Byggingen av Hulda, på oppfordring

[tobixen]

On 3/27/2023 at 6:24 PM, Hulda said:

For meg, altså meg, får jeg myyye bedre spredning av lakken med rulle. Og så bare drar jeg over med pensel. 

 

Takker og bukker ... jeg har lakket skutesiden omigjen med denne teknikken, og har enda ikke hørt noen kommentarer på at jeg er helt idiot :-)  Har heller ikke finstudert resultatet etter at lakken er tørket, men jeg har et inntrykk av at det gikk bedre enn noensinne.

 

Andre ting som kanskje hjalp litt ... jeg stod opp relativt tidlig på morgenen mens det enda ikke var blitt for varmt og mens det var forholdsvis lite vind, og lakket skutesiden som lå i skyggen - slik at lakken ikke rekker å bli hard før jeg er ferdig med penselen.  Jeg satte til side den store dunken med lakk som jeg har hatt i flere år (og som har blitt lukket og åpnet ganske mange ganger) og kjøpte en splitter ny boks med lakk, jeg brukte en litt liten pensel, og jeg rullet vertikalt før jeg penslet horisontalt, og jeg tok relativt små arealer om gangen.

Redigert 25.April.2023 av tobixen (see edit history)

[NilsPils]

tobixen skrev 15 minutter siden:

Gir dette mening, da?  Javisst.  Her har man jo to strømforsyninger/batterier med forskjellig spenning som er parallellkoblet med minimalt med motstand.  Klart strømmen raser fra det ene batteriet til det andre.

SER du starter med det som er viktig i denne sammenheng, Nemlig kontinuitetsligningen. Ampere kan ikke forsvinne i lederen.

[Hulda]

Close, but no cigar :-)

[tobixen]

Jeg har sett litt over og funnet at jeg har gjort minst tre feil i regnestykket mitt.  Hadde jeg ikke gjort så mange feil, så hadde jeg sikkert fått toppkarakterer i matematikk i barneskolen.  Eller kanskje ikke, vi hadde vel ikke karakterer i barneskolen.  Ligninger har dessuten omtrent falt helt ut av barneskolepensum i løpet av de siste dekadene, merkelig nok - but I digress.

 

Først et lite estimat.  Over "lasten" på 12 ohm bør det være en spenning på 2-3 volt, så strømmen der bør være i størrelsesorden 0.2A - og i allefall ikke over 0.25A.

 

Hadde det ikke vært for "lasten" på 12 ohm, så hadde spenningen over R1+R2 vært 0.5V, og strømmen fra det ene batteriet til det andre hadde da vært 1A.  Nå går det i tillegg noe strøm til lasten, så I2 blir vel litt høyere enn 1A og I1 blir vel litt lavere enn 1A ... eller rettere sagt, litt høyere enn -1A.

 

4 hours ago, tobixen said:

(5) I2 = (U2/R3 - U1/(R1+R3)) / (R2/R3-R3/(R1+R3))

U1 = 2.5 V
U2 = 3 V
R1 = 0.3 Ohm
R2 = 0.2 Ohm
R3 = 12 Ohm

I2 = (3V/(12 Ohm) - 2.5V/(0.5 Ohm)) / (1/60-120/123) = ca 4.95 A

 

Her har jeg snublet.  R1+R3 har jeg fått til å bli 0.5 ohm, det blir jo litt galt når R3 er 12 ohm. 

 

4 hours ago, tobixen said:

(5) I2*R2/R3-I2 + I2*R3/(R1+R3) = U2/R3 - U1/(R1+R3)
(5) I2*(R2/R3-R3/(R1+R3)) = U2/R3 - U1/(R1+R3) 

 

Her er det også noe som ikke helt stemmer, nederste linje skulle vært:

 

(5) I2*(R2/R3-1+R3/(R1+R3)) = U2/R3 - U1/(R1+R3)

 

4 hours ago, tobixen said:

(5) I2*R2/R3 - I2 = U2/R3 - (U1 - I2*R3)/(R1+R3)
(5) I2*R2/R3-I2 = U2/R3 - U1/(R1+R3) - I2*R3/(R1+R3)

 

Her har jeg gjort en fortegnsfeil.  a - (b - c) blir som kjent a - b + c.

