Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Tankmysteriet er en, kjærkommen, digresjon. En frivillig avsporing. Jeg begynner å tappes for krefter og motivasjon. Hadde vært ok å tatt enda en sesong på land, og fått båten utpå til påske, men nå må jeg få den ut denne sommeren. Har olja bakdekket med G1 (grunning), samtidig som jeg olja den permanente furudørken med G2 (andre strøk) og eikedørken (lemmene) med kokt linolje (andre strøk). Grunnen til at jeg bruker rå linolje/kokt linolje på eika og ikke samme systemet (Gjøco) som på furua er at eika suger så ufattelig dårlig. Avolja eik er så stygg og grå at en like gjerne kunne stått over. Rå linolje er det som trenger lengst inn.

 

Jeg skal prøve å få lagt to eikebord på hver side av motoren, hengslede eller løse, slik at jeg kan få krympa motorkassa fra den opprinnelige bredda på 90 cm til ca 70 cm. Mye av det som trenger plass er allikevel under dørken, og det er ikke så veldig ofte en må ha så stor tomleplass. Dessuten er dørken på sida laga av lause eikelemmer.

 

Jeg har funni ei bordplate, i bjørk (!), som jeg vurderer å bruke som lokk på kassa. Bjørka suger epoksy svært godt, så da kanskje jeg har noe som vil kunne holde seg lekkert mer enn tre sesonger? Har sjølsagt tatt vare på motorkasse-sidene i heltre mahogny, så det burde kunne bli ei staselig kasse, og muligens holder det med vanlig lydfellskum, og ikke slik tung bølgete.

 

Skroget over vannlinja er også satt inn, metta med rå linolje, men etter to års landligge, har det danna seg svertesopp i overflata lengst framme. Jeg trur jeg skal vaske med kraftvask, med mindre det kanskje går av med terpentin? Får prøve om jeg får inn et strøk med antiparasitt, sjøl om det kanskje ikke er stort problem når den kommer på sjøen. Fordi jeg ikke har fått av all hvitmalinga fra spiker/nagler/bolter, er det mulig at jeg blander mørk tretjære inn i den kokte linolja på toppstrøka. Penere med en litt mørk båt enn en prikkete...

Redigert 15.Juni.2016 av Erik AN (see edit history)

[Svaap]

Hei Erik,

 

Jeg følger sporadisk med på spennende prosjekter her inne på båtplassen, og ditt er ett av dem.

Har du tatt sommerferie og driver late dager uten flis i fingern?

 

Ønsker deg lykke til videre, og håper på sjøsetting i løpet av sommeren :-) 

 

Hilsen Ole

[Nidelv 1874]

Ser du "tappes for krefter og motivasjon" - men nå må du bite tenna sammen og stå på siste biten!

Dette kommer til å bli alle tiders båt! Keep on the good work!

[Vosso63]

Jeg tar til att søndag eller mandag. Ferietid er fellestid og ingen av mine er videre interessert i å tilbringe tid i en båt på land. Takk for oppmuntrende tilrop fra imaginære skjær og båer. Jeg er ved godt mot, men sliter med å stjele tid og rom til mitt høyst personlige eremittiske båtpusseliv!

[Svaap]

Støtter deg i å prioritere fellestid i ferietid ;-) 

 

God arbeidslyst - når den tid kommer!

[Vosso63]

Ja, jeg var altså en tur utover i går. Båten ligg som fyrr den låg. Hadde jeg funni den slik, overlatt meg av en fjern litt halvgal slektning, ville jeg blitt hoppende glad og oppstemt. Javisst! Men ettersom det er jeg sjøl som har forlatt den slik, med alt som ikke skal bli vått, liggende urydda, og i en slags ulogisk uorden, som jeg nok på ett eller anna tidligere tidspunkt visste systemet i, er jeg litt mer betenkt. Jeg har tatt ut det som skulle kunne tenkes å ha annen manns verdi, altså redskap, verktøy, og slikt som kan handsames og fraktes vekk, men alt anna ligger der. Hulter til bulter.

