Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Takk for utfyllende svar, Grufolf. Sparer meg for endelause tider i vide meiningslause søk på nettet. Har mye anna å prøve å forstå.

Redigert 19.Januar.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ja, da er temperaturen såpass at jeg har kommi i gang igjen. Jeg har konsentrert meg om å legge alt til rette for å kunne arbeide med motoren. Ikke bare nå, sjølsagt, i ro på land, med 220 volt og plenty utstyr, men i sjøen, ved brygga, ute i rom sjø. Det har alltid vært god plass under dørken, men egentlig er det for mye av det. Tomrom. Slike rom som alt faller ned i, og som det er plent umulig å få oppatt. Eller som en trur en klarer å få lura hånda nedi, men setter den fast og i kampens het ikke oppdager at store deler av huden har blitt igjen der nede og det som kommer opp igjen, dekket av møkkete oljeblanda vann ikke er kurant. Derfor har jeg laga en slags underdørk.

 

"Lemmene", altså den egentlige dørken, er åpne. Under er det mørkt og lite egna til å få gode arbeidsforhold.

Hele bunnen er dekka med små finerplater på høyde med motorfestene. De ligger altså oppå og litt innpå de eikestokkene som danner motorfundamentet.

Når dørk-lemmene er lagt i, kan jeg sitte på kanten eller plassere beina støtt og godt nede på underdørken. Motorrommet er omlag 90cm bredt.

 

Det er som en ny verden å ha det så mye lysere, og samtidig slippe å ha dette hullet under og rundt motoren stående åpent.

 

Her er motorkassa satt løst oppå. Jeg skal sjølsagt ha i mer støyisolering, og lage en stabil og permanent karm å tre kassa uttapå. En ser fleksikabelen til koplinga komme inn fra høyre i bildet. Denne skal festes i det spantet som en ser som ei svart stripe.

 

Batterirommet er ca 50 cm i lengderetninga og opptil 90 cm i båtens bredderetning. Jeg har ikke laga vegg mot ledningskoplingene under styrekonsollen ennå. Jeg trur jeg vil ha 2stk 105 Ah, får se. De batteriene som står i er bare for å ha noe å orientere seg i forhold til.

 

Over batterirommet har jeg eikebord. Fire av dem danner ei luke. Den skal hengsles, i likhet med alle dørk-lemmene.

 

Ledninger til motor kommer gjennom og ut på babord side (båten har styring på babord side)

 

Gjennomføring av styrekabel for kopling kommer ut på styrbord side, inne i konsollen (inne i "badet"). Koplingshendel skal monteres på konsollveggen mot midtgangen.

 

Gjennomføring av ledninger til motor, samt fleksikabel til omstyring (stigning).

 

 

 

 

 

Om jeg skal lage vertikale skiller slik at det blir et slags motorrom, har jeg ennå ikke bestemt meg for. Det er bare så deilig å kunne sitte på dørken med beina planta på noe støtt og flatt og oversiktlig. Underdørken består av mange små plater i en vannfast finer jeg har fått tak i. Trur det er en slags forskalingsplate, men ikke filmdrasjert slik disse brunsvarte er. Jeg skal male dem med noe hardt og giftig og avslutte med hvitt. Det skal bli oversiktlig nedi der! Underdørken går fra skottet mot kabinen til rett foran koplings og omstyrings-spakene. Det er meininga at de skal kunne tas opp slik at jeg kan inspisere slangegjennomføringer og sjølve bunnen. Særlig nå som den skal ut etter årevis på land. I framkant av motoren går det et tjukt og høyt gjennomgående bord, en avstivning og isolering av det åpne rommet akterut. I det halvmeter brede rommet, mellom to spant, som dannes inntil kabinveggen, skal hovedkoplingene av ledningene skje. Batterirommet er rett uttafor døra. Det er gjennomføring gjennom dette bordet på begge sider, men utenfor det egentlige motorrommet. På babord side kommer alle ledninger fra motoren, samt kabelen for omstyring. På styrbord side er det foreløpig bare kabelen for koplinga. De to fleksikablene svinger så inn mot aktre del av motoren, giret, slik at det ikke blir konflikt med alle ledningene og slanger til saltvanns- og ferskvannskjøling.

