Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Nero II skrev 20 minutter siden:

Tenk deg om, vær så snill!

Ja. 

Ja.

Da får det bli sying. Sy inn et langt stykke på tvers, og "legge opp" på sidene. Har fulgt "Symesterskapet" på NRK1, og kjenner meg alt fit for fight! 

 

[Guest Thostr]

1 hour ago, Erik AN said:

Ja. 

Ja.

Da får det bli sying. Sy inn et langt stykke på tvers, og "legge opp" på sidene. Har fulgt "Symesterskapet" på NRK1, og kjenner meg alt fit for fight! 

 

 

Jeg har nylig påbegynt reisen 'the manly art of sewmanship'. Jeg må si jeg nyter det i fulle drag. En symaskin er et herlig stykke 'power tool', og mestringen jeg opplever med den er helt på topp dvs jeg opplever å få til ok resultater samtidig som jeg opplever stor framgang på både kvalitet og fart. Jeg kjøpte en 'Sailrite'-klone fra Kina, sånn med 'walking foot', betalte circa 4000 inkl frakt og mva. Har brukt en del tid på å modifisere maskinen, og ser at jeg nok godt kunne ha slått til på en ekte Sailrite ESZ-1.  Men kina-maskinen min duger godt.  Jeg har også en eldre og akk så mekanisk perfekt Singer 501G, som duger til de mindre tunge oppgavene.

Christian Williams har en bra gjennomgang av temaet, med info om maskiner: 

 

Redigert 13.November.2019 av Thostr (see edit history)

[Vosso63]

Jeg må si jeg er glad for at jeg valgte å ta "Vosso" videre i smule farvann, med kryssende kurser fra andre med bedre syn, vett og forstand. Jeg gravde meg aldeles ned i fikse ideer med min aversjon mot sying og tekstilforming. Jeg tenkte vel, i mitt stille sinn, eller snarere stormende, at å ødelegge hele den vakre utforminga av overbygget ville bli for drastisk. Dessuten er det jo plassen i rommet akter. Jeg går sjelden i mer enn frisk bris, og frisklufta akter gir boltreplass for alt som en skulle kunne finne på å gjøre. Dessuten er det den fysiske opplevelsen av å være ute. Den som forringes av å sitte inne og se ut. Jeg er så heldig, eller vis, at jeg har funni meg et hus med utsikt over fjorden slik at jeg kan sitte inne og se på den resten av året, utenom sesongen. Og til slutt den hersens bakkinga i trange havner, ofte med båtshaka som dytte- og trekke-middel. 

 

Da trur jeg at jeg står over hele kalesjegreia, til seinere, og konsentrere meg om ombygginga av styrhuset. Med tanke på estetikk og praktisk tilnærming. Å heve sjølve taket over øyenhøyde fra rommet akter, tilsier omlag ti centimeter heving. Denne desimeteren vil gi meg plass til å få stukket gjennom akslinga til vindusviskerne. Å ha den breie karmen nede er vel penest, men jeg ser jo at svært mange båter har viskerne oppe. Er det mer båtsk å ha vindusvisking avenfra og ned, og bilsk å ha det nedenfra og opp? 

 

Så til styrhuset: Dersom jeg går all in for å få laga denne forbaska kalesjen, behøver jeg jo strengt talt ikke lukke styrhuset? Dermed trenger jeg ikke fullt så langt hus, altså for å komme til et opphøyd sete som så i tillegg står framfor en vegg? Jeg ser at det finnes større snekker og kryssere med forlenga tak, men ikke mer vegg på sida. Men utforminga av det opprinnelige huset, kopiert ved forrige fornying, er jo en vesentlig del av båten. Buen som går fra overgangen til bakken (dekket) akter, og ender oppe ved takskjegget til styrehuset, må jeg ha. Mye av mahognyen må skiftes ut. Den er smuldrete og råtten, etter å ha vært lagt inntil det ytterste bordet, uten noe mellom. Kanskje klarer jeg å redde noe, men å bruke dette gamle materialet til å lage nytt dollbord (1,5m) på SB-side, kommer ikke på tale. Kanskje jeg kan bruke det i utforminga av styregreiene?

 

Nå har det begynt å regne igjen. Det er greit nok for meg, ettersom fingrene slutter å virke om det blir for kaldt. Det blir trælete å renovere styrhuset etter at presenningsteltet har kommet på, men det (teltet) skal ikke lages av ett digert eksklusivt stykke tungt stoff, men av remser og stykker på 3,5 meters bredde. En eller annen intelligent fysikkinteressert båthavnfyr har laga nye bukker der jeg har båten. Disse tåler åpenbart uhyggelig mye, men har den ulempen at de er så lange (uttafor den delen som står under båten) at de infiltrerer plassen til båten ved sida av. Altså kommer jeg ikke ned til bakken uten å gå i sikk-sakk med presenninga, og da blir det fryktelig upraktisk. Med mindre jeg innlemmer naboens bukker i mitt spikertelt. Trur ikke det vil vekke almenne hurrarop og takksigelser nede på asfaltflata eller oppe i styrerommet. Ett sted går grensa! 

