Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Oppdatering

 

 

 

[index]

Den flyter da riktig flott! Får du brukt den også?

[Vosso63]

Hei index! Ja, det er vel en grunn til min tause framferd... Jeg har vært på fisketur og tøffetur i de nære fjordstrøka, men det er i og for seg bare skroget, motoren og dørken akter som er ferdig. Sjølve båten, altså. Jeg skal nok få innreda den etter hvert. Vinteren lot jeg bare være. Den lå så bra i Florvåg at jeg tok meg fri. Nå har huset og hagan hangla i tre sesonger, så i år blir det mye å ta att, om vi får tørkevær. Jeg har også bygd trapper i bratta ned mot sjøen, mellom anna for å få litt lettere adgang til herlighetene. Jeg har jo haugevis av slikt som skal på plass, og mangler vel strengt talt bare furuvirke til benker og dørk inni kabinen. Der er det lasterom for tida. Går og spekulerer på om jeg rett og slett skal bruke "fake-dørk" i filmdrasjerte brune forskalingsplater. De er enormt bestandige og har forsvinnende lite svelling/krymping. De er jo ikke vakre å se på, gå på, men det kunne vel kanskje gått å dekka dem med noe?

Båten lekker så og si ikke, men det har blitt litt korrosjon overflatisk på sabben. Det må jeg ta fort.

Jeg har retta opp motoren, og da retta sjølsagt akslingen seg også...

Jeg skal få på plass ei ekstra kjølesløyfe, så snart den er sølvlodda/sveisa, og jeg føler for å ta båten på slipp.

Det som er verst er at det kommer en diger veiutbedring her, og da skal halve tomta "reguleres". Der er det bråtevis av planter, steiner og anna jeg har dratt med meg hjem. Alt er i mine hender. Det er jeg som har ansvaret og forvaltninga her på knatten. Nei, arbeidslaus er jeg ikke, sjøl om jeg har trådd ut av arbeidsmarkedet. Planen er å bygge garasje i grindbygg, av sjølhøgde furuer. Etter at jeg har søkt om dispensasjon fra ymse friluftslover, hundremeterssone, LNF og slikt. At veien raserer kyststripa kilometervis spiller ingen rolle. Her skal det visst være både landskap, landbruk, natur og friluft. Jaja. Kjenner på det.   

[Vosso63]

Her er turen hjem fra vinteroppholdet i Florvåg:

 

 

[index]

Fin låt i Sabben! Og spennende med garasje bygget som grindbygg. Har en drøm om en grillhytte i samme konstruksjon, kanskje det blir noe av engang når andre ting er ferdig. ..

[Vosso63]

Jeg har lenge vært spent på hvordan båten vil oppføre seg med alle de avstivingene jeg gjorde. Jeg har ikke fått gjort noe med båten. Huset har vansmekta i fire våte sesonger, der Vosso har fått det som har vært av fritid og finvær. I går måtte jeg ned og inspisere fortøyninger, og da, etter en måneds varme og tørke, fikk jeg dette synet:

 

Det gamle dollbordet, i mahogny, akter for det nye i furu, hadde rett og slett sprukket på langs. Heldigvis er det bare et kort stykke akkurat her.

Nå høljer og blåser det, så i morra, eller overimorra, blir det grundigere undersøkelser.

Sannsynligvis er båten for stiv i "sargen", altså den ovalen som dannes av den tjukke, stive, ripa. Stivere spant kan vel også ha noe å si. Og mahognyen er ikke som den var. Jeg skifta tross alt tre meter av den!

[Vosso63]

Endelig ei pause i drittværet. Båten bragt i vinterhavn.

[index]

Godt å se at den er I bruk!

[Vosso63]

Båtturene blir bilturer til båthavna. Sitter ei stund i silregnet og prøver å tolke vannlinjas høyde over vannflata. Jovisst: Det ser ok ut, men drar regnhyra tett att og forserer de få metrene ut på flytebrygga, entrer ripa og kryper inn i kabinen. Der er det slik det har vært et år. Bare våtere. Alle steder er det mellom 99 og 100prosent vannmetning. 