 

Nå, etter å ha pint meg med tanken på å kaste meg over sabben, er jeg klar. Det er faktisk så jeg gleder meg, litt. Nå er det blitt mye mer levelig nedi der. Jeg skal skru opp hele toppen og ta ut stemplene. Det er så stusslig kompresjon at jeg ikke gidder å prøve å spekulere på hva det kan være. Selger ga ingen indikasjon på at det skulle være slik, men jeg tviler på at det er noe anna enn slitasje. Jeg får se hvordan det ser ut. I første omgang regner jeg med at jeg må skifte stempelringer, og ser til min store lettelse at de har dem til salgs hos Frydenbø. Ventelig må jeg vel kanskje skifte noen pakninger, men det er greit nok. Frykten ligger allikevel i om det er verre enn det. Men det skal jeg altså finne ut av. Det er som det er. Skal jeg få full trygghet til sjøs må alt tas nå, i mars 2017.

[Nero II]

Hvis du skal igang å overhale SABBen din, så må du se på tråden til Walther_S, den er noen år gammel nå, men den er uovertruffen. Du kan f.eks begynne her: baatplassen.no/.../26948-prosjekt-overhaling-og-renovering-av-sabb-2g- dieselmotor/

 

For egen del, så kan jeg nevne at jeg fikk det mye roligere ombord da jeg isolerte under motoren. Nå har du alt plater å henge isolasjonen på, så du kan jo tenke på det.

[Vosso63]

Hei Nero II! Godt nytt år! Fint at du følger med, om enn bare med et halvt øye. Linken du viste til har flere stebrødre, men om du meiner den er best, kan jeg jo holde meg til den. Det blir ikke total overhaling. Det får heller vente. Det blir å skifte det som er slitt i forbindelse med toppen, altså ringer og evt.foring. Hadde jeg vært like ihuga motormann som jeg er trebåtmann, altså omvendt av hva jeg er, hadde jeg hatt plast- eller stålbåt. Det er ikke det at motor ikke er morsomt, eller at det er så innmari vanskelig. Det er bare det at jeg arbeider ikke slik at jeg egner meg som mekaniker. Nå har jeg ti fungerende fingre, men huet er bare sånn passe med. Det som var vanskeligst var at jeg hadde bestemt meg for at det er stemplene og / eller sylindrene som skal vøles. Med utallige demonteringer bak meg veit jeg at det med finsliping vasking, rensing, og så få på nye pakninger, ofte er bøygen. Derfor har jeg nå tredd av hele toppen med kjølinga, luftinntak, eksosbend, og alt mulig stadig hengende på. Hvordan jeg skal få det tilbakatt, med ventilløftere tredd nedi på rett plass og sånn, aner jeg ikke. Det jeg lurer på nå, før jeg evt skrur opp veivhuslokket, er om jeg kan måle stemplene slik det ser ut nå? Da veit jeg jo om foringa også må tas. Eller veit jeg ikke det? Det ene stempelet så verre ut enn det andre, med et gråaktig oksydert belegg. Begge er sterkt sota. Jeg er forberedt på å skifte både ringer og foringa av sylindrene, og bestiller nok snart det jeg trenger.

 

Bildene under viser hvordan det så ut umiddelbart etter at toppen var tatt av. Kanskje de kan brukes diagnostisk?

 

 

 

 

PS

Ja, isolasjonen kommer nok etter hvert. Det haster ikke med den løsninga jeg nå har. Ettersom jeg ikke aner hvor mye vann som skal overrisle herlighetene, venter jeg like gjerne til etter sjøsetting!

DS

Redigert 7.Mars.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

1. Det grå belegget oppe på det ene stempelet: Er det en indikasjon på vann? Kan kjølevann komme inn den veien? Eller kan det ha skjedd i de åra motoren har stått i ro, på land?

2. Er toppene sammenføyd? Eller er det meininga at jeg skal separere dem før jeg planter dem oppå sine respektive sylindre?

[Vosso63]

Jeg er sånn som liker å bygge ikeaskap. Jeg følger oppskrifta og jukser ikke. Det minner meg om første juledag da en i ro og fred, fordi en ikke kunne gå noe sted, kunne slå seg til på en stille plass og åpne lokket på airfix-settet. Et fly, en båt, eller helst en feit amerikaner med blanke støtfangere, hjulkapsler, girstang og anna i hardplast. Og så lime en og en liten del sammen. Punkt 1. Punkt 2...

Det følger oppskrift med til sabben også. Den ligger på nettet og så har jeg skrivi den ut og lagt den i en perm. 90 sider. Alt står der. Alt. På side 80 står det hvordan en skal få av stemplene, etter at en har fått av veivhuslokket, beskrivi på s.68 og 75.
"Løs veivlagerboltene (2) med 19mm pipenøkkel, ta ut lagerdekselet (1) ...."