 

Med 150 kvm stillaspresenning skulle jeg ha nok til å kunne feste den på forskalingsbord nederst og ha vegg (3,5 m) helt opp til der jeg skal ha tak og møne (2 x 3,5 m i overlapp). Nå veit jeg ikke om jeg kan la det være ei glipe nederst? Det trer seg neppe en tyfon inn mellom båtene, og oppunder skjørtet på Vosso, men jeg veit heller ikke hva som gir best blanding av fukt (til nedre del av skroget) og tørke i de delene som skal bygges om og innredes. Det er en halv meter til neste båt. Jeg antar 25cm av dem er "mine". Hva gjør en i ei glipe der en ikke har plass til et A4-ark på langs?

 

Her er det ikke mye å gå på. Jeg har rett og slett ikke plass til å få tatt et portrettbilde av Vosso rett forfra! En av de omtalte bukkene nede t.v. Skal ikke klage, er fryktelig glad for å få plass, men akkurat dette elementet hadde jeg ikke regna med...

 

Nei, jeg får holde meg over dollbordet, ta slike eksteriørmessige detaljer utpå vårparten. Over båten er det jo plenty å gå på. Jeg har lagt båten nesten helt ned på asfalten, og båten ikring, med ymse propeller, ror og badeplattformer, står langt over, både mht dørk og tak.    

 

Nei, nå får jeg vise litt action og renovere stillasmaterialer i aalesundsk regntøy. 

 

Takkar så mycket for vennlige anvisninger og mer myndige irettesettelser!

Redigert 13.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Hmmm...det var veldig hvor tett de har stuet der i år...

Hør med disse "skøyte" folkene som står i telt på nordsiden om hva de anbefaler ang lufting..

[Vosso63]

Ida Marie III skrev for 2 timer siden:

Hmmm...det var veldig hvor tett de har stuet der i år...

 

Problemet er  (mest) at bukkene ikke er rettlinja trekanter men mer likebeinte, slik at den lange sida nedover på utsida er like lang som den som går under båten. Dermed skviser den seg innunder båten ved sida av seg, og slik til begge sider, fra alle, innått alle. Vi to brukte vel opp de gamle?

Redigert 13.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ja, da har hele, tørre, vindlause november gått med til alt anna som strengt talt ikke trengs å bli gjort når det er tørt, sol og stille. Det er bare sånn det er! Jeg trengte nok ei pause. Jeg innrømmer gladelig at hele greia minna mer og mer om denne spikersuppa den faktisk er. Spørsmål som: Hvorfor fortsette? eller "Hvorfor ikke kjøpe en billig plastsjark, nå som markedet svikter og prisene er på bånn?" Været står på tverke, slik at alt er billig, og menig mann er like lite interessert i gamle båter som de er i gammaldagse stuer, eller gammaldags liv der en gjør noe, framfor å bo i sterile hvite kasserom i sterile hvite kassehus. Jeg er blitt gammal. Brått og ugjenkallelig. 

Etter å ha spurt alle slike spørsmål, og tenkt alle slike dystre tanker, fant jeg meg bare i det. At jeg er sånn, og sånn blir jeg nok livet ut. 

Responsen her på forumet var vel også i den dur; at det er flere som er sånn, og foretrekker at andre også forblir sånn, særlig jeg. Særlig Vosso. Jeg skal derfor fortsette surret mitt, i tråd med tidligere utforminger av moderniseringene. Styrehuset skal skiftes, men ikke voldsomt forlenges eller voldsomt løftes. Hva som skjer med kalesjen vites ikke, men det blir ikke gjort denne vinteren.

 

I den uka som har passert har jeg derfor bygget opp et reisverk rundt båten, slik at jeg skal kunne sitte inne i den og tenke tankene mine, mens vind og vær dundrer ute. Det er veldig pussig å ha båten sånn inneklemt i ordna forhold, og sannsynligvis er det nesten vindstille på plassen min. Jeg har lagt skroget nesten helt ned på asfalten for å være sikker på at den blir liggende dønn rolig og dønn flatt. De 2 lengste stolpeparene er 320cm høye, og så er de en smule kortere utover mot stevnene. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg skal ha bua eller knekket ås, men kanskje spissere og spissere tak? Ettersom jeg har plenty stillaspresenning, får jeg mulighet til å skru hele greia sammen. Hvorfor jeg skal bygge noe som skal stå imot orkan, veit jeg ikke. Det er bare slik det blir. Blir det orkan, noe som fort kan skje i disse snåle tider, skal i det minste mitt lille båthus stå imot, om det så skal hagle lause remedier fra alle andre. Blafring av sammenknytta presenninger er ikke for meg. Heller ikke ideen med å henge vannkanner som søkker. 

