Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Vosso63

Recommended Posts

Svart (redigert)
Korsfjord skrev for 2 timer siden:

Kjekt å se hvordan det hele tar form😊

For å være helt ærlig: Det syns jeg også! Sjøl om jeg holder på med det, støtt og stadig, er jeg ikke helt sikker på hvordan det blir. Det er Vosso sjøl som setter grenser, som stiller premisser og tilbyr alle muligheter i kurver og linjer. Jeg kan ikke overgå de usynlige linjene som er i båten, i materialene. Båt er et underlig fenomen. En har båtforma i seg som en gammal arv, et tradisjonsbåret eller kulturbåret prinsipp. Det er - også i moderne plastbåter eller i større fartøy i andre materialer - treets evner til buing og bøying som er grunnlaget. Det stemmer så fortreffelig med vann og vind, bølger, dønninger og strømmer.

 

En kan ligge om kvelden og fabulere om hvordan det skal bli, eller sitte og bla i bilder på nettet av spiss og plattgattere, av sjekter og kryssere, skøyter, prammer, færinger. Eller smugkikke på Furuholmens ideer.

 

Det blir jo ikke slik en håper, men det blir jo noe, og heldigvis, om en kjenner sine begrensninger og holder seg til nevnte grenser, blir det båt av det. Sjøl over vannlinja!   

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Skal bli hyggelig å følge din neste tråd da som blir " Vosso på tur sommeren 2022". Du skal jo virkelig bruke båten etter så lang tid med bygging og etter å holdt oss andre søvnløse i like lang tid med tanker om du fortsatt holder koken eter å ha kommet ut av vinterdvalen. Du har ikke noe valg. Denne tråden gjør oss andre avhengig av dine fantastiske skrive-og fingerferdigheter. Bøyer meg atter en gang i slipestøvet. Ny dag, nye sjanser. 

FB_IMG_1620008516634.jpg

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Ja, det begynner å bli tredimensjonalt nå! Når tak, vegger og dørk er ferdig på det grøvste, og de tilstrekkelige lag med olje er på, må Vosso ut i det våte element. Så får jeg fortsette der!

 

En av båtene jeg har smugkikka på, som har omlag de linjer som er i Vosso, er denne: Belle. https://furuholmen28.webnode.com/bilder/

 

Nå er det sjølsagt Furuholmen og Scheen som har tatt utgangspunkt i de samme tradisjonsskrogene som Vosso er utvikla fra, men løsningene til "moderne" lystbåt har sitt grunnlag her.

 

Jeg har sett utallige eksempler på overbygg som er laget med utgangspunkt i mennesket ombord, og menneskets ønsker og behov. Slike båter, med ståhøyde og ergonomisk sitteposisjon alle steder, har en tendens til å bli kantete og upene. Det er ikke Homo sapiens som er malen, men båten sjøl, i sin grunnform. Jeg har, sjølsagt, grunnlagt en kvasifilosofisk retning basert på disse prinsippene, men det farer for langt ut på viddene. Ennå. Kanskje blir det et eget kapittel når jeg ligger i denne vågen me aldri har visst um, sommeren 2025? Kanskje er det meste på stell, sabben går og vinduene lekker ikke? Kanskje det regner på presenningstaket, slik at en ikke får gjort anna enn å sitte og se på at vindusviskerne går, drevet av strøm fra solcellepanelene på kabintaket? 

 

Jaja. 

 

En får komme seg av gårde og finne ut hvor eikelistene skal ligge, og om det skal være svart eller hvit hulkillist rundt gluggene!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Det er jo sånn med Vosso og mai. Egentlig er det allright når en er der, og det er blitt litt varmere inni teltet, men det går jo ikke fort. Og når båtene som har liggi på land forsvinner ut en og en, eller mange og mange, og båter kommer opp for ei uke og går ut att, uten at en sjøl er i nærheten av det, synker futten.

 

Den siste uka har det ikke blitt uhyggelig mange timer i båten. Og det som skal gjøres går sakte. Taket er sparkla og nennsomt slipt. Jeg har begynt å tilpasse vinduene. Like treigt og pinsomt der. Livredd for å gjøre noe som er irreversibelt. Jeg orker ikke å rive og begynne på nytt att. Jeg har lyst til å slipe langt ned forut, slik at det ikke blir for firkanta, men veit egentlig ikke. 

 

Planen er nå å tilpasse alle fire vinduer, og så slipe ned mesteparten av trevirket i styrhus og kabin, dollbord og vaterbord, samt bakkene akter og i baugen. Dette kan jeg gjøre mens det regner ute (beg. neste uke). Det er en god del epoksybehandling jeg må flette inn, men da må det ikke påvirkes for mye under herdinga. Det er jo denne kjemi-behandlinga som gjør at det tar tid.  Jeg må få satt inn det meste med owatrol1 når varmen kommer. Taket over kabinen må også fikses på. Det er lekkasjer fra høla der rekkene er festa, og dem (rekkene) orker jeg ikke ta av. Altså må jeg prøve å legge noe rundt festene. Overgangen til styrhuset trur jeg at jeg bruker duk på, før epoksy-behandling. 

 

Nei. Det er mye, men en har jo ingen andre valg... 

 

566866556_Vossotilpasningavvinduer8.5.JPG.aa33176cd3743f89d8a4af0b6986909f.JPG

 

1416856845_Vossotilpasningavvinduer8_5ii.JPG.83ad2e395dac7a22d7c945b4e793568c.JPG

 

1289765029_Vossosparklingslipingtak8_5i.JPG.3d14548336be4e86c9b733d83e83790f.JPG 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Etter fem timers søndagsflikking på ymse, sliping og justering, tilpasning av de siste to rutene, og litt anna som ikke syns, som ikke gir mer enn enda fjernere ideer om hvordan det skal bli - begynte jeg på det bordet som skal ligge oppå vaterbordet. "Rekka" liksom.

