Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

Skal si du er allsidig ! Du kan kanskje sy også.....    :wink:

 

Jeg ser også det at jeg trolig aldri blir helt ferdig med Pompoy. Det vil sikkert bli noe som skal forandres eller mangler ei list eller.... og vedlikehold starter så fort den blir tatt i bruk.

 

Huslige sysler setter jeg bort, herunder matlaging og søm. Ellers er det som i hjemmet, den siste lista kommer aldri på plass!

Og om Hulda og hjemme skulle bli ferdig, hva skulle jeg finne på da?? I og med at ryggen kræsha, så har jeg til og med tatt med vår fungerende navigasjons-Laptop hjem fra båten, lempet ut Win XP og lagt inn Linux med ditto OpenCPN. Nå kjører den gamle, astmatiske holken som en ungdom.

Så såpa fortsetter så lenge ikke noen protesterer.

 

Nå skal jeg lempe litt jern (trene) og så skal jeg låne datterens Ford Kuga (den har full tank) ned til Strömstad noen dager. Noe må man ha igjen for å ha fòret dem under hele oppveksten. Eksos er på programmet.

Link to post
Share on other sites

Jeg har endret kosthold til noe meget sunt. Oppsiden er at jeg har gått ned 10 kilo på et års tid, uten å kjempe, er mett hele tiden. Nedsiden er at pils, som jeg ikke bør drikke, smaker som å sleike en gammel blikkboks innvendig. Etter at den har inneholdt makrell i tomat. For noen dager siden. Har gitt bort halvannen kasse med Carlsberg Sort Guld. Drikker bare rødvin. Sånn er det. Før var jeg meget glad i øl. Men for all del, kos i vei :-)

 

Sånn. Neste halsbrekkende prosjekt er på vei. Så langt har jeg rivi i filler, uten egentlig å ha noen plausibel løsning på å gjøre det bedre. Det gjelder eksosen fra aggregat og hovedmotor. GM'en er V8 og har dobbelt eksosanlegg. Dobbelt antall deler, dobbelt så dyrt, men snobbefaktoren er enorm. Verd hver svett krone.

eksosanlegg.jpg

Det er jo ingen andre enn Hulda som har en ekte amerikansk V8'er i en seilbåt.

 

Slik ser det ut innvendig i bakkant av motoren, utløp BB eksosboks:

img_20160212_132446.jpg

Hensikten med disse eksosboksene er to-delt. For det første kommer det sjøvann for kjøling av eksosen, det er det 'tynne' røret og slangen som går inn på det 100 mm dia. røret som ender i ingenting. Selve boksen er en halvmeter høy. Inne i boksen er det en vegg som eksosen må passere over, før den kommer til 100-millimeteren. Denne veggen er sveiset helt tett og er i seg selv en barriere for å hindre vann å komme forover til manifolden(e). Inne i 100-millimeteren ligger selve eksosrøret som er ca. dia. 80 mm. Vannet flommer rundt sistnevnte og blander seg med eksosen. Funker utmerket. Men i tillegg skal jeg ha en vannlås. De gamle er jeg ikke helt fornøyd med plasseringen av. De ligger på hver side av motoren. En under dørken til toalettet. Den andre under dørken til salongen:

img_20160212_122151.jpg

Man kan skimte den under dørken i salongen under bjelkelaget. 30 kg pr stk, når det ikke er vann i dem. Og nå er det vann i dem. Så det var bare å ta frem sagen, etter først å ha mannet seg opp med et:

img_20160213_094747.jpg

Maks. 250 ml/dag, når det inntas i et møblert hjem med duk på bordet og plastblomster. Dette er 125 ml, målt med 'mål ulovlig for kjøp og salg'.

 

Og så var det Agg (navnet på aggregatet). Dette har også et fingerbøl av en vannlås:

img_20160212_092959.jpg

Engelsk drittsveis som lekker i bunnen. Jeg fant også et par andre lekkasjer på GM-eksosen. Disse mikroskopiske lekkasjene gir en sur- og gjennomtrengende stank i båten. Dette er også en av grunnene til at jeg vil ha mest mulig av eksosanlegget inne i motorrommet og ikke ut i 'bo-området'. Tross alt, når motoren går, så er det en meget god gjennomlufting i motorrommet.

 

Så da har vi en plan:

1455533687.jpg

Vannet i eksosen ut fyller ikke eksosrøret. Det legger seg som en hinne på veggene og på Hulda (grunnet enorme svanehalser) plasker støtvis ut. Men løftehøyden må tas seriøst. Eksosmanifoldene ligger omtrent 400 mm under havets overflate og svanehalsene omtrent 700 mm over havets overflate.

 

Her er BB svanehals:

1422552236.jpg

Man kan skimte eksosslangen nederst i bildet, går opp til omtrent høyde med cockpitdørken, snur ned og ut gjennom akterspeilet via 90 grader bend. Hele røret fra eksosboks til toppen er ikke mer enn 5 meter.

 

Så med ekstrem matematikk fra ungdomsskolepensum blir volumer beregnet og hvor stor avstand det må være mellom utløp inne i vannlåsen og bunnen av samme. Slik blir 'netto vannstand' i vannlåsen beregnet og må ha større 'arbeidsvolum' enn det som kan renne tilbake fra eksosen når motoren stanses. For når eksosen kjøles ned, vil motoren prøve å slurpe til seg vann. Og da må det være slik at de slurper kun luft. Altså det må boble luft inn gjennom systemet. I tillegg må systemet kunne forutsette at det ikke må renne vann inn i motoren når denne stanses og vi ligger over for seil. Uansett krenging. Og da var ikke den gamle konstruksjonen optimal. Langt der i fra. Derfor har vi eksosboksene som siste sikkerhet i systemet.