 

Jeg tror jeg gir opp, har andre ting å ta meg til :-)

 

 

[Lars H.]

Jeg gjorde et forsøk på å følge utregningen din, men mistet litt tråden gitt. Dermed ble det å tegne opp et mer ryddig (he he) skjema og gå løs med å sette opp noen ligninger iht. Kirchhoffs 2. lov. Men jeg tror ikke jeg klarte å konsentrerte meg helt. Jeg gjorde flere utregninger, men fikk hver gang forskjellige tall. Om jeg forsøker en gang til? Kanskje?

 

[Hulda]

Ja, vi skal heldigvis ikke bedrive den slags hjernetrim her og nå.

 

Nå er, etter to døgn, lithiumbanken min nede på 68 % av tillatt tapping. Jeg har satt nedre grense til 20 %. I morgen ettermiddag skal jeg prøve meg på opplading til 80 %. Og se hvor varme kablene blir. Og hvor fort ladingen går. Må si at disse batteriene imponerer.

[tobixen]

Ting satt litt enklere etter at fruen serverte meg vin ... "Ballmer peak"?  Dette ser riktig ut:

 

(1) I1 + I2 = I3
(2) UR1 + UR3 = U1
(3) UR2 + UR3 = U2
(4) I1*R1 = UR1
(5) I2*R2 = UR2
(6) I3*R3 = UR3

 

(6,1) (I1+I2)*R3 = UR3
(2) UR1 + (I1+I2)*R3 = U1
(2) UR1 = U1 - (I1+I2)*R3
(3) UR2 + (I1+I2)*R3 = U2
(3) UR2 = U2 - (I1+I2)*R3 
(4) I1*R1 = U1 - (I1+I2)*R3
(4) I1*R1 + (I1+I2)*R3 = U1 
(4) I1*R1 + I1*R3 = U1 - I2*R3
(4) I1*(R1+R3) = U1 - I2*R3
(4) I1 = (U1 - I2*R3)/(R1+R3)
(5) I2*R2 = U2 - (I1+I2)*R3
(5) I2*R2/R3 = U2/R3 - (I1+I2)
(5) I2*R2/R3 = U2/R3 - (((U1 - I2*R3)/(R1+R3))+I2)
(5) I2*R2/R3 + I2 = U2/R3 - (U1 - I2*R3)/(R1+R3)
(5) I2*R2/R3+I2 = U2/R3 - U1/(R1+R3) + I2*R3/(R1+R3)
(5) I2*R2/R3+I2 - I2*R3/(R1+R3) = U2/R3 - U1/(R1+R3)
(5) I2*(R2/R3+1-R3/(R1+R3)) =  U2/R3 - U1/(R1+R3)
(5) I2 = (U2/R3 - U1/(R1+R3))/(R2/R3+1-R3/(R1+R3)) 

 

I2 = ca 1.14 A
I1 = ca -0.91 A
I3 = ca 0.23 A
 

[tobixen]

Bytter man ut spenningstallene med f.eks. 12.3V og 14.4V og reduserer R1 og R2 noe, så kunne dette lignet på en typisk ladesituasjon, hvor R1 og R2 representerer summen av motstand i ledninger, samt "intern motstand" i lader og batteri - og I3 representerer et samtidig strømforbruk i båten.

 

Et slikt koblingsskjema er sjeldent annet enn en tilnærming som kun gjelder for et kortvarig øyeblikk.  Laderen vil ofte ha et maksimum på strøm som kan leveres, og vil gå ned på spenning dersom batteriet "trekker" for mye.  Batteriet på sin side vil øke spenningen under lading.  For blybatterier er dette ofte det som begrenser ladestrømmen mest - for litiumbatterier er det vel ofte en BMS som begrenser ladestrømmen?