Om det skulle finne på å bli oppholdsvær noen dager, får jeg vaske der jeg kommer til med noe som sopp og alger ikke liker. Deretter får jeg bygge telt over og sette på friskluftvifte. Til vinteren blir det tunnel, slik det var i fjor vinter. Da var båten tørr. Kuldegrader ønskes sterkt. Dette er ikke bra!

 

Fint selskap Vosso har havna i, men det ser ikke ut som de gidder å småprate. Jeg ser jo vannlinja mi, og må jo egentlig ikke væse rundt i vasståka!

 

Alt er vått. Det er en god del grønt og svart på overbygget, men skroget er bra. Essensen, asså.

 

[Vosso63]

Etter å ha skifta alle kabler/ledninger fra begge batteriene, samt nye sko mot det nyeste og beste batteriet - og ingen allright respons på startinga, ble startmotoren bragt hjem. Den var forbausende lett å åpne, demontere, pusse og shine opp. Minna litt om de mange driller jeg har forbrukt og kanskje fått en ørliten watt ekstra utav.

Dermed virka faktisk sulamitten, og sabben starta på første forsøk! Som ei klokke, asså.

Suksessen har skapt ringvirkninger, og lysta til å virkelig gå på både fjord og hav har satt seg i sjela.

Ettersom så og si intet er gjort sida sjøsetting høsten 2017, skal hun nå på land og få både interiør og eksteriør. Planen er å skjære taket av styrhuset, kopiere de bua bjelkene og lage nytt, lukka styrhus. Det skal være høyere, slik at både jeg som ikke er fryktelig lang, og kanskje til og med har krympa en tomme sida sesjonen, og min storvokste sønn, som stadig gror, skal kunne stå komfortabelt mens vi speider etter holmer, fregatter, tankskip, og slikt en speider etter til sjøs.

Den skal også forlenges med en ekstra bua bjelke akterover, slik at det blir litt alburom, og kanskje en viss dekking av motorkasse. Å ha en stilrein båt må vike mot striere høljregn. Det regner rett og slett mer og mer, og snittet som var på 2m årlig fram til søttiåra er raskt på vei opp i 3m.

Hvordan det skal gjøres, veit jeg ikke. Det blir å improvisere seg fram. Dessuten har jeg en kalesje som passer til et kortere rom akter, og et høyere styrhus. Jeg trur det blir billigere og langt enklere å bygge båt til kalesjen enn omvendt. I alle fall for meg. Søm er ikke mitt sterkeste håndarbeidsfelt. Spikking er jeg bedre på. Eller høvling.

Til helga går båtene i marinaen på vannet, da blir det plenty plass til Vosso på land, og mengder av klosser og ymse remedier for å få henne lugomt lagt til, så jeg slipper å krype for mye under.

Skal jo legge ekstra kjølesløyfe også. Og litt sånn.   

[Vosso63]

Nå har jeg surra meg inn i ei bakevje med repeterende problemer knytta til Sabben. Først fikk jeg plenty gode råd om systemrens av kjølinga, så nå er det gjort etter alle kunstens regler med 2 omganger "Systemrens". Det kan gå, og om så ikke, setter jeg på et ekstra kjølerør ved sida av det gamle. Så var det opprettinga. Jeg får det ikke til, og konkluderer med at båten har endra seg. Skroget altså. Jeg er utslitt av å diskutere fenomenet med motorfolk. Sleipner er satt på saken og vil lage til en fleksibel kobling som passer for meg. Det er også andre med 2J og vribar propell som bruker fleksibel akselkobling. Etter at tida mi i båthavna gikk ut har jeg lagt båten på en annen ledig plass, i påvente av varmere og tørrere vær. Jeg har hatt fantastisk støtte av den særdeles joviale og empatiske eieren av Ida Marie III, men nå føler jeg sterkt for å trekke meg og skuta inn i den salige ensomheten. Det er nesten ikke trebåter igjen og av denne kaotiske bastard-typen er det vel egentlig bare Vosso igjen... Det jeg baler med kan ikke sammenliknes med dekkede kravellbygde skøyter, eller kryssere og slike som er designa helt annerledes. Jaja. Har stående "invitasjon" om landsetting med truck, men trur heller jeg går til Berland og bruker slipp der. Der går tida litt saktere og en skjønner kanskje bedre hva dette handler om.   