Lokket var pinlig enkelt å få av.

 

Alle mulige slanger og nipler også. Easy! Det er tross alt pulserende diesel og olje inni, så altså ikke noe i nærheten av mutre og bolter på ror og slikt som har vært nede i sjøen. Problemet er sjølsagt redskapen. Pipenøkkel er pipenøkkel, men min er av det enkle slaget. Jeg har sjølsagt hatt skraller, mange. Alle har bristet og brustet mot bolter og mutre som har vært kjemisk forbundet med noe anna. Skralle og hammer går passe. Skralle og kubein, kanskje. Skralle, spett og slegge, går ikke. Derfor har jeg den lange faste jeg har i bilen og en sånn som har et laust blankt ledd som fyker opp og ned på en blank og glatt stang. Særlig når det er olje på. Spesielt når hele greia har vært en tur i sumpa og alt er så glatt og grisete at en angrer på at en ikke tok med hele dynetrekket bort til motoren. Det er altså to veivlagerbolter som holder lageret samt veivlagerskålene fast på nedsida av veivakselen eller nokkegreia og forbinder dem med veivpinnen. Ellernoe slikt

(- jeg har ikke kommi til det punktet ennå, og en lærer rett og slett intet av bare å lese. En må gjøre det samtidig, eller først, og så lese, etterpå. Jeg skulle så inderlig gjerne hatt med meg noen læringseksperter og læreplanmakere, superpedaoger og eller andre praktiserende overlærere nedi båten.) .

 

(Ja, jeg har skrudd av messingrøret. Alt ligger lyst og vennlig som en dag, bare ikke den innerste bolten, altså)

 

Det er helt kurant å se på det. Fint å sitte der og se. Reint og ryddig og ordentlig, og lettere enn ikeahylle eller motorsagkjedepåsetting. Den ytterste pekte rett fram og ut i lufta. Den satt omtrent like godt som hjulmutteren på Polon til Ellen. Den andre peka nedover. Også når veivlagerdekselet sto på høyeste nivå. Ettelleranna sted inne i mørket peker den framover slik at det skal være mulig å få lagt til kraften til en Polohjulbolt. Men da må jeg ha noe som ikke glir og glipper. Den ene bolten, asså! Så nå må jeg ha ny skralle. Og pipe med mange hakk i, slik at jeg kan sette den på akkurat i det hånda er vridd inn i det skarpe harde hølet, og altså ikke, i tillegg til å holde krampaktig ,også skal rotere om seg sjøl. En er ikke tryllekunstner eller sirkusartist. Jeg har hatt dyre skraller, billige, harde og vonde, slanke og fine. Alle har skralla sitt siste skrall. Nå kjøper jeg noe midt i mellom, så får vi se!

PS
For øvrig målte jeg sylinderens indre diameter. Den var prima!
DS

[Sjøvind]

Haha! Godt å se du er i gang igjen?

[Vosso63]

Jeg har kommet langt i demonteringa av motoren, men har funnet feilen lengre opp... Det er åpenbart at ventilene ikke tetter. Derfor stilte jeg spørsmål om hvordan en tar ut ventilene på den eminente, men akk, så lange (!), sabbtråden.

Ettersom ingen svarer, og det ikke står beskrevet noen steder, antar jeg at fjæra ikke spretter veldig opp når en lirker av skiva og konen som holder ventilen. Tja. Da får jeg bare pille det av. Resten av nedstrippinga får jeg ta når jeg får tid. Ja, det er morsomt, men herregud så møkkete!

Det går mot full overhaling og skifte av ymse pakninger. Godt en ikke skal bruke penger på pleasure i påska! Dette blir dyrt!

Redigert 10.Mars.2017 av Erik AN (see edit history)

[sailorboy]

Jeg ser at du har utført en flott jobb, men stuser litt over at du bruker treverk til dørk så nær motoren.

Dette er vel neppe godkjent av CE regler til brennbare materialer i motorrom.

 

SailorBoy

[boble65]

Det er jo en trebåt.. blir vel uansett ikke så varmt nedi der ?

[Vosso63]

Motoren står rett på trebjelker. Det gjør alle gamle motorer i alle gamle båter. Vanligvis er det bare et høl ved sida av. Jeg har lagt vannfast finer der, for å slippe å miste skruer og slikt nedi - og under motoren. De skal males med ettelleranna, men de blir neppe brannsikre. Kan gamle sabber brenne? Har aldri hørt om det! Drifttemperatur er 76 grader, og stiger vel ikke så voldsomt etter at den er slått av. Motoren gjennomrisles av ferskvann, og det er alltid vann langs kjølen, under. Nei, det har jeg ikke filosofert over.