Dessverre blir det ikke presenning helt ned, til det står naboenes bukker for nære, så varmen får jeg begrense til sjølve hytta, om det skulle trenges. 

 

Jeg har skrudd stolpene fast i skroget. Da jeg forsnakka meg og røpa det oppe i båtforeningens forsamlingshus, så jeg det grøssa i en båtmann, og skjønte jo at det er litt på kanten.  Mine plastbåtbrødre har tredd på presenningene sine og styra med aluminiumsrør og heavydutyplasttekstiler i 100kilosklassen. Det ser like slitsomt ut hvert år!

 

Jeg lurer fælt på hvorfor ikke båter, eller biler, utstyres med festeanordninger for oppbevaring? Det vrimler av knotter, håndtak, skrog-, dørk-, og dekk-gjennomføringer; så hvorfor ikke patenter som kan brukes til presenningsfester, stolpehull og stroppeknotter? Hadde det nå vært slik at båter var funni opp og produsert i det varme utland, kunne det jo forklart litt, men båt er fryktelig nordisk, og nordisk er på grensa til arktisk!

 

Jaja.

 

I dag kom siste stolpepar på plass. Når det slutter å regne skal åsen legges oppå der et sted, og så skal presenninger skrus fast.

 

Om ei uke, med båten omgjort til hytte, skal det tørkes og luftes. Og så er det jul med framfinning av lyslenker, sortering av adaptere eller transformatorer, forkasting av lenker med få lys og/eller defekte tilkoplinger, og deretter oppsnurring av det resterende utvalg i busk og kratt, og så nennsom rydding, altså tildekking av alt slik en må ha for å få gjort alt slikt en må gjøre, slik at frue og barn er fornøyd.  I januar er jula heldigvis over og julenissedrakta atter stappa innerst i kjellern. Da er båtens øvre deler sannsynligvis tørka, slik at nissen kan ta med seg ovn og radio og krype inn i kabinen til kreative og oppbyggelige tanker.   

God advent, jul og nytt år!

Takk for det (mesteparten av det) gamle!

 

Redigert 6.Desember.2019 av Erik AN (see edit history)

[xr4ti]

God jul og alt det der og så håper jeg på en oppdatering på nyåret. Har stor sans for prosjektet og særlig din lune humor i teksten Må si jeg synes dette er en fornøyelig prosjekttråd å følge med på selv om jeg ikke kommenterer i tråden. I påvente av oppdatering så har jeg tenkt å lese tråden fra begynnelsen igjen i romjula 

[Vosso63]

Da rakk jeg å få innkapsla Vosso før jul! Jaggu ikke verst i dette skitværet! Nå har jeg brukt all min kløkt på å lage et båtforma aerodynamisk hus med takhøyde, og trur det skal stå støtt og tett til det skal rives ned att utmed påsketider. Bare det er koslig og litt rommelig inni der, skal det nok la seg gjøre å få til noe. Det virker sjølsagt fullstendig vanvittig å bygge noe slikt inneklemt på en båtparkeringsplass, for så å demontere hele greia i begynnelsen av april! Nå er jeg jo en gang slik laga at jeg må gjøre det solid om jeg først gjør noe, og kanskje er det ikke dumt med en viss deadline?  Det skal nå bli artig å begynne inni der, når båten endelig får tørka litt opp!

 

PS Jeg ser at jeg trudde, 6.desember, at det skulle ta ei uke! Det tok visst to. Jeg får skylde på været! Noe mer mistrøstig, mørkt og stusslig enn disse strøka på Vestlandet, trur jeg ikke finnes. Der sola har dalt ned under horisonten har de i det minste litt snø til opplysning. Her er det svart og vått. I heldekkende oransje Aalesund-habitt og slagstøvler er det ikke mye lystelig julestemning... DS

 

Det er satt av godt med mønehøyde til ombygging av styrehuset (og kanskje prøving av kalesje?). Det er også mulig jeg lager en ekstra himling og ei slags indre kasse rundt ombyggingsområdet om det blir for kaldt for epoksy. 

Akter blir det nesten for mye luft, men håper å få plass til både materialer og slikt som skal av og på att, mens jeg bygger.

Det er ikke store klaringa på sida, men dette er da også på midtlinja til naboens territorium...

Redigert 19.Desember.2019 av Erik AN (see edit history)

[Martine29]

Er lenge siden vi har hørt noe fra trådstarter nå. Ser han er innom forumet av og til. Utrolig velskrevet og underfundig tråd.....