[Vosso63]

Så er vi i gang igjen. Som vanlig er det hardwaren som er problematisk. Maskin og motor er hardt, rigid, og bør således passe på mikrometeren. Sånn er ikke Vosso. At fundamentet til den første motoren som altså ble innsatt i en nylaga ombygget dorri i 1963, fremdeles skulle passe til en ny (41 år gammel) motor i dag, var vel for mye å forlange. Den opprettinga jeg gjorde på land høsten 2017 måtte sjølsagt justeres etter kort tid i sjøen, men da jeg justerte nå i vår var det mangfoldige mikrometer lenger ut av kurs. Sidelengs. Gamle båter har tendens til å bli litt salrygga langs kjølen, som om stevnene bøyes ned, ut, og kjølen bøyes nedover mot endene. Muligens fordi trevirke spenner og spenner for å komme seg tilbake til sin opphavelige, rette, form. Hos meg ser ikke det ut til å være det største problemet. Det kunne da også vært justert med ilegg under motorfestene. Opp-ned er kurant. I Vosso ser det ut til å være en dreining mot babord side. Det kan skyldes at jeg har klart å avstive esinga og skutesida mer på den ene sida enn på den andre, slik at båtborda i huden dytter akterstevnen en tanke mot babord. Ettersom de største arbeidene har skjedd på styrbord side, stemmer det for så vidt. Det som da blir problemet er å innhente informasjon på nettet uten å bli oversprøyta av synsinger. Der har demokratiet en lang vei å gå. Særlig de demokrater som nytter smarttelefon/ændroid/aifåvn. Vi gamle nytter PC, og kan slik følge ei logisk rekke av argumenter, kommentarer og saksopplysninger. 

 

Mens jeg sto med høyre bein på kubeinet og lirka innlegg under feste etter feste, på tvers, på langs, og diagonalt, undra jeg meg over hvor utrulig pussig det er å justere på tiendels millimeter noe som er festa i fire tonn spent treverk. Akslingen er prega av desennier med justeringer, kakk og hakk, og flensen ser ikke høyteknologisk ut.

 

Ettersom senter i propellakslinga er omtrent på nivå med rektangelet som dannes av festene, skulle det være mulig å dytte diagonalen opp og ned, og slik flytte den sideveis. I teorien, altså. I praksis er det langt verre. En kan sjølsagt bare bruke de 4 ytterste festene og vente med de to midt på, evt stå over å feste framunder svinghjulet og heller bikke der (bare legge under på de to midterste). I teorien, asså. 

 

Etter noen bortkasta timer og dagevis søk og spørring, kom det en trivelig fyr og fortalte at han hadde gått over til fleksibel kobling. Flenskoblinga ble aldri helt rett, og flytta seg stadig. Sjølsagt. Alt i båter flytter seg. Særlig i trebåter. Særlig i store trebåter. Særlig i klinkbygde farkoster uten spant. Og spesielt hvis det ikke er dekk eller andre avstivinger på tvers. 

 

Så nå prøver jeg å måle motorflensens eller akselflensens boltsirkel. Det får jeg visst ikke helt til, så derfor har jeg spurt på "Sabbmotorens venner" på Facebook. Mengder av svar om alt som angår oppretting av motor, om at en ikke kan bruke fleksibelkobling, eller at en kan gjøre det, og slikt. Jaja. Vi tilårskomne menn bekymrer oss for feminiseringa av samfunnet, eksemplifisert gjennom at gutta ikke får til skolen, at det blir for mange ord, og for lite handling. Dette er vel kanskje ikke et feminint fenomen. Det gjelder åpenbart også "Trebåtelskere"(FB), "Sabb-venner"(FB), og mengder av godt voksne båtplassenbrukere. Er det så vanskelig å svare på et enkelt spørsmål?

 

Jeg skal bruke helga til å avgjøre om jeg bare tar Vosso hjem, eller om jeg skal sette henne på kaia til enda ei runde.

Jeg føler meg gammal og trøtt!

Akk ja!

 

 

 

Redigert 18.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[joern-eo]

Du har min hele og fulle sympati...!