 

På side 9 i den originale bruksanvisningen er motoren tegna inn i en båt med så lav dørk at den går i flukt med motorfestene, slik min "underdørk" gjør. Dorryen skiller seg litt ut fra de fleste andre åpne og halvdekka trebåter ved at den er så djup at sjøl en slik mastodont forsvinner nedi. I andre trebåter, snekker og plattgattere ligger dørken vesentlig nærmere kjølen.

 

http://nettbutikk.sabb.no/Dokumenter/viewfile.aspx?id=517

Redigert 11.Mars.2017 av Erik AN (see edit history)

[Sleipner93]

http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Verktoy-og-verkstedutstyr/Motor/Ventilfjarspenner-2000016984/ der er verktøy til å demontere ventiler.

[Vosso63]

Tusen takk, Ørjan!

[Vosso63]

Ja, da har sabbentusiasten fått av ventilene! For at ikke jeg og andre entusiaster skal lete etter flere banaliteter på nett og båthavn, legger jeg ut bilder av det her. Ja, at kompresjonsproblemene satt helt oppi der, er heva over en hver tvil. Den skyldige kvartetten har derfor måttet gjennomgå en omfattende opprensking og er nå fullstendig jern-vasket!

 

?Jeg medgir at jeg ikke helt skjønte eksakt hvordan ventilfjærklemma egentlig skulle brukes, så jeg holdt den fast med en enhåndsklemme og skrudde forsiktig til rett mot ventilen. Til fjæra var trukket så mye tilbake at konen ble blottlagt.

 

 

?Konen er blottlagt. Det er to ørsmå halvsirkler, heldigvis av normalt jern som påvirkes av magnet, men likevel noe som svært fort faller av.

 

 

Ventilene glei fint ut gjennom hylsene. Sterkt sota og grodd.

 

 

Toppen uten ventiler, klar til vask.

 

Ingen av de delene jeg så langt har tatt ut kommer til å bli skinnende blanke. Jeg har sett på en del tråder her inne, og der ser delene ut som de skulle stå i en eksklusiv sportsbil! Er det ikke nok å vaske bort driten? Må jeg bruke antioksideringsmidler også (hvordan får de det egentlig til)?

 

?Rillene i stemplene (til stempelringene) er fulle av fastgrodd sot. Den ytterste ringen på det ene stempelet var klemt inn i sporet og "sprika" ikke ut mot sylinderen. Skiten må vekk! Jeg har brukt Zalo og Grønnsåpe, trepinne og pinsett(!), for å prøve å få det vekk. Det gjenstår stadig ganske mye, særlig i de ytterste rillene. Ettersom det er aluminium er jeg skeptisk til å gå for hardt fram. Finnes det kjemikalier som bare tar soten og ikke aluminiumet?

 

Ellers har det vært en fin dag. For all del! Men jeg er happy for at dørken er satt inn med linolje og ikke behandla med noe eksklusivt. Motorolja vil bare bidra med enda mer antikk-look!  

Redigert 11.Mars.2017 av Erik AN (see edit history)

[Dinamo]

 

Men jeg er happy for at dørken er satt inn med linolje og ikke behandla med noe eksklusivt. Motorolja vil bare bidra med enda mer antikk-look!

 

Jau eg trur deg på at motorolja vil bidra med ein antikk look, men - Den "antikke" odøren som motorola har med seg, er noko som du ikkje ønsker.

[Vosso63]

"Den "antikke" odøren som motorolja har med seg, er noko som du ikkje ønsker."

 

​Nei, du sier noe! Diesel- og motoroljeduften er heldigvis forbeholdt utearealet og skal få rikelig tid til å dunste vekk. Å "løpe" gjennom kabinen med dryppende deler, opp på mitt eksklusive framdekk, og ned gardintrappa, ut i regnværet, er utelukka. Det får bare bli slik. Heldigvis gjenstår det flere dager med trearbeide baki der, så både owatrol, linolje og andre remedier skal få anledning til å komplettere duft-bildet!