Det skal skjæres til og legges i flere beter etter hverandre. Den første, buede, beten er sjølsagt enklest å få til, men med grovtilpasning og illustratorisk pålegging av eikelister både oppunder og ned mot dollbord, "stiger" linjer og farger fram. 

263922542_Vossovaterbord9.5.JPG.11ff07dbc9ba6fa07c03b8a9c260f410.JPG

Det er ikke langt fram til de siste finishene, til jeg kan krydre med eikeband og slipe furua glatt og mjuk.

 

Akkurat nå ser jeg ikke hvordan det er mulig å se på sliping av dekk, bakker, skrog og alt slikt som arbeid. Det er snadder! Rett og slett!

 

Håper å komme dit i neste uke - deratt - altså etter 17.mai-helga. 

 

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...
Svart (redigert)

Det har ikke vært mye futt i båtoppusseren, men i dag, etter å ha hamstra inn alt jeg trenger, fikk jeg starta oppatt. Andre strøk med epoksy på taket og pussing/sliping rundt omkring.

 

1243932899_Vosso20.maiepoksytakii.JPG.e600e2c78b437aa1e9ad82cb83113819.JPG

Ved siste oljing av bakken forut, brukte jeg noe som ble alt for mørkt. Jeg sliper det vekk. 

 

776497000_Vosso20.maiepoksytak.JPG.992a20b87eaa9c55baca91a9a59fa798.JPG

Ettersom jeg holder på med epoksy, og det alltid blir noe til overs, har jeg tilrettelagt for flikking av kabintaket. Flytte-esker er ideelle til både tildekking og laging av maler til f.eks. vindusruter. 

 

2031042830_Vosso20.maiepoksytakiii.JPG.2e47238adce1250c8496714afe423efa.JPG

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Forrige gang jeg gjorde dette, sommeren 2015, syns jeg visst ikke det var verdt å bemerke mye. Ved søk på google om epoksytak på trebåt finner jeg bare meg sjøl, så da må jeg visst notere litt mer!

 

Jeg har jo som hobby ikke bare å surre med Vosso, men å se på alt av trebåter som reker forbi, eller innom havna der jeg holder "hus".

 

Enten har de tak av glassfiber støpt i ett stykke, eller av stål, aluminium eller anna sammenhengende som altså ligger uttapå, oppå. Eller så har de et gammaldags tak med ymse kledning i stoff, eller med dekksbord, plank eller en form for kledning.

 

Epoksy er jo ikke nytt, men blir jo slik at det er trekonstruksjonen som dekkes, slik den er. Ja, det ligger jo ei treig, eller inert, plate av bjørkefiner oppå, men forma av taket, av båten, blir ikke forstyrra av et "fremmedelement". De gamle takene var vel gjerne dekka med seilduk, av bomull. Nå trur jeg ikke tekstiler av naturfiber er særlig å satse på lenger, anna enn til knikkers, strømper, genser og sånn en bruker i fjellet. På kroppen. Men det hører ikke til her.

 

Denne gang, altså, har jeg ikke styra så mye med grunnarbeidet. Det ble sparkla, og så slipt - som en jo uansett må gjøre, også av hensyn til fett-avsondring fra epoksien. Og vaska med aceton, mellom hver omgang, slik at de nye påføringene fusjonerer med de gamle. Tida mellom er uinteressant, om det er nylig herda eller har satt seg skikkelig: Det å vaske over med aceton (billig på Biltema) er en enkel og smertefri sak i denne sammenhengen. 

 

De første dosene med epoksy (West System, resin 105 og herder 205 (hurtig), ble gjort ved forholdsvis lav temperatur. Dermed blanda jeg 250ml+50ml (5:1) altså rikelig. Denne blandinga ble slumsa ut på taket i dæsjer, og spredd utover med plastsparkel, sånn passe. Til første lag gadd jeg ikke bruke rulle, men konsentrerte meg om å få fylt godt over skjøtene i fineren, skruehullene og mot akterkanten, der det er ei opphøyd list. Alt dette var i og for seg sparkla fra før, men her må en regne med å forme litt med (hånd)pussing og sliping, særlig med tanke på å få duken til å klebe godt.

 

Da det var tilstrekkelig med epoksy, etter anslagsvis 2-3 strøk - mer her og mindre der, kom turen til duken. I dag, altså.

 

Forrige gang, i den uhyre våte sommeren 2015, la jeg på tre lengder av duk, ved sida av hverandre. Det var et stress, og ble ikke helt bra i skjøten forut sb. Muligens var det fukt der, muligens en luftlomme jeg ikke fikk vekk fordi det ble for mye å holde styr på. Kabintaket er om lag 3m x 2m, med luke og kanter, lister og buer hit og dit, så det ble alt for mange detaljer å styre med.

 

Denne gang la jeg bare en lengde, 1 m bredde, på tvers, ca 2,3 m, akter. Den går opp på eikelista ytterst akter og er sånn passe bretta ned over furukanten på sidene. Om det blir luft på eikelista skjærer jeg den fri og legger epoksy, kanskje med tykningsmiddel, over skjæringa. 

 

Det var hett og tørt i teltet så sjøl om jeg blanda lite om gangen (8 støt er kanskje 1 dl), herda både skumgummirull og blandinga i blandekaret før jeg var ferdig med tredje blandekar. Blanding med hurtigherder, 205, inni varmt telt, gir en overraskende eksoterm reaksjon med antydning til koking, damp og styr med å bli kvitt remediene (ble hivi ut på bakken, og deretter spyla med kaldt vann). Uansett, ved de to første blandingene, fikk jeg enkelt dratt utover epoksien oppå duken. Først akter ved lista, den midterste meteren, og så framover og utover. Glad for at jeg bare la på en lengde!