 

Nå hyler hempa (ryggen). Best jeg går opp og skjenker meg en liten en. 125 ml trøst. Men følg med, følg med. Kanskje ingeniøren går på trynet i dette prosjektet, hvem vet. Skadefyd er den eneste sanne formen for fryd, var det en eller annen som uttrykte.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er ikke så mye å høre på, bare litt stakato brumming nede i bassregisteret, sammen med plasking av vannet.

 

Fant forresten et bedre bilde av hvordan det ser ut nedi, baki der:

img_20160214_115628.jpg

Grunnen til at jeg ikke får laget vannlåsene dypere, er at langskipsforsterkningene kommer rennende akterover. Jeg har en plan B om å lage 'lensebrønner' i vannlåsene, tenker det blir en slik løsning. Da vinner jeg mellom 20- og 30 mm høyde.

Link to post
Share on other sites

En liten oppdatering. Ting går fremover. Kutting og sveising foregår rett utenfor hagedøren. Vi bor i rekkehus, vi er de eneste pensjonistene. Resten er på jobb i ukedagene. Dessuten har vi skjærer som har okkupert tujaene våre for redebygging. Her er det mange hensyn å ta vedrørende skjemmende støy og blotte tilstedeværelse. Skjæreredet er så nær verandaen at jeg kan ta på det. Så da blir det ikke noe før på mandagen. Men jeg har hatt en kontravers med vannlåsen til Agg, se bilde i postingen over. Denne potta har lekket i lang tid. Det blir vann og møkkalukt fra sjøvannsblandet eksos. Så derfor slipte jeg opp bunnsveisen, og så med en gang at tidligere sveiser har gjort seg skyldig i bindefeil. Så da skulle det bare være å slipe rent og ettersveise. Den gang ei. Materialet som er benyttet i bunnlokket er nok ikke helt pr. kasse, selv om det skal være AISI 316L- det mangler nok litt:

sam_3036.jpg

Sveisen spytter og spraker. Riktignok bruker jeg noen møkkaelektroder fra Jula. Men allikevel. Etter full rundsveis lakk det fremdeles. Og med litt mild vold, dukket det opp ganske grove hull, selv der jeg ikke hadde sveiset. Så i morgen blir det å skjære bunnen ut av vannlåsen og se om jeg kan sette inn ny bunn og beholde resten. Time will show. Et tips når man ikke har trykktesting: En liten teskje med Zalo ned i vannlåsen (i dette tilfellet) og etterfyll med kokende varmt vann. Den lekkasjen som ikke viser seg da, er tett.

 

Parallelt med dette har jeg hatt oppdatering av OpenCPN. Og dette er en advarsel. Man forfekter Linux som greia for å kjøre OpenCPN. Men det er for spesielt interesserte. Jeg lastet inn Linux (husker ikke i farta versjonen, men det var den nyeste). Den la seg vakkert inn og slettet alt på HD, slik jeg ønsket. Tidligere kjørte jeg Win XP på denne åtte år gamle Toshiba'en. Og Toshiba'en var typisk astmatisk. Med Linux gikk knapt prosessorviften. For å få Lunux til å akseptere OpenCPN, må man klikke noen kommandoer i ASCII i terminalvinduet. Dette går helt smertefritt for oss som er oppvokst med DOS 3.5 og i tillegg har to vekttall fra programmering med BASIC og Turbo Pascall 6.0, en gang på sent 80-tall. Så alt var fryd og gammen, OpenCPN la seg pent inn og fant kartpakken. Neste var programmering av Linux for at den skulle ta inn overgangen fra Trimble (GPS'en) COM-utgang til Toshiba USB. Etter en time med banning ga jeg f&%&¤#&%¤. Dyttet inn en CD med Win 7 som jeg hadde liggende, etter først å ha lagt inn en gammel XP uten SP3 (som OpenCPN krever, SP3 får man ikke fatt i lenger). Deretter kom Win 7 vakkert inn å dumpet XP. Så la jeg inn OpenCPN 4.2 (er vel den siste versjonen), den fant kartpakken uten problem, null programmering. Deretter puttet jeg inn overgangen COM til USB. Win 7 rapporterte 'Unknown Device, what do you want to do?' Fulgte anbefalingene og korrekt driver ble plukket ned fra nettet og installert. Mens jeg tok et lite glass (125 ml) rødvin. Pling!!! Oppe og går. Så nå har Toshiba'en Kun Win 7, med kabal og noe tjafs, ikke virusprogram, for maskinen skal ikke på nett, og OpenCPN. Dette håndterer Toshiba uten problem og utbrudd av astma. Nå skal jeg bare ta Thosiba ned på båten, finne riktig Baudrate, og så er den oppe og går. Mulig jeg får et musproblem, men det fikser jeg med en liten fix i terminalvinduet, det er en rad 'F'-er der en 'F' skal erstattes med '0'. Piece og cake.

Link to post
Share on other sites

"The year of desktop Linux" har vært erklært med jevne mellomrom siste femten år eller så, uten at det har bragt oss så alt for mye nærmere.

 

Jeg snapper opp mye lærdom i tråden her. Den viktigste tror jeg kan være at jeg aldri skal bygge båt større enn en jolle selv, for her er det uoverkommelig mange oppgaver som ligger milelangt over mine evner.