Redigert 12.Mars.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Sylindrene er ikke helt glatte innvendig. Det er spor av rust de øverste cm på den ene sida av den ene sylinderen. Det er noen spor etter ringene også, nesten helt øverst  Spørsmålet er om jeg skal bruke hone-redskap oppi der. (Jeg har tidligere gjort det med en Yanmar 12hk, men den hadde liggende sylindre og var ganske lett å reingjøre) Jeg har prata med en lokal ekspert og han er egentlig skeptisk til hone-støvet, altså at det blir vanskelig å bli kvitt. Om det havner helt nede i bånn spiller det da noen særlig rolle? Kan jeg ikke skylle med diesel og pumpe alt ut etterpå? Om jeg honer, og nå har om lag 1mm klaring, vil jeg da komme opp i så mye klaring at jeg havner opp mot de 2mm som er grensa? 

 

[Vosso63]

Jeg er hekta på tre. Jeg elsker trevirke som dufter av harpiks, kvae, eteriske oljer. Jeg nyter å skjære gode rette, blanke, snitt, i godt virke. Jeg koser meg med skarpe kniver, høggjern, øks, bor, høvel og alt slikt som jeg kan bearbeide virket med. Bende det, tvinge det, forme det: gjøre det mitt. Eie det. La det bli noe, om så en bagatell inne i båten min. Jeg har et gammalt trehus, to uthus som snart skal bli fire, har fire buer i Sunnfjord jeg kaller hytte. To trebåter, en pram på land som fungerer som naust, ettersom jeg ikke har lov til å bygge det, ei brygge jeg har bygd sjøl av tømmer, bjelker, bord. Det meste er av tre. Samma hvilket, egentlig, bare det kan skjæres, høgges, slisses, pusses, slipes, oljes, og slikt.

Det er derfor jeg nå, motvillig, har måttet mobilisere det jeg har av viljestyrke for å starte arbeidet med motoren. Ja, jeg er motorbåtmann. Jeg vil ha en motor som går, og jeg vil vite hva den gjør når den går. Jeg vil vite hva som sier sukk og stønn, som puster og surkler, klukker, tikker og takker inni motorkassa. Jeg må vite hvordan det ser ut inni der. Mellom lameller, impellere, i slanger og skroggjennomføringer. Hvordan ventiler og ventilfjærer og ventilfjærkon,, ventilsete, ventilditt og -datt, virker sammen med vippearmer, vippearmkulelager, vippearmstillskruemutter & sånn.

Det er ikke det at det ikke er interessant. For all del! Det er bare det at det er så forbanna grisete, så møkkete, så hardt, så ubøyelig, rigid. En pakning skal være tett. Helt tett. En kan ikke, om den nå ikke er tett, ikke helt tett, bare skru i noe, ta et anna emne og felle inn en liten bit. Nei! En fipler ikke med motorer, improviserer ikke. Må sylinderen hones eller klarer en å få ut 22 av de gitte 30hk, sjøl om det ikke er speilblankt? Går faenskapet sjøl om en ikke for sitt bare liv klarer å få det helt riktig?

Jeg er ingen ordensmann. Jeg roter noe alldeles forferdelig, og trives forskrekkelig godt når alt ligger utover i et salig kaos. Jeg veit jo at ventilfjærkonene ligger oppi innsugingsdemperen, som ligger oppned ved siden av en dieselfylt julepepperkakeboks med ventilløfterne og skruene til veivhusluka. Jeg har en total, logisk, om enn ikke systematisk korrekt, oversikt over motoren. Den ligger nå spredt utover fire kvadratmeter av dørken baki det åpne området som gjør min båt til en Må, og ikke en Ms, slik andre femtonns trettitofotere gjerne er.

På ett eller annet tidspunkt, etter å ha konferert med virtuelle og reelle båtfolk, avgjort honing og setesliping, nye pakninger, loctite, gummi, papp; hvilke oljer, hvilke ledninger, hvilken rustfjerner, - beskyttelse, -maling; er jobben gjort. Arbeidet. Mekanikerverket. Da lukker jeg motorkassa, merker opp, justerer og skrur, til den er lydtett, ledninger går slik de skal, kabler er bendt og bøyd og tvinga på plass. Når så alle kretser er slutta og brytere montert, kan jeg gå tilbake til det som egentlig er båt. Båten sjøl. Treet.

I april, eller i mai. Kanskje i juni. Da, en dag med høy flo, skal alt pakkes, ryddes, ferdigstilles. Ut av kaos, opp fra asken, skal den stige, min fugl Fønix, min Må Vosso, båten. Og så, etter ei stund i ulidelig spenning, med alle pumper klare, etter noen døgn urolig søvn, kanskje sittende i bilen eller liggende på provisoriske benker i kabinen, skal vi ut og gå. Hun og jeg, gjennom sjøen.