 

 

Det er fristende å starte på under, og avslutte arbeidet med skroget før en eventuell sommervarme skulle finne på å komme tilbake. Dernest kan jeg ta til med innredninga. Motor og tilkobling av styringsdeler, slanger, koplinger og det elektriske, trur jeg skal kunne gå uansett hvilket tidspunkt det skal gjøres. Kanskje kan jeg ha med en bistandsarbeider med litt mer oversikt til dette. Finishen av skroget - altså legge på noe penere, tretjære, halvtørkende olje, eller noe i den dur, må jeg ta når det blir tørrere ute.

 

 

Jeg har latt regnet komme til akterut for å muligens teste ut om det kommer ut under. Dermed har måkene fått en plattform å drite på. Bakdekket er ikke veldig fint fra før, men med skit på ser det direkte motbydelig ut. Vurderer å slipe godt ned igjen og legge til kulør i olja.

 

Det positive er at framdekket endelig har tørka og satt seg og ser helt utnerket ut. Med erfaring fra tjukkere oljer, hadde jeg gjerne sett at jeg kunne legge på et par strøk til, men det får i så fall vente til jeg skal ta resten av det horisontale overbygget (dollbord).

 

Redigert 11.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Nå har jeg endelig fått roret! Jeg har ikke fått vært utover - i drittværet - og fått tredd det i, men gleder meg som et barn etter å få starta att. Nå kan jeg få gjort alt fra bunnen av og opp helt akter. Da håper jeg inspirasjonen til å fortsette framover vil komme av seg sjøl. Roret består av et messingrør (hylse) som er gjenga i begge ender og har muttere med "kant" for å fange greasen inni. Jeg vil nok fore med stry. Det er smørekopp på hylsa. Rorstammen er i syrefast stål. Til den er øvre del av rorfestet sveisa. Den nedre delen er separat, i samme utførelse. Jeg skal klemme på ei foring i POM eller et anna plaststoff så den passer nøyaktig ned i koppen på stilken. For å slippe å ta av stilken, i flatjern, har jeg redusert høyden av hylse og rorstamme. Også for å få minst mulig kraft utenom dreiningen av roret. Dette kan muligens gå utover maksimal sving på sjølve roret, men nå er det ikke så mye fra eller til uansett. Det er propellvridning og turtall som må stå for mesteparten av manøvreringa uansett.

 

 

 

Redigert 16.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Se så! Nå har jeg trossa været og pitla meg ut av godstolen. Det er en fryd å manipulere skinnende blanke deler som glir glatt og fint i hverandre! Med avkorta 2dm på hylsa og rorstammen, fordi jeg ikke tok sjansen på å ta av "stilken" med koppen, stikker den ikke så høyt opp inni stevnen. Nå er det mulig at jeg kan få den 1,5cm lenger opp... Den nye propellen har en diam som er 30mm større enn den gamle. Altså må det være greit å ta vekk litt ekstra av stevnen over. Det utgjør litt mer plass baki der, og den stive delen av teleflexstyringa gjør at jeg trenger hver millimeter. Jeg tenker meg at jeg skal feste toppen av messingrøret til stevnen med ei klemme, slik at den ikke får rotert/bevega seg, før den trutner fast, men har ikke lyst til å "lime den fast", ettersom den er laga slik at det skal la seg gjøre å ta den av og på. Under skal den hvile mot et messingbeslag, men dette har et hull på 35-36mm og hylsa er på 32. Det er fristende å lage ei skive i ettelleranna plaststoff slik at det ikke oppstår korrosjon, at de fusjonerer, eller at noe forskyver seg umder trutninga. På den annen side har jeg ikke lyst til å få vann piplende opp av hullet. Holder det med å kjøre fett (grease) uttapå hylsa? Klaringa er minimal Eller bør jeg legge en ring av fugemasse oppe og nede?

 

 

Styrekabelen er festa 20cm for høyt oppe, og skal flyttes ned og litt framover (ut). Allikevel blir det litt "bratt" når roret er hardt babord. Kanskje bør jeg forlenge "rorkulten" med en vertikal bolt/stang opp 10-15cm?