 

Jeg dæsja ut epoksyblandinga i strimer bortover taket, og rulla ut med både stålrulle og skumgummirulle. Stålrulla funka fint der det danna seg luftblærer (bretter i duken), mens skumgummirulla var god på å fordele stoffet utover. Jeg alternerte mellom de to rullene, og brukte ikke sparkel (det er om å gjøre å la duken være mest mulig i ro)!

 

1017750369_Vosso21.maitakepoksyduk.JPG.679d7e66668f776ffca922abfc274d90.JPG

 

1148633198_Vosso21.maitakepoksydukii.JPG.a1a718b5d701a575d687113fb7c7ca23.JPG

 

  

 

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Da er duk nummer to lagt på taket.

1933259807_Vossotoduker26_5i.JPG.387d9c40cc3766e90dc2d2efa1847804.JPG

Det har vært mye små- og fin-pussing rundt omkring i mellomtida - utrulig hvor mye tid som går med til slikt! Nå har det gått med ca 1,5kg resin (oppmot 2kg epoksy) til tak og ymse sparkling her og der. Allikevel har noen doser kokt bort i den overraskende varmen. Har derfor skifta til langsom herder, men da kan tilleggsarbeider kun være av kjemisk art. Det er grenser for hvor mye treflis, støv og pudder jeg vil ha oppå taket.

Derfor har jeg brukt ventetida i sommerværet til å grunne taket innvendig med Jotuns Vinyl-primer.

1411122599_Vossovinylgrunningtak26.5.JPG.ca677a91ab55ce0630cf4e696bc59f8d.JPG

Den minner om den primeren jeg brukte inni båten, og som bandt og forsegla alt som var i huden der (kreosot, tjære, linolje). Den tørka vanvittig fort, men ettersom hvitmalinga (Interlac fra International) var hjemme, utsatte jeg malinga, og så ble det sliping på og ved griperekkene oppå kabintaket.

518148818_Vossopussingavrekke26.5.JPG.965b56481b44e11d8b000246148d8844.JPG

Der skal jeg prøve å klemme på en eller annen gummi rundt festene. Det lekker, så stoffet må være sterkt elastisk. Vakler mellom Tec7 og Simson Deck Caulk. Førstnevnte er enklest å få på, sistnevnte er tynnest.

 

Ellers funderer jeg på om jeg skal legge bordet oppå vaterbordet horisontalt eller om det skal ligge flatt oppå - slik at det blir helling innover. Det handler litt om estetikk og litt om hvordan jeg får "bøyd" det oppover styrhusveggen. Jeg har mahogni fra det dårlige dollbordet og litt inni, så den kan kanskje brukes (?), mest sannsynlig skjærer jeg det ut i tommetjukk furu. Til bøyen må jeg skjære ut av totomfire ettersom bøyen er svært krapp. Å lage til lang bue syns jeg ikke det var plass igjen for. Det skal fiskes fra plassen baki der, og soles, på lange benker på hver side. Den ultimate estetikken må i dette tilfelle vike (for en soldyrkende ektefelle). 

504271271_Vossovaterbord26.5.iiJPG.JPG.79e6bc13315e7a0242a80af2d6773a28.JPG

 

 

 

1341533431_Vossovaterbord26.5.JPG.b693ced6614ce04837d8a59a2c33136b.JPG

Dollbord bikker ganske sterkt utover, slik det gjorde i de gamle sjektene, og vaterbordet andre veien. Dette er slik jeg ønsker å ha det. Hvordan det blir med et tilsaga furubord oppå veit jeg ikke ennå, men håper det blir seende robust ut. Altså primært solid og trygt. Ikke elegant. Har endra litt på ideene mine etterhvert som styrhuset "stiger fram". 

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Dette blir fint :clap:

Når det gjelder fugemasse til griperekkene så har jeg god erfaring med Sika sine produkter.

Hva med denne ? Sikaflex® AT Connection eller denne Sikaflex®-11 FC+ Sistnevnte har opp til 35% elastisitet. Vask først rent med siliconfjerner, slip med 180 papir der du skal fuge, bruk aktivator N-3 og så kan du fuge. Fordelen med denne er at de er forholdsvis enkle å fuge med.

Ellers så har Sika egne marineprodukter men disse kjenner jeg ikke til (har ikke erfaring med de) Utvendig liming og fuging (sika.com)

Det som er viktig, uansett hva du fuger med, er å få vekk alt av fett og eventuelle siliconer før påføring av primer eller fuge/lim-masse. En slik silikonfjerner som billakkerer bruker er perfekt til nettopp det. Fås kjøpt hos noe fargehandlere eller hos de som selger billakk. Kunne kanskje slipt en U-fuge i rekkefoten med en Dremel/rettsliper slik at fugen blir tykkere ved rekkefoten for man bør unngå og flaske fugen ut slik at kun blir en tynn film, denne løsner etter kort tid.

Om du bruker maskeringstape for å avgrense fugeområdet samt en kopp med 50/50 såpe/vann som du fukter fingeren med når du drar av så burde det bli bra og sitte/tette lenge.

Link to post
Share on other sites

Tusen takk, @xr4ti! Det er denne kompetansen jeg savner! For meg er disse fugemassene ubegripelig vanskelig å forstå. Jeg veit ikke helt hva verken underlag, primer eller gummistoff er laga av, og kan altså ikke vurdere sjøl om det funker! Da utsetter jeg akkurat denne essensielle tettinga til juni, setter meg inn i sakene i ro og mak, og skaffer meg således både lavere puls og mindre hiksting i finværet. Det hjelper jo ingenting med alt stæsjet rundt omkring om det skulle finne på å piple inn vann. Ferskvann er vestlandstrebåtens verste fiende! 