Link to post
Share on other sites

En liten oppdatering på prosjekt vannlåser:

Jeg har skåret bunnen av potta til Agg, materialet er greit. Problemet er at Jula leverer møkkaelektroder og at materialet over mange år har blitt forurenset av eksos og sjøvann. Jeg regner med at sakene blir pr kasse når jeg får slipt rent og får slip vekk gamle sveiser. Har god tro på den. Potta er lagt til side og jeg prioriterer den vanskeligste potta (vannlås er for enkelhets skyld det samme som 'potta') som er BB side. Røret fra denne må ut gjennom akterveggen til motorrommet parallelt med eksos inn og i relativ høyde 305 mm over langsgående forsterking for å lure seg mellom slangene: 'Reserve kjølevann motor' og 'vann ut, eksos. Agg'. Parallelliteten må være der for å gå klar av ventiltreet til nevnte slanger. Nå har jeg også laget en skisse, presentert i et innlegg over, et eller annet sted. Etter et par våkenetter, så likner ikke skisse på det ferdige produkt. Vanligvis er det slik. Blant annet fikk jeg den glupe ideen å ikke la eksos ut ta opp volum inne i pottene. Dernest har jeg konstruert en lensebrønn der eksos/vann går ut. Altså, mer netto arbeidsvolum. Og da blir det noe slikt:

sam_3077.jpg

Her ligger det et løst lokk oppå det nivået som er på skissen over, det skal sveises fast senere. Dernest har jeg brukt overskudd fra de gamle pottene og laget to halvsirkler, en til hver potte, og sveiset som vist over. Grunnen til at det blir mye mikk, er at jeg ikke har 'ferdige' kjøperør. Rørene fant jeg hos en skraphandler i forrige årtusen. Og dette er tredje gangen de blir modifisert til potter i Hulda. Antas bedre for hver gang.

 

Røret ut av potta (eksosen) er dia 90 mm utvendig. Røret ut skal nå inn i den påsveisede kragen. Å lage et dia. 90 mm hull tar 10 minutter med vinkelsliper. Nå står jeg ved nedrakkingen av sveisepinnene til Jula. Det jeg helst bruker er OK 67.70. Jeg har også noen pinner fra Smithweld, har ligget og skranglet i 30 år. Det er som å prøve å fyre opp en fuktig sneip. Bare dritt. Nå er jeg klar over at TIG-klanen her inne grøsser inn til margen når de hører at jeg sveiser tynnveggede rør med pinne. Tross alt, jeg får det ikke bedre enn dette:

 

sam_3089.jpg

Dette er kun nesting. Poenget er ikke styrke eller utseende, det skal være tett.

 

Så er det noen triks som jeg lærte av 'blikkgutta' offshore (isolatører på fagspråket). De kapsler inn rør og ventiler i tynnplate rustfritt. Og de er helt fantastiske til å se hvordan rørvinkler og kvaps skal se ut når disse 3-D figurene blir brettet ut i 2-D og skal tegnes av på en plate for å kunne tres rundt buer og vinkler. Så altså, jeg skal ha et 90 mm rør (eksos ut) inn på den eksisterende potta i vinkel. Jeg tar et stykke papir og drar det rundt 90 millimeteren. Taper papiret slik at jeg får en hylse. Trekker hylsen av røret og holder den inn til potta.

sam_3080.jpg

Trekker den innpå det røret jeg skal bruke og tegner av, etter at jeg har klippet og frisert papiret:

sam_3081.jpg

Så er det 5 minutter med vinkelsliperen og man får noe slikt:

sam_3082.jpg

Og det er godt nok. Deretter tegnes det rundt med tusj, og hullet kuttes i potta. Men dette er ikke det eneste trikset. Hadde jeg hatt 90 grader bend, så ville alt vært mye enklere. Jeg har kun 45 gradere, kjøpt hos skroten for NOK 7/kg i 1999. Derfor kan jeg ikke bare gjøre slik:

sam_3085.jpg

Dra en papp rundt, tegne av, og få et perfekt 90 grader kutt rundt røret. Dette var triks nr. 2, og det funker uansett diameter. Men jeg skal ha 45 grader. Og da må vi ta regnestaven i bruk:

sam_3086.jpg

Nå kan jeg naturligvis skryte av at jeg er en slags ingeniør, men dette er strengt tatt undomsskolepensum. Driver å leser matte nå om dagen. Da blir det slik etter at jeg har tegnet en linje på røret som er x=32 mm på den delen av buen som er aktuell. Og da blir det slik:

sam_3087.jpg

Så må det friseres lite grann for å få det til å matche potta, og ikke minst 45 graderen. Etter mye kloring ute på det som en gang var gressplen foran døren, blir det slik:

sam_3094.jpg

Nå har vi parallellitet mellom eksos inn og ut, dessuten er avstand CC=250 mm ivaretatt. Den derre rørstumpen ut av 45-graderen satt der fra før av. Skal modifiseres. For neste post på programmet er å ivareta parallelliteten og heve senter av utløpet i høyde med tallet '90' som er tusjet av på potta. Når det er oppnådd, skal utgående eksos ha en stuss som er parallell med eksos inn i horisontal- og vertikalplanet.

