Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Artig å få respons på et så langt og smådeprimerende innlegg! Ja, det er fortærende at ikke alt er på stell, men som Hulda indikerer; det er nå en gang slik det er med båtlivet. Var egentlig innstilt på justeringer, men nå er jeg litt lei. Skal dekke hele båten med "engangspresenning" som skal skrus fast i skroget. Har tidligere dekka båten med presenning, men latt den henge ned i sjøen. Det er et tåpelig skuespill - presenninga blir så grodd og usæl at den uansett blir skrota etter bruk, så nå skal jeg rett og slett skjære av det overflødige. Driver og bygger opp spiler som skal fungere som helsetrøye (luft) så det ikke blir så mange plasser vann kan samle seg, men noe telt over båten gidder jeg ikke begynne med.

Det blir hull i presenningen mot stevnene slik at lufta kan sirkulere og jeg kommer til fortøyningene. Dollbordet er i orden forut og akter, så det kommer ikke vann inn av at deler av dekkene blir truffet av regn eller dekka av snø. 

 

Skal strekke tynne lekter / lister / bord over styrhustaket og framover kabintaket slik at ikke presenninga legger seg nedi det flate og bakoverhellende kabintaket foran styrhuset (Ja, jeg har hatt på presenning før - limt fast av snø og is akkurat der)

 

 

Ser fram til å slippe å tenke på alle disse fuktgreiene. Har nå på vifte inni kabinen og skal ha på varme mye av tida, ikke bare når det er kuldegrader (det er det ikke mye av lell). Problemet her er at temperaturen ligger og vipper på doggpunktet i måned etter måned, bare avbrutt av lengre regntider med 100% metning. Skal bruke første tida til å stryke over alt innelukka trevirke med Boracol, lakka, olja og trehvitt.  Så blir det dørk. Går for furugolv (4 toms bredde). Trenger egentlig bare å legge inn litt monn mellom borda. Er lei av dørk som skal trutne i tide og utide.  

[Vosso63]

Da er første presenning på og jeg kan endelig starte med innredning. Det primære er klart akterut. Dørken der er delt i et fast rammeverk med to faste dekk på hver side og lemmer langs midten akter for motorkassa, og på sidene ved sida av motorkassa. Av disse er tre allerede hengsla, og planen er at dette skal skje med i hvert fall tre til. Om jeg setter hengsler på de som får stol-fundament er vel tvilsomt. Det skal altså plasseres stoler på stativ/fundament og faste benker på sidene fram til ett eller annet praktisk punkt. 

Det er kabinens indre som skal gjøres nå. Dørken er et kapittel for seg. Noe jeg kan tenke på ei stund. 

 

Med en god og tett dørk, kan jeg støvsuge jevnlig, slik at det ikke kommer støv og flis akterover til lensepumper og maskin. Det er er træl å bli kvitt. 

 

DØRK

Forutsetninger, problemer.

Dørken skal ligge inne i kabinen og inne i dassrommet og bare fram til trappa opp til luka. Forut derfra er det et opphøyd nivå der jeg må ha plater, muligens i kryssfiner (epoksy) med mulighet for noe lagring under. Forut er bredden om lag 90cm, rett framfor dassvegg 150cm og ved pentri om lag 100-120cm. Lengde ca 3meter. Sperrer under (spant) hver 40-50cm.

1.       Fuktighet.

Det er vått/fuktig langs kjølen/kjølsvinet og den nederste bordgangen. Lengst forut er det ikke mer enn 10cm ned, mens det ved veggen til akter-rommet (ut) er 20cm.

Det vil komme vann og fuktighet inn fra rommet akter, inni styrhuset. Denne fuktigheten er grei nok, men gjør at dørken må være gjennomimpregnert. Altså må bestanddelene enten være impregnert på forhånd, eller så må dørken være laget i hendige stykker som kan impregneres etterpå.

2.       Inspeksjon av skroget. Det eneste essensielle som vil befinne seg under dørken er svingeren til «Fishfinder» ellers er det fint å kunne komme til, se nedi der, særlig ved slipping.