Redigert 25.April.2023 av tobixen (see edit history)

[Lars H.]

tobixen skrev 17 minutter siden:

I2 = ca 1.14 A
I1 = ca -0.91 A
I3 = ca 0.23 A

 

Da er vi enig, jeg fikk de samme verdiene.

[shipahoy]

tobixen skrev for 13 timer siden:

Hmm ... finnes sikkert noe programvare for dette

https://www.ti.com/tool/TINA-TI

[Hulda]

Nå ser jeg det ikke som min oppgave å regne ut strømmer i kretser. Men jeg kan gjøre det, om det er et sterkt ønske fra mange. Mener jeg fikk 'fire null, god som gull' innen elektrolære på høgskulen. 4,0 var laveste ståkarakter. 

 

Turen fra Varberg til neste havn Hälsingborg gikk stort sett for motor. Lett vind i baugen og skvalpesjø forenom tvers stort sett hele turen:

Sa jeg at Hulda er en typisk fem-knoper? Snitt forbruk på turen var 6,1 liter i timen. Sitte og skvalpe for motor 14 timer i ett strekk er forferdelig. 

 

Da reiser vi heller videre. Mye handler om rett havn til å tygge kuling på en sikker måte. Vi lå inneblåst i Varberg en ukes tid mens det blåste SE så det peip utpå. Så en video fra Samsø, Ballen. Mens vi lå i relativt stille vær, gikk det fullstendig i ball på Ballen. Båter som lå tre utenpå hverandre i pålandsvind med fendere som måtte fysisk holdes nede for ikke å hoppe opp. Vi fikk et rimelig værvindu og gikk hovedsak for motor til Hälsingborg. Innseilingen er problemfri. Men det er noen ting å merke seg. For dem som skal hit. Flytebryggene er for småbåter, maks 8 tonn. Det står det ikke noe om i den vanlige informasjonen. Derimot står det i den vanlige informasjonen til gjestebåter at man må ha kWh-måler, ellers kan man bli avkrevd SEK 1000 i gebyr. Ingen bryr seg om det. Så vi la oss ytterst på en av flytebryggene. Det var meldt kraftig E vind, og vi fant at plasseringen ikke var optimal. 

Den eneste ledige muligheten var, etter anvisning, å gå inn og fortøye til moloen:

Så der ligger Hulda trygt fortøyd. Nå er det lunch, mer siden i dag. 

 

Så her lå vi trygt. Men, bryggene er som skrevet beregnet for båter maks 8 tonn. Avstanden mellom bryggene gjør at hele systemet er beregnet for båter med maks lengde rundt 35 fot. Så når det begynte å blåse NE, var Hulda effektivt låst inne. Båten ville ikke greie å få baugen rundt for å komme ut. Langs med land er det en strandpromenade der man kan legge seg. Der var det fullt grunnet langhelg. Valborgsafton og saker. Noe man tar med største alvor i de baltiske land, Finland og Sverige. Stort sett et evenement der man kan drikke seg dritings, og det er lov. Som St. Hans hos oss. Ellers er Hälsingborg en by med ny 'waterfront'. Alt gammelt rask er fjernet. Nye, brede fortau og gater anlagt, med fokus på fotgjengere og sykkel. Borti en bakgate fant vi et bygg som minnet om hanseatene og Tallin. 

 

Mye hyggelige mennesker og et flott miljø i havnen. Mange som kom bortom og slo av en prat. En herre var spesiell. "Dom kallar mig Paramount. Har bodd i båten i 25 år":

 

En annen hadde vært sjøoffiser. Seilt Kristiansand, Murmansk, Brasil, 'hela planeten'. Den siste båten han førte var en av fergene mellom Hälsingborg og Helsingør, før han gikk av med pensjon. I det hele tatt fantastisk mye hyggelige folk som kom bortom og slo av en prat. Mens vi lå blåst inne. Unntatt en brysk herremann av eldre garde med to krykker. Han var egenoppnevnt sjef, tror jeg. Der jeg lå skulle man sjøstte noen båter. Og jeg måtte bare flytte meg. 'Det kommer en mobilkran klokkan fyra!" Jeg mente at løftene burde gå greit. Andre av bryggegutta var enig. Det gikk greit:

Kranføreren var en rutinert herremann. Og båten skled klar akterstagene til Hulda med sikker klaring. 