[Ida Marie III]

Herlig beskrivelse av kjærligheten til en gammel trebåt...

 

Du fortjener virkelig mange fine turer på sjøen med denne damen...

[Vosso63]

I en gammel tråd om honing uttaler "reserfjord": "Jeg har jobbet noen år som verktøymker, og i den sammenhengen har jeg honet en del. Min erfaring av honing er at når en honer så fjerner man ikke mer en ca 1-3/100mm av overflaten. Derfor vil jeg trykt si at honing kan utføres av "hvemsomhelst", siden dette avviket ikke vil ha noe innvirkning på maskinen, utenom at man får en ny overflate som gjør at oljefilmen holder seg godt og sørger for en god våt tetning mellom stempelfjær og sylindervegg."

 

https://baatplassen.no/i/topic/9250-honing-av-sylinder-v-skifte-av-stringer/page-2

 

1. Jeg skal ha bort overflatisk rustdannelse over ring-merkene på den ene sylinderen. Skal jeg bruke noe mekanisk (smergelpapir?) først, slik at det kjennes helt glatt ut der rusten har vært, og risikere at sylinderen ikke er 100% sylindrisk (sirkulært tverrsnitt)? Eller skal jeg hone til det kjennes glatt (nok) ut?

​2. Jeg har ikke tenkt å skifte ringene, ettersom det er under 1mm sprik. Dermed trenger jeg vel heller ikke å fjerne spora som disse ringene har laga i sylinderveggen?

3. Jeg har tatt av ringene og lagt dem i rett rekkefølge i en skuff. Er det noen måte å se hvilken vei det har vært montert? Om jeg nå ikke finner ut av det - Spiller det avgjørende rolle?

 

  
 

[Vosso63]

Etter et par uker nå med andre greier å greie opp i, andre floker, knuter, å løse, er jeg tilbake ved kjernepunktet. Den halvveis nedstrippa motoren. Men hva så, hvor går jeg?

 

 Nei du veit... Sånn er det. Det er ikke så greit som det virker sånn med en gang. En ser jo, sjøl om en har vært borti det mang en gang, at veggen står der, støtt og stadig. Det er en del ting en ikke kan få gjort sjøl. Og så er det et forferdelig strev å finne ut av hvem som i så fall skal gjøre det.

Ventilene var i og for seg ikke så aller verst. Verre med ventilsetene. Rust, langt nedi. Det må maskineres, det må håndtverkere og profesjonelle inn skal jeg få båten på sjøen og legge ut på bøljan blå.

 

Først oppsøkte jeg bygdas største på feltet, Erling. Erling kasta ett blikk på remediene og konstaterte: "Treogtjue. - Du må på Treogtjue!"

- "Ja?"

- "Dei har utstyr og gjer slikt" "Attmed Biltilsynet..."

- "Auto 23?"

- "Ja. Eg har vore der eit par gonger."

 

Deretter kom detaljerte beskrivelser av vinkler og ei kule som skulle sentrere og alt slikt. Erling pilla fram ei av de nyvaska ventilene og prøvde. "Jau! Treogtjue. Dei ordner slikt".

 

Jeg putta topper og ventiler, fjører og alt jeg syntes hørte med og begav meg avgårde til byn.

 

Spelhaugen har mye rart, men har definitivt vært mer spennende enn det er nå. Nå er det kanskje en dekkforhandler en kan se i vinduene til. Alt anna er tre hakk opp. Møbler, rør, bad & sånn. For dem uten gamle båter, gamle hus, gamle ditt & datt, bare for slike som bytter allerede kurante saker med noe nytt i ei anna farge. Intet Biltema, intet Treogtjue.

 

Jeg traff på et arbeidslag ved en liten lastebil: Om de visste hvor Auto 23 hadde havna? Nei. Kara så ut som om de kunne finne på å ha noe gammalt med motor, og sida jeg sto der i arbeidsdressen min og hadde svartolje på henda, spurte jeg jo om det, og hvor de eventuelt fikk fiksa slik som må fikses og ikke hives? Han ene hadde en Jeep. Han brukte Haga.

 

"Haga på Smørås."

 

Prøv der!

Ettersom jeg var over brua, dro jeg likegodt nedom Maritim for å høre der. De visste heller ikke at Auto 23 var en saga blott. Fullt pakningssett for 2J hadde de ikke. Ellers fikk jeg bra briefing på hvordan jeg kunne lage nye. Topppakning hadde de nok. Sannsynligvis.