[Vosso63]

Endelig en dag uten regn! Med nye blanke deler og djup engstelse for alt som smaker av ferskvann (i båten vel og merke), har jeg utsatt videre arbeid til akkurat nå. Fra 15 til 25 brått og brutalt, men steikande deilig, altså! Fikk på plass rorhylsa og styrekabelen. Det ble akkurat nødvendig sving på roret. Henimot perfekt, vil jeg si! Skar av omlag en cm av akterstevnen så jeg fikk lagt messingplata 90 grader ift rorstamme. Kjøpte ei plastsmørefjøl (39kr med plass til flere "pakninger", skiver og anna utett) på Eurospar og bora ut stoppskive av den, hullet i messingplata var større enn hylsa, grunna at den i opprinnelige løsningen var plate og hylse festa sammen. Enklere å få satt hylsa fast, men upraktisk mht vedlikehold. Mulig at metall var billigere i gamle dager, men bare stoffene (messing, syrefast stål) til det nye roret er nok til å gi meg frysninger. Dette roret skal kontrolleres nøye hver gang båten er oppe av sjøen! De nye festene til rorplata er vesentlig tjukkere og litt smalere enn de forrige. Trur jeg lager nytt ror og feller inn beslaget - delvis Vurderer å blaute roret før jeg tar det på. Trur det utvider seg vesentlig mer enn stevnen. Har eik, men usikker på å bruke det der nede. Får holde med furu. Burde holde med 28mm, men brukte 32-35 sist, med de tynnere beslaga. Penere med litt "tyngde".

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var natt da jeg hadde fått over presenninga att.

Redigert 21.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Svaap]

God følelse å begynne å montere 'tekniske duppedingser' ombord!

Godt at du bruker en isolator mellom de ulike metall-kvalitetene, ellers så blir det fort problemer!

 

Fortsatt god arbeidslyst!

 

/Ole

[Vosso63]

Ja, er litt usikker på hva jeg skal gjøre med at rorkulten er i "gammalt", rustfritt, stål og stammen i nytt syrefast. Den passer akkurat oppi, og å lage ny vil utsette hele greia veldig mye. Nå er det jo tørt der oppe, men allikevel?

[Hebbe]

Om det fungerer så kan det kanskje være slik.......

[Vosso63]

Jeg får ikke gjort noe med det. Det er jo fullkontakt, og i prinsippet ingen glipe mellom. Nei! Jeg har nok å gjøre i finværet!

[Vosso63]

Det er støpejern i kulten, ikke rustfritt stål. Jeg legger ei plastskive mellom den og toppmutteren messingrøret, så er det i prinsippet bare fett (fettfylt rør med talgpakninger) mellom messing og syrefast stål.

[Vosso63]

Fine dager!

 

Avhenger av:

 

Fenomenalt vær (innimellom).

 

Fantastisk redskap (noe av det).

 

At en finner det en leiter etter, og en del anna en ikke har huska en hadde.

 

 

 

[Vosso63]

Da er endelig roret på plass! Tar det nok av igjen når propellen skal på og akslingen finjusteres, men det er i hvert fall ferdig. Ikke slipt og pussa, prima og malt, men på plass. Med trutningsmonn må jeg endre planen litt ift skive mellom kult og toppmutter på hylsa. Det blir for knapt med plass. Får se om jeg kan finne noe som glir godt, og messing/jern, i luft, er vel forholdsvis ukomplisert? Nederst, i koppen har jeg banka på en hylse i pom eller teflon eller noe slikt. Passe slipt ned med båndsliper. Må sikkert skiftes år om anna, men det er greit!

