rå firhjulstrekk :-) Tilbake til batteriinstallasjonen. Så var det å hakke ut betongen:

sam_1948.jpg

Jeg skal jo alltid gjøre ting så forferdelig bra. Så denne betongklumpen er armert med gammel rekkewire. Det ble noen hakk ekstra på utfordringsskalaen. Og da jernbarren var vippet ut, så var det enda en lag betong før skroget dukket frem:

 

sam_1961.jpg

Man skal merke seg at her ligger malingen like fin som den gangen den ble påført. Det versere diverse skrekkhistorier om hva som skjer under betong. Hvis det ikke er vann, så skjer det ingen ting. Betonger virker heller preserverende.

 

Så da er betongen ute og snekringen har begynt:

sam_1972.jpg

Sammenligner man de to bildene over, så har et skott i nedkant av bildene blitt flyttet. Det har kommet opp en 12 mm finerplate som forre endevegg til batterikassen. Og det har blitt montert og skrudd fast en tverrbjelke festet til et tverrgående stål. Alt dette for å hindre batteripakken å rase forover når vi grunnstøter. For det kommer vi sikkert en eller annen gang til å gjøre. Da skal man på forhånd være forberedt.

 

I utgangspunktet ønsker jeg at ved å vri på noen brytere, skal båten bli totalt strømløs. For å få til dette, må jeg montere av/på-brytere på minussiden, foruten batterivelger på plussiden. For på Hulda er det en drøss releer som styrer forskjellige saker. Slik sett skal det ikke rare overslaget til før et eller annet begynner å rusle 'av seg selv'. Skriver av erfaring. Derfor skal det ut fra felles minus gå en leder. Denne har en bryter. Nedstrøms bryteren kommer shunt'en til BEP batterimonitor. Deretter kommer en 'negative spline'. Alt dette blir laget som om en skulle tro at her går det hundrevis av ampere. I hovedsak skal jeg starte motoren. Altså, en fattig pensjonist lager seg en spline hjemme i kjelleren. På et eller annet språk kalles det også en 'bus bar'.

sam_2013.jpg

M10 skruer fra Biltema og resten fra gammelt lager. Dow Corning C4 for å gi god kontakt. Ferdig produkt:

sam_2014.jpg

Det kan kanskje virke litt i drøyeste laget, men inn på denne skinnen skal det 50 kvadrat og 95 kvadrat kabler.

 

Så om bord er batterikassen på plass. Så kommer problemet med 'hvordan få plass til alle dingsene'. Uansett hvor mye plass jeg setter av, så blir det alltid for snevert. Nå er jeg snart 69 år, og har fremdeles ikke lært det. Jeg passerer ut komponenter og prøver:

sam_1988.jpg

Ennå har jeg ikke bestemt meg for hvilken vei batteriene skal stå. Batteriene er ikke engang innkjøpt. Så det er mange ukjente faktorer. Heller ikke har jeg fått frem 2 stk 95 kvadrat kabler som kommer fra baugbatteriet. Og fordi om disse kablene, som jeg fikk fra offshore, er av topp kvalitet og bøylige som deig, så blir de plutselig stive som armeringsjern når man prøver å få litt samarbeide ut av dem. Så her kommer de, her er vi i forpiggen, BEP fjernstyrt bryter til baugpropellen ligger montert i skottet til venstre på bildet der 50 mm kabelrør fra Biltema går gjennom:

sam_2004.jpg

Gjennom diverse skott, under dørker, mellom startbatteriet og skutesiden:

sam_2009.jpg

Der røret går gjennom skottet, kom det tidligere ned et ras med kabler. Nå er det to stykker igjen. Resten er ryddet vekk. Og den sorte er styringen til Agg, som kommer til å bli flyttet ganske snart. Og grunnen til at jeg preiker så mye om disse sakene her, er at jeg har stor respekt for slike kabler som har potensiale til å frakte så mye energi. Og jeg har ikke kontroll med kablene hele veien, om de skulle blitt montert opp uten ekstra beskyttelse. Så her kommer røret inn i batterikassen:

sam_2002.jpg

Fremdeles har jeg ikke kjøpt batterier. Men vi har en forhandler i Son som heter AGS Batteriservice. Stakk innom og pratet litt om hva som ville passe best i Hulda. Blant annet spurte han om hvor mye vann jeg årlig har etterfylt de gamle batteriene fra Biltema med. 'Et par liter', og det er vel egentlig mer enn det. 'Da ligger du helt på grensen av hva jeg vil anbefale når det gjelder 'vedlikeholdsfrie' batterier'. Så jeg endte opp med to stk 225 Ah startbatterier som gir 1300 CCA. Blant annet var han veldig interessert i hvilken temperatur batteriene skulle bli utsatt for. Svar: 'Aner ikke, ikke noe særlig over 30 grader- antar jeg'. Og det ble 5 000 kroner. Så har jeg batterier til jeg begynner å nærme meg 80 år. Jeg kunne få truck-batterier som ville kunne holde 15- til 20 år. 'Av akademisk interesse'. Så etter en del blod, svette og tårer, hadde jeg fått taljet de nye batteriene om bord. Kjettingtalje fra Biltema, noe forferdelig dritt. Den skal i søpla. Har en 45 år gammel talje fra Hadef som henger på løpekatt i garasjen. Tar denne ned til Strömstad når jeg skal ha de gamle batteriene ut av båten. Men slik ser batteripakken ut, ferdig montert. Poler og greier satt inn med Dow Corning C4:

sam_2019.jpg

Nå smyger røret med kablene fra baugbatteriet seg rett over forbruksbatteriene. Minusen fra baugbatteriet har fått sin egen av/på-bryter. Kablene er merket med polaritet og merket med hvor de kommer fra. Plussen fra baugbatteriet går inn som pos. 2 på batterivelgeren. Den observante leser vil nå undre seg over 'hvor har det blitt av startbatteriet?' Man kan undre. Hvis jeg har kvadrat nok til å kunne bruke det 150 Ah store truckbatteriet i baugen som startbatteri, så blir nåværende startbatteri kun stående og blir vedlikeholdsladet fra land- og/eller aggregatstrøm. Mulig at batteriet blir dedikert til VHF'en. Vi får se. Batterivenderen er klosset litt opp i høyden, slik at minuskablene kan passere under plusskablene. Av/på-bryteren i midten kutter minus fra forbruksbanken. 'Nederst' på batterivelgeren går det en ledning med rød tape rundt gjennom skottet. Dette er en 70 kvadrat som går rett ned på selvstarteren med forgrening til motorstrøm. Denne motorstrømmen kjører gløderele, glødeplugger, cold advance på diesel høytrykkspumpe, motor stopp og instrumentfølere. På bildet her mangler senseledninger og felles pluss. Det kommer neste gang. Pr. i dag er det montert, men jeg har ikke tatt bilder. Dessuten er Stirling lader flyttet og diverse andre greier. Fotograferingen har gått langsommere enn den mekaniske fremdriften. Hadde nesten skrevet 'for en gangs skyld'. Hvilket ville være det rene tøv. For jeg kan ikke fotografere installasjoner som ikke er utført enda.

 

Men et siste skrytebilde:

sam_1958.jpg

60 kg jernbarre ble lempet opp stigen, en komma åtte meter, av bare meg. Damen som ligger under stigen og titter opp under stigen er ikke min kone. Bilde av ukjent dame på en plastpose. Fylt med taustumper. Jeg har planer om å snekre en fantastisk flott trapp.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Gnisten: Nei, les starten av tråden. Hulda er mer eller mindre solgt. Og det er jeg, i hht. fremtidig kontrakt, som ligger under dørken. Uten ansikt og alt det stæshet der.

Svensk: Sånn er det å ha seglare :-) Må trene på svensken min. Til sommeren skal vi på Eskader med fem svenske båter til Limfjorden.

 

Må vel kanskje skrive nonen linjer i kveld, hvis det fremdeles er interessant. Elektrobiten går fremover. Og århundrets tabbe er i boks.

Link to post
Share on other sites

Ja, ja, hva gjør vi ikke for en Rogalending..  Nå lager fruen middag, og jeg har lagt nedpå en liten Carlsberg, sliter nå med et lite glass rødvin. Godt at pliktene er jevnt fordelt.