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Etter dette bombastiske statementet - om å ta Sikaspørsmålet til vurdering i juni - , etter å ha forsikra meg om at det ikke skulle komme et streikeutsatt barn hjem med drosje, gikk sjølsagt turen til Sikabutikken. Best å handle, agere, kjapt, før en har surra bort initiativet! Jeg er nok ganske impulsdrevet kjenner jeg. En patron AT Connection og en med -11FC+. En svart og en hvit. En veit aldri hvor en kan finne på å anvende et nytt produkt. Dessuten - om fugefingeren blir trå og uvøren, kan det jo være greit at det utklinte har samme farge som taket! Den svarte skal prøves på vindusrutene. 

Jeg har tidligere kjøpt "Sika MultiPrimer Marine", som jeg tenker å anvende under både vindustetting og griperekketetting. 

 

Jeg antar det blir sliping "til beinet" for hånd rundt rekkefestene, Disse, rekkene, har jeg laga sjøl, så det er ikke all verden å gå på i høyde mellom rekke og tak. 

 

I dag har jeg lagt et lag med Biltema sin "Epoksyprimer". Den er egentlig ikke beregna på et slikt tak, men det spiller mindre rolle. Her gjelder det bare å få på tilstrekkelig mange bundne lag til at taket ser sånn passe glatt ut, samtidig som at det går fram at det er et tretak - ikke et glassfibertak. Det skal se ut som en del av båten, ikke som noe en har lagt oppå.

 

Det var uhyggelig varmt under den gjennomskinnelige stillaspresenninga, og sjøl med åndedrettsvern foran munn og nese, mens epoksy- og acetondampen dreiv som søt, søvndyssende tåke rundt huet, ble det en underlig opplevelse. Jeg trur jeg kan vegen hematt i blinde, eller søvne, og det føltes da også sånn. Jeg har ikke vært så dopa sida jeg lå på akutten på Haukeland i august. Det er jo også helt på sin plass, ettersom det ser ut til at halve Norge skal feire sommeren med utepils, noe jeg slutta med i forrige årtusen. Da var kvota brukt opp for ett mannsliv, og sjela mi har deretter vært pukka nødt til å huske alt jeg klarer å surre meg bort i. Bortsett altså fra akutte hjertelidelser og kjemisk behandling av båttak. Det skal bli interessant å vende tilbake til åstedet i aften!

365617950_Vosso27.5Frstestrkepoksyprimerii.JPG.7f6134cbf02fe7379043f36c0601b1a3.JPG

 

Jeg klinte litt av epoksyprimeren rundt på kabintaket mens jeg var i gang, og sida jeg hadde blanda ut hele burken (fifty/fifty er ikke lett med en slik boks med helletut).1625080854_Vosso27.5Frstestrkepoksyprimer.JPG.0c49aea806aaa50557addd0e80201b75.JPG

 

Jeg trur jeg skal slipe fri trelistene rundt taket. Epoksy fungerer dårlig på trevirket om det ikke er grunna riktig.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Nå er grunnarbeidene på taket ferdig. Epoksyprimeren dekka helt og har gitt en deilig mattaktig overflate, som det skal bli fint å legge PU-lakk oppå. Listene foran skal jeg slipe fram nå - trur eg - og så maskere etterpå, før jeg legger topplaget. På sidene må jeg nok slipe vekk epoksy+duk, og så lime på teak- eller eikelist (+ skru) med hvit Sika. Det legger seg alltid alger og sopp i sprekker under slike lister. Pur estetikk, men ok å gjøre.

 

Ettersom det var varmt åpna jeg opp teltet på ene sida og i ene enden. Også for å få et overblikk. 

1825316796_Vosso1.6Avdekkastyrhussbii.JPG.8272a5e072c0ff0f9b24df0eff11179d.JPG

 

294250223_Vosso1.6Avdekkastyrhussb.JPG.acc4c852045b677e508aa5905b52f7a8.JPG

 

Tja, jeg veit liksom ikke...

 

Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag
Vem vet, inte du
Vem vet, inte jag
Vi vet ingenting nu
Vi vet inget idag...

 

...surrer og går det inni meg. Jeg veit jo at båten står skeivt, bikka framover, ift vannlinja, så da vil det jo bli andre vinkler. Det ser ut til at taket blir ganske vannrett. Skal bli interessant! Nå kan jeg nok snart ta med kalesjen også, for å se den sånn noenlunde på.

 

Ettersom jeg ikke orka sliping i stor skala, begynte jeg på rekka akter i stedet. Må bli ferdig med den før jeg flytter skrivebordet og alt stæsjet over på sb, og gjør det jeg nå har gjort på bb.

 

Og så har jeg vært i kontakt med Galeas Trading for mulig å bruke XtreemCoat (Coelan) på ytterveggene - som snart er slipt helt ned. 

954451179_Vosso1.6rekkeakter.JPG.3cdffc28f652c582943a51b191e7650b.JPG

Det flate, lange, bordet er skåret ut fra 1''4'' snekkerfuru. Litt slipt i den framre enden, ellers klemt ned med tvinger og skrudd fast, samt med svart Tec7. Bøyen opp mot styrhuset er skåret ut av 2''x4'' og slipt til med båndsliper. Skrudd og limt fast. Muligens legger jeg et eikebord på et par steder, eller hele, slik at sene, line, tau og slikt ikke lager for mye spor. Slipinga tar jeg etterhvert.

1025161581_Vosso1.6rekkeakterii.JPG.0ed795c2f86a857c080fbe3622f58e02.JPG

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Optimismen er tilbake. Jeg veit hva jeg gjør. Det tar sin tid, men ikke f... om jeg forserer disse siste påføringene! Jeg tenker ikke lakk/olje/maling, altså sjølve finishen, men detaljene som skal få båten til å se ut som en båt, eller med andre ord slik som ideen om båten er inni meg. 

 

Jeg må altså få på de borda som mangler og som skal kunne slipes og høvles sånn at linjene kommer fram. Dessuten skal den ytterste yta være slik at den i minst mulig grad kan suge til seg ferskvann, og sitter slik at det ikke blir sprekker under som gjør det. Tar til seg og lagrer ferskvann. Det er det som dreper båten. 