 

En annen ting å være oppmerksom på i Hälsingborg er at det er et sterkt drag gjennom havnen. Muligens grunnet skipstrafikken. Bryggene har noen heftige fortøyninger, fortøyningene andre plasser jeg kjenner er hyssing i forhold:

 

Vi hadde som plan og seile syd til Heiligenhafen i Tyskland. Vi lå inneblåst i Varberg nesten en uke. Låst i Hälsingborg et par dager for lenge. Windy meldte S bris rundt 9 m/s opp langs danskekysten de neste dagene. I løpet av to timer endret Windy seg fra S frisk bris til NW frisk bris/liten kuling. Da kunne vi gått. Men så kommer dette systemet:

Det trekker seg en smule nordover i løpet av de neste dagene. Starter på torsdag 4. mai. Og blåser fra seg lørdag 6. mai. Da har vi ikke tid til å fikle rundt der syd. Vinduet for Tyskland har lukket seg. Og, jeg har ikke noe jeg trenger å bevise. Vi kjører 'safety first'. Jeg gidder ikke havner som er åpne for E vinder. Og det gjelder havner som Dragør, Rødvig osv sydover. Og det er langt mellom havnene som kan ta båt med dypgående mer enn 2 meter.

 

Mer i neste kapittel.

Redigert 2.Mai.2023 av Hulda (see edit history)

[Hulda]

Vet ikke om det er så interessant det jeg skriver. Men kan jo holde på litt til. 

 

Litt fra loggen som omhandler turen mellom Varberg og Hälsingborg. Lite vind og gikk stort sett for motor. Det går litt på forbruk av diesel, som regel seiler vi. Motor blir i hovedsak ut og inn av havn og i trange løp/trafikkerte farvann. Turen hadde et dieselforbruk på 6 liter/time (skrevet over, er ikke senil). Dieselforbruk pr. Nm var 1,3 liter. Og vi hadde 0- til 1 knop motstrøm. Da vi landet ytterst på flytebryggen i Hälsingør, noterte jeg at ekkoloddet anga dybder mellom 1,0- og 6,2 meter. Trolig som følge av sterk strøm. Båten suser frem og tilbake, selv om det er vindstille. Garmin registrerer 0,3 knop. Flyttet oss inn til stenmoloen. Loggen sier "Det er svært kaldt. Vinden ligger på 12- til 14 m/s. La ut de tunge fortøyningene, redd for at de vanlige skulle ryke. Meget sterk strøm. De første svalene klipper luften over moloen. Det blåser så snørra driver". 

 

Så da forlot vi Hälsingborg 1. mai kl. 08:10. Vinden var S 3 m/s og temperaturen 4 grader. Dette med vinden, vi har ikke vindistrument. Vinden er hva vi finner på nærmeste målestasjon, og så litt synsing. Gikk tvers over sundet mot Kronborg slott:

 

 

Brukte autorouting'en til Garmin, den fungerer faktisk ganske bra. Med litt finjusteringer. Så drev i mer eller mindre nordover langs Whisky-bæltet. Det er her den danske fiffen har sine residenser. Etter at jeg ble pensjonist, var vi her inne på biltur. Lå over en natt på hotellet rett etter Kronborg havn:

Digert og fasjonabelt, meget få gjester.

Vinden skulle, i hht. Windy ta seg opp utover formiddagen til litt rødt nivå. Og merk, vinden når det er rundt 5 grader er 'tyngre' enn om det er 25 varmegrader. Så det er lurt å være litt forsiktig med seilføringen. Hulda bryr seg ikke så mye om den berømte 'balansen i båten'. Hulda balanserer uansett. Takknemlig båt å seile. Vi passerte Hornbæk Havn langt der inne:

Det er en liten, trang og charmerende sommerhavn. Litt for trang og litt for grunn for å huse Hulda. Som man ser, det er ikke den store vinden. Vi ligger for kun genoa og glir langs kysten. Men sånt endrer seg:

Oppe på horisonten ligger Gilleleje rett rundt pynten. Og nå kom vinden. Om man kan kalle vind over land i Danmark fallvinder, så var dette fallvinder som ramlet ned på sjøen fra 50 meters høyde. Hulda er tung, slik at kastevinder materialiserer seg i krenging før båten skyter fart. Så vi ble bretta ned i opp til 24 grader, farten guffer på til 7 knop og båten retter seg opp. Kaldt, no Bikini and Champagne. Solen skinner. Går hele tiden for autopilot. Når de heftigste vindkulene kommer, styrer autopiloten kanskje 10 grader opp, for så etter noen sekunder å sette roret i nøytral posisjon. Jeg har hatt flaks med designet av båten.

 

Innseilingen til Gilleleje havn:

Helt ukomplisert. Vær obs på fiskebåter, de viser null hensyn til gjestebåter. Flesker på inne i havna for full spiker.

 

Og nå, med vinden som har passert over hele Sjælland, lukt av vår og sommer. Vi parkerte ytterst på en av 'broene':

Og Garmin sier:

 

Og her ligger Hulda:

 

Ytterst på:

 

Akkurat: ADMIRAL KAJ.

 

Da blir det mer i morgen. Eller senere i dag, muligens. 

 

 

 

Redigert 3.Mai.2023 av Hulda (see edit history)

[index]

Hulda skrev 32 minutter siden:

Jeg har hatt flaks med designet av båten.

 

Det er nok ikke flaksen som har vært mest utslagsgivende ved designet av Hulda tenker jeg. Alle detaljer tyder på erfaring og kompetanse som er de færreste forunt.

 

Artig å få følge dere på tur. Jeg ser frem til neste oppdatering. 

[Fantino]

shipahoy skrev On 26.4.2023 at 7.11:

https://www.ti.com/tool/TINA-TI

Jepp, min favoritt er www.falstad.com 😁

De er så noenlunde enige…

 

[Otto R]

Kjekt å følge dere- vi var innom de samme havner sist vi var i Danmark

[Ask]

Hei.

 

Artig tråd. Eg har følgt med i årevis.

Eit spørsmål. Det ser ut som om de seglar om lag same ruta år etter år, og blir "inneblåst" i dagar og veker kvart år. Kva gjer dette området så attraktivt at de kjem att år etter år?

 

Eg skal ikkje i dette området i år, men du skriv om tronge og grunne hamner. Eg reknar med at djupna i hamnene ikkje er noko problem for vår cat, som stikk 95 cm. Vil breidda på 6,3 meter vera noko stort problem?

 

 

[Kanalkapteinen]

Moro å følge dere Hulda. Tenk å kunne reise på tur utenom ferier 😎👍

 

Tenkte på en ting: i Helsingör der du var inne(b)låst ei uke, kunne du ikke gått ut på spring forut? Altså få ut akterskipet ved hjelp av spring, og så bakke ut med hjelpestyring av baugpropellen? 
Jeg har måttet gjøre dette en gang eller to i for sterk pålandsvind når vi ligger longside og skal gå ut. 
Men mulig det var andre hindringer også her? 

[Hulda]

@index Jeg rødmer i all beskjedenhet :-) Det er en del saker som ikke er helt hundre med Hulda også. Men det blir kompromisser. En hovedblemme er at jeg feilberegnet hellingen på vannlinjen. Hulda sitter litt for mye på rumpa. Det igjen gir egentlig bedre kryssegenskaper. Roret ligger plassert litt for langt forover. Det igjen var et kompromiss for å kunne bakke i is. Slik som det er nå, er Hulda en formidabel isbryter, forover og akterover.