Dette gjør at det gunstigste er å lage den i separate deler/plater. Om jeg allikevel avstår fra det, må det være luker i det. Problemet er trutning. Det er ikke gunstig at det er sprekker i dørken som det kan falle ting nedi. Et annet problem er at det skal monteres bord oppå. Bordet må kunne tas av og på, ettersom kabinen også er gjennomgang fra styrhus og fram til framdekket gjennom luka forut i kabinen. Skal bordet være stødig, må det monteres på en plattform som sitter fast. Jeg kan altså la et stykke av dørken være permanent, skrudd fast, slik at det må skrus opp for at en kan komme innunder.

Alternativer

1.       Plater.

a.       Kryssfiner innsausa i epoksy med tynne bord (10-14mm) festa oppå.

b.       Plater av pløyde golvbord holdt sammen av tverrbord. Tiljer.

c.       Plater av trebord holdt sammen av tverrbord. Tiljer.

d.       Syntetisk teak. Plater fra Maritim.

e.       Forskalingsplater med eller uten noe pent limt oppå. (fake-dørk i linoleum f.eks.)

 

2.       Fast dørk med luker.

a.       Staver med nater («dekk»). Førsteklasses materialer. Al. Tett ved. Furu.

b.       Pløyde bord («golv»). Kan være i fos materiale gjennomsausa i impregnering. Blackfernis.

 

 

[Svaap]

Hei,

 

Etter å ha jobbet med båtprosjekt(er) i mange år, så er jeg klar på at det ligger mye unødvendig slitasje på motivasjonen i dårlige arbeidsforhold. Støtter deg helt i å få et tett tak mens du jobber med dørk/innredning/hyttetak. 
Du vet det sikkert, men det blir ganske fuktig under ett lags presenning (kondens), så jeg ville anbefale deg å finne en løsning som gir to lag (med avstand imellom). 

 

Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men jeg vet med meg selv at det fort kan bli at jeg springer fra det ene del-prosjektet til det andre, etter at jeg møter en hindring. Da blir det fort mange baller i luften samtidig, og begrenset fremdrift. Min anbefaling er på linje med Hulda's - fokuser på en ting om gangen, og glem det andre. Følelsen av å ''lande' delprosjekt for delprosjekt er deilig (og viktig), samt at du reduserer faren for å gå lei når det røyner på på flere områder samtidig.

 

Jeg heier på deg i det stille :-) 

Hilsen Ole (Svaap)

 

[Hulda]

Vi kan katalogisere anbefalingen (ikke den med doble presenninger) under 'psykisk helse' :-)

[Vosso63]

Ja, karer, det er psykisk helse og mentale avreaksjoner det er snakk om. I aller høyeste grad. Og litt fysisk knytta til degenerasjon og generelt forfall. Og en smule bedagelighet. Slik verdivurdering som kommer med åra: Skal en gidde å forlate en tørr og varm lenestol bør det i det minste være tørt dit en forflytter legemet! Båten lekker i sprekker mellom dollbord og vegg, ved vinduer og slike steder der det samles vann. (Strengt talt burde jeg hatt vinduer som hella andre veien, slik de gjør i utallige sjarker og sjølsagt i Viknesen som ligger tørr og fin og duver ved sida av). Ellers er tak og vegger, vinduer og slikt veldig tett og ganske tjukt. Det hvite blanke epoksytaket har så lav varmetransport og absorpsjon at doggen ligger hele dagen om det ikke tørkes fysisk av med ei fille. Slik trur jeg ikke kondensen vil bli nevneverdig problem. Jeg har strukket en presenning stramt over båten nå, men med "skråtak" over kabintaket og et digert rektangulært hull forut. Akterut går ikke denne presenningen helt over rommet, slik at det kommer både luft og vann inn. Akter for styrhusveggen er alt av grunnleggende trearbeid ferdig, slik at det faktisk tåler mye vann. 