Jeg ringte ikke Haga, ikke det, sånn med en gang, men sveipa utom «Mathopen Start og Dynamo» på vei hjem. Ikke fordi jeg trudde han kunne gjøre noe med ventilene mine, for all del: Fyren er geni på gamle startmotorer og dynamoer, men ja, jo... Jeg dro utover for å forsikre meg om at han var der. Jeg fikk en brå og intens følelse av at han kanskje hadde pakka sammen, han også.

Han hadde ikke det. I verkstedrommet sto to digre røde flak av sekstitallsamerikanere, røde, den ene med panseret åpent. Blankt, reint. Oppe i verkstedet aula det med ymse småmotorer.

 

"Nei!" han visste ikke at Treogtjue hadde pakka sammen. "Nei!" han skulle ikke pakke sammen ennå. "Nei!" Den eneste han kunne komme på var en plass på Sotra, men tvilsomt, tvilsomt.

 

 

Jeg gikk ut att og var litt lei meg for at jeg ikke hadde en dynamo eller en startmotor han kunne fått reparere, slik at jeg kunne bidratt litt til drifta. Pruta opp opp prisen et par hundrelapper. Hva skal vi gjøre når slike pakker sammen og parkerer kompetansen?

 

Den første jeg traff på telefonen hos Haga hadde hørt om en på Blomvåg. Pensjonist. Lenge sida visst.

Den andre visste at verkssjefen, Halvorsen, hos 23, hadde begynt hos EDV i Åsane.

Elektro Diesel Vest hadde fem valg på telefonen. Valg 5 var Halvorsens sylinderservice.

Halvorsen kan slipe ventiler og seter i neste uke.

Skal jeg ta med blomster og fortelle ham at jeg er glad i ham?

Eller skal jeg bare være dønn saklig og late som om jeg har peiling på noe som helst.

Får sjå.

Tlf Haga (Smørås/Rådalen): 55134633

Tlf EDV (Åsane): 55254000

 

 

Redigert 29.Mars.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det måtte jo bli rot! Egentlig hadde jeg styring på stempelringene, og trudde jeg visste hvilket stempel som var hvor, men skålene mista jeg fort oversikta over, og det trur jeg ikke var bra. Så etter å ha træla i ti timer med å få på skålene og faktisk funni tasten på veivstanga, fått den inn i styrehølet, og gjort fast, var det ikke lett å kopiere bragden på andre sida. Nå har jeg dratt ut begge stemplene på nytt igjen og skal prøve å finne ut hvilket som skal hvor - og hvilke skåler som hører til hvilken veivstang. Det får bli som det blir: Det som passer best blir brukt...

Problemet er at de avbildede stempler fra demonteringa har liten likhet med de ferdigvaskede. Og slik er det hele veien. Nei - Jeg har alltid visst det: Noen motormann har jeg aldri vært, og blir det neppe heller. På bildene nedafor, om jeg får det rett, har jeg montert det venstre stempelet og "satt oppi" det høyre. Om det er rett, skal jeg finne ut snart. (De er tatt utav begge to). Referansen til hvordan det så ut har liten verdi... (Reine CSI)

Rett stempel, rett "underdel" til veivstanga, rette skåler til veivstanga. 2x2x2=8 varianter!

 

 

 

 

 

Slik det var

 

 

- og slik jeg trur det skal være...

Redigert 4.April.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Her er begge, der jeg "trur" de skal stå. (Det til høyre er ikke festa, altså står det ikke "rett" ift.veiva) Det er noen av søkka i godset som jeg syns minner om det en kan ane i den svarte overflata på "før-bildet". Akk!

 

[Vosso63]

Ja, da har jeg tatt ut begge stempler, lagt dem på dørken og prøvd skåler og lagerdeksel hit og dit, sammenlikna spor og korrosjon, og tatt en beslutning. Deretter ble samtlige ringer pilla av att, og så ble stemplene på ny satt tilbake. En og en ring på plass. Nå, etter fem ekstra timer er jeg akkurat like langt. Det venstre (aktre) stempelet er på plass, hølet fant tappen, eller omvendt, og dekselet skrudd passe på (venter på momentnøkkel, 17kpm). Det andre stempelet er også nedi, men akkurat som sist får jeg det ikke til. Skal bruke så mange timer det tar, men merker at jeg blir desperat innimellom. Det største problemet er at jeg ikke klarer å dytte veivstanga fram og tilbake på tvers, sjøl om det er den bevegelsen som skaper mest krøll. Jeg må først tre på plass den innerste skåla og så få sentrert knasten på veivstanga, og så uhyre forsiktig vri svinghjulet slik at jeg får lirka inn den andre skåla. I mellomtida glipper sjølsagt stanga, og så er det på an igjen. Bare legge skålene på og få dytta veivstanga inntil går ikke. Så smidige fingre har jeg ikke.  