Jeg har overhode ingen kunnskap om oppretting og vridninger. Og jeg har hatt trebåt! Dermed skal jeg ikke gi deg råd her...

Det er fascinerende å oppleve at kunnskapen om trebåt spesielt virker å øke jo mindre man har jobbet med trebåt. Nevn ordene overflatebehandling olje/lakk på div trebåtfora, og det er ikke måte på hva du IKKE må gjøre eller bruke. Forøvrig noe av det samme her på dette forumet når diskusjonen går inn på krymping av kabelsko eller polering..  

Kanskje vi burde strebe etter positive tilbakemeldinger...? Ikke være så bastante, men åpne opp for at andre har ulik erfaringer og meninger..

Det er lov å håpe. 

[Trond C]

Man må ta Facebook for det det er, er maseforum, men med en god del Sabb-kunnskap i den gruppen du har spurt i.. Jo flere ord man bruke selv jo flere og rarere får man tilbake, er også noe. Også her, feminisering av samfunnet? Høres sært ut for meg selv om jeg er noe opp i årene.

 

Sånn alt i alt ser det ut som du har landet på at fleksibel må prøves ut for å få svar, og at detaljmål i den sammenheng må innhentes. Ellers må jeg si jeg liker båten din, forstår utfordringen med at alt beveger seg, og synes motoren er helt topp, håper du får den til :-)

[Vosso63]

Fryktelig artig med tilbakemeldinger, må si det! Og så må jeg forte meg noe infernalsk og si at uten Sabb-vennene, Trebåtelskerne og en bråte folk her på baatplassen, hadde jeg aldri greid å få sabb og skrog ordentlig! Jeg skal ikke si ship shape, prima eller andre absolutter, med definitiv ordentlig! Ja, Trond C, jeg er en mann av mange ord, og sier vel muligens litt væl mye. Innimellom. Og så holder jeg pent kjeft lenge... Det er jo loggen min, denne lange greia her, så da blir det sånn. Og uansett hvor mange ord jeg bruker på FB får jeg liksom ikke helt svar på det jeg vil vite. Ja, joern-eo, alle trebåtentusiaster meiner defintivt mest og mest høylytt noe om oljer og hvilke som skal først på, når og i hvilken konsentrasjon. Som oftest gjelder det patenter, der vi ikke egentlig veit mer enn at det er som saft-og-vann. Mesteparten er dønn likt (linolje), og så er det denne lille dæsjen av ettelleranna homeopatiskaktig som skille Gjøco fra Owatrol, og alle de andre fabrikantenes blandinger. Få trebåtinnsmørere er kjemikere, og få kjemikere gidder å smøre inn trevirke med ymse eksklusive oljer. Dertil kommer de plastfantastene som har et ørlite brett av teak akterut, og som på denne vesle flekken kjøper oljer i titusenkronerliteren-klassen. Jaja. 

[Vosso63]

Mens jeg venter på å bestemme meg for om jeg tar Vosso opp av sitt rette element, opp i den sterkt oksiderende gassblandinga vi kaller luft, for kortere tid (slipp) eller lengre (per truck) tid, kjøpte jeg enda en båt. En sånn som trengs. En sånn som jeg ikke har plass til. På brygga mi, som jeg krangla meg til for ti år sida, ligger det to, eller egentlig tre, om jeg tar med den prammen som inneholder mye av det jeg skulle hatt i det naustet jeg ikke har turt å oppføre. For tolv år sida hadde jeg bare to. Prammen som sprakk langs den ikke-eksisterende kjølen, og snekka som gikk i fjæresteinene i 2008. Snekka har fått midlertidig tilhold hos en tjommi med småbruk i Nordhordland. Attmed løa. Da min eldste sønn var tolv og viste påfallende lite interesse for sjø, hav, vann, tre, skraping og oljing, skaffa jeg tilveie en moderne farkost av plæstic. 60-talls withjolle med mahognydetaljer. Rød, etter eierens ønske.  Et eggeskall på 8-10 fot med toppfart 20 knop med 6 hester totakter akter. Så bragte jeg til gards en strandebarmar til fisking. Færingen så fin ut under malinga men lakk som ei sil, og så vart det oppatt og oppattatt med tetting og klinking og bøting og alt slikt. Så den ligger altså midt på brygga og er for tung til å havne i ei gapahuk i skogen (Det må det vel være lov til i LNF og strandsone?). Ei stund tenkte jeg å plastre den, men det er liksom ikke helt lov hos oss treelskere. Den ligger nå der. Til pynt. Med klepp og høtt, fendere og slikt som jeg ikke har plass til i prammen, oppi.