[Vosso63]

Trådstarter har vært i dvale fram til slutten av februar og i sjølvalgt destabiliserende isolasjon sida dess. Dermed var trådstarter i et elendig lune sjøl før predestinert båtutsetting. Heldigvis har Båtforeninga, som har mange medlemmer av hankjønn i aldersgruppa 65+, forståelse for Trådstarters ymse dilemmas, slik at Trådstarter, etter mange og tunge overveielser, har begynt nedrigging av presenningshus. I dag har han, heretter kalt jeg, påbegynt dette arbeidet, og har derfor starta båtåret 2020 i dag. I dag har det vært sol og ikke så fryktelig kaldt. Det var det i og for seg heller ikke i desember, januar, februar, mars og halve april. Men vått.

 

Jeg kjenner at jeg er i ferd med å bevege meg sakte, men sikkert, fra en lummer plass inne i huet, og lenger og lenger utover i fingra.

 

Når båten, akk for et deprimerende skue, er forskjøvet femti meter sørvest, og ut av den travle banen til mine havsøkende venner med glassfiberskrog, skal jeg starte oppatt. Om og når jeg har tid.

 

Trådstarter, jeg, er i risikogruppa for kortvarig og heftig møte med SARS-CoV-2, og har derfor vært henimot vegetativ i perioder, sammen med et barn i kategorien særskilt omsorgstrengende, og en hustru opptatt i et hardtarbeidende helsevesen.

 

Alle, både Trådstarter, hans hustru og hans barn, samt den delen av trådstarteren som stadig sitter på et lummert sted inne mellom hypothalamus og barken, veit at det hjelper å få klemt seg på plass under eller i båten med redskaper og møkkete klær.

 

Så da gjør jeg nok det, brått og uventa. 

 

Klemmer meg inn i båten og blir sittende ei stund, mens jeg kommer meg på plass att. Både inn- og utvortes.

 

PS

Vosso skal flyttes, på land, på lørdag, med påmontert presenningshus, uten presenning.

DS

Redigert 16.April.2020 av Erik AN (see edit history)

[xr4ti]

Godt å se at humøret til trådstarter fortsatt er bra

[Vosso63]

Rundt påsketider ble Vosso flytta ut av køen, og anbragt, med reisverket sånn noenlunde intakt, på ny plass. Der, blant andre loslitte typer, som neppe går ut denne sommeren, dette året, eller i løpet av denne olympiske periode, har hun ligget i stoisk ro. Nå kom det en uventa fin dag, etter mye drittvær, kaldt og ueffent.

Altså starta jeg rivinga av alt akter som må vekk, før jeg bygger om styrehuset. Hvordan det blir, aner jeg ikke. Tegninger brukes ikke. Sist jeg reiv, lot jeg noe stå att, som skulle vekk. Nå går alt som skal skiftes ut, med mindre det holder noe oppe. 

Takramma ser grei ut, i det minste buene. Denne skal løftes av og renoveres for seg.

Ettersom dollbordet på styrbord side må skiftes i 2m lengde fra forrige utskifting og akterover, kan jeg ta deler av veggen der først, mens det henger.

Jeg har tatt av innersidene av de vertikale skvettborda ved rommet akter. Disse er i mahogny, og jeg trur jeg kan bruke noe av det som dollbord. Det er ikke billig med breie bord av furu heller, og med bua, "svingen", går det med ganske mye virke. Skvettborda trur jeg at jeg skifter fullstendig, på begge sider, kanskje vha golvbord. Kanskje kan jeg redde utsida av det ene.

Styrhustaket skal heves  1-2 dm men skal følge de buer og linjer som er i båten. Ramma blir litt smalere, når jeg hever taket, så da trur jeg at det holder godt når jeg får kappa av de litt lurvete endene på buene og satt inn med ett eller anna giftig. Sjølve buene er knallharde, og påførte meg to knokeavskrapinger, noe som er helt topp, og helt vanlig etter så mange ukers vansmekting innendørs. 

Det var virkelig deilig å komme i gang, og det er ikke brått så ille som jeg hadde frykta - sjøl om jeg kanskje er den eneste som stadig gidder å surre med råte og dekomposisjon...

 

Dette blir artig! Håper å bli ferdig med mye ganske raskt, men en veit jo aldri. Nå kommer restene etter årets første tropiske syklon, Arthur, før høsten egentlig har sluppi taket her vest. Jeg går ikke med en voldsom angst for overdådig hete denne sommeren. Ei heller tørke.