 

Jeg har ført en sak på FB, i håp om å få mange og gode argumenter for hvilken lakk/olje jeg skal påføre overbygget. Nå er det jo enten nedslipt gammalt virke, eller nytt slipt virke der. Fristelsen var XtreemCoat, som tross stiv pris skulle kunne dekke de sprekker som oppstår mellom eikelistene og trevirket (ramma) i kabinen. En båteier hadde opplevd svartsopp etter vanninntrengning under superstoffet. Det holder for meg. Jeg går for Benarolje på veggene, med Owatrol D1 under. Om jeg gjør som han, altså blander Ravilakk i Benaren på dollbord og dekk, eller går rett på D2, veit jeg ikke. 

 

Clouet med båten slik den er nå, og som jeg svært gjerne vil skal komme fram, er blandinga av innskutte trestykker i god furu, mot det glatte og speilaktige taket. Jeg skal nok bryte opp noe med griperekker oppå, ei lita mast, et par vifter, og listverk langs kanten, etter de linjer som jeg har streva med å få fram. 

 

Det er derfor det tar tid.

 

Asså!

 

1979070692_VossoNyrekketoppsb3.6_21.JPG.55be146c6fe4f61f0c79112184872bc9.JPG

Jeg har brukt Tec7 og Simson Deck Caulk både til å lime fast og lage en dekorativ skjøt mellom delene av toppen på rekka. Ettersom jeg ikke veit om jeg skal legge noe oppå, eik, eller kanskje ei plate i noe anna å dra tau på, er kanten av toppen ikke slipt rund.

1979470924_VossoNyrekketoppbb3.6_21.JPG.7a7e56accc74f32cc8ce6e00101987cd.JPG

Her er bb side under liming. Alle skruer er sjølsagt dekka av trepropper. Lengst akter ble det så liten plass til skruene at jeg heller bora proppehullet helt ned i vaterbordet og kjørt to propper nedi, sammen med vinterlim. Dette er en del av rekka/vaterbordet, så det skal ikke tas av og skiftes ut.

1621587088_Vossorekkeprofil2.6_21.JPG.2b4e217e7bc619c391e7e26d48e743f7.JPG

Det er disse linjene, buene, jeg er ute etter. Altså at det heller innover, buer slik båtborda (huden) gjør, og buer som springet i båten, altså følger ripa, og kanskje motsatt av det oppover. Det er vanskelig å forklare, det må kjennes!

354034354_Vossorekkeprofil2.6_21ii.JPG.7724882c99898d21a92706ba9047e2e7.JPG

Litt lenger framme ser en at hellinga i styrhus veggen skal fortsette framover og akterover.

1260821503_Vossosbside3.6_21.JPG.3391927185a09a8d16d9eb8f3bb4be60.JPG

Etter hvert som sommervarmen stiger, blottlegges mer av båten. Presenningstaket skal være der i tilfelle regnvær, til siste lag av olje, maling eller lakk er lagt.

1665469236_Vossosbsidef3.6_21.JPG.862504a5c1dea798bbf3c30b99386af4.JPG

Om ikke lenge starter jeg på de fire gjenstående vinduene i styrhuset og de 11 som skal ettertettes i kabinen. Først skal det slipes godt så jeg får full oversikt over hva jeg kan tette med "gummistoff" og hvor jeg må ha lister. 

 

 

 

 

 

  

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Tusen takk, @Espen ! Du er en grei og empatisk fyr! Det er jo fattigmannstrøst at det kommer til å se bra ut, nå som det er så ufattelig fint og varmt vær. Nå står jo naboøya i full fyr, av samme grunn, så en skal være forsiktig med å klage. Ja, det er sjølforskyldt. Ja, jeg har bare meg sjøl å takke. Nei, det finnes ikke en annen levende båtsjel som hadde funni på å gjøre det. Ikke i ei tid da trebåter nærmest gis bort før de blir høgd! Sannsynligvis kommer det til å regne bøtter og spann att lenge før Olsok, så da blir jeg vel stående her og vente på tørkevær til å få lagt siste strøket av noe som har blitt vått, fordi jeg har latt for mye av stillaspresenninga forfalle!

 

Jaja. Jojo!

Link to post
Share on other sites

Jeg har fulgt denne tråden med en fornøyelse og undring i lang tid. Enetalene om betraktninger fra båtens linjer til livets djevelskap blandet med en refleksjon over egen utilstrekkelighet viser at du er et menneske som oss alle andre. Jeg får en underlig kobling til Hamsuns På gjengrodde stier rundt disse refleksjonene. Hugskott som Knut nevner passer godt til de optimistiske utbruddene som dukker opp som solglimt og krydrer historien.

 

Takk for at du deler tanker, fremdrift og tilbakeslag akkurat som livet selv er.

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Det er ingen bilder av glatte furubord eller hvite epoksitak i dag. 

 

Det føles som at jeg er i sluttfasen. Ja, kanskje. Måske. Nå er jo mine faser nærmest å likne med æraer sammenlikna med de korte oppholda plastpalassene har oppe på kailegemet. Jeg står på en diger asfaltert plass ovafor kaikanten, sammen med en rekke mer eller mindre utrangerte lystbåter, ufullførte prosjekter og gjenglemte åttitallsdrømmer, kanskje med ditto eiere - ufullførte, udrømte, utrangerte, osv. Jevnlig kommer de nye opp. De skal ha fiksa ettelleranna i hekkaggretatet, i hølet til baugpropellen, eller skal pusses og smøres med noe forferdelig giftig som skal utføres i fullt smittevernutstyr med dress og maske a la italienske coronaleger våren 2020. 

 

Og så fyker de ut att.