 

Til vinteren skal jeg legge minst to presenninger over, med overlapp og glipe. Jeg eksperimenterte også, i mitt liv som båtteltbruker, med barkduk. Slik svart halvgjennomtrengelig duk som en bruker i hagan når en ikke gidder å luke mer, kan brukes over vertikale hull, altså på sidene eller i front/ akter. Den er svart og ikke blank og gjør noe med varme som det hvite taket ikke er mottakelig for. Dessuten er den grei å kunne strekke stramt over en ås. Mulig jeg tar det innimellom. Jeg er blitt fortalt at vinden ikke tar særlig nedi havna der, men etter "Nina", "Lena" og andre skumle furier, tar jeg ingen sjanser. Om jeg var ung skulle jeg ha starta et firma (og ansatt et par kreative praktikere, og en ræser på symaskin) som spesialiserte seg på presenningsløsninger på lystbåter. Der er det potensielle inntekter i millionklassen!

 

Vi får sjå.  Nå er det så stusslig vær at jeg har trukki inn i landet og opp i høyden og skal fiske ørret, spille yatzy og høgge ved. (bare for å ha nevnt at jeg har andre sysler enn slikt som skjer inne i sparsommelig utrusta trebåtkabiner.  

 

Stadig like overraska og takknemlig for at det finnes en og annen som følger med på utviklinga av Vosso.

 

Det er ellers over 4000 bilder av utviklingsarbeidet fra høsten 2013 til sommeren 2017, og virker det traurig er det plenty å finne inspirasjon fra. Dagens påminning er dette bildet fra våren 2014 av fuktskadd kryssfiner.

 

[Vosso63]

Det er så dårlig vær. Umulig å få gjort noe. Vosso har fått strukket presenning over mesteparten av seg, men med god luftning både forut og akter. Bare lader til lensepumper står på. Det er helt tørt inne i kabinen, og tilgang til luft og regnvann i det åpne rommet akter. Der er det gjennomimpregnert så jeg har valgt det framfor å strekke presenninga så langt at luftstrømmen opphører. Blir det oppholdsvær, kan jeg sette på litt varme så jeg får arbeida. Ellers er det nok best med kald tørke. Muligens var 1989 verre, og kanskje 2015, men 2017 er i hvert fall blant topp (bånn) tre her ved Bergen, så langt bakover jeg har funnet sikre data (1904)!

 

[Dinamo]

Det er visst black friday no, kanskje ein ide å kjøpa eit par sekker med godt vær og ein stoor pose med tålmodighet

[Ida Marie III]

Du får se det positive i det, du ligger i trygg havn når stormene braker løs nå til vinteren...

 

Jeg var hjemom en tur å så  til båten min på land i forrige uke...kjekt å se at båsen min ikke lå  tom 

 

Snakket med karene fra Telavåg med skøyten i teltet, hørte du hadde vært innom der..

 

Dere skulle fått noe av tørken her nede...har ikke falt en dråpe siden august en gang...

[Vosso63]

Ida Marie III skrev 1 time siden:

Du får se det positive i det, du ligger i trygg havn når stormene braker løs nå til vinteren...

Ja, for all del! Jeg tar jevnlige turer bare for å være sikker, men det er absolutt ingenting å si på vinteropplaget! Ettersom båten var nysmørt og tørr - og lett - da den ble lagt i båsen, ser jeg hvordan det sakte dannes ei lys stripe der vannlinja går. Det er ingen bevegelse, overhodet. At vikingtidas største sjøslag skjedde rett uti vågen uttafor forteller noe om hvor uhyggelig god havn det er i Florvåg! Natta før må det ha vært tett i tett med skip inni der. Her har det liggi trebåter, stokkebåter og skinnbåter sida den første nordmannen starta med sild- og palefiske.

At jeg ikke får gjort noe, gjør ingenting mot den roen en kan ha av at båten i seg sjøl har det godt. Jeg har bare skrudd fast (!) et presenningsflak over båten og skåret av alt overflødig. En slik billigpresenning sparer seg fort inn i olje, lakk og tettestoffer. For at det ikke skal danne seg et seil, har jeg slengt tau med vannkanner over hist og pist. Vi har hatt stormkast allerede uten at det har skjedd anna enn at fortøyningene må strammes en kvart halvstikk. 