 

 

"Teleflexen" er et kapittel for seg. Jeg la inn litt imaginær sjø og da glapp sjølsagt kabelhylsa (skjeden) gjennom festet jeg hadde laga. Ettersom jeg likevel skulle til byn for å få tak i nye syrefaste bolter og owatrololje til de gamle jernbeslaga, stakk jeg innom et sted for å forhøre meg om slike ferdiglaga fester. De hadde multiflex, javisst. Og de hadde assorterte ekstragreier til det. Mellom anna fester. Men det passa jo ikke! På min er det ringer nedfelt i den stive delen på slutten, på disse var det skruing. Remediene som en skulle feste med skulle altså skrus på. Genialt! Jeg lurer på om skrue kan være en ny og epokegjørende oppfinnelse! Jeg kunne altså kjøpe disse greiene for i underkant av en halv tusenlapp (499kr), fordi jeg kunne, iflg ekspeditøren "...bruke tape under siden jeg ikke hadde gjenger!" Genialt! Jeg lurer på om tape kan være et annet epokegjørende påhitt: starten på en ny og framgangsrik æra i norsk båtbyggerkunst? Ekspeditøren ymta frampå om jeg kanskje skulle bytte ut hele greia, ettersom den er tjue år gammal (i følge ham). Tjue år! Tjue!

Spøk til sides: Jeg avslo tilbudet og fortalte at jeg hadde trebåt og kunne skru, spikke, smi, og forme alle mulige slags nødløsninger sjøl.

Så nå har jeg brukt tape. Ikke for første gang og bombesikkert ikke for siste. Biltematape under fire fester (foreløpig) med klemmer oppå. Når jeg har festa hele kabelen ved hvert eneste bånd/spant, er det plent umulig at den kan gli. Riktignok brukte jeg en time å å pønske ut ymse patenter med hengsler, ståltråd og gummistrikk, for å få festa styregreia akkurat der den ville ha vært festa om jeg hadde hatt feste. Ordentlig feste. Samma det.   

 

Det er sikkert folk som lurer på hvorfor det ikke blir ferdig. Det kan jeg sikkert svare på. (Oss i mellom har jeg lyst og krefter til å jobbe halve døgnet sju dager i uka). Får du et barn med særskilte behov, er skolen kjekk å ha. Er det ikke skole må du være der barnet er. Kona mi jobber i det kongelige norske helsevesen. Der skal det være folk alltid. Alltid; også hun må være der til de underligste tider. Også om kveldene, i helgene, på bursdager og i jula. Og på en perfekt søndag i juli. Halve dagen. Når vi er to går det opp reint logistisk. Og så skal jeg jo klø henne på ryggen, være lyttende og følsom og lage mat og sånn, men innimellom kan jeg kose med båten. Solo.   

 

Men i morra, etter middag, starter jeg på drivstofftanken og dens besværligheter. Så gjør jeg ferdig skottet akterut, med panel og pen dør, golv, hyller, luftehøl, tanklokk, og sånn. Så er det ymse med motoren, motorkassa (som skal bli fryktelig fin), og alle slanger og ledninger og, ja... Nå har båten liggi på land i 2 år og 9 mnd. Må jo bare holde oppe kvaliteten i arbeidet (tross enkelte tape-runder), må huske på alt som er gjort, og ikke forsere det nå som det kan begynne å bli skikkelig gøy!

Redigert 24.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Dinamo]

Masse flott arbeid gjort

Men dette med den styrekabelen - der er det noko som eg ikkje syns om. Siste festet på den kabelen er i eit bord, og ikkje i spant. Dette festet skal ta kreftene når du er i grov sjø, og får slag i roret, og å slå bordet laust er noko som ingen ønsker. Og so, rett etter det samme festet er kabelen lagt i knekk mot rorkulten. Det er noko som uroar meg i dette med ein sånn knekk, at det kan vera eit svakt punkt der det heile enten gror fast eller brekker. Eg har egentlig ikkje god greie på dette, det berre gir meg ein ekkel magefølelse.