 

Etter at jeg har slått av en prat, latt som jeg har skjønt noe av det de holder på med - som de svært gjerne beretter om - sjøl om de kanskje aner at jeg ikke helt forstår, har jeg fått hørt og snakka. Og de har fått snakka. Det handler jo ikke om kunnskapsutveksling. Ikke egentlig. Dette er bare sånn en må snakke om: Slik angstherjede eller seksualprestasjonsengstelige må snakke om redsel og sex med sine terapeuter; må båtfolk snakke om det de tenker på med andre båtfolk, dag og natt. Altså Båten. Båten sin.

 

Og så står jeg der att. Går innunder presenningen og utfører de handlinger jeg trenger for å eksistere. For å vite at jeg er jeg. En halvgammal nedstøva båtmann med en halvgammal nedstøva skute, på en stor og grå asfaltplate ut mot den forlokkende vassflata. Innerst i ei vik, i en poll, i en fjord, et sted på kysten av verdens mest lystbåtinteresserte land. 

 

For et kvart århundre sida kjøpte jeg et lite hus her langs fjorden. Dvs.: Vi. Min kone som av en eller annen grunn liker sånne som meg, og jeg, som bare er slik jeg er, og elsker min kone som er sånn hun skal være. Først gjorde vi sånn som en må, når huset er gammalt og uflidd, altså naudsynt tetting, naudsynte utskiftinger av åpenbare utgåtte materialer. Og så balla det på seg. På ett eller anna tidspunkt var jeg kommet fram til fuging av baderom. 

 

Fuginga kom etter at alt anna var gjort, fra riving av vegger og oppbryting av golv, støyping innendørs uten mulighet for avanserte slanger med mjuk sement inn, altså rein mannekraft i alle ledd, iherdig innsamling av alt som skulle kunne brukes, kjøpt på vår-, høst-, og nyttårs-salg, i billigbutikker, i konkursbo og utstillingsversjoner. Bad skal bestå av nye ting, men ikke nødvendigvis de aller dyreste versjonen av hver ting. Det er tross alt bare snakk om et baderom. Ikke en båt. Baderommet brukes hver dag, flere ganger om dagen, av alle. Ja, min fortreffelige viv bruker det sågar som prate-i-mobil med søstrene sine. I fred. Det har to vifter, som gir en intim susende ro som gjør sjøl tånegleklipping på taburett til en ganske behagelig operasjon. Båten brukes ikke hver dag, sjøl når den er ferdigfuga, og ikke av alle, sjøl om det er plenty plass. Men båt er båt og bad bad. Bare bad.

 

Det er fuging som er bøygen. Når det gjelder båt.

 

Fuginga, i si tid, på badet, gikk greit. Likeledes på kjøkkenet, som jo eksisterte, dog i en primitiv fasong før vi kom, og derfor ble flisa og fuga etter badet. Årevis seinere satte jeg inn en gammal magasinovn fra Ulefos i stua. Til tross for at jeg asså kunne ha fått pant for den som sto der, som var en grå- og brunlakka jøtulkuriositet fra søttitallet, og fått avslag og enøkpoeng for å kjøpe en blikkboks fra fjerne Østen, frakta på containerskip gjennom både Rødehav og Suezkanal. Under kanonrøret fra Telemark - magasinovnen har ikke disse fantasifulle krusedullene i kroner på toppen, har ikke løveføtter eller glimmervinduer -, la jeg ei diger svart steinplate. Den skulle fuges langs kanten mot det spletta nye eikeparkettgolvet som ligger oppå det gamle nedslipte furu-undergolvet. Til den jobben, som gikk som en leik, kjøpte jeg glattemiddel. Det var den eneste fornyinga i fugearbeidet fra badet i 97 til ovnen i 18. 

 

Å fuge i et hus, i hjørnet og skjøter, er isipisi. Huset står støtt på sin gråsteinsmur etter hundre års rivings og flyttingsforsøk med orkan, høljeregn, ja til og med angrep med granater fra fjorden i krigsåra. En tyter ut en passe strime av det anbefalte stoff, og stryker den glattemiddel-dyppa fingeren smooth bortover til en kommer til en hindring. Med maskeringstape og tålmod, som en har plenty av innendørs, i akkurat den stillinga en finner for godt, kan en romstere med glattefingeren, eller en av de ni andre, så det ser helt kurant ut. Det blir flott. Det blir fint!

 

Å fuge under ei litt for lav, litt for lite framtenkt, fugetilpassa, griperekke på taket av en gammal båt, er ikke artig.

Det blir ikke pent, ikke smooth, ikke helt jevnt og glatt. Dette altså til tross for ti funksjonelle fingre av ymse mjukhet og bevegelighet, tykkelse og hardhet. Til tross for ei nyspretta pakke kluter fra Biltema, 5 liter White Spirit, en halv liter aceton og tilstrekkelig mengde glattemiddel til montering av steinplate under ovn, førti små og store påklistra maskeringstapebiter og småklosser, pinner og verktøy i overflod, blir det ikke pent. I begynnelsen har en jo ti kvadratmeter filler å tørke seg på, men så går det i surr. En tørker av tuten på fugepistolen på den filla en skulle tørka pekefingeren på, slik at den, filla, neste gang påfører flere av de andre fingrene fugestoff, som så havner på rekka, eller taket, eller på T-skjorta eller buksa. Og så videre.

 

Nå trur jeg, når jeg har drukki kaffe på terrassen over fjorden, og sett min frue returnere hjem, etter en tur i skogen, med ei venninne, fordi det er slik de må, fordi båtmannen er her og drikker kaffe, og dessuten i mindre grad egner seg til smalltalk mellom furutrær, midt i den store fugetida, at jeg skal vende tilbake til båttaket, med sine strimer av fugemasse og ikketørka flekkede maskeringstapebiter i en haug på kartbordet. Og så skal jeg bare gi blanke blaffen i at det ikke er glatt, smooth, coolt eller hva det nå skulle kunne ha vært. 