Væråret er abnormt. Vi får håpe på en abnormt tørr februar og mars. Plenty tid! 

[Ida Marie III]

Også Tyskerne og seinere Splinten viste og bruke Florvåg havn sin lune favn...

 

Har sett bilder av tett i tett av tyske Schnell båter og andre marine fartøy der inne...

 

At Norges historien største Viking slag foregikk rett utenfor åpningen av havnen,

er det heller ikke mange som vet i dag...

 

Ja, du ligger å duver på historisk sjø der inne   håper det var en trøst...

[Vosso63]

Jeg tenker på mye jeg, når jeg ikke får gjort noe ordentlig... Tenk om vi hadde brukt en nanodel av oljebillionene på å polere kysten! Florvåg og Bakarvågen skulle ha kunne blitt utvikla til en metropol innen moderne kystkultur. Vanlige folk langs kysten har vanlige båter i stål, plast, tre og alt anna som kan formes til et skall å putte motor eller seil på. Alle kunne hatt båt, mange har det. På innsida av hele Florvågøen, med en sprengt kanal mellom vågene (eller i hvert fall inn til Viknes) og store flytende bølgedempere i hver ende. Alt det ruklet som ligger der, alle de gamle vraka, den tilsvina bunnen. Mengder av sånn som ikke hører hjemnme der folk skal ha det fint og trives. Fabrikkbygninger som minner om Øst-Berlin og skumle Le Carre-filmer. Tenk for en skatt, en perle dette er! Fritt fram for hver eneste stril til å etablere ett eller anna, sjøveis forbindelse rett inn i Bergens Våg. Herregud så dårlig vi spiller korta våre. (Har ingenting med Vosso å gjøre, men, ja, en grunner på litt av hvert!)

[SøndreSvaberg]

Fantastisk prosjekt! Mye bra kunnskap som legges inn her.

Utrolig flott båt. Takk for at du deler!

[Vosso63]

Tusen takk for gode ord, Hr. Svaberg! Begynner på'n att om vi får mer enn tre dager opphold. Det kan skje i desember, men nå har det ikke lenger sånn hast. Om jeg så må ta båten hematt i april, spiller det mindre rolle. Båten, les "skroget" er helt allright. Trebåt er i hovedsak skrog. Begynner å glede meg til å gå i gang med nytt velduftende treverk (og alle dippeduttende jeg har hamstra.)

Redigert 27.November.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ja, da har det gått ytterligere en måned i utstudert passivitet. Det regner og blåser jamt og trutt, men i dag var det altså oppholdsvær og stille. Dermed tredde jeg på litt barkduk akter på mitt allerede udelikate presenningstelt. Med spileverket er det bare å skru fast lekter slik at det står sånn noenlunde imot kuling og storm. Det er egentlig ikke for anna enn å forlenge vindtunnelen en meter lenger, og kanskje forhindre en del overflatefuktighet i rommet baki der (som så fryser og gjør lukene vanskelig å åpne). Jeg ser, til min store tilfredshet, at flere av de moderne plastpalassene har fått kalotter og hetter av grønn presenning. Det er dette med kalesje og nitid regn, kronisk fuktighet, tilfrysing uttapå, kondens inni og alt slikt, som gjør plastflaket helt greit å bruke. Det har svingt i temperatur i november og desember, slik jeg forutså i mine værutsikter tidligere på høsten. Dette er dalen i den fjerde bølgen på en måned. Bølgetoppene tøtsjer 10 varmegrader og dalene er langt under null. Middeltemperaturen er på 3 grader. Slikt skaper, sammen med desimeter på desimeter med himmelgitt ferskvann, de skumleste forhold med is, rim, kondens og vannmetning i trevirke og kalesjestoff. Sjøl om jeg hadde hatt kalesje, ville jeg stått over å bruke den. 

 

 

Det ser veldig bra ut inni båten min, sjøl om det er helt på scratch fremdeles. Jeg ser innmari fram til lange tørre perioder i februar/mars, med muligheter til å få lagt dørk inni, og muligens få starta på en smule innredning. 