 

Magne

[Vosso63]

Det siste festet har egentlig bare en styrefunksjon. Slira/skjeden/hylsteret er rigid og det er bare den ytterste delen, fra den svarte knotten og ut, som beveger seg. Roret beveger seg bare om lag 35-40grader til hver side, og skulle det ha lyst til å gå lenger, stoppes det av båtborda. Det er ikke større kraft i det, blir ikke stor fart i kulten, anna enn at bordgangen lett stopper den bevegelsen. Doryen er solid i stevnene og bordtjukkelsen er formidabel. Jeg tenkte å lage et feste i det siste spantet, med ståltråd, hengsler og noe anna, men slo det fra meg. Røret flytter seg sjølsagt fram og tilbake (parallelt) når det dytter styrekabelen hit og dit. Jeg tar din bekymring til etterretning, fint at du merker det, Dinamo. Jeg er egentlig ikke ferdig med å feste kabelen. Tenkte jeg skulle feste det hele veien. Kanskje jeg bør lage en sikring eller forsterkning med ei lekt mellom de to spantene, ja, det kan godt hende!

[Vosso63]

Da har jeg fått laga til krybbe for tanken. Den blir stående på tvers i stedet for å ligge på skrå ut mot sida. Når endelig rorsystemet kom på plass, så jeg at det passa mye bedre å ha tanken i rommet over. Med direkte fylling gjennom lokk i bakdekket, blir det også vesentlig penere med et sentralt hull (med noe lekkert i krom jeg har fått tak i) på midtfisken. Når jeg skifter dekket skal jo også midtfisken stå igjen, sammen med dollbordet, så da slipper jeg å ta hensyn til det. Jeg har funni ut at jeg vil ha en ordentlig krybbe til tanken. Denne skal det være mulig å demontere, ved at den skal festes med bolter/gjengestang og vingemuttere. Tanken skal sjølsagt sikres. Enten bruker jeg kobberbånd, eller så kapper jeg til et spennbånd og skrur fast endene av det til noe solid. Å få tanken til å sitte fast er egentlig greit, verre er det å få til noe som gjør det demonterbart. Dessuten trenger jeg armslag baki der. Jeg har tilgang til kjølen, også helt bak ved propellakslingsgjennomføringa, fra de store lukene i dørken. Nå skal jeg også ha helt uproblematisk tilgang til drivstofftank, -rør, -kran, og eksosrør. Det er, som det er blitt bemerka her tidligere (SVAAP?), nå moroa begynner for alvor. Det er dette som er den grunnleggende, vesentlige, forskjellen på en gammal fasitfri dory og en gedigen plattgatter, eller noe ekslusivt i kunststoff. En har så utrulig mange muligheter når båten sjøl er formbar og moden for både revolusjon, renovasjon, revisjon, restaurering og redigering! Jeg dobbeltsjekka også svakheten som Dinamo påpekte, og fant det opportunt å legge inn et 2tom4 stykke i al-furu mellom de to spanta. Dette stykke har bare til hensikt å stabilisere styrekabelen, slik at den både glir fram og tilbake oppå den, samtidig som festet hindrer kabelhylsa i å flytte seg inn mot bordgangen. Sju timer. Akk! Koser meg noe inn i granskauen, men det blir litt dobbelt. Har egentlig ikke tid!

 