 

@Ask Dypgående på en meter takler de fleste havner. Hulda stikker 2,25 meter. Alt over 1,7 meter begynner å gi begrensninger. De fleste havner har plasser der det kan fortøyes langsetter. Da blir bredden ikke noe problem. Om det ikke blåser stikker og strå, er det mange muligheter for å ankre opp. Huser havnene fiskebåter, er det også mulighet for å ligge langsetter. Og de fleste havnene huser fiskebåter. En av de få havnene som gir problemer i sesongen er i hovedsak Anholt, så vidt jeg kan tenke meg nå. Og merk én sak: De danske havnene er profesjonelle, de har fast ansatte folk året rundt som besvarer spørsmål. Havnene er en telefonsamtale unna. Mange skjønner bedre tysk enn norsk.

 

@Kanalkapteinen Det er teorien. Hulda bakker som en langkjølet snekke. Når vinden er så sterk at baugpropellen ikke har kjangs til å holde baugen mot vinden er dét vinduet lukket. Sammen med at Hulda har en særdeles sterk 'prop walk'. Hvilket både er en fordel og en ulempe. Jeg kan legge til en kai og få Hulda til å gå tre meter sidelengs uten bruk av baugpropell. Propellen har en dia på 21 tommer. Som jeg skrev, så er avstanden mellom flytebryggene designet for maks 35 fot båter. Hulda, med utstikkere, måler 14 meter. Avstanden mellom de parkerte båtene er vel døye 20 meter. Det er den rennen jeg hadde til disposisjon.

 

Nå må vi ha noen bilder:

Gilleleje har et aktivt verft. Der det kjøres sveising, motoroverhalinger, trearbeider- alt som man kan ønske seg av service. De har også investert i en ny kaikran som løfter rundt 30 tonn. I tillegg er det to slippspor og system for å kjøre båtene på skinnevogner ut til sidene. Her jobbes det syv lange dager i uken. Det er full fres. Mens verftet på Østerby mer eller mindre er lagt ned. I Danmark vet de hvordan man skal skjære båtplank:

Dette er nylig ankomne materialer. Til båter som dette:

Her har det tydeligvis ikke alt gått etter planen. Plutselig materialiserte det seg et hull i skutesiden på 1 x 3 meter. Og gutta hogg ut råtne spant med kubein. Så ble det spikret på noen horisontale lekter og deretter en kryssfinnérplate. Båten er fra Fredrikstad. Seilskuten til høyre i bildet venter på å komme opp. En huslekter fra Kjøbenhavn ble sjøsatt i går kveld og taubåt kom og hentet den ved syvtiden i morges.

 

En annen sak er at verftet er åpent. I Norge ville en slik bedrift befunnet seg bak tre meter høyt stålgjerde med stengte porter. Her kan man vandre rundt og titte, suge inn atmosfæren. Veien mellom havnene går gjennom verftsområdet.

 

Andre spesialiteter som blir holdt i hevd er stråtakene:

Bildene over viser to hus som har fått nye tak. Den blå bilen er taktekkerene. Mange av husene er slike man ser i bladene fra utvalgte plasser i verden:

Gilleleje er en skitdyr og topp charmerende plass. Prisene svir ekstra grunnet den lave kronekursen. Alle priser kan multipliseres med 1,6. Altså, det er nesten to-gangen. 

 

Restaurantprisene er nesten som i Norge. Så man må litt opp i gatene. Denne kan anbefales:

Her får du pizza som får en som er på slanker'n til å havne dyp skyldfølelse. Det er et under at man i det hele tatt finner normalvektige dansker. Og prisen for to personer:

DKK 235 for to digre pizzaer, ett stort glass rødvin og en halvliter pils. Det matcher ikke Aker Brygge!

 

 

[tobixen]

2 hours ago, Ask said:

Artig tråd. Eg har følgt med i årevis.

Eit spørsmål. Det ser ut som om de seglar om lag same ruta år etter år, og blir "inneblåst" i dagar og veker kvart år. Kva gjer dette området så attraktivt at de kjem att år etter år?

 

Strekningen Göteborg-Helsingborg/Helsingør er røff, men vi har tatt den omtrent hvert år de siste årene - tur/retur.  Denne etappen har jeg stort sett tatt i ett jafs.  Jeg har så langt bare én gang sittet værfast i Göteborg og ventet på at motvinden skulle løye.