 

 

 

 

 

Redigert 21.Mai.2020 av Erik AN (see edit history)

[xr4ti]

[Vosso63]

Da er en, eller man, om en sier man om seg sjøl, eller du, eller, ja, jeg, altså, i ferd med å gli innatt i dette. Allerede nå - etter åtte timer destruktivt arbeide - føler jeg meg langt bedre. Livligere, kvikkere, mer levende. Det er rart med det. Mens båten mister mer og mer av sine finere buer og detaljer, strømmer ideene om hvordan det kan bli, hvordan jeg kan få til både det ene og det andre. Det går nedover og nedover og langt ned under huden, inni innvollene, mens jeg amputerer, høgger og flår. I dag fikk jeg lirka av ramma, eller sargen, som sjølve takkonstruksjonen består av. Buene er helt strøkne og harde som bein. Vangene er redusert, men kan enkelt kopieres, eller jeg kan lage noe anna som funker like godt. Det blir muligens for avansert å la hver detalj være mjuk og rund og bua, men jeg kan nok finne godt virke og få til ei ny slik ramme. Dermed slipper jeg å tenke på taket. Når veggene er på plass, legger jeg ramma oppå, kanskje en smule smalere, og et par håndsbredder lengre. Oppå der legger jeg smalt panel, og tynn bjørkefiner, alt innsmørt med epoksy slik jeg gjorde med kabinen. Luka står jeg over. Den var der fordi taket var for lavt, men nå skal det stås komfortabelt inni der, så da skal slike mulige lekkasjer reduseres. Det er det som hittil ikke har funka. Kuriøst nok! Skroget er så tett at det står vann på kjølen kontinuerlig, men overbygget lekker. Sjøl om kabinen må vøles fra bunnen av, skal ikke fadesen gjentas med styrehuset. En lærer ikke nødvendigvis hele livet, men i det minste så lenge en driver på med noe en har drivi på med lenge - så lærer en mer om det. Dette prosjektet er sjølsagt mye mer enn et prosjekt, eller mer enn interaksjonen mellom en noe over seksti år gammal mann og hans like gamle båt. Prosjektet og de uendelige tankene en gjør seg, når en river og når en bygger oppatt, er det som innimellom kan skyve alt anna vekk. Alt som ikke er som det skal, alt en ikke fikk til, alt en ikke rakk. Eller som Olav H. Hauge skriver i "Dette lyt du bera":  

 

Dette lyt du bera:
at du ikkje strakk til,
at du var venglande fjør,
ikkje oddtung pil
i den sterke vinden.

 

Du kleiv ikkje bergi,
rodde ikkje vatnet,
drap ikkje draken,

...

 

Nei, jeg sier ikke at dette er det som skal redde meg, eller at dette er manndomsprøven. Dette er det eneste jeg gidder å holde på med. Det eneste som gir meg følelsen av å få det til som jeg syns jeg bør få til.

 

Jaja.

 

Nå er Vosso blitt kabriolet.

 

 

I morra, etter at jeg har vært grei mot kona mi og gått en tur sammen med henne i yret en plass ved havet på Sotra, skal jeg rive resten av de morkne borda langs ripa, så skal jeg tenke meg hvordan det skal se ut, og gå hjematt og drømme om det. Det er desserten og kremen og kransekaketoppen: Å drømme om hvordan det skal bli en dag. Litt støl i fingra og litt avskrubba på knokene. Velsigna trøtt og ganske fornøyd. 

 

 

[xr4ti]

Erik AN skrev for 13 timer siden:

så skal jeg tenke meg hvordan det skal se ut, og gå hjematt og drømme om det. Det er desserten og kremen og kransekaketoppen: Å drømme om hvordan det skal bli en dag.

Det er nettopp det hobby handler om, å finne sine egne gleder. For noen så er det det å seile båt, for noen er det å ligge på en holme i solen og for andre er det å bygge båt og for noen er det en kombinasjon av alt. Uansett interesse så det et viktig med et slikt "pusterom" som en hobby gir en, han, hun eller hen 

Knallfin tråd dette som jeg følger med stor glede.

 

[Sjøvind]

Enig

[Nero II]

Å flikke p en 60 år gammel trebåt vil mange se på som tåpelig. Men som med alt her i livet, går en inn i en sak, tar den på alvor og løfter den inn som tema i ens eget liv, så åpner den seg, blir en arena hvor en kan spille ut det egen personlighet, kunnskaper og ambisjoner tilsier. Erik AN, din tråd er sammen med en håndfull andre en av dem som skaper "båtplassenavhengighet" - en kjenner seg igjen og en blir kjent med en person og hans prosjekt - og en får ny glede for de arenaer en selv har valgt seg. Styr du med Vosso, det er for få tråder som forbinder båtvedlikehold og Ola H Hauge her inne!

[Vosso63]

 

Nero II skrev for 14 timer siden:

 Styr du med Vosso, det er for få tråder som forbinder båtvedlikehold og Ola H Hauge her inne!

xr4ti skrev On 24.5.2020 at 11.52:

Det er nettopp det hobby handler om, å finne sine egne gleder.