Redigert 26.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg har ikke helt forlatt tanken (...) på den andre tanken, altså den gamle tanken. Det hadde vært fint å kunne kople til de ekstra litrene diesel som det er plass til i den. Nå behøver ikke tankene å stå ved siden av hverandre, bak, oppå. Den andre kan jeg egentlig ha hvor som helst, og kanskje bare ha som reserve, til forlenga turer, utvidede, utilsiktede opphold i idylliske viker, eller som kompensasjon for økende uvilje til å buksere seg inn til utilgjengelige dieselstasjoner. I så fall trenger jeg et Y- eller T-rør som kan være "pens" for ekstrasporet. Jeg har ennå ikke handla drivstoffrør, men har det gamle, til den gamle tanken. Den lå under tofta/benken til venstre i det nederste bildet (eller i bildet i forrige innlegg). Om jeg da legger den gamle i nærheten, har jeg mulighet til å kople den nye inn med en Y (eller T) under den dørk-luka som må være flittig i bruk for fetting av propellhylse, rensing av lensepumpe, sjekk av eksosanlegg - & slikt. Jeg planlegger å ha benker på sidene av det åpne rommet akterut. Det er penest og nettest med snekkebenker av firkantlister som bøyes og legges i parallelle buer. Da blir det ikke tett, og altså intet sted for oppbevaring av noe som helst. Jeg kan sjølsagt la den delen der tanken (i tanken min) "ligger", være lukka, og så, for symmetriens skyld, ha et tilsvarende på andre sida, til oppbevaring av for eksempel fiskeutstyr, tauverk, fortøyningsgreier, eller noe slikt. Det blir vegg på tvers foran de to stående lektene, med dør sentralt rett inn mot tanken og roret. Det blir teoretisk mulig å ha oppbevaring av noe i akterskottet på sidene av dieseltanken, men da med åpning 40cm opp, bak benken. I hvert fall må jeg vurdere å ha en inspeksjonsluke til høyre. Jeg vil bruke stående skyggepanel, standard perlestaff, i veggen, og det jeg har igjen av 40mm fra taket i kabinen, i dørene/lukene. Jeg har ikke tenkt å felle inn låser. Det får så være. Slåe og hengelås/kastekrok får holde. Golvet har jeg vurdert å la være så og si tett, bak til den trekanten som dannes av roret. Der må jeg senke ned likevel, og kan ha drenshull. Som en ser på bildet er ikke spanta plassert symmetrisk, rett overfor hverandre. Båten er sannsynligvis laga på jigg, slik en bygger småbåter - færinger og lignende. Spantene (ikke fullstendige, altså ikke helt ned), i stevnene, og bånda langs sidene, er satt på etter at bordgangen er klinka opp. Unntakene er vel kanskje de to store spantene der stevnene starter. Disse er nok noe av det aller viktigste i hele båten! Jeg må altså lage noe som veggen i bakskottet ender i, og vurderer å ikke feste dette i båtsida, men lage et "stenderverk" både til denne veggen, og til benkene. Jeg har brukt mye materialer i det siste, og må nok ha mer av typen lekt/rikt/bjelke. Det jeg har igjen er enten for grovt eller for grant. Så langt har jeg altså tenkt. I dag er det planleggingsdag til jeg får "fri" utpå eftan. Så får vi sjå!

 

Bildet viser hvordan det så ut før. Nå er denne tverrbenken borte, særlig fordi jeg straks passerer 58år og ikke klarer å krype nedi bak benken stort lenger. Benken umuliggjorde ordentlig inspeksjon av essensielle deler baki der, og er en medvirkende grunn til at jeg ikke fikk med meg at rorsystemet var i en semre forfatning. Hullet under benken (i finervegg) er til å åpne dieselkrana fra tanken som lå i bakkant av benken (tv), med påfylling "inne i rommet".

 

Dette bildet viser hvordan det ser ut uten noe særlig baki der. Det er plenty plass: Altså et privilegium jeg ønsker å beholde. Det finnes nok av dem som har bygget hus på sjøen. Jeg har hus, og hytte, på land.

Redigert 27.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

 

Til tross for at jeg hadde kjøpt meg en del utstyr jeg trengte, og bila utover glad til sinns, orka jeg ikke bestige henne. Ikke i kveld, kjære...

Redigert 27.Juli.2016 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det har vært en absurd sommer. Egentlig er jeg sjeleglad for at båten har vært på land og ikke sånn passe ferdig på sjøen. Det er ikke forhold for verken å legge grunning, olje eller finish. Det er uhensiktsmessig å tighte eller lime eller tette i slikt halvfylt trevirke ved 100% luftfuktighet. De siste gangene jeg har vært utover har mer enn halvparten av de tilmålte timene gått med til å rydde ut, og rydde vekk. Det skal stashes inn i de tørre deler av båten, og sjølve presenningsteltet er slitent, lekk, og fungerer bare så som så.

 

I går var det sol og opphold!