 

Egentlig haster det ikke. Skroget ser bra ut, med minimalt med lekkasje. Motoren ser ikke ut til å ha noe fuktighet på metallet, det er ikke spor av korrosjon. Bakkene ser ikke ut til å ha fått lakkskader. Kabintaket er tørt inni. 

[Ida Marie III]

  Godt å se at du ligger greit der ... 

Du får ta deg en tur oppom det blå klubbhuset om du er der på dagtid, å få deg en kaffetår, og hilse fra meg ...

 

God jul, og godt år .. 

Redigert 28.Desember.2017 av Ida Marie III (see edit history)

[Vosso63]

Jeg er nå jevnlig i båten for å konsentrere meg. Bygger opp glede og forventning etter hvert som sola stiger og dagslyset dekker mer og mer av dagen. Starter sabben og lar den gå ei stund. Messingakslingen har dessverre kast og må rettes. Har prøvd å få tak i ny (gammal), men trur jeg skal få noen til å rette den jeg har. Det var litt sliping på klossen, stevnflensen er støpt fast og hylsa er og støpt inn. Alt er egentlig ikke slik til at jeg kan skifte til syrefast stål. Den er ganske lang også, nærmere 2 meter. Ellers ser det endelig ut til at akslinga ikke sviver så mye på tomgang, hvordan det nå har seg. Muligens er fettet i hylsa seigere og yter mer motstand, men det var mye drag i den da jeg gikk i opplag. Jeg har begynt å legge om livet mitt til en slags førtidspensjonering, men kan ikke drive med båten støtt. Har nok tenkt til å begynne med dørken inni kabinen snart. Trenger ikke gjøre så mye ut av det. Relativt enkelt og koslig arbeide med heltre. Trur ikke jeg gidder å lage noe fancy med epoksy og plater og slikt. Båten ligger slik i sjøen at det er tørt ved bunnbord/kjøl til litt foran dørstokken til kabinen. Dermed trenger jeg ikke ha så mye lause lemmer anna enn til der ekkoloddføleren er montert. Får jeg dørken på plass, kan jeg starte å legge opp det nivået som skal være benker og køyer. Skal ta det forholdsvis grovt og står over edeltre, finér og finesser.

 

Presenninga dekker ikke hele båten, slik at det er noe lakkskader (gråmatting) på dollbordet ytterst på stevnene. Slik gammal mahogny trekker ikke olja godt nok inn. Må nok få dekka dekkene (bakkene) separat. Tunnelen har funka bra så langt. Det er helt tørt inni kabinen (overbygget). Det står ikke på verken varme eller vifte. Sjølsagt har det ohgså noe med at dette er den mest fantastiske vinterhavna jeg har hatt. Perfekt for en slik lav og tung båt, som ligger i sjøen - ikke oppå. Det har jo blåst, for all del, men det er lite strøm og så og si ikke sjø. Tusen takk enda en gang @Ida Marie III! Å slippe å være bekymra for båten når det går ut obs- og ekstremvarsel er så herlig!     

 

Jeg har altså plenty med tid, og full ro i sjela.

 

Til våren, når Vosso er kommet hjem litt lenger nord i fjorden, skal jeg demontere tak og vinduer på styrehuset. Lekkasjene har sin rot i det, og å tette og tette er bare tull.

 

Det er synd at en ikke kan legge ut video rett på Båtplassen, for sabben går som ei klokke, med en nydelig basslyd i bånn. 

[Ida Marie III]

Er det propell akslingen du har kast i ??

Vist så er, ta deg en tur bort til det gule sjøhuset 500 meter nord for deg, der båten Solvik ligger...

Han retter akslingen for deg... har et fantastisk verksted...

[Vosso63]

Javel?! Sender PM

[Dinamo]

Tja - Sabb aksel i messing for 2G er 1 1/4 tomme som er 31,75 mm. Den rustfrie versjonen kom når dei skifta over til metriske mål, og er 32 mm. Den ekstra tykkelsen KAN vera for mykje for hylso.