 

Det var dagens. Og et lite tillegg for dem som har lyst til å prøve seg som sveisere. Det som er essensielt for et godt resultat er at stålet må være nyslipt gullende rent på begge sider av stålet. Om det er sot og møkk på baksiden, vil dette under sveisingen dampe av og forurense sveisen. Ref. forsøket med å sveise potta til Agg. Og så kjøper jeg kun sveisepinner fra uåpnede pakker, som er tapet igjen. Det koster skjorta, men det koster mer med lekkasjer etter at alt er montert. Så er det noen som heter 'full gjennombrenning'. Altså man skal slipe opp en fuge slik at sveisen går tvers gjennom og ut på baksiden. Gi blaffen i det så lenge man ikke er ute etter full styrke. På tynnvegget rustfritt er det vanskelig å få til. Og, det ruster uansett ikke til vårt bruk. Så er det også en 'urban myth' om at (foruten at sveiser ruster i løpet av et par år) der man kobler på eksosslangene vil stålet i løpet av noen år ruste i filler grunnet frigjort carbon og svovel fra gummislangene. Hos meg er det ikke en rustflekk på det som ble montert i 1999. Og har det ikke rustet på den tiden, så vil det heller ikke ruste i filler på de neste 30 årene. Men før eller senere går alt i stykker.

 

Så, med litt hell, vil BB potte nærme seg completion i løpet av morgendagen. Muligens.

 

Tar med ett bilde til, innspenningen av 'ytterveggen til lensebrønnen':

sam_3068.jpg

Den la seg på flasken, selv om den er opp-rett på datamaskinen.

Link to post
Share on other sites

Godt det er fleire som har måtte være kreative med eksos ombord ! Men det ser ut som du løser det fint.

Eg har full tig-pakke ferdig opprigget i garasjen, men brukte pinner til mine eksosprosjekter eg også. Eg har nett bygget om min svanehals tørreksos mellom turbo og slange.

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Løse seg fint, og løse seg fint, fru Blom. Det gikk sånn halvveis i dass. På tide med en liten oppdatering. Før jeg sveiset noe mer, dro jeg potta fra Son til Strömstad for av erfaring å kontrollere mine egne utilstrekkeligheter. Som vanlig hadde jeg rett. Dette ville ikke fungere som forventet. Så det var hjem til vinkelsliperen.

 

Dette med sveising er noen underlige greier, i hvert fall for meg. Som onkelen til Admiralen sa en gang for mange år siden: "Jeg kan ikke slik lenger, har det ikke i finga, det har blitt borte". Har hadde gått læra som møbelsnekker. Og undret seg over hvordan han hadde greid å lage salongmøblementet som de hadde levd med i 60 år. Han lagde også langhøvelen han hadde brukt, vi har den liggende. Nok om det. Sveising er typisk noe 'man har i finga'. Vekk fra det noen måneder, og man må starte fra noen hakk lenger ned på stigen når det gjelder kvalitet og gjennomføring. Blant annet kunne høre rett før sveisepinnen brenner høl i tynnvegget gods, sveise tykkvegget til tynnvegget. Og når man skal ligge ute i gjørma, holde sakene mellom knærne, vippe ned masken, ikke røre på noen av delene før man treffer perfekt med en 1,6 mm tykk sveisepinne som er 330 mm lang. Og så videre. Men basisideen ble beholdt. Det blir på sett og vis en av disse stående Halyard-(er det ikke det de heter)-løsningene. Produsert i rustfritt, syrefast stål. Stålet i seg selv er hentet på skroten, som nevnt tidligere. Det eneste nye er sveisepinner og kutte- og slipeskiver, etc. Om trent en snau tusenlapp i materialer går det vel med. Såhh:

sam_3108.jpg

Her kommer avsatsen som skal samle opp bunnvannet og som skal tres over langsgående forsterkningsvang i båten. Nå er vi opp/ned, legg merke til alle sveisene, dette er ikke kjøpegreier, men blir satt sammen av det som foreligger av skrot.

 

Før jeg klapper igjen lokket, sveiser jeg inn en anode på en halvkilo. Dette er en engangsanode, tar seg av eventuelle uregelmessigheter som kan forårsake korrosjon, blir tæret opp, forsvinner og blir ikke erstattet.

sam_3110.jpg

 

Siste bunnlokk sveises inn:

sam_3111.jpg

Lokkene er i 4 mm plate, kuttet ut med vinkelsliper, går så det griner. Tar et par minutter å kutte til en slik sak, maks ti minutter, noe slikt.

 

Da blir det slik:

sam_3115.jpg

Etter at det har blitt pusset og gnudd litt. Så kommer eksos/vann inn i 100 mm åpningen til høyre og forsvinner ut av 75 mm åpningen til venstre. Nå sitter utløpet nedi den berømte lensebrønnen jeg sikkert har beskrevet tidligere..

 

Sett inn i utløpet:

sam_3114.jpg

Når man titter inn i hullet, så kan man se all korrosjonen som har prøvd å ødelegge det tidligere opplegget. Korrosjonen er absolutt null. Har vært montert i 10 år. Den rustfargen som vises er fra et anodejern der selve anoden er spist opp. Så tærer anodejernet, men selve stålet er passivert til evig tid. Det er noen triks som er verd å ta med seg. Ned i bunnen vises lensebrønnen og en brakett. Denne skal feste potta til langsgående vange med gjennomgående bolter:

 

sam_3124.jpg

Motoren vil alltid stå på samme linje, perfekt opprettet. Men motoren skal kunne justeres i høyden. Derfor har jeg laget slisser i brakettene, slik at pottene kan følge motoren, uten å legge last på eksosbokser/eksosmanifolder. Husk at dette er en V8'er med dobbelt eksosanlegg.

 

Sett ovenfra:

sam_3122.jpg

Da kommer eksosen ut rett under slangen med navnet 'Lloyd's'. Den fleksible slangen mellom eksosboksen helt til høyre og potta er fra Volvo (D6)(tror jeg). Eksosboksen er isolert og har tørr eksos. Vannet kommer inn i røret som går ned akkurat mellom Volvo-slangen og eksosboksen. Måtte kutte av en dekksbjelke for å få potta ned. En bjelke det ikke lenger er bruk for. Den skal fjernes helt, ble en bråsaging akkurat nå i dag. Penere siden.