 

Så nå har vi kommet så langt at jeg har gjort min første brøler. Jeg vet hvorfor det skjedde. Jeg var klar over det. Godthaab skriver noe om det å bli gammel. Få panneluggen i epoxyen. Men når man ikke lenger har noen pannelugg å legge i epoxyen, så lengter man tilbake. Bare tenk på det du Godthaab. Dog har jeg aldri vært så lam, at jeg har fylt bensin på dieselbilen. Et sted går grensen :-) Men nå kan du se at jeg leser det du skriver. Hvilket er bevist.

 

Min egen brøler er at jeg skulle være flink. Dette med senseledning som skal til batteriet. Jeg har alltid hevdet at med den kablingen jeg har, så spiller det ingen rolle. Senseledningen har blitt loopet rundt på dynamoen. 5 centimeter med ledning, og dett var dett, ferdig. Altså trakk jeg senseledning til borterste pluss på den nye forbruksbanken. Dernest er jeg interessert i å bli kvitt Huldas nye startbatteri. Og heller kjøre baugbatteriet som startbatteri. Derfor ble det startforsøk, etter et par måneder siden forrige start. GM'en glødet, trykket på knotten, GM'en ga et lite oomp, deretter BROOOM. Litt treg på snurren, men den gikk. Lå der og boblet på 1100 rpm. Snakket med en båtnabo et kvarters tid i solskinnet. Kom om bord og det luktet batterisyre så jeg kunne daue. Dynamoen er en slakk sak på 69 A, med uintelligent laderegulator. Denne regulatoren skjønner naturligvis ikke det spøtt når batteriet ikke senser tilbake. Derfor pøser den på med VOLT for å få reaksjon. Hvilket den ikke kan få fra forbruksbatteriene, for de er ikke med i loopen akkurat nå. Dermed var det like før baugbatteriet blåste korkene rett i taket, fosskokte. Lesson learned, senseledningen er nå koblet til skillebryter 'Common', og sensingen vil nå alltid være på den/de kretsen(e) som er i bruk.

 

Som skrevet tidligere, så er det nå lagt 95 kvadrat frem til 150 Ah baugbatteri.

sam_2031.jpg

 

Ledningen som stikker frem i bildet, over ammunisjonskassen, er 95 kvadrat. Stivt som armeringsjern, og ikke for pingler! Førsteklasses mangetrådet fortinnet dobbeltisolert kopper. De røde lederene nede i bunnen av kassen er 50 kvadrat (av tilnærmet samme kvalitet). De går forover og ned til baugpropellen (Sleipner) som ligger i etasjen under. Den grå klossen er en fjernoperert bryter fra BEP som bryter kretsen til baugpropellen. Minuskabelen fra batteriet og ned til Sleipner er byttet fra 50 kvadrat og til 70 kvadrat. Tenkte på 95 kvadrat, men begynte å bli rett for at jeg skulle knekke terminaler.

 

Verktøyet jeg har brukt på denne høy-ampere-jobben er naturligvis av det beste markedet kan tilby:

sam_2024.jpg

Og dette kan man naturligvis flire av. Men Meek'en kjører opp mot 600 grader i oppdraget med å svette krympestrømpene. Kjapt og presist. Det som imponerer mest, er tangen fra Biltema. Noen av presskabelskoene til 95 kvadrat er noe jeg fikk offshore og er beregnet for hydraulisk pressing. Jeg må ligge å gynge på tangen for å få nok klem. Og langsomt siger kjeftene sammen. Gang på gang, ikke et eneste grynt som forteller at den kaster inn håndkleet. Med på bildet er ikke avbiteren, merket 'Kongsberg 18" Smidd Stål'. Den er gammel, den. Kjøpte tangen den gangen jeg fremdeles hadde endelsen -ten etter antall levde år. Kjøpt hos et foretak som het Auto Supply, for dem som husker meget langt tilbake. Jobbet mye med bilkjetting i ungdommen, trengte skikkelig verktøy. Off topic, igjen.