 

[tobixen]

3 minutes ago, tobixen said:

Denne etappen har jeg stort sett tatt i ett jafs.

 

Jeg har stoppet i Anholt et par ganger - det anbefales.

[Hulda]

Ask skrev for 6 timer siden:

Hei.

 

Artig tråd. Eg har følgt med i årevis.

Eit spørsmål. Det ser ut som om de seglar om lag same ruta år etter år, og blir "inneblåst" i dagar og veker kvart år. Kva gjer dette området så attraktivt at de kjem att år etter år?

 

 

 

Egentlig, hvorfor seiler vi? Faktum er at vi har båtplass midt i paradiset. Men om du tar en titt på kartet, Ask, hvor mange plasser er det å gå inn mellom Onsalafjorden og Hälsingborg? Onsalafjorden har forresten ingen havn der Hulda går inn. Men la oss si Donsö og Hälsingborg? Den eneste jeg vet om er en knøttliten og rådyr havn som heter Torekov. Bortsett fra favoritten som er Varberg. Vi kunne gått tidligere fra Varberg, men alt på østsiden var blåst sønder og sammen. Og merk, i morges var det 1 grad pluss. Mens vi nå har seilt har dagtemperaturen ligget mellom 4- og 8 grader. Vi gikk for motor fra Varberg til Hälsingborg, en lidelse på 12 timer motorkjøring, vasket i diesel. Hvor mange ruter er det sydover? Det er en langs kysten av Danmark. Det er en langs kysten av Sverige, og Hallandskysten er en lang pine. Det er ikke flere. Så kan vi ta Sundet, Storebælt eller Lillebælt. I år tok vi Sundet. For det er første gangen vi er i Hälsingborg. Til neste tur tar vi sikte direkte til Storebælt. Det er en del plasser som vi gjerne vil besøke der. 

 

Hadde ikke Windy meldt S 10 m/s på morgenen, og snudd trill rundt til NW 8 m/s noen timer etterpå, ville vi vært i Hailigenhafen nå. Og der melder Windy mer enn 20 m/s, som starter i morgen og løyer på lørdag. Noe slikt. 

 

Og, jeg har ingenting jeg må bevise. Jeg er straks 77, har seilt siden jeg var 15, med avbrudd. Jeg har seilt 24 timer i ett strekk fra Son til Skagen, på fylla en dag og 24 timer tilbake. Her nedover er det molohavner. Har seilt inn på Skagen havn da været var slik at havneinnløpet var stengt. Winchene på cockpitkarmene var under vann.

 

Gilleleje, med den aktiviteten og området her, er absolutt en av favorittene. Og nå er det flere år siden vi har var her sist.

 

Kunne naturligvis seilt på norskekysten. Men det er artig å komme til andre land. På norskekysten har jeg ikke vært lenger enn til Nevlunghavn.

 

Men nå går vi nordover. Skal være i Son den tyvende.

 

Og, for å legge til, Hulda fungerer helt fint. Lithiumbatteriene fungerer absolutt etter planen. Eller, egentlig en god del bedre. Laderen leverer etter Smart Shunt rundt 50 A inn på batteriene. Etter et par/tre dager har batteriene blitt tappet ned fra ca. 80- til drøyt 40 %. Og det er et par dager før vi er nede på 20 %, som jeg har satt som minimum utlading. Nå kjører vi kjøl og frys som de største lastene. Lysene om bord er alle LED.

Redigert 4.Mai.2023 av Hulda (see edit history)

[Sequoia]

Hulda skrev 53 minutter siden:

Og, for å legge til, Hulda fungerer helt fint. Lithiumbatteriene fungerer absolutt etter planen. Eller, egentlig en god del bedre. Laderen leverer etter Smart Shunt rundt 50 A inn på batteriene. Etter et par/tre dager har batteriene blitt tappet ned fra ca. 80- til drøyt 40 %. Og det er et par dager før vi er nede på 20 %, som jeg har satt som minimum utlading. Nå kjører vi kjøl og frys som de største lastene. Lysene om bord er alle LED.