 

Så er det bare å sage passe hull i motorromsskottet og inn på eksisterende anlegg. Da var BB anlegg ferdig så langt.

 

Men nå er det bare å starte produksjonen av SB anlegg. Tror jeg får legge ut disse digre plastpottene fra Halyard på finn.no. De er for 125 mm slanger (5"). Kanskje de blir til en pakke sveisepinner. Eller noe støydempermatter.

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Det har ikke skjedd så mye, men en liten oppdatering er det plass til.

 

Nå er potta til aggregatet montert. Den er grei, testet og tett. Lukten fra disse smålekkasjene har forpestet hele båten. Nå merker jeg at luften blir bedre.

 

Så var det lydpotter/vannlåser til hovedmotoren. Som tidligere anført en rekke ganger, så har Hulda dobbelt eksosanlegg med to rør hele veien ut. Vannlåsene er skrudd fast til langsgående vanger med M10 A4 gjennomgående bolter, slik:

sam_3144.jpg

Festene i vannlåsene er slik at de skal kunne flyttes i horisontalen ved eventuell endring av motorens oppretting. Muttere mot egenproduserte skiver i AISI 316. Boltene satt inn med:

sam_3143.jpg

Aluminiumspasta fra Biltema. Jeg er ikke bekymret for bolten, men det galvaniske potensialet som blir lastet på forsterkningsvangen der vannlåsene er festet. Det er om å gjøre å få klint inn hullet og området rundt med noe som vil isolere over tid. Nå er det egentlig ikke så farlig, området er knusktørt. Det finnes ikke fritt vann i motorrommet. Jeg får fullstendig hetta om jeg ser et vanndrypp. Bildene over er fra BB vannlås, SB er tilsvarende, men speilvendt.

 

Slangene fra disse vannlåsene går ut gjennom skottet i akterkant av motorrommet. Her er det fra tidligere noen digre høl. Som må tettes, og det ble gjort på denne måten:

img_20160324_104532.jpg

Jeg har rotet bort hullsagene mine, så hullet er skåret ut med vippesag. Skjærer ut en klaff med høyde lik diameteren på slangen, og da funker det:

img_20160324_104553.jpg

Så fuges det rundt slangen med Bilema-et-eller-annet-Rapid. Gjennomføringen blir potte tett. I og med at det er en meget fleksibel slange mellom eksosbokser og vannlåser, så overføres det ingen vibrasjoner fra motoren og til eksosslangene. Når motoren går, så er det ingen bevegelse i slangene. Det er et par skruer til som ikke er med på bildet. Ledningen som ligger under eksosslangen er ledningen fra aggregatet og til strømnettet i båten. Den er nå flyttet av en person som offisielt er fagutdannet elektriker med sertifikat for elektriske installasjoner. Jeg kunne ikke tenke meg selv å flytte på en slik ledning. Nå ligger ledningen skjult i en egen kanal.

 

Over disse eksosbokser, vannlåser og propellaksling er dørken der trappen fra cockpit kommer ned. Denne dørken er i 15 mm kryssfinèr. Av et eller annet treslag, kjøpt hos Bauhaus. Igjen, Hulda er dønn tett, og har luftfuktighet som et vanlig hus. Snitt i vinter har ligget på RF= 44 %. Og det er ikke noe mer om sommeren. Altså dørken, den må støydempes:

sam_3146.jpg

På undersiden, slik at det ligger tett mot hullet, har jeg laget ramme skåret fra ask. Inne i rammen har jeg limt inn 30 mm støydempeplater med tungt innlegg. Over alt, og over motoren, der slike støydempeplater kan ramle ned på varme- eller roterende elementer, har jeg montert perforerte plater i AISI 316. Disse platene fant jeg i søpla hos et foretak inne i indre Østfold en gang i forrige årtusen. De hadde kastet så mye rustfritt stål at Ascona'en (den gangen) nesten gikk med forhjula i lufta på tur hjem.

 

Og, med et snev av stolthet, så har jeg sveiset opp tre vannlåser, brukt en hel pakke med sveisepinner, alle vannlåsene har gått minst en time, og alt er potte tett. Som en god venn og sann optimist uttrykte: "Det kommer til å pisse og renne som et jævla springvann nerri der nårr'u fyrer opp!" Ikke det nei, potte tett.

 

Det var alt for denne gang.

Link to post
Share on other sites

Den er nå flyttet av en person som offisielt er fagutdannet elektriker med sertifikat for elektriske installasjoner. Jeg kunne ikke tenke meg selv å flytte på en slik ledning.

 

 Ja det skal du få meg til å tro :giggle:

 

Uansett, blir nok bra til slutt dette her, perforerte plater, ask og greier :thumbsup:

Link to post
Share on other sites

Det går altfor treigt fremover. For mye å dille med på landjorden. Men i går fikk jeg gjort et lite røkk igjen. Det skal, om noen år- før jeg dør, bli akterkabin i Hulda, er det planlagt. Dørken til denne akterkabinen er aktenfor motoren, under trappen ned fra cockpit. Hulda er en av disse båtene som er bygget før seiler skulle kan kano-skrog. Derfor grunner og smalner skroget ganske mye akterover. Forholdet medvirker at båten går mykt, uansett hvordan sjøen oppfører seg. Ulempen er at det blir ikke så stor båt, om bryggeseilas skulle være førsteprioritet. Altså, bak der ligger kondomet på utgående aksling:

kondom.jpg

Måtte helt tilbake til 2007 for å finne et bilde.