 

Javisst! Det høres underlig ut, men det var altså den eneste reelle firetimers økta jeg har fått på ukesvis. Jeg har jo andre oppgaver også, så de få andre oppholdsværene har vært brukt annetsteds. Dermed har jeg fått laga til en slags trappedørk lengst akter, inni bakskottet, fått til et oppheng for drivstofftanken, og fått laga et høl i dekket med påfyllingsrør. Men dermed melder problemene seg, utfordringene, spørsmåla. Røret som går gjennom dekket passer så godt til røret opp fra tanken at jeg antar at de skal føres sammen. Røret fra tanken har en ytre diameter på 38mm og røret ned er innvendig 40mm. For at jeg skal få et minimum av plass til tilbakeføringsniplene på toppen av tanken, kan jeg ikke ha mer enn en cm overlapp. Med mindre det finnes en slags vinkel jeg kan tre nedpå nippelen. Uansett er det altså to utfordringer jeg må overvinne, løse, før jeg kan feste tanken permanent:

 

1. Tette forbindelsen mellom tankrør og påfyllingsrør (dekkgjennomføring). Klaringa er akkurat, men jeg må ha mulighet til å kunne ta ut tanken.

Indre diameter i påfyllingsrøret (den stussen som går gjennom dekket) er 40mm.

Dette bildet viser påfyllingsrøret tredd helt nedpå røret oppå tanken. Ettersom påfyllingsrøret også skal gjennom 20mm dekk, blir klaringa mellom tanken og dekket så liten at jeg må ha en knekk på tilbakeføringsslangen fra motoren.

 

 

 

Bildet viser mulig oppdytting av tanken slik at det er en cm overlapp mellom rørene. Nå er det minimalt med plass til tilbakeføringsnippelen lengst til venstre. Den tynne slangen rett til venstre for røret er muligens et avluftningsrør. Uansett er det tre slike oppå tanken. Ett med skruing og to faste nipler.

 

Skissen viser problemet. Jeg har laga det litt romt for at det skal bli litt oversiktlig. Mellom "nippel" og dekk er det for liten klaring til at slangen kan settes rett nedpå. Den må ha en vinkel. Denne slangen kan jeg sjølsagt montere på nippelen mens tanken er løs, nede på dørken. Jeg må ha en L, med slangeklemme på nippel. Hvor får jeg noe slikt? Kan jeg montere noe på nippelen, permanent, fastskrudd, og så ta sjølve tilkoplinga lenger nede i det frie rommet under tanken? (Som tidligere nevnt er det to slike nipler på toppen av tanken, i tillegg til avluftningsnippel (den tynne svarte slangen på forrige bilde). Om det går an å få en fast L i noe robust som jeg kan feste på nippelen, kan jeg få pressa tanken lengre opp og altså røret (fra tanken) lenger opp i påfyllingsrøret (gj.dekket). Dermed vil faren for lekkasje mellom rørene bli mindre sannsynlig. Kanskje kan jeg bruke den tilkoplinga som har det tynne plastrøret festa til seg, og skru på en "L" der?

 

2. Tett påfyllingsrør. Det andre problemet er hva jeg skal bruke til foring mellom de to røra. Helst ville jeg hatt en tørkende gummipakning på utsida av røret fra tanken, slik at påfyllingsrøret passer akkurat i. Om jeg bruker loctite eller en anna mjuk masse og kliner på vil vel det kanskje bli tett nok? Kan jeg bruke fugemasse eller en annen slik med presse (Tec7 e.l)? Kan jeg gå ned i røret utenfra (bildet under) og legge ei stripe rundt? Hva løses ikke i diesel? Jeg vil ha påfyllingsprosedyrene så gode som mulig; det vil garantert bli påfylling fra jerrykanne i litt sjø - det bare er sånn med meg og tankplasser.

 

(Om det ikke blir helt tett kan jeg kanskje lage en trakt med lang tut slik at dieselen kommer seg ned i tanken uten å renne på utsida)

 

Påfyllingsrøret gjennom bakdekket.

 

Tilkopling under tanken til drivstoffslange motor.

 

Det er bevisst laga klaringer i "vogga" under tanken slik at jeg kan lage faste foringer som klemmer tanken fast oppunder dekket. Ettersom dekket er bua, vil ytterkanten av tanken butte oppi dekket slik at jeg ikke trenger å bekymre meg for at tanken behøver å henge i noe. Den kommer til å stå bom fast.