 

 

Koslig med gode tilbakemeldinger til min litt underlige tilnærming til fenomenet båt! Artig at noen syns det er greit! Jeg antar mange syns det er altfor sært, men at de i rein medynk ikke føler for å drite meg ut av den grunn! Dessuten er det jo frivillig å lese. Nettet er tjåka fullt av få ord og millioner av bilder. Det kryr av korte tekster og digre bilder, eller videoer - for dem som tar det best reint billedlig.

 

Jovisst! Det er jo høyst pussig å skrive slik på et forum som er spekka av tekniske, søkbare, googlebare, informasjonsbrokker! Men samtidig er jo prosjekttråden blitt en slags dagbok. Absolutt nødvendig for å holde en rød tråd i alle de lause sammenfiltra fiskesnørene, og i høyeste grad påvirka av observante lesere, følgere og andre interesserte. Samtidig gir det meg en viss glede å tyte om dette. Det er jo en blanding av mani og fili. Tvang, sjøldisiplin, og uhemma lyst. 

Det andre, eller tredje eller sjuende, er at det gir meg en arena å utbasunere hvor uhyggelig sær en kan komme til å bli; når en gammal båt skal illudere psykiater, prest og sjelesørger - og de fleste samtaler er uimotsagte monologer.

 

At Olav H. Hauge smetter innom, er jo da bare logisk. Hauge skjønte jeg ikke før jeg var tredve, men da sa det også pang! Allegoriene og bildene hans er så vestlandske og så norske, og bundet både til sjø og fjell, slik jeg er. Elv, berg, Jeg er ikke så jålete at jeg tar alt for å være utelukkende i overført betydning, og tar det også ganske bokstavelig. Det er jo draumen, å sige inn i ein våg en aldri har visst om! Og det er jo sant at en aldri kom helt i mål med mye, at en aldri kleiv berget eller drap draken. Hauge er grei når det gjelder den trassen en kjenner både hos seg sjøl (etter hvert som tiåra legges til i mellomrommet mellom fødsel og det livsøyeblikket en er i), og andre en møter etter vegen, nedpå kaia eller under båten ved sida av. 

 

Eg stend eg, seddu.
Eg stod her i fjor òg eg, seddu.
Eg kjem til å stå her eg, seddu.
Eg tek det eg, seddu.
Du veit ikkje noko du, seddu.
Du er nyss komen du, seddu.
Kor lenge skal me stå her?
Me fær vel eta, seddu.
Eg stend når eg et òg eg, seddu.
Og kastar fatet i veggen.
Me fær vel kvila, seddu.
Me fær vel sova, seddu.
Me fær vel pissa og skita òg, seddu.
Kor lenge skal me stå her?
Eg stend eg, seddu.
Eg tek det eg, seddu.
Eg kjem til å stå her, eg, seddu.

(Olav H.Hauge)

 

Jeg kjenner av og til at det er like mye trass (og mani) som driver meg, som såkalt mestring og måloppnåelse. Moderne tanker, og sikkert glupt å si når en er passe voksen og skal motivere vesentlig yngre. Nå er det om å gjøre å være sta og stri. "Eg stend eg, seddu!"

 

Neida, det er ikke for å brife med litterære sysler - for å kompensere for manglende vett uti de maritime sfærer. Det bare passer seg slik. Det er slik en er blitt. Stabbestein.

 

I dag har jeg vært på studietur til Solberg sag, att. Jeg er der dann og vann. Jeg bruker noen timer på å rusle rundt og kjenner på, lukter på og klemmer på godt trevirke. Jeg antar at det ikke er så mange av oss, og at de andre som har det slik i liten grad går og klemmer seg langt innafor intimsonene til resten av den mulige smittebærende befolkning. Jeg er ikke en slik som klemmer i hytt og pine, og sliter ikke med abstinenser når det gjelder håndhilsing heller!

 

Jeg har tinga panel til styrhustaket. 60 x 20 mm.

 

Så har jeg tatt med meg to 5m lange bord a 25cm x 25mm som jeg kan skjære mye fint ut av. Skvettborda skal i hvertfall lages av dem. Jeg trur også at jeg skifter meining og bruker furu på dollbordet. Mahognyen kan jeg nok bruke til detaljer når det grøvste er på plass.

 

I tillegg fikk jeg billig et restparti med svært smal panel/ pløyde bord, som jeg kan bruke til utforing av "ripa", denne breie robuste karmen som dollbordet ligger oppå. 

 

Så nå får vi sjå om jeg ikke skal ta enda mer vekk, nå som jeg kan få høvla, skjært og saga i noe godt og ferskt att!   