 

I dag er dette hullet dekket av en finèrplate med lydmatte under, og sidene innvendig i denne kassen er dekket med demperplater (Biltema). Jeg beholder denne dørkbiten for lyddempingens skyld.

 

Da blir det omtrent slik:

sam_3156.jpg

Her kommer nye vanger for dørken som hever den nye dørken 25 mm over 'lydfelledørken', der er for å få plass til forsterkinger. Den nye dørken er i vanlig møkkafinèr av 15 mm tykkelse. Inn fra siden kommer gir- og gasskabler fra innvendig styrepos. Ned aktenfra (høyre) kommer samme kabler fra cockpit.

 

Noe av grunnen til alt dette er også å fjerne eksosrørene fra beskuelse:

sam_3158.jpg

I og med motorkonfigurasjonen, så kommer det ut en slik eksosslange på hver side. I så måte er nå eksosprosjektet ferdig. Vi har over noen år hatt en uforklarlig, sur, skarp lukt som har bredd seg i båten. Satt seg i klær og sengetøy. Når vi har brukt båten, så har lukten nesten blitt borte. Og nå, selv om vi ikke har brukt båten, så er lukten på vei bort for alvor. Grunnen har vært en liten lekkasje i SB eksosrør og en liten lekkasje i potta til aggregatet. Nå er alt resveiset, fikset og ordnet. Se forrige posting. Akkurat det ble bedre enn forventet. Lenger akterover, som blir i samme 'rommet', ligger innsveiset reg.nummeret til Hulda:

sam_1927.jpg

Nå ser det ikke i det hele tatt slik ut lenger, men reg.nummeret er der. Og det må være tilgjengelig for eventuell kontroll. Det er et liknende bilde som ligger i arkivet hos NOR. Så derfor blir luken ganske stor. Både for å kunne få opp støyluken, og for å kunne se registreringsnummeret.

 

sam_3163.jpg

 

Så da blir det foreløpig slik. Dørken blir inntil videre hold nede av to blanke skruer med Tx-20 hode. Det er ikke ofte jeg skal ned i hullet der. Til venstre i bildet er den gamle kassen for forbruksbatteriene. Denne er nå overflødig. På bildet over sees fronten av samme kasse der Stirling batterilader var montert. Ventiltreet rett frem har i bunnen stengekran, vannutløpet for eksosvann fra aggregatet og på toppen er reserve vanninntak som går til motor strainer. Og så ser man BB eksosslangen som stuper ned mot en sveiset bøy for å fortsette akterover til BB svanehals. Planen er at til vinteren skal alle dørker, også denne, kles med ordentlig treverk. Derfor kjører jeg ikke topp finish på disse sakene som aldri noen kommer til å se i fremtiden. Og helt til høyre i bildet, skaftet på Japan-sagen, den er alltid med.

 

Vi har forresten nå i vinter hatt genoaen nede i Göteborg hos UK Syversen for å få sydd på nytt 'UV-skydd'. Helt fantastisk organisert og utført av Oskar. Som kom og hentet genoaen på fordekket i Strömstad og bragte den tilbake. Stuet den mellom fronten på overbygget og masten. Tjoret sekken til masten med to tau. Hulda kunne slått rundt i havet med seilsekken tjoret slik, uten at den hadde rørt seg så mye som en centimeter. Fantastisk service, utmerket håndtverk utført, til avtalt pris og leveringstid. Helt borti natta bra, har ingen problemer med å anbefale Oskar (og UK Syversen). Så det var også noe jeg rakk på fredag kveld, heise genoaen på plass og montere skjøtene. Når jeg først kommer i gang, så går det unna.

 

Til uken slenger morsan (Admiralen) og jeg bagene i BMW'n og drar sydover i Europa. Skal ned og møte våren. Tilbake i midten av april, omtrent. Da skal dette gjøres ferdig, ventiltreet blir kasset inn og sider og dørker ferdigstilt, tar to dager. Så kommer neste gigantprosjekt som er installasjon av to elektriske skjøtewincher (Andersen 56 EL og Lewmar EVO 50) samt en manuell liten tass som er Lewmar 650. Det blir mye skjæring, sveising, store høl og maling.

 

Deretter skal oversiden på Hulda vaskes, pusses, males og gjøres lekker. Om vi rekker alt vil tiden vise, i mai går seilasen sydover mot Danmark syd og Skåne.

 

Det må jo bli båt til slutt av detta her.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hmm, ja. Har to Lewmar 650. Dette er racingwincher som kommer fra en gammel Withbred-båt, fikk begge for 10 000 kroner for mange år siden, som nye. Kan ikke skjønne at de har vært verden rundt en gang. Nå vant de heller ikke. De to andre kjøpte jeg den gangen jeg ikke gikk på NAV på heltid (pensjonist, kalles det). Jeg har ikke fysikk som winch-ape. Hulda har blytunge seil, er tung og fremfor alt vektstabil. Det er et himla press på skjøter og fall når det blåser litt. Greit å kunne trykke på en knapp, og opp fyker storseilet. Har også to Andersen 46, de blir vel dedikert til lensestaklene.

Link to post
Share on other sites

Interessant og lærerikt som alltid, Hulda. Ambisjonsnivået mitt ligger ganske mange hakk under, men når andre kan sveise sitt eget eksosanlegg skal jeg alltids klare å få koblet opp et par bryterpaneler. Å bli kvitt lukt er en gledelig følelse jeg kjenner meg igjen i – min gamle motor hadde det med å lekke olje, diesel eller saltvann – eller aller helst flere av de på samtidig. Men eksosen holdt tett, det skal den ha.