 

Det er to liv som båteier. Før og etter lithium. 

 

Jeg kjører ikke lenger generator for å forsyne 230V-utstyr ombord, kun for å lade lithiumbanken på 1200 Ah. Varmtvannsbereder, platetopp, komfyr, kaffemaskin, elektrisk grill osv forsynes nå alle via inverter til vanlig. 

 

[Lars H.]

Sequoia skrev 1 time siden:

Det er to liv som båteier. Før og etter lithium. 

 

Jeg kjører ikke lenger generator for å forsyne 230V-utstyr ombord, kun for å lade lithiumbanken på 1200 Ah. Varmtvannsbereder, platetopp, komfyr, kaffemaskin, elektrisk grill osv forsynes nå alle via inverter til vanlig.

 

Det er godt vi er forskjellige.

• Jeg har ikke litium, men 65Ah batteri (bly) for start og winsch, 2×140Ah Heavy Duty bly med åpne propper, CCA 980A hver til forbruk og truster.
• varmtvannsberederen varmes med båtens kjølevann eller 230V ved landstrøm
• jeg har en 2-platers platetopp for 230V landstrøm for bruk om Wallas kokeapparatet med 2 kokesoner på keramisk topp drevet av diesel skulle svikte.
• kaffemaskinen er en 58 år gammel kaffekjele for kokekaffe kokt på Wallas kokeapparatet.
• hva du mener med komfyr vet jeg ikke, men jeg har altså Wallas kokeapparatet og har ikke behov for stekeovn. Lammestek, svinestek osv. lager vi hjemme.
• jeg har vel egentlig sluttet med grillmat. Men skal jeg grille, blir det på trekull eller briketter i land, ikke noe tull med gass eller elektrisk. Det skal smake grillmat.
• inverter? Jo, det har jeg faktisk, en grei sak på 300W slik at jeg slipper å piske krem for hånd og kan bruke elektrisk håndmikser for krem til Irish Coffie.
• lading av mobiler, nettbrett, laptop'er osv. gjøres rett fra båtens 12V
• lading av 12V batteriene foregår fra båtens 12V generator (dynamo) eller fra en Victron landstømlader når vi ligger i gjestehavn. Og så har vi noen hundre Watt med solcellepaneler.

Så ja, i båten går alt på 12VDC, hjemme på 230VAC.

 

 

[tobixen]

3 hours ago, Lars H. said:

Det skal smake grillmat.

 

Svidd utenpå og rått inni? :-)

 

Vel, vi har etterhvert kassert det meste av griller vi hadde og gått for en litt mer "avansert" løsning - en grill fra Cobb, noe slikt som dette: https://www.sparelys.no/kullgrill-cobb-air-deluxe-300-1?gclid=EAIaIQobChMIhZ2xvbPc_gIVh63tCh2nlArJEAQYASABEgLh7PD_BwE

 

(Fruen som kjøpte den - jeg håper hun ikke kjøpte den så dyrt som det fremgår på linken over).

 

Den er fortsatt kullfyrt (nei, vi driver ikke med spesialbestilling av svindyre grillbriketter), men den gir lite spillvarme, svært lite brannfare og det blir mye grilling på lite kull.  Vi tar den med oss fra båten og bruker den ubekymret på picnique-bord, rett på gressplen i parker, hvis forholdene ligger til rette for det, så rett på brygga i gjestehavn, etc.

Redigert 4.Mai.2023 av tobixen (see edit history)

[Lars H.]

tobixen skrev 46 minutter siden:

Svidd utenpå og rått inni? :-)

 

Ikke helt riktig. Griller jeg en god biff, blir den stekt gyllen utenpå med medium til rå inni. Steker jeg T-ben stek eller Spare-ribs, er det snakk om gjennomsteking. Uansett gir varmen/røyken fra grillkullene den spesielle smaken man ikke får ved steking i en stekepanne. Jeg har aldri hatt noen avanserte griller, kun enkle "skåler" på bein med en rist over, selvfølgelig plassert slik at underlaget ikke skades. Det enkle er ofte det beste.