 

Så skal jeg male helt inntil med PU-lakk, i samme hvite farge, håpe det glir sammen og litt opp på rekkefestene, slik at ingen ser det.

 

Noe de likevel ikke gjør. Strengt talt er det jo ingen som gjør det. Ser på sånn.

 

Derfor er det altså ingen bilder i dag.    

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Nå ligger "Amanda" på slippen i havna der jeg har båten! Dette er den velutstyrte doryen som var til salgs for noen måneder sida. Reint overfladisk ser det ut som hun har de samme skadene som i sin tid gjorde at jeg satte Vosso på land, høsten 2013... Det skal bli artig å se i morra. Og så får vi håpe den nye eieren ikke er like iherdig som undertegnede, da kan det bli mye å styre med(!). Kanskje vi skal starte en forening, og få statstøtte, tippemidler og drive lobbyvirksomhet i samferdsels-, eller kultur-, eller kanskje helse- og sosialdepartementet?

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Sjøl om jeg kanskje hadde sett fram til å legge det siste laget på taket av styrhuset, kjennes det ikke slik. I tankene er jeg allerede på vei til neste, og kanskje verre utfordring. Men det var ok å se det. Å se off-white PU lakk legge seg som et avvæpnende mjukt lokk oppå den kritthvite sterile primeren.

1756063438_VossooffwhitePUii.JPG.dd4d32ab8b63eb361cf79c2a0e793bf5.JPG

 

Jeg ser at jeg ikke kan få fram att eikelista akter, den har blitt en del av taket. De tre listene i framkant, derimot, kan jeg slipe fram. De er innbakt i duken, men er festa i et bord som så er festa på undersida av taket. Det gjør taket vesentlig mer avrunda, mjukt og "organisk".

859841448_Nedsliptfrontlist.JPG.644c28a2a2b675527a98cdf649edde1d.JPG

Under, i himlingen inni, har jeg begynt på det blanke hvite. Dette er en tynn, men svært litt dryppende, Interlac 665 fra Intenational. Med grå primer må jeg nok ha to strøk, først. Det skal legges på en del bord ved vinduene, så deler av det malte blir skjult. Først må jeg ha igjennom høl til vindusvisker(e). Så får vi se. Dette er interiør, så det haster ikke.  

197288685_Vossohvitmalingtak.1_strk.JPG.986c35d9f6537415e9c1012d2a699cf3.JPG

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Når jeg ikke er manisk besatt av Vosso er jeg gjerne besatt av noe anna, manipulerbart, mekanisk påvirkbart. Som hage. Om det er nok steiner å bære, dandere, bygge med, rive ned, eller trær eller sånn som er stort og besværlig. I mine hagebestrebelser har jeg møtt på utfordringer av mer eller mindre alvorlig grad. Den farligste organismen på landjorda, som jeg har befatta meg med, er ikke ulv, tiger eller grizzlybjørn. Det er få av dem her. Hoggorm finnes, men de er jo ikke dumme, og kommer seg langt vekk før jeg kommer dundrende. Flått har jeg fått, tilstrekkelig mange ganger til at den har klart å smitte meg med borreliose. Statistisk er det ett av hundre bitt, og med mine bravader i busk og kratt, lyng og hei, er vi vel der. Det var ubehagelig og slitsomt, men jeg antar det er tredve år til neste sannsynlige gang, og da er jeg dau allikkavæl.

 

 

Den farligste organismen på landjorda, for meg, her hos meg, er bjørnebær!

 

Du må ha meg unnskyldt, Inger, men: 

 

 

"...men vet du hva det beste er?

Jo, hele øya full av

svarte, søte, store bjørnebær!"

 

...stemmer ikke om du havner oppi krattet.

 

De tornene er asså så vanvittig skarpe og greinene så vansinning kveilete, klengete og slengete som om det var kvelerslanger. Og bæra er ikke så gode, at det er verdt det. Det en gjør med bjørnebær, om en vil ha hva som helst anna i hagan, hyggelige bær, epler, blomster, gras eller kaprifol, er å få det vekk. Totalt. En mikrochip bjørnebærkvist blir kjapt til et bølgende monster som penetrerer all jord og kryper fram under vei og ur. Det må tas bort og kvernes eller brennes. 

En trenger fullt verneutstyr, Aalesunds oljebukse og -jakke, slagstøvler, visir og gummihansker med forlengning opp til armhulen. Dessverre har en ikke det når en får gløden. En ender opp med risp, rasp, fillibombombom, og påtvunget avstand til alt som kan tøtsje sårkantene. Det er noe for sjølpiskere og sånne som liker skarp smerte og langvarig svie. 

 

Jovisst!

 

Hvorfor mase om dette nå? Er jeg ikke båtmonoman og surrer inne i den støvete, tørre Vosso? 

 

Joda, men jeg har en anna og. En plastbåt som ikke veier et tonn, men såpass at jeg ikke får den opp i en håndvending anna enn på høy flo, som bare skjer en gang i blant, og som derfor ligger ute og gror. 

Groinga har nådd et så fundamentalt destruktivt nivå, nesten kritisk, slik at den med meg og junior ombord beveger seg som i sirup, om jeg skulle kunne finne på å putre av gårde i det. Den har også jevnlig besøk av andefugler, både herbi-, omni- og carnivore. De finner mat under båten. Her er det visst bare å gasse i seg.

 

For å vøle båten, ikke for å ta den til full undervannsbehandlig, men bare få av storparten, den bremsende delen av økosystemet, har jeg forsøkt å dra båten halvveis opp og så væse rundt i tanga under brygga, med skrape i ene handa og tau i andre. Jeg svømmer ikke med skrape, det har jeg prøvd. Det nytter ikke. 

Det var da jeg oppdaga fjæras svar på bjørnebærkratt: Rur!