[Vosso63]

Hvor lenge var Adam i Paradiset?

 

Må innrømme at jeg lot som at jeg var noe jeg ikke var. Eller er.

Jeg har tatt fryktelig feil.

 

Følgende dementi er lagt ut på Facebookgruppa "Sabb-motorens venner"

 

DEMENTI

Ussel og lav, men ikke krypende og feig.

Her har suksessen gått meg til hodet.

Jeg er ingen mekaniker og motormann om jeg har fått til en simpel overhaling (med trinn-for-trinn-instruksjon).

Jeg har tatt så grunnleggende feil at det nesten er som å ta et Facebook-harakiri. Et fall fra medlemskapet i det engere kvalifiserte selskap, nedatt i de uvitendes skarer. Fra kyndig til dilletant. Fra innafor til novise.

Jaja, det var denne akslingen min da! Tidlig i prosessen skriver Knut Are Dyrdal: "Kan nesten høres ut som om motoren ikkje er rettet opp på linje med akslingen?"

-"Neida!" Repliserer jeg, den er da retta opp med føleblad. Den var da rett på mikrometeren!

Men så var det svigerfar, da. Han som er femogåtti og veit alt om gamle trebåter og maskiner av alle slag: Hva sa nå han da jeg skulle sette ut båten etter tre vintre i telt?

- "Nå må du hugse på at du må rette motoren etter at båten har trutna og satt seg!"

-"Har eg hugsa det?". "Kva?!". - "Nei."

Jeg våkna tidlig lørdags morgen og så ramma det meg som et prosjektil!

Etter å ha sett på Ole Einar Bjørndalens seire i Salt Lake City, og drukki tre kopper kaffe. - Og tenkt med den tiendels hjernen som er våken på denne tida -:
Sleng på akslingen mellom flens og hylserør.
Ingen særskilt vibrasjon i motoren.
Et støpt hylserør som står stille.

Ja.

Altså ut og dementere, krype, snike, ile til og avkrefte hele historia, avbestille eventuelle henvendelser til eventuelle mekaniske verkstader: Gløm det. Det er meg. Jeg tar feil!

Akslinga er nok rett nok den. Ennå. Enn så lenge. Så lenge jeg ikke tar flere skeive oppstarter. Her må flensen løyses, her må motoren rettes opp på nytt. Av med alle mutre, på med nye skiver.

Det er kaldt i dag. Så jeg gidder ikke gjøre akkurat det jeg skal.

Når jeg får tid, og det er bra lys, før alle koppene er drukki og sinnet synes lysere, skal jeg ta en tur i båten. Løsne de fire boltene som klemmer flensene sammen. Antar da, med stor sikkerhet, at akslinga kommer til å slippe spennet og at det oppstår en ikke ubetydelig sprike mellom de to vertikale flatene.

Antar?

Bankers.

Det er det, veit du, svigerfar! Det er det, veit du, Knut Are Dyrdal!

Unnskyld!

 

Alle de på Båtplassen som har latt samme tanke svive innom inkluderes i unnskyldninga.

Dere behøver ikke skrive tjue innlegg om at dere nok tenkte det. Jeg lar den tenkte kniven rotere med en viss sleng eller kast i sjele-såret.

 

 

 

[Dinamo]

Slikt kan skje.

Men den mann er voksen, som innrømmer ein slik feil for open mikrofon på ei flomlyst scene.

[Ida Marie III]

Endog plastbåter må avrette motor når de ligger på  sjøen...

Riktignok ikke på grunn av trutning, men at skroget kan forandre seg i forhold til når det står på slipp/land...

 

Som Dinamo sier, bare voksent å innrømme at en "glemte" seg vekk litt... 

[Vosso63]

Det er kaldt. Men akk, så fint vær!