Redigert 25.Mai.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da er jeg endelig ferdig med å renovere styrbord ripe. Ettersom den største delen av den ble renovert i 2014 var det ikke så mye igjen. Det så jo egentlig ikke så verst ut - bortsett fra at dollbordet var råtna "innafra". Det var da jeg begynte å pille at det virkelig dro på seg. Denne gang, som forrige, var det grønne bord som var synderne. Disse var lagt på på innsida av ripa, oppunder innersida av dollbordet, og holdt en konstant fuktighet (klissvått) på plass. De grønne borda er intakt - og hadde hele båten vært laga av fose, grønne, flask-bord, ville den ikke råtna, men sjølsagt heller ikke vært båt. Jeg får aldri poengtert det nok, sterkt nok, men grønn material er noe av det verste du kan ha i en (tre-)båt! Dette har jeg tyti om før, så jeg avslutter der.

 

Restene av dollbordet er borte, og under er det tegn på morkne bord. De to grønne borda ligger på innsida av ripa.

 

Her tar jeg vekk de grønne borda.

 

Et av de grønne borda. Frisk ved, men klissvått.

Alt var råttent (svarte våte flis) eller morkent (døde tørre sprø). 

 

Her er alt råttent og morkent fjerna. 

I prinsippet er det bare hudborda som er friske i dette området. Slik var det også inne i kabinen. (Det ytterste bordet på bildet er et slags stillas og tilhører ikke båten.)

[Vosso63]

Da har jeg begynt å grave....

 

Egentlig så det ikke så aller verst ut på babord side. Hardt uttapå, men litt rufsete nederst. Ripa, som er noe av det viktigste på denne båttypen, er brei. Dollbordet er egentlig ikke til pynt, men at de har brukt mahogny ga jo heller ingen egentlig brist. Prinsippet er 1. Hudborda med ei ekstra utvendig under dollbord. Inntil huden ligger de doble eikebanda helt opp til ripa. 2. Uttapå banda (inni båten) ligger to tjukke bord som er skøyta flere steder, kanskje i ettertid, kanskje fordi de har vært vonde å bøye på plass. 3. Innafor der igjen ligger det enda et støttebord, som er høvla og tilpassa skvettbordet. 4. I den tommebreie glipa mellom band-toppene ligger det trestykker av ymse slag, tilpassa glipene. Det er altså lag på lag med bord. Nå graver jeg vekk alt som er stusslig, og hadde det ikke vært for mahognyen, så hadde jeg tatt av dollbordet også. Det lar seg ikke gjøre slik det er nå. Dollbordet er festa med spiker ned i de ymse borda under, og mahognyen er så sprø at det umulig går å få opp spikrene, eller få bora dem ut, uten å få skader. 

 

I dag har jeg holdt på i tre timer med å fjerne tørr morken eller våt råtten ved. Spikrene fra oven, dollborda, spikrene på tvers og disse kolossale som går tvers gjennom, samt at det er brukt trevirke med god kvist, gjør at det må høgges fliser. 

 

Kanskje er det fåfengt, at jeg må ta av denne halvannen meteren av dollbordet, men jeg prøver litt til. Å lage til et nytt i furu er artig arbeide, men harmelig å ikke ha dette lekre gamle mørke bordet akter der det synes så godt! 

 

Redigert 2.Juni.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

I første innlegg i prosjekttråden har jeg jo bilder fra utskiftinga av ripa forut. Det er jo langt enklere å ta vekk alt! Men, men...

 

(Fra sommeren 2014) Her er det bare de to ytre borda og deler av "banda" som er igjen. Det blir sjølsagt mer solid, og sparer en god del pirkearbeid. Her klarte jeg ikke å redde dollbordet, og måtte kassere mesteparten. 

 

[Vosso63]

Jaja... Virkelysten er ikke helt på topp, men har en satt seg noe fore, må en jo bare stå på. Det tok vel 16 timer å rive ned det som måtte vekk, sjøl om jeg kanskje kunne tatt dobbelt så mye på kvartparten av tida. Nå har jeg starta oppbygginga av styrbord ripe/esing - eller hva nå denne digre karmen skal kalles. Jeg har ikke hatt tid til å få tak i tommetykke bord, slik jeg hadde tenkt, men brukte et smalt 20mm tykt panel av svært god furu. Heldigvis, får en si. Det var en ganske stor bøy lengst akter, som sammen med springet ville ha gjort at nesten alt anna måtte ha blitt skåret til, og kanskje steamet. Nå slapp jeg unna med noen tvinger. Jeg legger på slike panel til jeg er uttafor siktelinja nedafor dollbordet, og skal høvle til i den mest harmoniske buen etterpå.

 

For det er jo slik med (tre-)båter; de buer i alle retninger. Står en over å lage buer, blir resultatet noe  kasseaktig og kantete. Dollbordet er grovskåret og skal settes på når skvettbordet/ styrehusveggen er på plass. Skvettbordet burde i utgangspunktet stå på dollbordet, men her har jo dette bordet flere parallelle funksjoner. Sjøl om det bryter litt med stilen, er planen å bruke en vesentlig mer robust list mellom det horisontale dollbord og dette vertikale. Kanskje heller ei hulkil-list i furu, som så kan klemmes helt til begge sider. Jeg hadde lekkasjer mellom styrhusvegg og dollbord, og vannet surkla under sistnevnte og samla seg ytterst, mot hudborda. Der åt det mahogny nedenfra. 