 

Ikke sånne små hvite knotter som ligger fint på glatt berg når du har fått en torsk som er litt for stor, slik at du må kræke deg utover med kleppen. Slike rur er som brodder, omvendt! Ikke sånne som gror på bryggepælene og vinker til deg når du undersøker bunnen på jakt etter noe som har falt ned, men som du ikke finner fordi det bare har falt ned på bjelkene og heldigvis var det ikke verre enn en tier eller en skrue eller noe du hadde i lomma som fulgte med da du dro hånda opp. Neida! Det er store tjukke tepper av glefsende, sylskarpe, friske, ferske rur. Og det du rasper opp er ikke innsida av hånda, som tåler mye nå etter tusen timer Vossoarbeide, det er håndbaken. Håndbaken og leggene, knærne, har sånn hud en erindrer fra gamle folk i gamle dager. Praktisk hud til utstrekking over knokene, men ikke til hardhendt stryking over friske rispende rur!

 

Ettersom jeg bruker både blodfortynnende og blodplatehemmere, så det ut som en dårlig skrekkfilm. Jaws. En blør heftig i saltvann, til vanlig. Jeg silblødde. Hadde det kommet en hai forbi, eller en makrellstim, hadde det kokt rundt den halvveis opphengte båten. Det var ikke til å se bort fra. Altså måtte jeg oppatt fra mitt trange rom, med påfølgende stress, sko som er gode på asfalt og litt greie på sti, men glatte under vann, altså et opphakka kne og ymse sår, ymse plasser. Vel oppe på brygga, med båten sluppi utpå att, og en bekymra kone ropende fra terrassen oppe ved himmelen et sted, ble kroppen inspisert. Det gjelder å plastre att så fort en kan, i lag på lag til en har fått blodet innafor kanten, så svir det ikke om en da ikke setter seg på det. En sitter jo ikke på håndbaken. Men kneet og leggene hadde jo også deltatt i massakren, så dekksarbeidet på Vosso er midlertidig utsatt. 

Plastring.JPG.53058b2820516d22270ccee299bbe3fa.JPG

 

Nei.

 

Rur og bjørnebær får en holde seg unna. Resten av næringskjeden hefter ikke meg.     

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

I dag hadde jeg med meg Owatrol i tilfelle jeg skulle være klar til det. Det var jeg ikke. Den står fortsatt i bilen. Du veit...

Først fant jeg, ikke helt tilfeldig, ut at de to aktre vinduene i kabinen måtte ha et hull som var tett langs kanten. Altså en times gjenstridigheter med skruer som hadde dårlige spor, eller bare satt fast, og så måtte en til med tyngre redskap. Nå er høla vesentlig større enn rutene, så da kan en like gjerne lage nye, og nytt høl, med andre lister. Har kjøpte ny plast fra Biltema. De har fått polykarbon som er mye mjukere, altså bøybare. Med justeringer av hølet til aktre styrbords styrhusvindu, måtte jeg lage ny rute. Så fant jeg ut at jeg måtte fikse litt på vinduskarmene her, og på listverk der, og til slutt var jeg bare trøtt, pakka sammen pikkpakket i snippesken og emigrerte ut av sona. På vegen kasta jeg heller bort en halvtimes potensiell slipetid på båt- og tullprat med oppusserne av "Amanda" og min gode venn, og moralske støtte, kapteinen på Ida Marie III. Amanda er interessant. Særlig fordi den er svært velutstyrt og i årevis har fått omsorg og pleie, men likevel viser de samme problemene som jeg hadde under dollbord. Jeg må sjekke at det kommer luft til!  

36534617_Vosso9.6Eikeliststyrhus.JPG.0eebf3b623dfcda5891c360700ae3726.JPG

Det er mye pussing av sånn oppå før jeg kan olje overbygget fra tørt avslipt til metta grunna. Om jeg må male gjør jeg det før jeg skal ta trevirket. Ønsker ikke malingsflekker på det. I natt skal det, heldigvis, regne. Vi har fått haugevis av fine, varme, tørre dager. Siden 11.april har vi hatt 45 døgn med mindre enn 1mm nedbør, og totalt 73,7mm. Det har vært fantastisk for meg og Vosso, verre for vegetasjon, magasin og grunnvann.

 

I går fikk jeg lagt andre lag av PU-lakk på takene. Det var att en rest jeg fikk strøket ut på takbjelkene før den tørka helt inn.

1285354118_VossotakrammeePU.JPG.1082a24147fe78f7cf4268d772526646.JPG

Det er bare malt ett strøk Interlac 665 på himlingen. Om jeg klarer det, lar jeg bjelkene være offwhite og maler bare sjølve taket hvitt. Blankt.

 

 

 

Off-white er mer beige med denne nye blandinga fra Biltema, enn den var forrige gang. Greit nok. Bruker bare skumgummirulle, så det er litt nuppete, men kan og være greit sida det er så stort, slik at en må oppå det. 

2035531702_Vosso9.6Totakdekka.JPG.4a34828cb678a615f10805f4a2d9e314.JPG

Det kommer jo to vifter og ei lita mast oppå kabintaket. På styrhustaket skal det vel også ymse, men anna enn griperekkene er jo ikke nødvendig ennå.

1930163467_Vosso9.6Fisheye.JPG.5541f62e9f0834ad37590982885f8254.JPG

Alt over skroget skal slipes ned og oljes på nytt. Jeg starter med Owatrol D1 denne eller neste uke, men tenker jeg kan bruke "Trestjerners" Gulvolje også. Jeg har fire liter stående (kjøpte 5 liter på 80% salg). Antar de i prinsippet er like, altså har omlag samme oppbygging. Tar D1 først, ettersom den er "marin" og kanskje inneholder rette pesticider.

 

Jeg veit ikke om jeg kommer til å installere sånn som skal gjennom tak og vegger før jeg legger utpå. Må prioritere å bli "ferdig". Skal ikke stresse. Det blir som det blir. Tett, altså. Det er derfor Vosso er på land.   

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...