 

Når jeg har fått det på plass starter remonteringa. Regner med at toppen snart er ferdig hos EDV. Har kjøpt topp-pakningssett på Sabb-nett, samt ny pakning til veivhuslokket. 2800 kr for alt inkl frakt. Føler at jeg må gjøre det sjøl også, men har et stående tilbud fra en pensjonert sabb-mann. Får jeg det ikke til kommer han og hjelper meg - men da må jeg jo rydde, og det kan jeg ikke før alle delene er på plass att. Det ser slik ut inni huet mitt også. Alt er der, det er bare litt langt imellom de vesentlige delene, og fryktelig mye uvesentlig innimellom.

 

Jeg har brukt stålbørste på den sida av vanntanken som vendte inn mot toppen, og så smurt på owatrol penetrerende olje, men har kjøpt noe tynt gråaktig som også skal rett på rusta jern. Veit egentlig ikke om noen av dem kan forhindre rusten på kjøleren, men vil i det minste kunne fungere som grunning slik at det ser pent ut. Føler at det skulle vært noe zink ettelleranna sted? Jaja, rusta kommer vel strengt talt innafra om det kommer.

 

Har kjøpt 10 liter 15/40 valvoline olje på Maritim, som jeg skal helle på når jeg er ferdig inni der (6,5 liter i veivhuset og 1,5 liter i koplinga), og har sugd ut restene av den svarte olja og dieselen jeg stadig bruker for å holde det reint. Alt som er baki der dufter gammal motorolje og fersk diesel, men nå får det bare stå til. Dørken er metta med linolje fra før så det skal nok bli bra etter at jeg har fått vaska.

 

Det er nok bra å få en totaloversikt slik at jeg har mulighet til å reparere og justere det som er der.

 

Det får ta den tida det tar. Våren er rett om hjørnet og båten må snart på sjøen.  

 

Påsetting av stempelringer.

 

Ettersom jeg ikke aner hvordan dette egentlig skal gjøres har jeg gjort det slik det faller seg lettest for meg. Jeg setter på en og en ring og senker stempelet ned før jeg setter på neste. Siden jeg ikke liker negler, har dem ekstremt korte, har jeg så hard hud på fingertuppene at det er med dem jeg spenner ut ringen og trer den forbi de tomme rillene og ned dit den skal.

 

 

Når den ligger i rett spor, klemmer jeg til på midten, med åpninga (skøten) åpen nitti grader ut, med enhåndsplast-tvinge uten skydd.

Deretter legger jeg ei ny tvinge på tvers andre veien slik at bare den ene lause enden stikker ut.

 

Så legger jeg et trestykke oppå stempelet og slår forsiktig mens jeg presser inn den lause enden med et skrujern eller noe anna og solid; hammer i ei hånd og skrutrekker i den andre. Det skal ikke så mye kraft på skrutrekkeren at det setter spor. Plast-tvingene glir oppover etter hvert som stempelet glir nedi. Det er plenty olje på så og si alt.

 

 

 

Først når ringen er godt nedi, tas tvingene av, det vaskes og skylles, og så er det ny prosedyre med neste ring.

Ettersom motoren står halvveis nede under dørken, havner hele den delen av veivhuset som huser lagrene nedafor direkte innsyn. Jeg bruker ei lita lykt med tripod og et lite speil for å kunne sjekke at alt er på stell før jeg begynner å lirke og føle meg fram. Det oppleves som rein flaks når skålene knepper på plass.

 

   

Redigert 4.April.2017 av Erik AN (see edit history)

[Lyst på båt]

http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Verktoy-og-verkstedutstyr/Motor/Stempelringkompressor-2000021402/

 

Denne er ment å stramme rundt hele stempelet med alle ringene på plass. Ringene skal ha åpningen fordelt rundt stempelet så alle ikke har åpningen på samme sted. Har du 4 ringer som det ser ut som skal de fordeles rundt om. Det blir jo sånn ca hvert kvarter på klokka :-) .