 

God tur!

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Nå er det lenge siden jeg har plaget noen med oppgraderingen av Hulda. Eller rettere sagt, det evige byggeprosjektet. I det siste har det gått på wincher, skjøtewincher (eller vinsjer, om man vil). Uansett. Man tjener på å planlegge og tilrettelegge. Det kan man tjene mye på:

img_20160507_130901.jpg

Et glass rødbrus og solfaktor 50, er en god start.

 

Nå har jeg i mange år irritert meg over at en av winchene til stadighet fikk fi&%/&%¤&%-stikk. Nå skulle altså systemet til pers. I 2002 kjøpte jeg to brukte Lewmar 650 wincher, til NOK 10 000. Den ene ble montert SB akter. Sammen med riggen kjøpte jeg en Andersen EL 58 som ble montert BB akter. Oppe på skvettgangen, der alle riggtauer kommer inn, kjøpte og monterte jeg en Andersen 46 på hver side. Storseilet på Hulda veier omtrent 60 kg, er fullspilet og blytungt å heise. Det har vært en jobb å heise seilet med 46 winchen. Så for å rette på sakene, kjøpte vi i 2011 en Lewmar EVO 50 (elektrisk). Motor og gir har siden stått lagret på siden av verandadøren. Winchen har ligget som rullende last foran i baugen. Nå skal saker samles og bli bedre. Hulda ligger som kjent i Strömstad havn. Vinkelsliping blant hvite jålebåter blir det bare konflikt utav. Så jeg kontaktet havnesjefen, og fikk velvilligst tildelt plass der jeg kunne møkke og bråke. Strömstad havn er befolket med administrasjon som det går an å kommunisere med, topp service!

 

Så tidligere så det slik ut:

230813_006.jpg

Merk at Andersen 58 står på et lavt fundament. Dette fundamentet måtte kuttes vekk, og hullet sveises igjen:

img_20160510_094643.jpg

Det avkuttede fundamentet ligger på høyre side i bildet. Fundamentet skal modifiseres og brukes om igjen. Sveisingen ble foretatt med noen eldgamle basiske pinner. En halvtime etter at sveisingen var unnagjort, sprakk 15 centimeter av sveisen. Slipte ny fuge og ettersveiset med Esab 309. I nødens stund eter fanden fluer. Nå kunne jeg stukket bort til Jernia i Strömstad og kjøpt noen pinner. De selger sveisepinner i løs vekt, og alt ligger og skrangler rundt, til en fantastisk blodpris. Så jeg ga f/&%¤ i det. Altså, 309 pinner.

 

Andersen 58 skal som sagt opp på BB skvettgang. Eller kanskje jeg ikke har sagt det. Men dit skal den altså, og erstatte Andersen 46 Sveive-Winch. På motsatt siden skal Lewmar EVO. Den har ikke noe fundament. Derfor har jeg prefabrikert et fundament av en rustfri rørbit og ditto plate:

sam_3065.jpg

Uansett, når man prefabrikerer den slags, så blir det ofte en del tilpasninger som må gjøres på plass. Så også denne gangen. Men etter hvert kom det på plass, ble bra.

 

Andersen var problemet. Her er det slik at en gir-plate må monteres. Opp gjennom denne platen skal senterakslingen på giret tres, og så er det en stor mutter på oversiden. Samtidig skal alt tettes med fugemasse. Og det skal komme rett på plass, slik at motoren (når den kommer) skal treffe riktig. Dette er en tilnærmet umulig oppgave når man er alene. Gir:

sam_3193.jpg

Opp gjennom hullet:

sam_3191.jpg

= Umulig. Men med snorer og initiativ:

sam_3195.jpg

Finga fulle av natemasse og en blå fingernegl, så kom det på plass.

 

Hulda er bygget etter de sterkeste prinsipper. Og under skvettgangen går det et nettverk med innsveisede flatjern, dekket av skum, som jeg hadde glemt eksistensen av. Da jeg skulle, i en umulig stilling, montere 10 kg elektromotor, gikk naturligvis ikke det. Så da var det frem med vinkelsliper, dekke til. Hjelm med visir og hørselvern, pustemaske og diverse. Allikevel øya fulle av rusk og dritt i halsen. Når man ligger slik og krongler, svetten siler, da lekker all beskyttelse. Slik så det ut oppe i 'taket':

sam_3206.jpg

Og dette er ikke noe husmorflattjern, de er 10 mm tykke.

 

Etter hvert kom motoren på plass, med minimum avstand til instrumentene:

sam_3207.jpg

 

Blir nesten litt stolt når jeg får på plass disse sakene, uten at jeg egentlig vet hva jeg går til på forhånd. Måtte til og med til med stemjern og hammer for å få lirket motoren på plass:

sam_3192.jpg

 

Her er Lewmar EVO på plass:

img_20160512_183846.jpg

 Og her er et avstandsbilde fra andre siden:

sam_3205.jpg

 

Så nå er det en Lewmar 650 på hver side bak ryggen på rormannen, skal håndtere genoa og kryssfokk. Og en elektrisk på hver skvettgang for å håndtere alt det andre. De to avmonterte Andersen 46 skal til neste år opp på skvettgangen og være dedikert for lensestakler. Hulda er laget slik at hun skal kunne seiles av en person. Derfor ligger all seilhåndtering akter hos rorgjengeren. Nå er det bare det elektriske som gjenstår, sammen med maling. Piece of Cake.

 

Nå skal jeg ut å klippe plenen. Adios, og god 17. Mai!