Da withjolla skulle huse meg (60år og 75kg støl og treg kropp) og min yngste sønn (15 år og 95kg brå og pubertal), og det var 13cm vannstand ved fjære sjø, og brygga står på land og intet flytende er hekta på den, sa det stopp. Nei og niks. 

Dessuten har den andre sønnen eksperimentert med brennstoff og kjørt sekshestern hardt på 95 oktan uten olje, samt at samme totakter har vært med jolla rundt to ganger, slik at den bare virker på 1/2 - 4/5 fart. Den går altså bare litt fort, men planer på en litt absurd måte med 170kg kjøtt og ymse fiskeutstyr, årer, ausekar, klepp og slikt, om bord. Og så skal en jo oppatt på land, om en nå klarer å ramle sånn passe nedi. 

Derfor har jeg kjøpt en ny gammal plæsticbåt til junior. Han yngste og største. Med årer. Gul. Synkbar, men i 14 fot, og med årer som henger fast i gaflene. På den skal crescenten jeg fikk av en kamerat. Foreløpig har jeg ikke fått den i fri, så om den går, veit jeg ikke. Den har gått, sist den ble brukt, men når det var aner jeg ikke. Dette tiåret? Dette årtusenet?

Nå må jeg forte meg til byn og skaffe tilveie noe glorete i tokomponent å smøre lørja innvendig med. Den skal synes fra stor høyde, helikopter, sjølsagt, men gjerne satellitt. Gul uttapå og oransje inni hadde gjort seg! 

 

Om det er noen som har lyst på en femti år gammal Evinrude Lightwin som har gått, men som er way above denne amatørens kompetanse og viljestyrke, er det bare å si ifra!  

 

Aldri har jeg hatt så mye spennende å fiple med, så lita tid og så stusslige fiplefingre og gjøre det med. En skulle ha vært femogtjue, eller, strengt talt; minus et par hundre, for å rekke det en har lyst til å få gjort før. Ja, før.

Redigert 18.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

Det er  bare å bestemme seg for å være femogtjue og la det stå til det! Tid har man om man vil som regel. Om du ønsker å være på sjøen så er det løsninger på det også. Men du liker kanskje bedre å finne løsninger??

[Ida Marie III]

Jeg er hjemme igjen på tirsdag...så bare si fra om du vil opp med trucken..

[Vosso63]

Problemet mitt, skjønneru, Index, er at jeg er så uhyggelig uforandra inni men langt fra uttapå. Jeg veit hva jeg skulle kunne ha funni på, akkurat idet jeg anammer det, men når tida er inne, dagen er der, men det regner, eller er kaldt, eller det er noe varmt og koslig å gjøre inne, så, ja, så. Og så videre. I stedet for å stå på i ti timer, litt mat og fire til, blir det fire timer, mat og så kanskje noe husnært og småkoslig. Jaja. Nå har jeg i hvert fall nøden innafor rekkevidde, så da er det bare å finne fram strikkepinnene.

 

Veit ikke helt, ennå, Ida Marie III. Har plass på slipp på Berland om jeg vil, men hadde spart mye bekymringer om jeg lot henne stå på kaia et par uker, til nytt kjølerør og fleksikobling var på plass. Får sjå...  

[index]

Skjønner deg godt, Erik. Men det er viktig å huske at det er aldri for sent å tenke annerledes. Om det viktige er å være på sjøen så kjøper du noe som lar deg gjøre det.  Men jeg mistenker at du koser deg vel så mye med å finne løsninger som å bruke båten. Helt greit det, så lenge man trives. 