Det har gått halvannen måned. Vosso ligger uberørt i hamn. Trygt. Jeg har egna meg mer som golvlegger og ovninnsetter. De siste åras korte tørre perioder har gjort vinteren til eneste sikre kort for å få gjort noe med huset. Det er alt for kaldt til å drive med båt. Så lenge den bare ligger der, tørr og fin, skal en ikke klage. Nå ebber snart mars ut uten at jeg har fått gjort noe av alt det en vanligvis kan gjøre i stille hamn. Det gjør ikke så mye, egentlig trenger jeg bare rette opp motor ift aksling, så kan jeg ta henne hjem til brygga mi. Jeg trur ikke det kommer til å skje så mye i båthavna heller, så lenge vi stadig ser temperaturer under minus fem. Det er mye, i mars, på fjordflatenivå ved Bergen. Jeg trur avtalen min med båtforeninga og @Ida Marie IIIgår ut straks etter påske, men april kommer neppe med storm, så det tar jeg med full ro. Hjemme kan jeg holde på videre, om det blir tørre perioder i april og mai. Sjølsagt i konkurranse med et hus som skulle vært malt i fjor, et tak det skulle vært gjort noe med i forifjor, og ymse anna. Det er slik en er. Plenty av planer, plenty av plenty. 

 

I går var jeg på en fenomenal tur Hardanger rundt. Svigerfar skulle ha frakta utover ei dør til Reksteren, om lag der Langenuen blander kystvannet med Hardangerfjorden. Inni Sørfjorden, i Lofthus, venta ei kjølesløyfe jeg skulle ha henta. Dermed ble det en lørdagsrundtur fra ytterst til innerst. I tomt landskap. 17.mars. Ingen aktivitet uttafor fjæresteinene, høy lyseblå himmel, gjenfrosne poller og kvit fjordis om sommerens ankringspunkter.

 

Kjølesløyfa var sprukken, men har så fine skroggjennomføringer og så robust løp at jeg vil få lodda den opp, og skal ha den i tillegg til den originale knytta til 2G fra 1963. Ved overleveringa fikk jeg endelig ymta frampå om den tilknytninga Vosso har til Lofthus. Dermed fant jeg denne personen som ga meg mesteparten av historia. I korthet slik:

 

Vosso starta sitt liv som dory. Derom hersker ingen tvil. Hvor den er bygget er det ennå ikke blitt gjort rede for. Den er ekstra lang (32 fot) og forsterka for å tåle Nordsjøen. Den kan altså ha vært bygget hos Askvik og sønner, som spesialbestilling. De vanlige Askvik-doryene var på 30 x 10 x 5 (l,b,d). Da den første eieren, en Vossa-lege (som jeg ikke oppgir navnet på, ettersom dette er ei offentlig - søkbar - side), fikk tak i doryen hadde den ikke blitt brukt i sildefisket. Jeg antar derfor at den er bygget rundt 1960. Legen inngikk så en avtale med John Tangeraas, båtbygger på Varaldsøy, om å omdanne båten til lystbåt. Lystbåten "Vosso" ble utstyrt med en 16hk Sabb 2G (1963). Det runde hullet i kabintaket har jeg ikke fått noen forklaring på, sjøl om det kan stemme overens med en rigg. Hvorvidt båten var laga som "motorseiler" slik "Troll-båtene" ble, veit jeg altså ikke.

Legen hadde båten liggende i Granvin, i et naust som var bygget til Vosso, og som derfor gikk under navnet Vosso-naustet. Der var det opptrekk med skinner og vinsj. Den seinere eieren sto for vedlikehold av Vosso. Mot slutten av sekstitallet flytta legen (eieren) ut av landet og solgte/overdro Vosso og naustet til han som hadde stått for drifta. Den ble da, i sommersesongen brukt til ymse i indre Hardanger. Blant oppgavene var å frakte lege over Sørfjorden, frakt av frukt til-fra Jåstad, men kanskje særlig, som rein lystbåt. Om navnet gjentar jeg at jeg syns det høres sannsynlig ut at Vossa-legen brukte et stedseget navn som minna om den langt mer berømte "M/Y Tysso" fra 1917.