 

En annen nyvinning er at BEP batterimonitor ble koblet opp. Masse 'uff og fysj' om tvinna par, jording av strømpe, delenummer og greier. Hadde en ledningssnutt fra den gangen jeg monterte ekkoloddet. Garmin leverer uansett produkt et kilo med ledning, hver gang, ikke å undres at det er dyrt. Men det funka:

sam_2036.jpg

Nå er også baugbatteriet koblet inn. Programmeringen er av typen 'trykk A og C i tre sekunder, trykk her trykk der, går det til helvete, trykk A i et kvarters tid og du er tilbake til factory settings'. Hater den slags. Nå er total Ah knottet til 450 Ah. Og det bekrefter dingsen, like vel regner den med halvparten. Gidder ikke mer.

 

Stirling, laderen, har fått nytt hjem:

sam_2043.jpg

Luftig og fint i tavlerommet. Og det som imponerer er at når jeg f.eks. lar toalettpumpen dure og gå, så rapporterer BEP eks. - 3,0 A. Så går det et sekund rapport + 2,0 A. Deretter 0 A. Men spenningen endrer seg ikke. Kan være 13,4 V. Altså Stirling skjønner dette her. Den girer ikke ut av Float og peiser opp til 14,6 V. Men legger rolig inn noen få A, til nivået er gjenopprettet. Og, når jeg kjører på den uintelligente dynamoladeren, så banker vi opp til 14,8 V. Deretter detter BEP ned og blir liggende og pendle mellom 14,6- og 14,7 V. Det er rett og slett slik jeg hadde sett for meg at sakene skulle fungere. Før jeg fikk en BEP til 4 000 spenn.

 

Nå roper messepiken, middagen er servert. Deretter lister på kjøkkenet og fuging i gangen. Ikke mer i dag.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Gnisten: Nei, les starten av tråden. Hulda er mer eller mindre solgt. Og det er jeg, i hht. fremtidig kontrakt, som ligger under dørken. Uten ansikt og alt det stæshet der.

Svensk: Sånn er det å ha seglare :-) Må trene på svensken min. Til sommeren skal vi på Eskader med fem svenske båter til Limfjorden.

 

Må vel kanskje skrive nonen linjer i kveld, hvis det fremdeles er interessant. Elektrobiten går fremover. Og århundrets tabbe er i boks.

När drar du till Limfjorden?

Vi är 6 båtar med motor som drar mot Anholt i slutet av veckan 25 och efter detta är planen Limfjorden så vi borde vara där i slutet av vecka 26 om väder vind och motorer är med oss.

Om inte annat så ses vi på besiktningen 17 - 18 maj

Link to post
Share on other sites

Bare en liten en. Nå har også de gamle batteriene kommet ut at kassen sin, og er lagret på dørken. Neste prosjekt er å få dem opp i cockpit og derfra på land:

sam_2039.jpg

Som tidligere beskrevet, de veier 60 kg stk. Jeg vurderte om jeg skulle installere 3 x 150 Ah. Men landet på samme vektklassen en gang til. I trygg forvissning om at ved neste batteribytte har jeg fått vinger. Muligens.

 

Legger også ved et bilde av innmaten til de Biltema sikringsholderene jeg har montert fire stykker av:

hulda_mars_2015_007.jpg

Skikkelige greier med 10 mm tilkobling av sikring. Og så er det en diode som tennes hvis jeg smeller av en 150 A skiring. Trenger ingen diode til å fortelle meg det. Men ok, den er der.

 

Koblingsskjema er fine greier, her er over det jeg har drevet med akkurat nå:

koblingsskjma_300315.jpg

Dette er hva man kaller et 'levende dokument', eller mer jordnært: Jeg greier ikke å tenke klart fra starten av, derfor blir det stadig endringer. Altså, man tegner først. Så kommer byggefasen. Den viser at det man tegnet til tider er ugjennomførbart. Derfor må tegningen endres, altså kartet blir justert etter terrenget. Slik er det det foregår når man har gnudd krakken diverse år på en høgskule, og delvis har lagt den praktiske verden bak seg. Og så blir man innhentet av realitetene.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...