 

Jeg driver for tiden og kryper på taket og spikrer skifer på en diger låve jeg kjøpte i et svakt øyeblikk. Ikke det kjekkeste jeg gjør, og jeg er stiv og støl på kvelden. Men det er viktig å drive med ting en selv synes er fornuftig og interessant. Og helheten blir bra til slutt.  Hva er ellers meningen med livet, om man ikke lever det?

[Vosso63]

Befriende å høre slikt, index! Har egentlig alt som skulle vært lasta inn i og fylt, en låve, men hadde jeg fått en, hadde jeg sikkert funni dobbelt så mye, slik at det stadig hadde vært like mye ugjort uttafor. Eller i overført betydning, eller kanskje ikke. Konkret. Det slår meg at mange av oss er sånn, og den tida vi lever i, med alle tinga, byggene, konstruksjonene, dippeduttene, dingsbomsene; sammen med det vanvittige tilfanget av verktøy, manualer, bruksanvisninger, gjør oss øre og rusa. I min tid starta det jo med noe så mirakuløst som corgi toys med dører som kunne åpnes og rødt plastinteriør, og mekaniske sykler der et enkelt skifte av krank og krans kunne omgjøre søttentommern til ræcer. Eller airfix og lommelykter med celluloidfilm i flere farger til bruk på kirkegården en sein oktoberkveld. Fra få manipulerbare ting, til en sann overflod. Fra enkle flate skrujern og tregira sturmyarcher til noe som er så fantastisk og avansert at det vokser forbi himmelen og inn i sola. Derfor sammensuriet av nanoelektronikk og tosylindra sabb. Og en ubehagelig visshet om alt en aldri rekker, om en så slutter å sove og tenke og bare gjør og gjør og gjør. Jaja. I det hjørnet i dag? Javisst! 

[Vosso63]

Da har dorrirestauratøren vært på studietur til Ågotnes og sett på verdens eneste flytende restaurerte Askvik Motordory til snurpebruk. Verdens eneste (?) delrestaurerte Askvik Motordory til lystbruk er min! Det er en til, en Tresfjorddory (trur eg) i Austevold. Og så har Fjell Kystlag sikra seg en Tresfjord de skal restaurere. (Ja, jeg veit at det flyter noen flere dorrier rundt omkring. Også slike som ikke er "Troll", men om de holder lenge, veit jeg ikke. Særlig om de er av Askvik-typen. Disse må forsterkes enormt i skroget, og kanskje var min forgjenger ekstremt forutseende ved å skru Vosso opp med syrefast? 

 

 

 

Denne restaurerte, "Ole P", H-453-F, har jeg nå fått omvisning på, og endelig fått snakka med gamlekarer som både har vært med, og som kan mye av det som er å kunne om det. Det er så og si umulig å lese om det, google det, eller søke etter litteratur om det. Her har historikerne ei luke på et par ti-år om noen føler seg kallet. Deretter forsvinner kunnskapen i demens eller vanlig glemsel, eller kildene går ut av tida. Klart det finnes striler som blir hundre pluss, men om ti-tjue år er antallet tidsvitner kraftig desimert. Dessuten er det jo en fordel å ha vært med på arbeidet, og ikke bare ha iakttatt det som barn!

Jeg har dessverre ikke tid til å skrive utførlig. Dessuten er jeg marinisert innlending. Det holder ikke!

Uansett var det fantastisk å se, særlig nå som båten(e) ligger på land og detaljene kan granskes i ro og fred.

Det synes etter hvert usannsynlig at skroget på Vosso - Doryen Vosso - har vært i bruk som fiskebåt. Det mangler merker etter mye som disse brukte har. Vosso har forsterka esing i stevnen, og slepering helt framme. Det var nok standard. Men alle de andre forsterkningene og avrundingene som er på disse to, mangler. Mellom anna la jeg merke til at alle hudbord over vannlinja hadde fått en ekstra avrunding under, til avglatting slik at nota skulle gli lett. Likeledes er de forsterka med glatte bord kant i kant (ikke kravell) i begge stevnene. Det er ingen spor etter de kraftige bøylene som sørga for at dorryene kunne heises opp i daviter. Motoren står også mye lenger akter.