 

Denne gangen står jeg over bruk av epoksy og andre limstoffer, og venter med slike stoffer til det ytre skal vøles. Det er faktisk slik at jeg gleder meg til å få pussa og shina opp Vosso. Nå ser hun litt stusslig ut!

[Vosso63]

Etter mange viderverdigheter, som jeg ikke er i humør til å brette ut, men som omhandler ymse turer med defekt bilbatteri innom ymse bensinstasjoner, som har frityrstekte flate kjøttkaker og ihjelkokte pølser, men svært lite anna trafikalt og/eller bilteknisk, som tjenester, som til dømes utlån av startkabler, fordi de blir ødelagt, noe pølser, hamburger og pommes frites ikke gjør, om de da ikke blir spist - (som kosta meg 450kr, startkabler asså - og som jeg har flere par av fra før, av samme grunn). Og slik bortetter.

 

Jo.

 

Så jeg kom meg til Solberg Sag, nok en gang, minus 2450 kr (startkabler + nytt batteri), og fleska dermed til med 5 kvadratmeter panelbord (70x20) til styrhustak. Og litt til. Ettersom jeg sparer litt på å ikke kjøre tur-retur Osterøy dann og vann. 

 

NB!

Dette er viktig, dersom noen skulle ville finne på å bruke noen av de opplysninger jeg klamprer ned på PCen: Dette er ikke (IKKE) slikt panel en kjøper på vanlige byggvarehandler! Dette er pløyde, smale, bord av førsteklasses furu, uten disse slissene på ene sida, slik masseprodusert trevare har. Borda har altså en rett og en vrang side, men virket er så bra og tett at det spiller mindre rolle. 

 

 

Forrige gang kom jeg tilbake med et restparti av enda smalere panel (45x18). Det er dette jeg har brukt til å fore ut ripa med, samt legge under dollbordet. Heldigvis var det slik, for min opphavelige plan om å klemme inn 1'' x 4" furubord hadde ikke gått!

Smalt panel i godt virke

Det smale panelet er lett å bøye i alle retninger.

 

Noe av denne siste buen lengst akter er nå retta ut, men hvordan jeg skal få bøyd skvettbordet på plass uten steaming, veit jeg ikke! I dag har jeg kappa opp det peneste bordet (25mm x 25cm) slik at jeg har ca 3,60 å høvle ned. Planen er å lage det til som en fiskestang med toppaksjon, altså la den aktere enden være tynnere enn den forre. Ideen er at jeg skal kunne få ei harmonisk bue som blir krappere og krappere. Forhåpentligvis holder fibrene. Steaming er jo avansert når greia er så stor. Det er ikke innafor tids- og kostnadsplanen å bygge ei hule for å få bøyd dette bordet en gang. 

Det kommende skvettbordet er tynna en del og lagt på plass, festa (kilt fast) ved aktre vindu i kabinen. Det skal ned omlag 10cm under dollbordskanten, og innover i ei bue akterover.

Her er den siste krappe buen der skvettbordet skal ned. Panelborda (som forsterker ripa) ligger inntil hverandre i lag. De er grovtilpassa. Skrudd, men ikke limt. Skulle vann komme seg inn, vil det forhåpentligvis renne ut også. 

Det er ikke all verden å få klemt bordet ned på innsida, men spørsmålet er om jeg greier å få det helt inntil "karmen" hele veien?

 

Den aktre enden av skvettbordet er tynna til omlag 15mm. Det skal holde, men spørsmålet er hvor langt fram jeg må tynne. Jo tjukkere jo stiligere.

 

Kanskje kan jeg legge bordet i sjøen og håpe det er nok, dersom dette ikke går? Andre forslag?

Redigert 9.Juni.2020 av Erik AN (see edit history)

[Ruffen54]

Vet noen pakker inn med håndklær, og heller varmt vann på med jevne mellomrom. For å få treverk mer føyelig. Har aldri testa selv, men det er i hvert fall ett forslag... 

[Vosso63]

Ruffen54 skrev 7 minutter siden:

Vet noen pakker inn med håndklær, og heller varmt vann på med jevne mellomrom. 

Jeg lurer litt på det, ja! Takk for respons! Steaming er jo damp, og ikke hundregraders vann, men varmt vann kan kanskje spille en positiv rolle lell. De la jo treverk i sjøen før i tida, men det var vel kanskje vel så mye for å hindre blåmann(?) Veit du noe om varighet av behandlinga?