Redigert 12.August.2016 av Erik AN (see edit history)

[index]

En "quick fix" kan være å få tak I en O-ring du kan dytte inn mellom tankstuss og påfylling. Det blir I alle fall mye tettere enn slik det er nå. Det beste hadde vært å senke tanken så mye at du kunne fått en slange mellom, men det er kanskje ikke mulig pga roret?

[Vosso63]

Takk for hurtig svar, index! ("Planleggingsdag" i dag, det regner att...) Om jeg kunne hatt en slange mellom røra ville det kanskje vært det beste, men da ville det fungert best om den gikk uttapå det tjukkeste og så, med foringer, avklippa slanger med mindre diameter, uttapå den nederste delen av den tynne. Problemet er at jeg begynner å bli stiv i skabelonen og snarlig tegn til å komme ned i lotusstilling/spagat synes ikke i framtidskartet (jeg er 58år og finnes ikke lealaus.). Det er trangt baki der allerede, uten vegger og luker, slik at det hadde vært lettest å dytte tanken rett opp og så spenne den fast. O-ring på 38mm, hvor får jeg tak i det? Kunne jeg bruke en sykkelslange og tre på? Den gamle tanken hadde hull i lokket og altså direkte luftning, uten at det ble sjenerende, så det er vel bare om å gjøre å få dieselen nedi tanken uten at det renner på utsida av det nedre røret.

 

Det andre spørsmålet, med disse L-koplingene til niplene, er noe som jeg kunne løst om jeg bare visste hvor jeg kunne gå og rote, og å spørre! Jeg har så lite minnelager når det gjelder slik hardware. Teflonhjerne. Mitt felt er trevirke, deres egenskaper og bruksområder og all verdens stoffer å behandle dem med. Der er det plenty, men innafor dippdutter til koplinger, motor, slanger, og slikt. Nei! Jeg får det til, en eller annen gang, men det er som med microbølgeovnen: Jeg har bladd i bruksanvisningen men bruker bare av- og på-knappen. Eller "Smart-telefonen" - Vil du oppdatere 148 apper? Hæ? Har jeg det? "Spør seinere...".

 

Er det noen som har tips til maskinforretning, dippeduttlager eller noe slikt, gjerne med slanger og anna dill, der det går an å gå og rote. Og for all del!: Der det går an å spørre uten at ekspeditøren ser på deg og så overbærende, sarkastisk og patroniserende neglisjerer at ikke alle har giddi å oppdatere seg på en milliard maskindeler og ymse tilpasninger?

Jeg har opplevd det så mange ganger, faktisk også innafor områder jeg har satt meg grundig inn i. Det er rett og slett tragisk at folk ikke klarer å være behjelpelige uten å måtte framstille seg som verdensstjerner. Det er ikke gitt å kunne fagterminologi på allverdens forskjellige felter! Jeg har tilgode å møte et universalgeni, sjøl om jeg har møtt endel som agerer slik!

 

(For noen tiår sida gikk jeg på Stender i Bergen. Sto tålmodig i kø sammen med andre hannkjønnsmennesker i ymse aldere. Når jeg kom fram til disken fikk jeg den tida det tok å spørre, framlegge problemet, og så for eksperten bak disken å svare eller løse problemet. Uten dikkedarer. Om du var maskinmester, chief i utenrikstjeneste, eller student, spilte ingen rolle. Kunde er kunde. Verdensmester var ingen, men han bak disken visste i hvert fall hva de hadde på Stender, og det var ikke lite! Sukk!)

[index]

Bytt ut dekksforskuvningen med en sånn:https://www.maritim.no/dekksforskr-fuel-38-mm-forkr-#.V63ADf7Vzcs

 

Da er det bare å sette en 38mm slange mellom, med slangeklemmer oppe og nede. Ferdig, og tett. Og nå er tanken kommet et par cm lenger ned, så da er sikkert problemet med slanger for lufting og retur også løst I samme slengen. Var ikke det greit?