Da eier nummer to  døde i 2000 ble Vosso solgt som del av arvegodset til eier nummer tre. Denne, med hjemsted Askøy, fikk skifta ut jernsømmen med syrefaste bolter og erstatta den dårlige mahognyfineren i kabinen med en mer moderne finer. I 2007 kjøpte jeg båten. Nå var det egentlig mest om å gjøre å få skifta fineren i styrehuset, men etter hvert viste det seg at jeg måtte ta oppatt alt av overbygg. Jeg har nå, våren 2018, kommet dithen at det gjenstående er taket i styrhuset. Med ny kabin er det sannsynlig at jeg tar av styrhustak med vinduer og legger det opp på nytt. Det er også mulig at jeg hever taket en desimeter. Ellers er alle buer og mål fulgt, slik at hovedlinjene i båten består. Det som er Vosso sitt særpreg, og som har gjort at jeg valgt å fornye den, ikke kondemnere eller skrote den, er dette særpregede slanke skroget. 

 

Når jeg er ferdig, og båten er presentabel, blir det signingsferd i Hardanger. Til Granvin og Lofthus. For å være realistisk trur jeg kanskje at denne ferda vil skje i juni-juli 2019.

    

[Vosso63]

I anledning vårens komme, og som feiring av dagens 15 varmegrader, krøyp jeg inn under presenninga og starta årets vårpuss. Ettersom jeg ikke fant batteridrillen min, etter å ha laga trapp til sjøen, laga golv i stua, overhalt en påhengsmotor, skifta låser og kroker og ymse anna domestisk, fikk jeg ikke skrella av laga med plastdekke. (Ja, jeg har flere driller, men Nei: Jeg kan ikke bruke andre enn akkurat denne til dette) ((Drillen ble funnet i ei kasse under ei hylle under tre filmdrasjerte forskalingsplater som skal bli dørk, men som fungerer som smijernsovnflytteplater i stua))

Motoren fikk jeg retta opp. Den var diametralt motsatt heva da jeg justerte den i tørr båt i august. Pussig! Flensen gapa med mer enn 0,5mm. Ikke rart det ble sleng på akslingen! Ingen av flensene er helt superplane, men etter oppretting var det minimalt med bevegelse i akslinga. Litt er det. Den er ikke som ny. Ved opprettinga på land hadde jeg altså måttet heve framre babord feste betraktelig, for å få klemt inn sprekken på styrbord side. Nå hadde sprekken flytta seg til andre sida. Da alle innlegg var lirka bort var skilnaden 0,3mm motsatt vei. Jeg fant ymse innleggskiver av ymse materialer, som alle vil påføre korrosjon enten på seg sjøl eller på støpejernet i motoren. Det blir stygt - altså rustavrenning ned i kjølen. Det lureste er vel å bruke blikk? Uansett hadde det kanskje vært lurt med litt sink kopla på motorfestene? Jeg trur nok at disse skal sjekkes nå og da.

Motoren starter fint. Den blir litt for varm, syns jeg, etter en halvtime på litt mer enn tomgang.

Jeg har fått tak i ekstra sløyfe, som fortalt i forrige innlegg. Jeg har også funnet noen som kan sølvlodde den.   

Olja/lakken er skada, matt, med vanninntrengning, helt forut på bakken (dekket) og dollbordet. På bakbakken er det mer som må oljes oppatt. Det er bobling i overflata - mellom forskjellige lag av oljer, lakk og grunning. Disse områdene har liggi uttafor "teltet" og har blitt utsatt for "frostsprengning".

Båten er tørr og fin inni. Uten sopp eller anna djevelskap. Rustfargen på vannet langs kjølen irriterer meg, og jeg må finne ut om det kommer fra skroget, eller kan være ymse skruer, hengsler og anna som ikke er beregna på marint miljø.

I morra skal jeg få henne fram i lyset igjen, og klargjøre for å gå hjem i vårværet. Vinteroppholdet er over snart.

 

Det har betydd enormt mye for meg at hun har ligget så trygt og godt i Florvåg! 

 

Redigert 11.April.2018 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Du har nå god tid ennå... 

Pga den kalde vinteren skal vi ikke utpå før den 28 april...