Jeg jobba jo mye med å stive av skroget ved å sette inn spantliknende band midtskips. I tillegg har altså denne "Ole P" tre kraftige tofter helt oppunder esingen, dollbordet, ripa. Disse er også forsterka med jernkne. Den framre har også to firtoms bjelker på skrå til ekstra styrke.

Når jeg tar Vosso opp i dag, må jeg sjekke om jeg kan få til noe slikt. Den er svekka ved at lystbåten har en slags gjennomgang langs kjølen, særlig inne i kabinen. Den kan kompenseres via (over) kabintaket, men det kan bli litt pussig.

Nå føler jeg at Vosso har bevega seg, retta eller skeiva, seg etter at jeg la inn forsterkinger under dørken akter. Det jeg starta med av ribbeverk inni kabinen, men ikke ofra mer tid på, må jeg også gjøre ferdig. Om jeg får Vosso stiv opp til vannlinja, hele veien, særlig ved kabinveggen (midt på), trur jeg at det skal holde. 

Jeg har tatt en del bilder, særlig av banda (ribber og "spant") og andre detaljer. De legges nå her. Jeg har surfa og surfa, og funnet gamle, grå-svart-hvite bilder, på nett. Men mye er det ikke - og nesten umulig å bruke til noe. Derfor, altså. Jeg har ikke tid til å skive ned det jeg husker, men skal prøve å få det ned. Om jeg har glømt noe, får jeg heller ta en ny tur utover! En stor takk til karene ute i Fjell Kystlag!

 

 

 

 

 

 

 Disse to siste bildene er fra tresfjorddoryen.

Redigert 23.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

De avrundingene I bordgangene kan også være på grunn av at de har hatt båtene liggende I krybber på dekk. Jeg er medlem I en forening som arrangerer kapproing med livbåter 17 mai hvert år, og de fleste av disse livbåtene har tilsvarende. Her I form av lister satt under hver bordgang, og ikke I hele skrogets lengde.

 

Jeg mener å ha lest at standard dorryene ble levert med løse tofter, slik at de kunne stables oppi hverandre for transport. Dette var jo båter som ble hardt brukt, og det var ikke uvanlig å få nye dorryer for hver sesong.

[Vosso63]

Avrundingene er bare over vannlinja. 

Det var mange slags dorrier.

Disse du ser her er fullt utstyrt med mengder av utstyr, lys, motor, rulle, osv. Disse 28-32 fots dorriene var å regne som egne fartøyer, sjøl om de ofte bar samme merke som moderskipet, snurperen, og var regna inn i fiskebruket.

Det var dorrier av semre slag, lettbåter og anna som sjølsagt kunne stables.

De dorriene jeg snakker om hang i davitene, eller ble slept, eller ble heist opp på dekk. 

Noen dorrier finner du i merkeregistrene med eget merke, kanskje sammen med en lettbåt.

Den jeg så på, "Ole P", var babord dorry, med rulla på styrbord side (trur jeg), og forsterking  på styrbord side (tredje siste bilde).  Som nevnt i innlegget er det en til, i Austevoll, i privat eie. Den er utstyrt med rulle. Slike båter kan sjølsagt ikke stables.

Det ble nevnt at store redere hadde reservedoryer, i tilfelle forlis av de ordinære. Kanskje slike var bare "rå", uten alt utstyret? Jeg trur de ble kalt "Bomsebåtar", eller bare "Boms", men er ikke sikker. Store redere hadde både ekstra dorrier og ekstra nøter liggende i havner nær fiskefelta. 

https://www.ba.no/pulsen/torget/kulturvern/en-av-kystens-kulturbarere/s/5-8-606052

 

 

Denne dorrien, hjemmehørende i Austevoll, er ikke Askvik, men Tresfjord. En ser det særlig på banda som holder bordgangene mellom stevnene. Alle dorrier er forsterka i stevnene med tjukke band (som jeg feilaktig har kalt spant). Askvik bruker "ribber" av eik eller ask langs sidene mellom stevnene, for å gi etter om de ble kasta mot skutesida, eller mot hverandre under arbeid og slep. 

Redigert 23.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[SoBo]

Interessante fakta og historier 

Redigert 23.Mai.2019 av SoBo (see edit history)