Link to post
Share on other sites

Bare en liten en til. I går kom motoren til Lewmar på plass. I hht. instruksjonsboken. Som av kvalitet er en blanding av engelsk- og italiensk mentalitet. Altså, om man velger det ene eller det andre, så kan det bli like galt. Og så blir det fremsatt på en slik måte at bilder som viser rett og galt er nummerert, men de samme numrene er ikke referert til i teksten. Så da så.  For om man monterer sakene 'bak frem', som er fullt mulig, så vil winchen bare 'klikke' rundt i frihjulsmodus. Og dreieretningen er ikke avmerket på selve giret. Dette blir spennende. For motoren var montert således på giret. Men nå går opplastingen så tregt at jeg tar det senere.

Link to post
Share on other sites

Jeg bruker en slik, da er alle vinsjene "elektrisk".... :smiley:

bilde

@alidal: Hvor har du kjøpt den? Og hvordan har du fått til munnstykket? Ser at winchrite koster 9000,- og dessalator koster 25000-,!!!!!! Så kanskje du har funnet en billigere løsning?

 

@Hulda, lang byggetråd med mye heftig arbeid. Er planen å legge i vei på jordomseiling, eller seile til polare strøk når ferdig? Virker jo som en veldig solid båt for langtur.

Link to post
Share on other sites

Hulda ser ut til å ha problemer med å få kastet loss fra båtplassen sin. Nå har jeg startet prosessen med å kvitte meg med alle typer verv der jeg må møte til et eller annet tidspunkt. Det er jo noe. Så er det kun barnebarn med bursdager og 17. mai igjen. Det er noe jeg ikke får gjort noe med. Men uansett, jeg gidder ikke å seile jorden rundt. Det overlater jeg til folk som Euclid, som jeg følger med stor interesse.

 

Når det gjelder skrudingsen til å sette på winchene: Denne er helt grei for mindre/lettere båter. Hulda er enormt vektstabil. Altså det å krenge ned Hulda gir en resultant på riggen, og på fall og skjøter som er ganske stor. Ved siden av meg ligger det en 'moderne' 48-foter og en 42 foter. Winchene på de båtene er mindre enn de jeg har. Mer på størrelse med Andersen 46, og mindre. Og jeg plukket nettopp av to Andersen 46. Mulig disse to småwinchene blir dedikert til lensestaklene. Prosjekt for neste år. Den minste winchen min nå, altså Lewmar 55 EVO, har en SWL på ca. 1,4 tonn. Og Andersen, som er hakket større, er 2-speed og må ned i krabbegear for å kjøre inn tauene. Begge de nevnte er elektriske. Jeg greier ikke å sveive så mye med winch-håndtakene fra Biltema som det elektromotorene trekker. Selv om håndmakt er tilstrekkelig til å seile båten i de vindene jeg har vært uti til nå. For det å kjøre disse elektromotorene er ganske effektive til å drenere batteribanken. Det koster 'i andre enden'. Men da har jeg et aggregat som kan kjøres med 30 grader krenging, og som via Stirling lader med 48 A (merkestrøm 50 A). Nå bærer det avgårde igjen, ut på ville off-topic-veier... Jeg greier aldri å bremse i tide. Men nå er det tross alt min egen tråd jeg forurenser.

Link to post
Share on other sites

  • 6 måneder senere...

Det har ikke skjedd noe siden forrige gang. Men skal more forsamlingen litt med egen fortreffelighet og greier. Nå har jeg over lang tid ergret meg grønn over oljelekkasje i forkant av motoren. Lekkasjen er ikke fra der det pleier å lekke. Men trolig en eller annen bolt som lekker litt. Noe av forholdet med GM'er er at bolter er boret inn i vann- og oljekanaler. Lekkasjen materialiserer seg som en dam under forkant av motoren:

1480778304.jpg

 

Lekkasjen treffer svingningsdemperen og spruter litt rundt. Så hvor mye er det som lekker: Man tar en bleie og veier den sammen med en plastpose. Deretter dytter man den ned i oljen. Etter en time har dammen forflyttet seg til bleia:

1480778875.jpg

 

Bleia veide 32 gram tørr. Så den vanvittig irriterende oljedammen veier 42 gram. Om det skulle være i timen, så ville det være ille. Men lekkasjen har akkumulert  seg over 118 timer. Det er altså et drypp nå og da. Gidder ikke å prøve å finne den.

 

Og motoren bruker olje, også irriterende. Igjen, hvor mye er det egentlig? Og fasiten er at motoren har gått 163,4 timer siden forrige olje/filterskift dato 12.08.2015. Siden den gangen har det blitt etterfylt 2,4 liter olje. Og det ligger godt innenfor akseptable grenser. Når jeg regner ut hvor langt en slik motor skal gå, så er vi over grensen. Under maksimalt gunstige forhold skal olje/filterskift være hver 8 000 km. Og det skulle bli rundt 140 motortimer. Skulle byttet i dag, men reservefilteret er nok det som ble puttet inn ved forrige skift. Så jeg må kjøpe et par nye.

 

Så fasiten er at verken lekkasjen eller forbrukte er noe å bry seg om.

 

Og motorn bruker i ruslemodus ned til 4 liter i timen, i stressmodus opp til 9 liter i timen, panikkmodus borti 20 liter i timen. Har aldri kjørt hardere enn snaue 9 liter. Vi hadde to høstturer: Strömstad, Kungshamn, Skagen, Skärhamn, Kungshamn, Strömstad. Og Strömstad, Kungshamn, Strömstad. Dieselforbruk 150 liter. Hulda seiler som en dronning, mye bruk av seil. Dieselforbruket inkluderer Eber og Aggregat.  All grunn til å være fornøyd.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...